hits

lady gaga og beaujolais

 

Denne øvelsen er så deilig å gjøre. I dag skal jeg på Puro Yoga og jeg har planer om å ta meg en lang, lang dusj i garderoben i glohett vann når timen er ferdig, jeg gleder meg allerede. Husk å lag slike små høydepunkter nå som vi går inn i den mørkeste tiden av året - da blir dagene så utrolig mye lysere, i år har jeg ikke rukket å tenke over at det er mørkt ute en gang. Og ja, høsten/vinteren 2018 vil nok huskes med to ord: Lady Gaga, jeg skjønner ikke hvordan en dame kan være så bra. Se A Star Is Born på kino, så forstår du hva jeg mener. Har du sett den så skjønner du hva jeg mener, nå er det The Fame Monster som har bitt meg i pulsåren og gjort meg nådeløst avhengig, hver gang jeg går på gaten og hører låtene hennes på den skiva må jeg nesten stoppe opp av og til: bare fordi den ene setningen i den ene låta er så bra, så riktig, så deilig å høre på, spesielt når akkurat hun sier det. I dag morges hadde jeg forresten en helt vanvittig rar, men deilig opplevelse: jeg stod ved Lovisenberg-krysset, knytepunktet mellom Majorstua, St. Hanshaugen, Sagene og østkanten, det krysset som alltid tar så lang tid før du får grønn mann over fotgjengerfeltet, her rekker rekker alltid å tenke grundig over minst en tanke: bilene flyter sammen med musikken, i dette tilfellet var det Always Remember Us This Way, og jeg får frysninger over hele kroppen fordi noen ganger er en rytme alt du trenger for at ting skal føles bra. Jeg fikk lyst å løpe hjem og spille piano, med en gang, for det er så mye feil her i verden men jeg prøver hardt å fokusere på det som er riktig. Og noen ganger er det bare noe så enkelt som musikk som er det riktige. Da jeg var 13 år og skrev "Music Is Life" på msn-nicket mitt hadde jeg sannelig rett.

Favoritt-rødvinen jeg har mast så mye om er fra regionen Beaujolais, som dere sikkert har fått med dere innen denne tid, jeg elsker denne vinen. Beaujolais ligger sør i Burgund i Frankrike og jeg orker ikke engang å prøve å finne noe som smaker bedre, for den tilfredsstiller allerede alle smaksløker og alle sanser, jeg er fornøyd, mer enn fornøyd, prikken over i'en, ja, kjempegodt. Jeg nyter hvert eneste lille sipp fra vinglasset mitt. Druen blir høstet fra 27. august og kommer i butikk tredje torsdag i november hvert år, jeg elsker denne tradisjonen, selv om det var først i fjor jeg ble kjent med den, en plass må man jo starte. Fra nå av kommer november til å være en måned jeg gleder meg til, ikke en jeg gruer meg til, ser dere! Det gjelder bare å finne disse små høydepunktene! Her er det jeg har fått tak i av årets Beaujolais, fem pene flasker, jeg tok hele runden på lørdag som var. De er laget på gemay-druen og disse druene må i følge loven høstes for hånd. Vinmonopolet bestilte 25 000 flasker i år, så det er med andre ord: en vin du må få tak i ganske fort. Jeg elsker konseptet, og vinen enda mer. Nå står de på kjøkkenet mitt, og jeg blir glad bare av å se på dem, så fornøyd er jeg med innkjøpet mitt. I fjor vinter hadde jeg verdens deiligste balanse: jeg festet så og si ikke, men jeg kunne ta meg noen glass rødt i uken. Et til middagen, et mens jeg leser en bok før jeg sovner. Og akkurat der er jeg nå, jeg bruker helgene mine til å trene, drikke kaffe med venner, se film med venner (å gå på kino er seriøst blitt til noe av det gøyeste jeg vet), skrive, jobbe med bloggen, og da er det helt fantastisk deilig å ta seg et glass rødt når lørdagskvelden kommer mens jeg leser Thomas Espedal sine sider om og om igjen fordi ordene hans er så bra. Nå skal jeg på et kaffemøte på Tim Wendelboe, og så på en TV-innspilling, jeg skal fortelle dere når det er ute. :) X

tirsdag 18:10

PHOTOS: INSTAGRAM @ LITTLEPUMAA

Gud, dagene går så fort, selv om jeg står opp tidligere enn jeg noen gang har gjort. Er det et bra tegn? Går til kontoret i to minus, jeg trenger hansker, veldig snart, det er kor-time i musikkrommet halv tolv, vi strekker kroppen, varmer opp stemmen, synger Winter Wonderland og jeg blir rørt fordi alle synger så fint og fordi jeg har så mye julestemning. Har dere julestemning? Jeg tekstet Håkon i går og skrev at jeg føler denne julen kommer til å bli ekstra bra, det er bare noe annerledes i år, kanskje det alle de pene lysene og faklene i nabolaget mitt, kanskje ting bare har forandret seg, kanskje jeg har forandret meg. Kor-timen er alltid gøy, vi synger Say A Little Prayer mot slutten, jeg er Sopran men jeg tror jeg egentlig er Alt, jeg skal si ifra til læreren neste gang. Dere kan kanskje ikke se for dere meg synge lyst? Hehe, ikke jeg heller. Jeg sang jo mye da jeg var yngre, på scenen med jentene i klassen hver eneste sommeravslutning. Hannah Montana, julesangene til Malin Reitan, tenk at vi var så små, sånt får meg til å glede meg til jeg selv får barn og skal se de vokse opp. Lover å bli en dritbra mamma. Men jo, jeg kommer nok til å holde meg til piano, jeg kan tross alt ikke å synge, selv om jeg gjerne skulle ønske. Blir alltid så rørt hver gang jeg hører noen med en skikkelig vakker sangstemme, det er liksom ikke noe som er mer naturlig og ekte enn det egentlig. Tenk å bare være født med englestemme, mange av dere som leser dette er sikkert en av dem. Jeg har det fint med piano-spilling og som en del av et kor, piano-spillingen er som matte for meg: jeg trenger ikke å kunne det, jeg må bare lære meg det. Elsker sånt. Qi av Phildel er så gøy å lære seg! Spilte på den i noen timer nå nettopp, så jeg er i skikkelig godt humør merker jeg, kun på grunn av det.

Nå sitter jeg faktisk og blogger fra kinosalen på Egmont, Bahare jobber med Det Nye og jeg skriver for dere. Vi fikk nettopp til å koble til Mac'en til storskjermen her, jippi. Vi skal se The First!!

dette gjorde jeg på lørdag!

DET NYE LIVE - HER ER JEG PÅ SCENEN MED HELENE OG BAHARE FOR Å SNAKKE OM HVORDAN VI JENTER ER "VENNEPSYKOLOGER" FOR HVERANDRE

PHOTO: INSTAGRAM @ LITTLEPUMAA

Jeg har blitt glad i å bruke hvitt som dere ser, den nye Levis-buksa mi har en sjukt kul fit, bare se på den perfekte slengen, ikke for mye, ikke for lite. Det minner meg på at jeg har lyst å bli bedre til å ta antrekksbilder igjen, i dag har jeg på meg det peneste jeg har gått i på lenge, sjekk storyen min på Instagram direkt. VERSACE-BUKSER! Jeg har kanskje aldri gått til jobb med en så selvsikker holdning, i dag visste jeg bare at jeg så ut som en million. Selv med et ansikt uten sminke og to illrøde kviser som kom over natta, jeg vet at de forsvinner like raskt som de kom så jeg stresser ikke.

Pause: Jeg må bare si at akkurat nå fikk jeg plutselig en kjempesterk julestemning i hele kroppen. Jeg måtte bare si det. Aner ikke hva det kom fra, men jeg vet i alle fall at jeg skal kjøpe brun julebrus på glassflaske på vei hjem i kveld :')

Jeg har flyttet kontoret mitt fra kjøkkenet til Nydalen for dagen, lunsjpakke er med i veska og 1,5 liter iskald Solo står på pulten min, jeg er klar for å sitte her til  helt til kvelden kommer. Helgen var fin, det forstod dere kanskje, lørdagen hadde Det Nye et live-event på Sentralen hvor jeg fikk prate litt om vennskap og psykisk helse på scenen. Bahare starter nemlig en ny podcast om nettopp dette, og dette var første episoden, med meg og Helene. Helt ærlig vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten Helene. Ingen av oss hadde noen gang tenkt tanken at vi skulle bli venner, men nå er vi både naboer og bestevenner og hjelper hverandre gjennom alt som dukker opp i løpet av en dag. Hun vet alt om meg, vi kan aldri bli uvenner. Hun vet absolutt alt. Jeg vet ikke om dere vet det, men jeg er ganske ekstrem av meg emosjonelt. Føler jeg noe, så føler jeg det ganske sterkt. Det vil si: de gangene problemer har dukket opp i livet mitt så har jeg ringt Helene og HYLT gjennom røret før hun i det hele tatt har rukket å si hallo. Hver eneste gang har det tatt Helene mindre enn 30 sekunder å roe meg ned, og når vi legger på er jeg helt fin igjen. Kall meg gal, eller bare Kristine. Dere vil ikke vitne disse utbruddene, haha. Heldigvis er det en stund siden sist, følelseslivet mitt er fullt av action men jeg merker at jeg klarer å håndtere det egenhånd mye enklere nå, enn før.

Og det er fordi jeg har blitt bedre kjent med meg selv!!!!

Før ante jeg ikke hvordan jeg skulle stille meg til følelsene mine, rett og slett fordi jeg ikke kjente Kristine så godt.

Uansett, det var veldig koselig å prate med Helene på scenen, sammen med Bahare. Vi tre skal se film i morgen, så klart har vi leid kinosalen. November har ikke vært et sekund tungt i år, jeg skjønner nesten ikke hvordan. Dette pleier jo alltid å være den seigeste måneden, så mørk, så lite futt i. Jeg tror jeg har gjort noe riktig i år. Yoga, filmkvelder, ikke noe festing, bare... koselige greier.

får ikke nok av dagene

Søndags morgen, jeg har planer med Nora og tar til fots mot Majorstua med tjue minutter margin, det tar jo mindre tid å gå enn å ta buss. Helt frem til i går har det vært høst i Oslo: i går ble det vinter. Jeg kjente det med en gang jeg kom ut døren: bitende kulde selv med tre lag ull, røde kinn etter tre minutter, skarp luft og en mobil som skrur seg av på tjue prosent. Jeg liker når mobilen min går tom for strøm midt på gata, tvungen utilgjengelighet, jeg har bare godt av det. Det var sol i går og jeg fikk altså en helt euforisk vinterstemning bare av å gå den lille ruten fra St. Hanshaugen til Majorstua, for en vakker by jeg bor i tenker jeg mens Lady Gaga dundrer på ørene mine.

Vi (jeg) står på rulleski for første gang med det jeg liker å kalle for søsteren min, Nora, vi tar en runde, ned til Frognerparken, gjennom Frognerparken, forbi turister, forbi Oslo-beboere, solen i ansiktet, herregud kan det bli bedre, jeg er i mitt livs beste form kanskje, jeg tenker over hvor pent det er i Frognerparken med alle de sære skulpturene, steintrappene og blomsterbedene som står blomsterløse for vinteren, fortsetter bort til Smestad-krysset og hjemover igjen mot sentrum. En vond tanke forblir ikke hos meg dersom jeg beveger meg, det er derfor jeg har begynt å gå så mye og det er derfor jeg trener og beveger meg hele tiden. Du tenker annerledes når du beveger deg: du tenker fornuftig, klart, logisk, rasjonelt. Vonde tanker er mindre vonde når du går, og du har mulighet til å legge dem fra deg i Frognerparken når du går derfra, i mitt tilfelle: ruller der fra med ski på beina. Kan jeg si en ting? Rulleski er noe av det gøyeste jeg har gjort. Skiene har sperre bakover, så du glir rett og slett ikke bakover, det var en forbausende overraskelse fra min side. Du kan ploge, stå klassisk, skøyte, akkurat som vanlige ski, bare enda enklere, og så klart en litt annerledes følelse. Herlighet! Disse jeg har på meg er klassiske, fant jeg ut. Pratet med Karoline fra ungdomsskolen, dere vet skistjerna, jeg husker hun alltid stod på rulleski før og etter skisesong og nå forstår jeg henne: hvor gøy det er.

Kommer hjem, det er søndag og klokka er ikke 13 engang, jeg kjøper med meg en stor Solo fra Bunnpris og kommer hjem til et kjøkken fullt av sol. Det er ingenting jeg må gjøre resten av dagen, og her skal jeg fortelle dere noe: jeg gikk ikke ut av døra etter dette, og 11 timer senere lurer jeg på hvor tiden ble av. Plutselig er klokka presis midnatt og jeg skal snart legge meg. Jeg tuslet rundt i leiligheten i ELLEVE TIMER! Dette er nytt nivå i vennskapet med meg selv. Vanligvis kan jeg bli koko av være på et og samme sted så lenge, men ikke i går, i går var det som at jeg hadde hele universet innenfor mine egne fire vegger. Jeg tok for meg kjøkkenet denne søndagen: hver eneste krik og krok. Det er jo en egen form for meditasjon, faktisk. Sortere maten i kjøleskapet, ordne matskuffen (jeg har et helt sjukt nice system i maten min nå), skrubbe gulv, skrubbe skap, flytte litt på plantene, lage et mer praktisk system i skapene, vanne plantene, vannspraye bladene på plantene (det gjør jeg kun når jeg er i eksepsjonelt godt humør, det er som å drysse glitter på toppen av noe føler jeg. VÆR så god planter, i dag tar jeg ekstra, ekstra godt vare på dere), ta oppvasken for hånd, ja, dere vet. Mamma synes jeg hadde så fint system her hjemme på alt da hun var på besøk tidligere i høst, jippi. Jeg er SYSTEM-freak.

Pjoh, ja, det var min søndag. Jeg skulle egentlig poste dette i går, men dagen bare løp fra meg (som dere skjønner...), og jeg visste med meg selv at jeg ville være i bedre skrivehumør i dag. Og det er jeg! Jeg er fulladet og klar for en ny uke, beklager om noen synes ting er "for positivt" for tiden men jeg har det altså så bra, sånn med meg selv. Kristine mot Kristine. Får ikke nok av dagene selv om de kommer hver eneste dag, kroppen min er glad, jeg har kriminelt mye julestemning, kan nesten ikke vente til jul i Førde med familien min, Ferrero Rocher og brus og henging på kjøkkenet med Håkon og Ingeborg til langt på natt,  snart får jeg stuebord, min seriøst største bekymring akkurat nå er at jeg drikker for mye brus og det er det. Jeg burde jo ikke drikke brus, absolutt ikke, men det er ikke noen bekymringer større enn det.

lørdagsånden

Kanskje ingen bryr seg, jeg sier det likevel, dette er egentlig min minst flatterende side og den mest uproporsjonelle, for første gang synes jeg at jeg ser pen ut herfra :)

Jakken er fra Burberry, jeg kjøpte den vintage på Vestkanttorvet :) X

Ok, sofa ble jeg plutselig usikker på, takk for at dere hjalp meg å tenke annerledes. Jeg sørger for at spisebordet kommer i hus før jeg tar en sofa-avgjørelse. I dag gikk jeg meg en tur før kaffe og frokost, gatene var helt tomme, utenom 37-bussen som kjørte forbi meg uten å gi fra seg noe særlig lyd hvert tiende minutt. Noen veiarbeidere som graver ned under asfalten i krysset oppi gata her, ellers bare meg. Er det nå jeg skal være redd tenkte jeg, jeg var ikke redd, jeg føler meg trygg i denne byen og snart skal jeg hjem til min andre trygge havn, Førde. Da jeg kom hjem fra gåturen min på nøyaktig femti minutter fikk jeg en umiddelbar følelse av lørdag gjennom hele kroppen min, noen ganger ligger det en sånn lørdagsånd over byen som man ikke helt kan forklare, den bare er der og det føles godt. Morgenkaffe-mennesker som ikke ser ut til å ha et spor av dårlig tid, da jeg kom inn døra tenkte jeg på at jeg har lyst å begynne å abonnere på en avis, en lørdagsavis som jeg kan få i posten hver lørdag. Lager meg kaffe, kjøpte meg nettopp en ny og jeg måtte stoppe opp akkurat der jeg stod på kjøkkenet bare for å lukte oppi pakningen i det jeg åpnet den, herregud så teit jeg er tenker jeg, men det er en ekte, sann klisjé at det er noe fantastisk ved lukten av nykvernede kaffebønner. Tysklæreren min på videregående har gått bort, jeg kommer ut av dusjen og ser meldingen fra mamma på mobilen, ja, der står der, det var han, han som var en så bra lærer, er han bare borte? Jeg skrur av all musikken som har stått på hele morgenen, setter meg ned på stolen og pleier å blogge fra og gjør ingenting i ti minutter. Lønnetreet står der, rett utenfor leiligheten, uten blader nå, jeg stirrer på det og tenker på hvordan han var, hvordan han snakket, hvordan han lærte meg tysk, det er litt vondt at noen bare kan forsvinne så raskt. Livet er skjørt skriver jeg til mamma, et knust hjerte-emoji, vi må ta vare på hverandre.

Lørdagen fortsetter, klokka stopper ikke selv om et hjerte stopper, det er det som er så absurd og vondt og rart. Jeg venter på at håret skal tørke før jeg drar på polet for å kjøpe årets Beaujolais som kom i butikk i går, jeg skal bare ha et glass i kveld, alene, jeg skal spille piano og snakke i telefon med mamma og rydde og blogge og jeg gleder meg som en liten unge allerede. Livets glede er å ikke eie et eneste snev FOMO. Før det: Jeg skal på Sentralen og delta på Live Podcast i dag sammen med Helene. Podcasten er Bahare sin, så jeg og to av mine favoritt-mennesker skal sitte sammen på scenen og prate om vennskap og psykisk helse, hvordan en venninne kan være en psykolog. Jeg gleder meg, og jeg håper jeg ser noen av dere der, kom i så fall bort så kan jeg gi deg en god klem, kommentarene dere legger igjen for tiden får meg til å ville felle av tåre av takknemlighet.

det å ta et pust i bakken

Dette halvåret er veldig viktig for meg. Jeg tenkte på det i går, hvor rolig, behagelig og deilig hele denne høsten egentlig har vært. For første gang er jeg meg selv, ja, kanskje det faktisk er aller første gangen. I sommer tok jeg noen bevisste valg om å trekke meg litt mer tilbake for en periode, bare for å finne roen før jeg fortsetter veien videre. Jeg er ung, jeg har alle muligheter fremfor meg, neste år flytter jeg utenlands og jeg skal gutse seriøst alt jeg har, og da er det jeg gjør nå så vanvittig nødvendig for meg. Jeg er livredd for å brenne meg ut, å aldri stoppe opp for å se meg selv i øynene i speilet, det kan fort skje, det kunne fort ha skjedd meg slik jeg holdt på for et år tilbake. Jeg vil ikke bare "ende opp et sted" fordi ting bare skjedde ubevisst, jeg vil bestemme veien selv, jeg vil sette meg mål og nå akkurat de målene. Siden i vår; jeg har kjøpt meg en leilighet, jeg har begynt å trene hver dag, jeg har få, men sinnsykt gode venner, jeg takker kun ja til intervjuer og oppdrag jeg virkelig har en god magefølelse på, jeg er ikke ute etter å tjene store penger eller få store overskrifter, jeg er rett og slett ute etter å gjøre et godt arbeid, være kreativ, være meg selv, inspirere, ha ro i hjertet. Jeg vil ikke skrive bok bare fordi alle gjør det nå og man kan tjene penger på det, skal jeg skrive en bok skal det være ordentlig, ekte, et langtidsprosjekt. Jeg har fått tilbud om å delta i en rekke tv-programmer dette året, og neste, 18 år gamle meg hadde sagt JA!!! uten å se på kontrakten engang, nå er jeg heller litt mer sånn: det skal føles veldig rett om jeg gjør det. Det er kjempegøy å bli spurt, og jeg er definitivt ikke ferdig med TV (jeg elsker å gjøre TV!). Bloggerne er noe av det fineste jeg har vært med på, men det å ikke filme denne høsten har vært veldig viktig for min egen selvutvikling på personlig plan, selv hvor mye jeg savner hele teamet. Det kjennes ut som at jeg lader opp til noe sinnsykt, sinnsykt bra. Du vet den følelsen... Den er magisk. Skal jeg ha fotfeste i New York er jeg nødt til å bli godt kjent med Kristine og vite hvor jeg har meg selv. Jeg er på god vei til en skikkelig bra versjon av meg selv merker jeg, og 2019 kommer til å by på mye jobb, ikke minst helt annerledes jobb og store utfordringer, noe jeg gleder meg sykt til - spesielt nå som jeg føler meg sterkere enn noen gang. 

Herregud jeg må forresten bare kjapt tilføye at jeg er litt svimmel akkurat nå mens jeg skriver, jeg gjorde nettopp yoga og stod i broen litt for lenge, så jeg har veldig mye blod i hodet.

Haha.

Jeg ville bare fortelle dere det... Siden jeg forteller ting til dere som jeg gjør til mine nærmeste venner. For mange kan jeg kanskje virke kjedelig og tilbaketrukket, men det jeg gjør nå er egentlig den største jobben, den er bare ikke så synlig fordi jeg ikke gjør det foran hele verden. Jeg trives skikkelig for tiden, ukene mine er lange, jeg står opp tidlig, legger meg før 23 og sover som en engel gjennom natten, trener på morgenkvisten, jeg er på vei å komme i form til New York, og det er så sykt, sykt gøy. Hele prosessen. I går satt jeg på kafé og leste Aftenposten i to timer helt uavbrutt, jeg elsker Aftenposten, etterpå dro jeg på Latter med Nora og så dro jeg hjem og gjorde mailarbeid mens jeg drakk brus og hørte på Lady Gaga. I dag skal jeg til optiker og sjekke synet, verdenen min vil nok se enda penere ut nå som jeg endelig får meg linser, og tenk det, jeg synes jo allerede verdenen er veldig pen. Med dårlig syn. Før jeg la meg i går så jeg live-sendingen til SpaceX sin satelitt-oppskytning, før jeg nørdet geniet Elon Musk og planen hans om å kolonisere Mars. I 2024, allerede. Sykt spennende, jeg og Bahare har leid kinosalen på jobb neste uke for å se enda flere filmer om det. I kveld skal jeg spille piano, i morgen skal jeg og Helene delta på en live-pod på Sentralen, ja, jeg elsker denne flowen, jeg tror dere merker det også.

Å ha en ro i kroppen, å være i balanse, er det som tar deg lengst, tror jeg.

Eksemen i ansiktet har herved forsvunnet. Jeg våknet i dag til at det så vidt synes. Det var veldig deilig, selv om det er noe så utrolig overfladisk og ingen andre enn deg selv egentlig bryr seg.

Dette innlegget skulle ha blitt postet i dag morges, som dere forstår. Jeg løp ut døra klokka tolv og nå er det plutselig mørkt, jeg har fått meg kontaktlinser og verden er ny. Shit!

oppdatering: interiør-planer

Jeg innså: hver gang jeg blogger drikker jeg Solo. Og hver gang jeg sitter akkurat sånn her, fremfor Mac'en med Duralex-glasset fylt til randen, koser jeg meg skikkelig. Sånn type kose seg at man ikke trenger noe mer, det er ingen mangler. Det kan ha noe med å gjøre at jeg fant meg nye jeans på Velouria Vintage denne mandagen, de er lave i livet med brune detaljer i skinn på lommene og en anelse sleng i beina. Helt per-fekkkkkkte. Og jeg har begynt å få muskler av treningen! Jeg trener for velvære og god helse, men det er sinnsykt gøy å se resultater. Jeg har fått magemuskler og sterke armer, og gjett hva; dette har jeg ikke trent på gymmet, det er YOGA! Yoga er helt fantastisk. Jeg får ikke sagt det nok.

MEN DERE. LA OSS SNAKKE OM INTERIØR!

Okei, så det har seg sånn at jeg fikk et plutselig kick om at leiligheten ikke kan se ut som den gjør nå. Jeg koser meg fælt her, men det store soverommet står enda ubrukt, sengen min står i stuen og drømmen om å våkne opp midt i et rom blant planter og trær har jeg fått levd ut i et par måneder nå. Det er på tide å gjøre denne leiligheten til et fullstendig hjem, og ikke minst, vise dere hvordan jeg har det. Leiligheten min er ganske stor til dere som spør, nesten så stor at jeg kunne fått barn her, ikke at det er aktuelt (LOL), men bare for å forklare dere hvordan jeg bor. 54 kvadrat med sinnsykt deilig planløsning, jeg har aldri bodd så romslig før. Det har mye med å gjøre at jeg har en deilig foaje som skiller kjøkken (hvor balkongen er) og stuen. Helt fantastisk. SÅ! I går kom jeg et langt steg videre, og nå er jeg så gira at jeg nesten ikke klarer å sitte stille. Jeg nemlig funnet meg både sofa og spisebord, og jeg fant AKKURAT det jeg lette etter! Grunnen til at jeg har bodd litt hippie siden jeg flyttet inn er fordi jeg trengte litt tid til å finne ut hvordan jeg faktisk ville ha det her.

Stuen skal altså se slik ut:

SPISEBORD I BETONG: Mitt nye spisebord vil være det store høydepunktet i leiligheten min. Etter mye frem og tilbake fant jeg så klart ut: spisebordet skal være i betong. Tykk betong, bordet er relativt stort og langt. Det skal stå i stuen, og her skal jeg invitere favoritt-menneskene mine over på middag, jeg skal jobbe, jeg skal skrive, jeg skal putte masse god mat på det, dandere det med store blomsterbuketter i de pene vasene jeg har, jeg skal drikke vin her, og forresten, det gjør meg ingenting å våkne til tomme vin- og cocktail-glass over hele bordet fordi det er så fint at selv kaos og rot ser bra ut på det. Jeg kjøper dette bordet av venninnen min Louise, jeg har faktisk spist middag på dette bordet flere ganger og hver gang tenker jeg: for et perfekt bord. (Hun flytter selv, det er derfor) Bordet er blytungt og jeg får helt ærlig litt vondt i magen av tanken på at det skal flyttes fra Majorstua i fjerde etasje til St. Hanshaugen i fjerde etasje, men det finnes tydeligvis flyttebyrå som bærer slike tunge gjenstander med stropper, litt på samme måte som et piano blir fraktet opp, ned og frem. Ugh, ja, det er helt sinnsykt tungt, jeg tør ikke spør om hvor mange kilo det veier. Men ja: dette bordet kommer for å bli, så når det står i stuen min i fjerde etasje kan jeg puste lettet ut og tenke at jeg har spisebord til dagen jeg dør.

SOFA: Sofaen skal stå langs vinduene i stuen, alt jeg ønsker er at den skal være deilig å slenge seg ned på etter en lang dag, og at den åpenbart: ser pen ut. Ukomfortable sofaer er det minst innbydende jeg vet om, det er unødvendig bruk av penger og plass. Hva synes vi om denne? Nå trenger jeg faktisk hjelp fra dere, for jeg skal gjøre mitt første, ekte, betydningsfulle sofakjøp og det er viktig at jeg ikke bommer. Helt ærlig har jeg ikke peiling på sofa, men jeg likte denne, bare at modulene jeg går for et litt bredere enn denne, så sofaen jeg tenker å gå for blir da 3 meter bred.

Farge: Beige ull?! Eller brun ull? Beige er finest til leiligheten min, brun er mer praktisk med tanke på vedlikehold. Sjekk Instagram-storyen min, der har jeg lagt ut. Jeg skal ikke ha velour som på bildet, det passer ikke helt inn i leiligheten.

BILDE LÅNT AV: INSTAGRAM @ FREJAWEWER

Forresten, her er stuen min:

Sofaen skal stå der speilet står, og spisebordet der det lille brune bordet står. Stuen er større enn den ser ut på bildet her, egentlig. Og til venstre har jeg en pen peis som jeg tenker blir fin ved siden av spisebordet... ♥

Vis flere innlegg

bloggdesign_no