Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

slik er en tirsdag om sommeren

Jeg har sånn sommerferie-følelse om dagen! Kanskje fordi jeg har vært på Egmont-huset de siste dagene - hvor alle forbereder seg til å ta ferie, og da ligger det liksom bare så mange deilige følelser i luften. Sola skinner, himmelen er blå og alle jeg går forbi smiler. Livet er fiiiiiint! Åhhh! I går var jeg hjemme rundt 17, og siden sola STRÅLTE var det bare å pakke strandbagen og komme seg ut til Bygdøy sammen med Fabian. Vi hadde ikke hengt på en liten stund, så det var utrolig hyggelig å skravle i solnedgangen... Gud, at det går an å være så komfortabel med et menneske. Jeg trodde ikke at det var mulig. Når vi er sammen føler jeg meg så sykt forsterket som menneske; enda vakrere, enda smartere og enda mer morsom. Haha ♥ Mennesker, ass. Det er en fin greie. Sorry hvis jeg er klissete nå!! Jeg hater å være klissete, men samtidig elsker jeg det!! 

Vannet var heller ikke noe kaldt. Forrige gang vi badet her var jo før mai (utrolig nok), så det har blitt MYE varmere nå. Naturligvis. Sykt digg!



MY ADVICE:
FOLLOW YOUR HEART
AS YOUR LIFE
DEPENDS ON IT


Nå klapper jeg sammen Mac'en og drar hjem! Spørs om jeg ikke skal dra på Bygdøy i dag også?

JEG SAVNER ANSIKTER UTEN SMINKE

Alarmen uler. Klokka 06:15. Øynene mine svir, kroppen vrenger seg og den eneste tanken jeg har i hodet er at jeg kunne gjort alt for å sove litt lenger enn det her. Men nei, jeg drar meg selv opp og inn på badet. Helt frivillig. Fordi jeg skal sminke meg. Ah, skal jeg bare droppe det i dag kanskje? Jeg skal jo ikke noe spesielt, jeg skal bare på skolen, tenker jeg. Jeg droppet aldri sminken, uansett hvor mye det fristet. Hver eneste dag tilbragte jeg minst 1 time på badet for å ta på den samme winged eyelineren, de lange vippene og den tunge hudsminken. Ofte røde lepper også. For hva var jeg vel uten? Jeg trivdes ikke, jeg følte meg ikke som Kristine. Og hvor synd er ikke det, da? At jeg ikke følte meg som meg da jeg faktisk var helt naturlig? Slik mamma og pappa skapte meg. Jeg tror jeg kan telle på to hender hvor mange ganger jeg gikk uten sminke de 3 årene på videregående.

Det er ikke sikkert at alle har hatt et så slitsomt forhold sminke som det jeg har hatt. Noen er effektive på badet og trenger ikke noe mer enn litt pudder og et lag mascara, men jeg vet også at det finnes mange der ute som har nærmest et manisk forhold til det, slik som jeg hadde. Jeg vet at det er flere enn bare meg som synes det er pyton å måtte bruke tid på å sminke seg. Utsette planer fordi man ikke har fått klistret masken på enda? Der var jeg. Og det sleit meg ut fullstendig.

Det er så mye sminke overalt. Og ja, sminke er i utgangspunktet en sykt fin greie. Jeg ELSKER selv å ta på meg røde lepper og føle meg bomb! Jeg elsker også å gå all inn med lange vipper og eyeliner, kanskje til og med løsvipper? Men når løsvipper, leppestift og en haug av sminke blir standarden, en maske som ikke kan tas av, så sliter det deg ut. Veien min dit har vært lang, tro meg. Det var ikke enkelt. Helt ærlig vet jeg ikke hvordan det skjedde engang. Jeg vet ikke, jeg skriver vel bare dette for å forhåpentligvis kunne hjelpe noen. Vise at det kan være fint å droppe sminken inni mellom også. Du er NYDELIG slik du er. Prøv å gå uten sminke et par dager, og jeg lover deg at du sakte men sikkert vil begynne å like den naturlige deg mer og mer. Jeg bare savner ekte ansikter, de som ikke er tildekket og konturert til det ugjenkjennelige. Hvor ble det av? Jeg kan gjerne fikse brynene mine litt og ta på et tynt lag foundation - men det tar meg maks et par minutter. Og GUD så befriende. Jeg hater ikke lenger hvordan ansiktet mitt ser ut uten solpudder og highlighter. Jeg elsker trekkene mine, faktisk.

KAN JEG VÆR SÅ SNILL FÅ LOV TIL Å SE FLERE ANSIKTER MED MINDRE SMINKE? DET ER SÅ INNMARI VAKKERT ♥

rart hva musikk gjør med deg

I WILL ALWAYS LOVE YOU THE MOST

I SAID
"OKAY, GO."
BUT I DIDN'T MEAN IT

I DIDN'T MEAN IT
I DIDN'T MEAN IT



I LOVE YOU AND THERE IS NO WAY BACK . . .
 

Jeg våknet 06:00 i dag!! HVA skjer!! Jeg elsker det, endelig er døgnrytmen på plass. Treningen er på plass, magen er på plass (hhahaa... til dere som har hatt mageproblem så vet dere hvor LYKKE det er å føle seg bra igjen), ting begynner å falle på plass nå. I går fikk jeg spontant besøk av en venninne, og etter å ha hengt litt hos meg tok vi bilen og kjørte ut av Oslo med musikk og solnedgang som dekket hele frontruten. Meeeeeer av slike kvelder, please. Jeg følte jeg var tilbake på Vestlandet igjen med vanlige hus, hager, koselige nabolag og barn som løper barføtt i gatene. Og frisk luft, ikke minst. Nå sitter jeg i Nydalen med et film-team, vi spiller fortsatt inn de videoen vi begynte på forrige uke. I dag gjør vi intervju med ulike profiler - sykt gøy! Jeg har aldri gjort dette før, det er kult å bli utfordret på en del områder også. Etterpå skal vi spise lunsj sammen i kantinen, og bare DET gjør meg skikkelig glad. Haha, fellesskap ♥ ♥ ♥

Sangen på Snapchat som alle spør om er forresten Unforgettable av French Montana. FOR.EN.SANG. Jeg har vært inne i en periode nå hvor jeg har kjent at "nå trenger jeg et par nye favoritt-sanger for å bli inspirert", og jeg fant nettopp 2-3 helt RÅ sanger som har fått meg på trening hver eneste morgen. Hvor deilig er ikke det? Jeg kom på treningssenteret i går morges og visste ikke helt hva jeg ville trene. Da jeg skimter bokse-sekken og ser rundt meg at det nesten er tomt på senteret tar jeg på meg boksehanskene og bare gunner på. Jeg hadde aldri trodd det var så ekstremt godt å bokse?! Er det lov å si at jeg følte meg sykt badass/kul/rå/power woman der jeg stod og hamret løs på sekken??? Teknikken er kanskje ikke helt inne og jeg er drit-støl i armene i dag, men ja ja. En gang må være den første. Rart hva musikk gjør med deg. Makan så inspirert og motivert jeg skulle være for ALT plutselig! Love it!!

Si ifra om dere er keen på at jeg legger ut musikken jeg hører på for tiden :)

enda et oslo-tips til deg!

Jeg hadde en SÅ fin søndag i går. Altsåååå! Etter å ha vært en tur innom Domkirken som jeg fortalte dere om, viste Mari meg rundt på Grønland - et sted jeg har utforsket i svært liten grad til tross for hvor nærme jeg faktisk bor. Faktisk tror jeg bare at jeg har vært der en gang, da jeg gikk forbi på vei til en shoot tidligere i år. Det er litt som å trå inn i et nytt samfunn, spør du meg. Utrolig sjarmerende! Jeg har snakket SÅ lenge om å dra på en av grønnsaks-sjappene som er på Grønland for å kjøpe frukt og grønt for en mye billigere pris (og bedre smak), og i går gjorde vi det. Vi kjøpte masse digg frukt og satt oss ned Oslo Mekaniske Verksted - et sted jeg viiiirkelig anbefaler å ta turen her i Oslo. Her kan dere ta med dere sushi fra sjappa over eller hva som helst annet mat så lenge dere bare kjøper noe å drikke, hvor kult er ikke det? Jeg liker det konseptet. Og så har de et bredt utvalg av ulike brettspill, det første jeg så da jeg kom inn var mennesker som spilte sjakk overalt, haha. (Jeg elsker sjakk)

Gosssssser seg!

De selger forresten store og deilige oliven på Oslo Mekaniske Verksted :-) Enda et lite tips!

Mari <3



Nå er kjøleskapet mitt fylt av masse deilig frukt og grønt. Me like!

jeg var i kirken i går



Som dere vet så er ikke jeg kristen. Ikke i det hele tatt. Men i går var jeg med en venninne i byen, og da vi gikk forbi Domkirken slo det meg at jeg faktisk aldri har vært på innsiden! Det er jo et utrooolig vakkert bygg. Så jeg spurte om vi ikke kunne ta en tur innom, og det var så fint og vakkert at jeg er nødt til å dedikere et eget blogginnlegg til det. Vi satt oss ned, holdt hender, lukket øynene og bare var. Åh, jeg kan ikke beskrive den roen jeg føler inni meg. Som dere kanskje vet sliter jeg med å konsentrere meg. Jeg stresser hele tiden, finner sjelden den roen i meg som jeg lengter sånn etter. Nesten litt ADHD-tendenser? Jeg har aldri tenkt tanken at det kanskje er noe i den duren, men samme det - det som betyr noe er at jeg er bevisst på hvordan jeg er og at det er noe jeg må jobbe med. Så de 20 minuttene vi satt og bare... var? Helt, helt fantastiske. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg følte en ro jeg så og si aldri har kjent på før. Det er noe med de tykke veggene, den lune stemningen, de rolige bevegelsene til menneskene som går ut og inn og de vakre utsmykningene som pryder hele innsiden. Da jeg lukket øynene tenkte jeg ikke på en eneste ting, som om alt var helt klokkeklart for meg. Jeg har prøvd å meditere og gjøre litt yoga i det siste, og det har absolutt funket, men kanskje jeg skal begynne å gå i kirken inni mellom også?

Det er jo et sted for alle. Og akkurat det - det synes jeg er så vakkert ♥

Vis flere innlegg

hits