din største hemmelighet

  • 23.09.2012
  • KL. 12:56

Husker dere for en stund tilbake siden når jeg hadde et slikt innlegg? Vel, jeg tenkte å ha det igjen! Det eneste dere trenger å gjøre er å legge igjen en anonym kommentar i kommentarfeltet under hvor dere forteller deres største hemmelighet, som kan være hva som helst. Senere plukker jeg ut noen og poster de i et eget innlegg! (Som naturligvis ikke blir alle) Mange av dere har kanskje en hemmelighet dere holder inne og ikke har fortalt til noen, og da kan det være godt å få bare få det ut - uten at noen vet hvem du er :-)

    
 
Så, hva er din største hemmelighet? 

443 kommentarer

23.09.2012 KL. 12:58

Jeg blir mobba hver eneste dag på skolen, de som mobber meg sier til meg ''hvis du sier det til foreldrene dine eller lærerene dreper vi deg''

23.09.2012 KL. 13:03

jeg er forelska i deg

23.09.2012 KL. 13:03

Jeg har ikke snakket med en gutt jeg kjenner på over to år og jeg har fortsatt ikke kommet over han. Litt rart egentlig i og med at vi ikke en gang var sammen men han fikk meg til å føle megg så spesiell også sluttet han bare å snakket med meg, angrer sykt på noe jeg sa til han også :(

Trine Rustad

23.09.2012 KL. 13:05

ååh, så smart! Omtenksom du er:) Selv om jeg ikke har noen spesielle hemligheter for tiden.. hehe:)

23.09.2012 KL. 13:05

jeg er dødsforelska i en gutt som jeg har vært i ett år nå. og jeg tør ikke å gjøre en dritt for det, siden jeg er livredd for å bli såra

23.09.2012 KL. 13:05

Jeg hadde mensen i tre år uten å si det til noen. Ikke engang mamma.

23.09.2012 KL. 13:05

jeg spiser nesten ingenting og de dagene jeg gjør det fordi jeg er så sulten at jeg nesten besvimer, må jeg kaste det opp igjen.

23.09.2012 KL. 13:08

jeg har ikke hatt sex

23.09.2012 KL. 13:08

Jeg er hatet for ingen grunn av noen i klassen. Det ødelegger selvtilliten

23.09.2012 KL. 13:09

Jeg fortjener så mye bedre, og jeg vet det, og jeg har møtt noen som er så mye bedre. Men likevel hopper hjertet over et par slag når jeg ser han. Forbanna douchbag

23.09.2012 KL. 13:10

jeg har ADHD og bare familie,de nermeste vennene og x-kjæresten min vet det!

23.09.2012 KL. 13:10

Jeg var ikke forelsket i ekskjæresten min, før vi slo opp.

Amanda

23.09.2012 KL. 13:12

You?re always better off With a really good lie.

roxanaaa

23.09.2012 KL. 13:12

i love your hair ! <33 grettins from poland ; ))

23.09.2012 KL. 13:12

jeg har møtt en helt herlig gutt, men smilet hans ødelegger ALT.. jeg hater meg selv som mener det ødelegger hele forholdet :(

Anonym

23.09.2012 KL. 13:13

Her om dagen begynte jeg å grine på skolen og stakk hjem og skulka resten av skoledagen. Jeg har ikke sakt til noen hvorfor jeg begynte å grine eller hva som var grunnen. Jeg blir mobbet hver dag på skolen, av mine beste venner. De får meg til å tro jeg ikke er verdt noe. De slenger kommentarer til meg som "Du er feit", "Du er stygg", "Du er jævlig stygg", "Du er unormal", "du har rar stemme"... osv. Hver eneste dag skjer dette, og jeg har sakt i fra en million ganger til dem, men de bare fortsetter. Og bestevennene mine holder meg alltid uttafor, jeg kan sitte alene i friminuttene mange ganger i uka og i timen ender jeg alltid opp aleine. Og selvtilliten min er helt ødelagt pga av det.

23.09.2012 KL. 13:15

Jeg sitter hjemme å gråter for livet mitt er ødelagt pga. ett kne.......

23.09.2012 KL. 13:16

Tenker på mamma hver dag, hun døde av kreft

23.09.2012 KL. 13:16

Jeg har vært forelsket i en gutt siden han startet på skolen våres for ett år siden, i starten holdte vi på og ble nesten sammen...men jeg var ikke klar for kjæreste da og siden har jeg angret på at jeg ikke grep sjansen. Nå sitter jeg igjen med kjærlighetsorg og den jeg er forelsket i sitter lykkelig med en ny kjæreste. Fuck my life

23.09.2012 KL. 13:18

Jeg ble misbrukt av faren min som liten

Maram Hammami

23.09.2012 KL. 13:18

Fin blogg <3

23.09.2012 KL. 13:19

"bestevennen" min byttet meg ut. Går rundt hver dag og later som om at det ikke gjør meg noe...

23.09.2012 KL. 13:19

Jeg skal bli storesøster.

23.09.2012 KL. 13:19

Jeg savner "storebroren" min (som egentlig ikke er storebroren min, men bare en eldre kompis som betyr mye for meg) mer enn jeg savner storesøstra mi. De begge flyttet fra meg i sommer..

Ellen♥

23.09.2012 KL. 13:20

du er utrolig søt som lager et slikt innlegg! Har ingen 'stor' hemmelighet så. :- )

23.09.2012 KL. 13:25

Jeg begynner ofte å grine fordi bestevenninen mine synes selv at hun er stygg og feit. Hun har så dårlig selvtillit at jeg begynner å grine av det og blir skikkelig lei meg. Jeg sier at hun er nydelig og vakker, men hun tror ikke på det..

23.09.2012 KL. 13:26

jeg kutter meg, og har gjort det siden jeg var 10. jeg er 15 nå. han jeg er forelsket i vet det, men ingen andre. han vet også mye mer enn alle vennene mine. jeg stoler egentlig ikke på vennene mine.

23.09.2012 KL. 13:26

har aldri kysset en gutt, er 12 år gammel.

har aldri vært sammen med noen

føler meg bedre nå da, fordi før var jeg upopulær, men det er jeg ikke nå

23.09.2012 KL. 13:26

Bestevennen min droppet meg uten noen grunn, og ble venn med noen andre jenter i klassen som er mer "populære" i stedet. Hver dag jeg ser dem være sammen er det som hjertet mitt blir knust på nytt. Føler at jeg ikke betyr noe for henne mer, for hun bryr seg ikke om meg lenger.

23.09.2012 KL. 13:27

jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med i nesten 1 og et halvt år nå..

og jeg er glad ihan! men problemet er at jeg får følelser for nye gutter hele tiden, til og med bestevennen hans! (min bestevenn også forsovet...) og denne bestevennen sier heleee tiden til meg at han er så glad

for at jeg og han kjæresten min er sammen og at han kommer til å bli dritsur hvis jeg noen gang slår opp med han...

23.09.2012 KL. 13:28

Jeg ønsker konstant at det skal skje en ulykke; for eksempel når jeg sitter på bussen at det skal skje en ulykke slik at kun jeg dør og ingen andre blir skadet, på den måten kan jeg forlate verden uten at familie skal sitte igjen med skyldfølelse etter et selvmord. Det er uansett hva jeg gjør, så håper jeg på at jeg skal dø av en ulykke.

>> KJERSTIFOREVER

23.09.2012 KL. 13:29

flott innlegg!

23.09.2012 KL. 13:31

Jeg tørr ikke lenger stole på gutter. Har vært sammen med to forskjellige og begge var utro mot meg. Med en gang det begynner å bli litt seriøst mellom meg og en annen, backer jeg ut, fordi jeg er så redd for å bli såra igjen. Det tok meg et år å komme over han første jeg var sammen med, så ble jeg sammen med en annen, også var han og utro mot meg. Tror alltid at det har noe med meg å gjøre, at jeg gjør noe feil. Dette ødelegger selvtilliten min veldig. Er fortsatt ikke over han første, men det er det ingen som vet.

23.09.2012 KL. 13:33

Jeg syntes egentlig ikke at jeg er tjukk. Likevel gjør jeg alt jeg kan for å bli tynnere.

23.09.2012 KL. 13:34

Det er ett og et halv år siden jeg og eksen gjorde det slutt, men jeg er fortsatt stupforelska. Klarer ikke få følelser for en ny gutt

23.09.2012 KL. 13:41

Jeg føler ikke at noen setter pris på meg, hver gang jeg er der, hver gang jeg står der sånn at de kan gråte på skulderen min. Om alle går fra personen, så står jeg der uansett, men denne personen ser ikke hvor ofte jeg er er der, og alt jeg gjør for personen, hun ignorerer meg noen ganger. For hun vet at jeg alltid kommer til å stå der, uansett hva som skjer, men jeg, jeg orker ikke å stå der uten å bli satt pris på, men samtidig kan jeh ikke gå fra henne.

23.09.2012 KL. 13:43

Jeg er over 18. Jeg dropper ut av skolen uten å fortelle det til foreldrene mine eller vennene mine.. Har hatt spiseforstyrrelser før og det kommer tilbake nå, men skammer meg så, så jeg tør ikke si noe til noen. Mister respekten for meg selv. og redd foreldrene mine skal kaste meg ut..

Victoria

23.09.2012 KL. 13:44

Jeg føler at jeg ikke har noen å snakke med.

Marthe

23.09.2012 KL. 13:44

da jeg var 15 år, så var jeg veldig ivrig på alt som handlet om sport. jeg hadde ikke noen skader fra før av og hadde heller ikke blitt skadet før. men en dag så ble jeg nettopp skadet i kneet. det var ikke så ille skade, men nok til at jeg måtte på legevakten.

dette var første gangen jeg var på legevakten, og visste ikke helt hva jeg gikk til. jeg satt og ventet til det ble min tur, og etter en stund så ble jeg tilkalt. det var en litt eldre mann som tok meg i mot og viste veien.

jeg satte meg pent ned og fortalte hva som skjedde. han skrev litt på dataen, mens jeg forklarer i detaljer hvordan jeg ble skadet. så sa han at jeg skulle prøve å gå litt frem og tilbake, siden han skulle sjekke noe. han sa at jeg kunne kle av meg buksen og legge meg på sengen ved siden av. jeg ble litt små redd, men tok av meg buksen og la meg på benken.

det gikk tusen tanker inni meg, hvorfor måtte jeg ta av meg buksen og hvorfor gjorde jeg det? han begynte å kjenne på knæra mine og begynte å dra og rise i beinene min, det gjorde litt vondt i det kneet jeg hadde slått, men tenkte ikke så mye over det.

plutselig så kjenner jeg at den ene handen han kommer nærmere mitt private sted og jeg prøver å vri meg litt, det hjalp ikke så mye. så prøvde jeg å reise meg opp, men da dyttet han meg tilbake. han begynte kle av seg. det var akkurat som om jeg var helt borte, siden jeg gjorde ikke noe motstand. og jeg ba han om å slutte, men han sluttet ikke med engang! etter noen minutter, så slapp han meg og jeg tok på buksene og gikk.

da jeg kom ut av kontoret hans, så latet jeg som ingenting hadde skjedd. og jeg forklarte at det ikke hadde ryket noe i kneet, og at det gikk fint. jeg tenkte veldig mye på det som skjedde på akkurat det rommet på legevakten. og tenker på den dag i dag.

i begynnelsen av 2011, så skulle jeg gjøre et triks i luften ved at jeg hoppet på springbrettet, for så å lande på tjukkasen. jeg landet på det ene beinet, med hele vekten min. det eneste jeg hørte var et knas. jeg tenkte meg en gang at nå har jeg brekt beinet og må på legevakten. jeg ville ikke på legevakten, på grunn av den hendelsen for noen år tilbake. jeg har angst for å gå til legen, fordi jeg er redd for å bli voldtatt igjen. så jeg bare sa at det gikk fint og at det ikke gjorde så vondt.

nå i 2012, så sliter jeg forsatt med den kneskaden, som skjedde da jeg tok det trikset i gymtimen i begynnelsen av 2011. det var rett før sommerferien 2012, jeg tok motet til å bestille en legetime. jeg var veldig klar på at jeg skulle ha en kvinnelig lege, og det fikk jeg. og jeg venter på en MR-undersøkelse.

dette er en hemmelighet som jeg har holdt for meg selv i 5 år nå, og som har vært en stor plage for den dag i dag. om jeg skal til en lege, så må jeg ha en kvinnelig lege. jeg sliter forsatt med å ta det steget til å bestille legetime.

Og det som skjedde preger meg på kjærlighetslivet også, jeg har ikke hatt en kjæreste siden jeg var 15 år, og nå er jeg 20år.

Anonym

23.09.2012 KL. 13:45

jeg er 14 år. og er en av di mest populære i klassen min. guttene synest jeg er fin og har kjeempe fin rompe.. haha! men uannsett så har jeg ikke vært ilag med noen, og det er utrolig flaut. ikke en gang da jeg var mindre. jeg har aldri kyssa, klint eller vert sammen med noen! det er såå sykt flaut att jeg dauer.. nå tørr jeg ikke fordi alle vil kline foran alle sammen og jeg kan det jo ikke??.. åhhh...åså ser jeg at aaalle bloggere har kysset å sånn. TIL OG MED når di bare gikk i 6.klassee -.-

+ det er en ting til og det er att når jeg har klær på så ser jeg heelt normal ut men når jeg tar du av så er jeg jævla feit.. eller jeg synst det, har prøvd å slanke meg mange ganger men jeg får det aaldri til og jeg føler meg såå fææl! jaja..

jenta

23.09.2012 KL. 13:49

jeg har anoreksia, ingen av vennene mine vet det.

jeg er selvskader, og må gå me to gensere for å ikke blø igjennom.

jeg ble slått av moren min da jeg var yngre.

23.09.2012 KL. 13:50

Jeg var utro mot kjæresten min.

23.09.2012 KL. 13:51

har det fortsatt tungt, selvom mobbingen sluttet for litt over ett år siden.

23.09.2012 KL. 13:53

jeg har likt en gutt helt siden andre halvår i åttende, og nå går jeg i tiende. Men problemet er at han holdt på med min beste veninne og de kranglet hele tiden så jeg føler ikke jeg kan snakke til han og jeg tørr heller ikke skrive til han på facebook.. hver gang jeg ser han føler jeg liksom at han ser tilbake på meg

23.09.2012 KL. 13:58

Secret :Jeg er en kynisk, kald, smart, egoistisk og troverdig løgner. Ingen vet dette fordi jeg er så flink til å skjule hvem jeg er. Jeg elsker meg selv forresten.

23.09.2012 KL. 13:58

hver gang mamma kjefter på meg, griner jeg. Jeg går opp på rommet, finner frem min aller første, kjæreste bamse! og koser med den, og jeg føler den på en måte trøster meg.

OG JEG ER 14!!!??!

23.09.2012 KL. 13:59

Mitt største ønske er silikon pupper! Ikke fordi jeg har dårlig selvtillit, den er mer eller mindre på topp. jeg bare synes det er så ufattelig fint! Gleder meg til jeg blir 18.

23.09.2012 KL. 14:00

Jeg bryr meg jævlig lite om du har dame eller ikke. Jeg vil bare ha deg.

23.09.2012 KL. 14:02

Jeg er rar. ikke som andre normale folk, jeg er faktisk helt skrudd. Men fyfaen så gøy det er!

23.09.2012 KL. 14:03

Jeg liker jo gutter, men tør ikke snakke til de. Ble litt ertet på barneskolen, og har aldri vært den populære jenta. Tror den ertingen fortsatt sitter i meg, selv om det ikke var direkte mobbing. Føler bare at jeg ble latterliggjort...

23.09.2012 KL. 14:03

jeg er redd for å si til den jeg liker at jeg elsker han. er redd for reaksjonen hans

23.09.2012 KL. 14:06

Jeg banner ikke, men skulle så gjerne gjort det! Er egentlig ingen spesiell grunn til at jeg ikke gjør det, for både mamma, pappa, storesøster og vennene mine gjør det. Når jeg blir sint begynner jeg heller å gråte, setter meg opp på loftet og begynner bare å riste. Får egentlig bare lyst til å slå ned en vegg eller knuse noe, men i stedet slår jeg meg selv. Ikke så jeg bli skadet eller noe, men sist jeg gjorde det fikk jeg en blåflekk på låret av det. Hadde vært så mye lettere om jeg bare hadde bannet!

23.09.2012 KL. 14:06

Jeg fikk over sjuhundre tusen i konfirmasjonen, og jeg sa det bare til bestevenninnene mine. Men så hadde alle 5 sagt det videre når jeg sa de ikke skulle gjøre det. så hver gang jeg nå møter noen så er det sånn: var det ikke du som fikk 700 000 i konfen daaa? eller: richbitch gi meg litt penger, du kan jo sikkert kjøpe hele seveneleven du. Og jeg orker ikke mere, haha det høres kanskje ut som et luksusproblem, men jeg bryr meg faktisk ikke så veldig mye om penger og var ikke "nøgd" over at jeg fikk såpass mye mer enn vennene mine som lå på 30-50 tusen. derfor valgte jeg å ikke si det til de i klassen osv, og samtidig vil jeg ikke si til vennene mine at jeg ble skuffa over at de sa det videre. Jeg mener, jeg er 14 og til og med 95ere spør meg om penger. og lillesøstra mi som går i sjuende får heletiden spørsmål: hvor mye fikk søstra di e konf og slikt. og på trening og fotball og alle jeg møter, ååå bli så gal haha

hilsen lei jente fra lillehammer

23.09.2012 KL. 14:07

Jeg er 16 år, og har ikke kommet i puberteten enda. Bruker to behåer for at det skal se ut som jeg har pupper.

Annonym

23.09.2012 KL. 14:08

Jeg syntes at gym læreren min er kjekke:) mens ingen av mine venninner syntes det..:( så vær gang han snakker til meg blir jeg alltid så glad<3

M

23.09.2012 KL. 14:10

Jeg har slitt med anoreksi og bulimi siden jeg var 10, etter mange år med mobbing. Nå er jeg 18, og jeg er så psykisk sliten av det at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke mer, og jeg vet jeg burde få hjelp, men jeg ser ikke så syk ut på utsiden som jeg føler meg på innsiden så jeg er livredd for å bli ledd av og ikke tatt på alvor.

23.09.2012 KL. 14:11

Jeg laget en falsk facebookbruker kun for å komme nærmere inn på den digge kompisen til broren min.

23.09.2012 KL. 14:12

Jeg tror jeg er betatt av en homo

23.09.2012 KL. 14:13

Jeg er skikkelig betatt av en gutt i klassen som jeg hadde veldig god kontakt med i hele 8.klasse. Jeg likte ikke han på den tiden, og klarte å skyve han bort fra meg. Det er først nå jeg legger merke til ham på den måten han gjorde med meg bare et år tilbake.

23.09.2012 KL. 14:17

Jeg ble manipulert og lurt av han jeg likte i litt over en måne, og han lurte meg til ting jeg egentli ikke hadde lyst til. Eneste gangene han snakker med meg nå er nå han er full, og da er han berre ekkel.

A

23.09.2012 KL. 14:17

Jeg skulle ønske jeg hadde en spiseforrstyrrelse slik a jeg slipper å hate kroppen og vekten min.

23.09.2012 KL. 14:20

at jeg tenker om HAN , at jeg drømmer om HAN , at jeg elsker smilet HANS , at jeg liker HAN...

23.09.2012 KL. 14:20

Kjæresten min såret meg ekstremt for et års tid siden. Jeg har fortsatt vondt.

23.09.2012 KL. 14:21

Eg har aldri vert forelska på ekte. Aldri kyssa en gutt. Det er fordi eg er så sjenert, at eg nesten ikkje tørr å snakke med dei engang. trist, i know.

23.09.2012 KL. 14:21

sliter med depresjoner. og bestevenninen min byttet meg ut for en annen, og hun later som ingen ting er skjedd. sånn som alle de andre såkalt vennene mine.

23.09.2012 KL. 14:22

Kjæresten min var utro mot meg, men ingen vet at jeg vet det.

Mammaen min døde av kreft, jeg tenker på henne og gråter hver dag, men ingen vet det. Alle tror at jeg er så sterk, men egentlig er jeg svak.

Anonym

23.09.2012 KL. 14:23

For noen dager siden fikk jeg vite av mamma at hun og pappa ikke skulle bo sammen mer... jeg ble utrolig lei meg. Fikk ikke sove ett minutt av den natta.... Dagen etter fikk jeg vite at pappa hadde vært utro mot mamma i 3 måneder og ingen av oss viste noe:( Har store problemer med å prate om dette med folk eller venninner. Ingen av vennene mine vet noe enda... og i går fikk jeg vite at jeg og min bror og mamma kanskje må flytte fordi hun ikke klarer å betale for en enebolig alene....

23.09.2012 KL. 14:23

Alltid bær eg et smil om munnen, men det skin ikkje like sterk inni meg som utapå!

Eg slit med vekta mi.

Eg tenker ofte at eg VIL ha anoreksi, slik at eg kanskje blir lagt merke til + at kroppen min vil få en slankare figur!

anonym

23.09.2012 KL. 14:24

jeg hadde sex i klassen mens det var friminutt med en kjekk gutt i klassen! plutselig mens vi hold på kommer læreren inn :/ men hun så ikke hva vi hold på med fordi vi hadde ikke tatt av oss klærne eller noe.. hehe

23.09.2012 KL. 14:25

Når jeg blir sint, er det rett og slett farlig å være med meg. Jeg får så lyst til å slå, dytte, bite, skyte, kutte og mishandle hvem som helst. Jeg har slått søstra mi flere ganger fordi hun har gjort meg sint. Hvis folk sier "chill! ro deg ned!" blir jeg bare verre. Vet ikke hvordan jeg skal få ut all aggresjonen min.

23.09.2012 KL. 14:29

Jeg spiser alt for mye mat. Mat gir meg glede, det er som en slags terapi. Jeg har dårlig selvtillit og hater meg selv, men når jeg spiser får jeg en god følelse inni meg. Men med den gode følelsen kommer det jævlige hatet at jeg må legge det fra meg. Tankene strømmer på " æsj, skal du spise opp alt det der", " du vet du blir enda tjukkere nå" "Du blir aldri tynn nå". Hver gang jeg spiser føler jeg meg helt jævlig etterpå. Så siden jeg ikke klarte å slutte å spise, begynte jeg å kaste opp. Først var det bare 1-2 ganger i måneden, men nå skjer det oftere og oftere. Jeg har ikke sagt det til noen, men jeg tror jeg har bulimi. Jeg hater det og jeg hater kroppen min. Hver dag er et jævla slit mellom valget å være tynn, eller å spise. Jeg takler snart ikke mer!

23.09.2012 KL. 14:30

er deprimert hele tiden, uten att noen vet det. Har mistet bestevennina mi er jeg redd for, hun har forandret seg til en helt annen person. Og velger alle foran meg.

23.09.2012 KL. 14:31

Smiler hele forbanna tida... Men har det helt jævlig

23.09.2012 KL. 14:32

Når jeg startet i 9ende klasse falt jeg pladask for en gutt som gikk på trinnet over meg. Hver gang jeg så han hoppet hjertet mitt over et slag og jeg var livredd for å gå forbi han. Vi snakket en del på facebook og jeg ble like glad hver gang. Jeg går nå i 10ende, det er litt over 1 år siden jeg fikk følelser for han. Han har jo begynt på vgs nå, så jeg ser han aldri lenger, og vi snakker ikke så mye sammen.. og det knuser meg helt. Det er noe spesielt ved han som jeg bare ikke kan la gå. Men han viser tydelig at han ikke er intressert, og hn har aldri "tid" til å møte meg. Jeg ville nemmelig fortelle han hva jeg føler face2face. men siden han aldri kan møte meg, så fortalte jeg det ved å sende en lang melding på facebook. tenk så jævlig feig jeg må virke ...... jeg hater meg selv for det, og jeg angrer på at jeg sa det.. jeg var og så på en av fotballkampene hans for ikke så lenge siden. Jeg ble så sykt glad bare av å se han. jeg ble liksom tusen ganger lettere inni meg. Han drev og så opp på meg hele tiden.. Men når jeg satt på tbanen på vei hjem etterpå begynte jeg og gråte, jeg følte at jeg skulle oppført meg annerledes , at jeg skulle sett bedre ut osv. og jeg gråt hele natten. Jeg gråter nesten hver kveld også. Jeg føler jeg ikke er bra nok for han.

Og jeg føler jeg aldri kommer til å bli bra nok for noen.. og det skremmer meg virkelig.

Jeg gjør alt jeg kan for å bli tynnere. Du har perfekt kropp og utseende, jeg kunne dødd for å få det. Jeg spiser nesten ikke, og for to dager siden fant jeg slankeplaster i skuffen til mamma, som hun brukte før. og jeg har brukt det de siste dagene. Håper jeg bli penere

23.09.2012 KL. 14:32

Har fortsatt følelser for x'en, stalker han på facebook. Og blir helt knust når jeg ser at han komenterer og liker andre jenters bilder... :(

S

23.09.2012 KL. 14:32

Det her er kanskje ikke helt passende å skrive om, men jeg må komme ut med det et sted, er så slitsomt å aldri kunne si det til noen:

Da jeg var ung, 6klasse tror jeg, så hadde jeg "jentesex" med bestevennen min. Vi hadde vært bestevenner i mange år så begynte det med at vi kyssa og klina for å øve oss til vi fikk kjæreste. Etterhvert begyte vi å utforske mer, jeg slikka henne til og med, dette foregikk i omtrent et halvt år. Etter dette har vennskapet vårt aldri vert det samme, vet ikke hvordan jeg skal beskrive dette, men det ble bare en annen stemning. Heldigvis har jeg flyttet fra der jeg bodde da, så nå bor jeg et annet sted hvor jeg har mange bestevenner, vi forteller hverandre alt, abseloutt alt, men dette er den eneste tingen fra livet mitt jeg ikke har fortalt dem. Jeg vil ikke at de skal tro jeg er ekkel.

noraem

23.09.2012 KL. 14:36

Jeg har vanskelighet for å stole på gutter...Ikke akkuratt hemmelig, da men.

S

23.09.2012 KL. 14:38

Jeg er så heldig. Jeg har verdens beste bestevenner. Vi forteller hverandre alt, baksnakker aldri hverandre og har det beste forholdet. Vi har vert bestevenner i snart to år, aldri hatt en krangel eller baksnakket hverandre. Men uansett, det jeg skulle si er at: en gang vi alle var sammen tok vi på musikk, av med lyset, så lå alle å fingra i samme rom, det sier noe om hvor trygge vi er på hverandre og hvor mye vi stoler på hverandre. Det var ikke det minste kleint.

<3

23.09.2012 KL. 14:41

Jeg er kjempeforelsket i en gutt som virker interessert i meg, men jeg er litt redd. Jeg er redd for å kysse han, siden jeg ikke har klint med noen før. Han vil liksom finne på noe, men jeg vet ikke om jeg er klar.

I tillegg har jeg vanskelig for å stole på gutter, lurer liksom på om de liker meg eller om de bare er ute etter en annen ting.

23.09.2012 KL. 14:42

Vennene mine vet ikke at jeg og familien min egentlig er veldig fattigie. De tror at vi har en del penger, og at jeg får nesten alt jeg vil ha. Vel, strømselskapet vårt truer med å stenge av strømmen vår, fordi vi ikke har penger til å betale strømmen. Noen ganger må vi spise brødskive til middag, fordi at vi ikke har penger til annen mat.

23.09.2012 KL. 14:42

jeg er den personen som verken er populær eller upoulær, jeg er ikke kul men ikke teit heller. Jeg er ikke stygg men ikke pen. Jeg er ikke flink i sport men ikke dårlig heller. Jeg er ingenting. Jeg er liksom bare her uten å være her. Jeg er så lei av det. Jeg føler at jeg bare følger etter alle, at jeg ikke hører hjemme noen plass. jeg er bare hun jenta som er bestevenn me de populære. Jeg vil ha in egen identitet.

23.09.2012 KL. 14:48

min største hemmelighet må være at jeg har familieproblemer og tar penger fra foreldrene mine

Anonym

23.09.2012 KL. 14:49

Jeg holder på med en gutt (på en måte), men så bor han sååå langt unna..det ødlegger så mye, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

23.09.2012 KL. 14:49

jeg har aldri vært forelsket i noen og jeg er 17 år. har aldri likt noen heller.

S

23.09.2012 KL. 14:50

For ikke så lang tid tilbake gikk jeg ned massemasse i vekt. Jeg har vanskelig for å innrømme det, men jeg hadde nok en blanding av anoreksia og ortodoksi, altså to spiseforstyrrelser. Jeg trente ekstremt mye, spise veldig lite (det lille jeg spiste var kjempesunt), jeg var altså usunt opptatt av å være sunn. I løpet av sist sommer greide jeg å komme meg opp i vekt, nå har jeg det mange sikkert vil kalle drømmekroppen. Jeg vet mange beundrer meg veldig og ser opp til meg siden jeg greide å kjempe mot sykdommen. Det folk ikke vet er at nå vet jeg om en annen som har fått spiseforstyrrelse, bulemi. Hun har alltid hatt det jeg syns er en perfekt kropp, store pupper, stor rumpe, flat mage, tynne lår også har hun verdens herligste personlighet. Jeg føler meg veldig påvirket av dette, siden hun er en nær venn. Dagen jeg fikk vite det ble jeg så utrolig redd, bekymret og fikk en veldig rar følelse i meg. Det jeg gjorde da var å spise sjokolade, drikke vann, så gikk jeg til doen å kasta opp. Neste dag spiste jeg også godteri (før frokost) siden det sto ved siden av senga mi, så drakk jeg vann og kasta opp. Mamma bare "kasta du opp?" når jeg kom ut av doen, hun hørte at jeg gjorde det. Jeg løy å sa "nei, bare gulpa opp i munnen og spytta det ut i vasken. Kan høres ut som jeg spydde siden jeg jo er litt forkjøla..." hun gikk rett på, trodde på hvert eneste ord. I dag spiste jeg kake og ville også spy, men kunne ikke siden bestevennen min sto utenfor doen å venta på meg. Jeg som trodde jeg ble kvitt spiseforstyrrelsen en gang for alle, nå tror jeg at jeg er på vei til å få en ny. Skulle bare ønske jeg kunne vært ett godt forbilde.

23.09.2012 KL. 14:58

Jeg vil bli sanger og skuespiller. Hver dag drømmer jeg om å dra i studio og lage mine egne sanger. Jeg vet jeg høres selvopptatt ut og "jeg er best i alt", men det er veldig vanskelig for meg å si dette, men jeg har en ganske fin stemme. Noen ganger synger jeg for bestevennen min ved et uhell og hun fortsetter å fortelle meg at jeg kommer til å komme langt med den fine stemmen min og alt, men jeg bare la det gå forbi ved å si at jeg bare tullesang og alt. Grunnen til at jeg ikke har fortalt dette til noen er fordi jeg har sceneskrekk. SKIKKELIG SCENESKREKK! Det passer ikke akkurat bra sammen, å ville bli sanger og ha sceneskrekk. Det er så vidt jeg kommer meg gjennom en presentasjon foran klassen uten å grine, 90% av presentasjonene mine har endt i tårer, bokstavelig talt. Jeg er bare så lei av det "normale" livet her i Norge. Norge er ett dritt land. Jeg vil bare dra og leve drømmene mine i USA, mitt drømmeland. Jeg vil jobbe med det jeg elsker mest her i livet. Jeg vil bare være meg 190%, men jeg klarer ikke å fortelle det til noen. Jeg er redd. Dritt redd. Så da er jeg støkk her i Norge.

23.09.2012 KL. 14:58

jeg er positiv, smiler og ler hele tiden. Jeg har mange venner, jeg er utadvent, er flink på skolen og har et greit utseende. For mange virker livet mitt perfekt og at jeg har ingen ting og streve med. De skulle bare visst... De skulle bare visst hvor ensom jeg føler meg.

..

23.09.2012 KL. 15:00

"bestevennina" mi har sagt til han jeg liker at jeg er ei bitch og hore, og at jeg syns han er dritstygg. Også "tar" hu fra meg mi bestevennine,hun kommer alltid og drar hun vekk fra meg, så nå har vi så vitt kontakt på grunn av henne. jeg klarer ikke å være meg selv rundt henne, også er ganske fake rundt henne, hun er ikke sånn mot alle andre.

23.09.2012 KL. 15:02

Da jeg var 13 år, hadde jeg sex for første gang. Etter jeg hadde sex slo han opp med meg(han bare brukte meg) Jeg ble helt knust og var ikke på skolen i en uke etter det. når jeg ikke var på skolen var jeg sikkelig kvalm, svimel og spiste ingenting så jeg tok en graviditettest og fant jeg ut at jeg var GRAVID. Jeg ble liv redd og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var på nettet å leste om hva jeg skulle gjøre. Jeg sa ingenting til mamma eller vennene mine. Jeg tok abort og angrett etterpå, for jeg føler meg som en morder, jeg har på en måte drept et barn. jeg tenkte på det hver dag og gråt hele tiden. Jeg var til helsesøstra å snakket og gråt. dette er var veldig tungt for en 13 åring, men fikk snakket det ut. ingen vet om dette ikke engang mamma.

23.09.2012 KL. 15:04

Jeg har blitt voldtatt av en 40 år gammel mann.

23.09.2012 KL. 15:07

Jeg har bulimi

23.09.2012 KL. 15:07

Jeg ville gjort hva som helst for å ha kroppen din.

23.09.2012 KL. 15:08

Jeg føler at jeg ikke er bra nåkk.

23.09.2012 KL. 15:10

Vel jeg er en jente på 15 år, og jeg er unormalt opptatt av biler. Ikke noe flaut med det, men når jeg sa det til venninna mi så hun litt sånn rart på meg, så jeg sier det ikke til noen. Men hver gang en skikkelig rå bil med DEN lyden i motoren må jeg stoppe opp litt og få med meg hele bilen. Jeg må se hvordan den ser ut, hvordan lyden er, og hvor praktisk den er. Føler meg ikke noe jentete i det hele tatt, men kanskje jeg har en god sjanse på gutta? ;-) Btw, jeg skal så ha corvette stingray 69-modell 8,2 liter, når jeg blir eldre (søk på google og du vil se hvor elegant bil det er)

anonym

23.09.2012 KL. 15:11

Jeg er 15, har aldri hatt kjæreste eller aldri kyssa noen. Jeg er egentlig aldri med gutter i det hele tatt, for jeg er redd hva de vil synes om meg:/ Jeg har også veldig dårlig selvtillit, og jeg har kutta meg selv med kniv en gang, og var hjemme en hel dag fra skolen, fordi jeg var så lei meg... Life sucks.

23.09.2012 KL. 15:15

Det er vanskelig for meg å stole på gutter, ekskjæresten min var utro mot meg. Hver gang det blir litt seriøst med en annen så backer jeg ut, jeg er så redd for å bli såret igjen.

Jeg går på skole sammen med ekskjæresten min og hun som var utro med han. Jeg klarer aldri virkelig se de helt inn i øynene. Jeg får så lyst til å skrike ut, men jeg klarer ikke. Jeg blir plutselig helt tom for ord når jeg møter de.

Det begynner å bli en stund siden nå, men jeg kjenner sorgen som om det skulle vert i går. Det er minnene som er verst, tanken på at jeg aldri skal holde rundt han igjen. Da jeg kysset for siste gang, det var aldri i tankene mine at det skulle være det siste. Men det var det. Følelsen av at han bare var min, de er helt borte. Ting snur seg fort, for du vet ordet av det.

Annonym

23.09.2012 KL. 15:21

Jeg har vært forelsket i en gutt snart i 1 år:) han er kompisen til brorn min:) han er tre år eldre enn meg:(

23.09.2012 KL. 15:24

Jeg hater "bestevenninen" min. Hun er ikke en skikkelig venn, det vet både jeg og hun. Vi tørr ikke å snakke sammen om det så vi later som alt er bra. DET ER DET IKKE

Anonym

23.09.2012 KL. 15:26

Jeg er "betatt" av en av lærerne mine og gjør alt for å få oppmerkosmheten hennes.. jeg er ikke engang forelska i henne

23.09.2012 KL. 15:27

jeg elsker å feste, men blir alltid tatt på fersken

23.09.2012 KL. 15:28

Bestevennina mi gjør alt for å bli populær og går bak ryggen på alle vennene sine

23.09.2012 KL. 15:28

Jeg har spiseforstyrrelse, og har gått ned 12 kg så langt.

Marion

23.09.2012 KL. 15:29

Typen min er utro, men jeg er med han for det. Føler meg som verdens svakeste person som ikke går i fra han og jeg gruer meg til hver helg fordi det betyr fest og en ny jente.. Jeg har ikke fortalt dette til noen, jeg vil ikke bli dømt. Jeg har vært en av de jentene som har sagt at hu aldri ville funnet seg i utroskap, men se hvor jeg sitter nå..

23.09.2012 KL. 15:32

Jeg er redd for å ligge med noen, vet det blir å gjøre vondt! men vil fortsatt gjøre det.

Cutieness

23.09.2012 KL. 15:34

Utrolig omtenksomt og smart av deg å ha et slikt innlegg. Mange er redde for å få ut det de sitter med, men med et slikt innlegg får de som vil muligheten til å dele hemmeligheten sin med andre uten å røpe identitet : )

Selv har jeg ingen hemmelighet som ingen vet.

23.09.2012 KL. 15:35

Jeg begynner å holde på med en gutt nå, men er bare litt over en måned siden han slo opp. Og rett etter det lå han med en jente som er like gammel som han. Han er 1 år større en meg. Vi klina første gang vi var ilag, og så for han bort i litt over 1 uke. Men han sa til meg at han ikke ville ha et forhold ennå, så jeg føler at han bare bruker meg fordi jeg sa at jeg likte han men fikk ikke noe tilbake, han fortsatte å kline med meg.

linda

23.09.2012 KL. 15:37

jeg har angst for å dra på dassen på skolen siden vi har felles dass med guttene..så ja

Men så en dag, helt plutselig midt i timen måtte jeg basje

Jeg vurderte å bare springe hjem med en gang... men jeg kjente det var på vei ut! så jeg hadde ikke noe annet valg enn skoledassen...

Jeg tok i håndtaket på doen, men den var opptatt. Etterhvert kom en x-kjæresten min ut, jeg hadde fortsatt følelser for han..

Jeg gikk inn, det luktet goodt når jeg kom inn, han hadde sprayet parfyme trur jeg.

Så skrudde jeg på vasken, slik at ingen skulle høre det ploppe basj

Så tenkte jeg hvordan skal jeg komme meg ut av dassen uten at noen ser meg (jeg dreit, så det luktet ikke Så jævla godt)

Så vasket jeg hendene og låste opp døra.......OG det sto hele gutte gjengen utenfor!

Jeg hadde bare lyst til å grine, jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. x-en min sto i gjengen også..

Jeg måtte nesten gå, så jeg gikk..Og alle guttene gikk inn..Jeg hørte de ropte at det luktet basj og de lo høyt! Nå dør jeg tenkte jeg!!!

I friminuttet kom de til meg, og kommentert, : er du dårlig i magen eller?

så sa jeg: neiii??? alex( altså x-kjæresten min) var der før meg.. og han visste jo godt at han ikke hadde basjet...siden det luktet jo godt etter han

så han vil nokk aldri være sammen med meg igjen, noe jeg ville!! åhh frustrerer meg enda!!!blir bare så sykt sint!! hahah, men må le litt

23.09.2012 KL. 15:39

Jeg har flyttet til Oslo for etter sommeren, og det er forferdelig å starte på ny skole...man er liksom helt alene. Noen ganger gråter jeg, savner livet jeg hadde før. Jeg var veldig flink på skolen og sånn før(5,7 i snitt) Nå gidder jeg ingenting lengre, har null motivasjon til å fortsette å jobbe...

23.09.2012 KL. 15:41

Jeg er 14 år og ganske tynn, men spiser normalt, mye mer enn noen av vennene mine som er kraftigere enn meg. Jeg er så tynn fordi jg har så høy forbrenning... jeg får høre ofte at jeg er alt for tynn, og noen ganger blir jeg såret. Men som oftest klarer jeg å drite i det, fordi jeg selv er fornøyd med kroppen min. Selv om jeg skulle ønske jeg hadde liiitt mer fett på kroppen da.. men uansett, det er min kropp, ingen andres, og det hjelper uansett ikke meg å få høre at jeg er tynn!

23.09.2012 KL. 15:44

Jeg er redd og deprimert hele tiden. Det har jeg vært konstant i over to år. Likevell prøver jeg og være sterk. Selv om jeg ikke blir mobbet eller noe, har jeg bare masse angst. For alle de som tror at man må bli mobbet, eller ha det vondt på andre måter for og være deprimret. Nei. Det stemmer ikke. Snakk med noen før det er for seint. Den tabben gjorde jeg, og det er noe jeg må leve med resten av livet :-(

Selv er jeg faktisk kristen. Og nei, ikke muslim ellerno, men jeg jeg har en tro. Den hjelper meg masse. Og jeg bryr meg ikke om andre syntes det er teit. JEG TROR PÅ GUD. Og er stolt over det.

Husk: "What doen't kill you, makes you stronger". - Kelly Clarkson.

23.09.2012 KL. 15:47

Har kanskje noe på gang med eksen min, og føler meg så utrolig bra! Er livredd for å bli såret, men når vi prater sammen glemmer jeg alt det. Han har forandret seg mye de siste tre årene, og det virker som at han liker meg skikkelig godt. Tror jeg kan bli lykkelig med han, bare jeg tørr å satse!

S

23.09.2012 KL. 15:47

Når jeg var på teltur med klassen i 9ende skjedde det noe, jeg gikk så langt jeg aldri har gjort med en gutt før. Det var andre natten på telturen, jeg lå i telt med to av mine bestevenner. Vi igjen er bestevenn med en gutt, la oss kalle han D. D var inne hos oss i teltet andre kvelden på rad, D er sånn som kommer overens med mange jenter, men alle ser bare på han som en guttevenn. Han er veldig kjekk, sixpack og bare kjempedeilig. Så altså det var andre natt i teltet, de to bestevennene mine sovna, og jeg og D var alene. Vi lå og spoona, koste ol. Vi lå slik i noen timer, bare koste oss skikkelig. Jeg skjente at han hadde stå når vi spoona, hadde også før hørt at han har størst pikk i 9ende. Etterhvert begynte jeg å stryke han sånn på magen, begge var kåte, så jeg førte hånden min ved hjelp av han ned i buksa hans, så runka jeg han. Bestevennene mine sov fortsatt, D kom så han måtte gå ut av teltet så det ikke skulle komme sæd i teltet. De neste dagene var kleine, men nå er vi nære venner akkurat som før igjen, vi holder ikke på, jeg er ikke keen på han, men det bare skjedde. De to bestevennene mine som lå i teltet fortalte jeg det til dagen etter siden jeg følte meg litt ekkel og slem som hadde gjort det når de lå der. Jeg fortalte det også til de andre 3 bestevennene mine, ingen har fortalt det vidre, alle aksepterte det jeg gjorde, er så gald for at jeg har venner som dem. Vi er på en måte en vennegjen på seks personer. Måtte bare si dette, er så rart å ha gjort noe sånn, spessielt når jeg ikke hadde følelser for D.

23.09.2012 KL. 15:56

Jeg hadde det helt jævlig ifjor, alle vennene mine stengte meg ute, både på skolen og fritiden. De la ut masse bilder på facebook av seg selv hver gang de møttes, og der de hadde lange tekser om hvor gøy de hadde det osv. I hele fjor levde jeg på ordtaket: everything will be ok in the end if it's not ok then it's not the end. Og jeg skal si deg det at det fungerte! Jeg har nå mange venner som liker meg for den jeg er, kommer bort til meg om jeg trenger de og rett og slett bare er der for meg. Jeg traff en gutt i sommer, det ble aldri noe mer etter det, men bare tanken på han får meg til å smile. Og jeg kan nå stå opp hver morgen og bare smile over livet! :-)

23.09.2012 KL. 16:00

I fjor, på vei hjem fra skolen, var det en mann i en rød bil som oppførte seg temmelig ekkelt, syntes i hvertfall jeg. Han Stirret på deg med DET ekle blikket når han kjørte forbi, og snudde seg langt etter meg. Hver eneste gang jeg så han. Begynte å bli skikkelig redd for å gå hjem, og tok alltid følge med noen. I lang tid etterpå, fortsatt noen ganger i dag, får jeg helt noia og blir veldig engstelig bare jeg ser en rød bil. Jeg tror ikke at han skal komme til å gjøre meg noe, og er ikke egentlig redd. Men jeg vil ikke se han fordi jeg vet at jeg da kommer til å måtte gjennomgå alt på nytt. En periode ble jeg helt dårllig bare av å tenke på fyren. Jeg fortalte det til mamma og pappa, og de kontaktet ppolitiet. Bare så de skulle være litt på vakt og vite om at det fantes en litt skummel type i området. Dette høres kanskje merkelig ut, men det er virkelig det verste jeg har opplevd. Har det heldig vis helt bra nå, men har alltid i bakhodet at jeg aldri skal gå alene hjem.

23.09.2012 KL. 16:01

Jeg holdt på med en gutt for rundt et år siden, og vi ble enige om at det ikke kom til å bli noe mellom oss når vi startet på vgs, så vi sluttet å møtes og kontakten ble etterhvert helt borte. Nå et år etter angrer jeg kjempe masse, vi har felles venner så vi møtes, men ingen av oss sier hei til hverandre og han klarer ikke å se på meg engang, det gjør så forferdelig vondt. Jeg savner han så utrolig masse. Vennene mine tror jeg er helt over han, men det er ikke sant. Når vi går forby hverandre stikker det i hjerte mitt, men jeg later som det ikke bryr meg.

S.A

23.09.2012 KL. 16:05

Jeg har sjukt dårlig selvtillit. jeg har hverken fin kropp, fint utseende eller noe fint i det hele tatt med meg som person. jeg hater meg selv, faktisk. Jeg trener sånn 4 ganger i uka + 2 gymtimer på fredagene og jeg ser litt forskjell på kroppen min fra nå og når jeg ikke trente. Men jeg føler meg ikke verdt nok eller at noen i det hele tatt er glad i meg. Føler meg så alene og jeg gråter veldig ofte. Itillegg til å være en sensitiv og følsom person. Jeg skulle faktisk ønske jeg var anorektiker..

23.09.2012 KL. 16:05

Jeg føler meg ignorert av mine beste jentevenner og føler at jeg bare er masete og vrien i familien, og jeg har kuttet meg selv. Det syns litt på armen, men det virker ikke som noen bryr seg. Så jeg vil at jeg skal havne i en ulykke, eller havne på sykehus bare for å få oppmerksomhet for det. Føler meg råtten som tenker sånn med tanke på alle som har det helt jævlig pga ulykker og sykdommer. Men jeg vil altså overleve denne "ulykken" eller hva det skulle vært. Er det galt av meg?

23.09.2012 KL. 16:06

Jeg har spiseforstyrrelser og er deprimert. På torsdag kuttet jeg meg for første gang, og jeg vet godt at det ikke ble den siste. Jeg gjør alt for at ingen skal få vite hvor vondt jeg egentlig har det..

23.09.2012 KL. 16:06

Den dagen det var 1 år siden jeg og kjæresten min ble sammen så ble jeg med ham hjem... Vi sa begge to at vi elsker hverandre så mye..plutselig begynte vi å kline, jeg begynte å runke han.. han ble så kåt at han tok av alle klærna på meg og begynte å slikke meg...og til slutt hadde vi sex..og vet du hvor gammel vi var da?? det er helt forfærdelig å tenke på...vi var bare 14 år... jeg har ikke sakt dette til mamma eller pappa, ikke til noen.. og det er bare 5 uker siden...jeg tror jeg er gravid.. siden magen er blitt større, jeg kaster opp og er kvalmen vær dag :( Det er virkelig krise!!!

23.09.2012 KL. 16:07

eg er sammen med en gutt som bor ganske langt unna og ser han bare 1 - 2 ganger i månen og er utrolig glad i han, men eg blir fort betatt av gutter. så liker på en måte en annen gutt som bor nerme meg ogsåå.

23.09.2012 KL. 16:07

Jeg sliter med psykiske problemer. Bare kjæresten min vet noe om dette, og jeg er så redd for å miste han for da kommer hele verdenen min til å rase sammen..

23.09.2012 KL. 16:09

Jeg er 16 år og har aldri kysset noen.

.

23.09.2012 KL. 16:18

Jeg er snart 13 og har aldri kysset en gutt. Kanskje bare i barnehagen, vet ikke jeg. Har egentlig aldri hatt sånn kjempemye imot utseendet mitt. Føler meg pen noen ganger, og er fornøyd med kroppen min. Men greia er at om jeg har et profilbilde på face, så får jeg liksom max 20 likes. Mens en annen jente i klassen, som gjemmer seg bak MASSE sminke får over 100. Får dårlig selvtillit av det. Er egentlig veldig sjenert, så det kan jo være derfor ingen gutter liker meg. Men det har blitt såå mye bedre etter at jeg startet i 8.klasse. Snakker med masse gutter hver dag, og blir mere populær. Alle vennene mine har kysset noen før. Og når folk spør meg om jeg har gjort det, så sier jeg alltid ja. Det er veldig flaut! Har så lyst på kjæreste.

23.09.2012 KL. 16:18

Foreldrene mine drikker seg fulle hver gang de ikke skal på jobb dagen etterpå, og jeg har funnet ut at mamma har vært utro mot pappa i flere år nå. Lørdagskvelden og ferier er verst.

23.09.2012 KL. 16:19

Jeg kysset bestevennen til kjæresten min. Det er noe jeg angrer som faen på i etterkant, nettopp fordi jeg ELSKER kjæresten min. Men jeg er fortsatt forelsket i han andre.. Føler meg så jævlig dum

christine

23.09.2012 KL. 16:19

Jeg var nyskjerrig, og kjedet meg da jeg så igjennom min fars saker. Jeg fant da ut at jeg har en halvbror. Jeg ringte han, han svarte, og derretter la jeg på. Turte rett og slett ikke å snakke med han. Ingen andre vet om dette utenom meg. Har ikke engang turt å fortelle det til søsteren min.

23.09.2012 KL. 16:20

jeg strøk på eksamen i første vgs og nå som jeg går i andre vgs må jeg ta den på nytt. bare foreldrene mine og mine tre bestevenninner vet om det. tenker på eksamen hver jævla dag og det ødelegger selvtilliten min og noen ganger må jeg bare grine. Hva om jeg stryker igjen? Hva om jeg bare får 2 eller 3 til karakter? Ikke bare det, men faglæreren min og jeg går ikke overens. Og han MÅ være eksaminatoren min denne gangen også. Life sucks right now. Dette setter livet mitt på pause. Jeg aner ikke hvilken vei jeg skal gå.

23.09.2012 KL. 16:23

jeg er bare så langt, så utrolig langt fra perfekt

23.09.2012 KL. 16:32

En ny gutt begynte i klassen min i sjette, vi har vært bestevenner siden da. Veldig, veldig gode venner. Han har alltid støttet meg og fått meg til å le, han er en fantastisk gutt, så omtenksom. Nå går vi begge i niende, vi har vært bestevenner i snart 3 år. Jeg liker han bedre som en venn, men jeg er redd for å si det fordi det kan ødelegge vennskapet. Har hørt fra flere at han liker meg bedre som en bestevenn, men tørr ikke si det. Er redd for hva som kan skje. Føler meg som de i tv-programmet ''Friend Zone'' : /

23.09.2012 KL. 16:32

Jeg føler meg ensom

23.09.2012 KL. 16:32

Pappaen min er rusmisbruker.

Mammaen min røyker hasj.

Stefaren min voldtokk meg når jeg var 10år.

Ingen vet dette, det er min aller største hemmelighet.

23.09.2012 KL. 16:34

jeg ser på porno nesten hver eneste dag

23.09.2012 KL. 16:35

når jeg var litt mindre stjal jeg hele tiden. det begynte med at jeg stjal et armbånd på cubus, så ble det bare værre og værre.. men jeg har sluttet den dag idag, fordi jeg ble busta

23.09.2012 KL. 16:40

jeg skulle ønske jeg fikk kreft, for å kunne vite hvem som virkelig bryr seg om meg

23.09.2012 KL. 16:41

hver dag sier jeg til meg selv at jeg må slutte å spise, men jeg klarer ikke og jeg hater meg selv for det

23.09.2012 KL. 16:43

Jeg er så lei av å føle meg som andrevalget blant de to bestevennene mine, men klarer ikke snakke med de heller! Jeg skal jo liksom være sterk, jeg.

23.09.2012 KL. 16:44

Jeg har blitt slått av mor og far siden jeg var 5 år og jeg sliter med anoreksia og beinskjørhet.

23.09.2012 KL. 16:49

Jeg ble voldtatt på ferie for 2 år siden. I ettertid følte jeg meg "skitten" og sluttet å spise. Jeg utviklet anorexi i en alder av 14 og har det enda,2 år senere. Ingen vet om overgrepet.

23.09.2012 KL. 16:55

jeg har hatt one night stand i edru tilstand

23.09.2012 KL. 16:57

jeg har ingen skikkelig bestevenn, og kommer mye bedre overens med gutter enn jenter. den eneste personen i verden jeg stoler på er eksen min.

23.09.2012 KL. 17:06

Jeg spiser egentlig veldig lite, og innerst inne så vet jeg det selv. Jeg juger til pappa at jeg har spist noe jeg egentlig ikke har. Det er absolutt ikke noe jeg er stolt av... Tanta mi hadde anoreksia når hun var på min alder ( 13 år ) det er derfor pappa er så nøye på at jeg må ha i meg mat og alt sån for han er redd at jeg skal bli sånn som tante. Men jeg klarer ikke spise. Jeg er ikke tynn men jeg vill ikke kalle meg feit heller, men selv så føler jeg meg det. Håper du lytter til dette.

23.09.2012 KL. 17:06

bestevennina mi har sagt mye stygge ting om meg til han jeg liker, og nå vil han ikke snakke med meg. Og jeg hadde egentlig komt over han, helt til jeg fikk vite at dei har noe på g..

23.09.2012 KL. 17:10

Jeg har hatt sex med broren til bestevenninnen min, men har ALDRI tørt å si det til henne...

23.09.2012 KL. 17:10

Hei, vil bare si at det er fantastiks at du lager et sånt innlegg. Har nå lest alle kommentarene, og det hjelper å se at jeg ikke er den eneste som har opplevd noe kjipt.

Jeg bodde hos faren min da jeg var liten, men han klarte ikke presset av å måtte ta vare på et barn.

Og jeg kunne ikke bo hos mammaen min siden hun var rusmisbruker.

Jeg bodde hos faren min til jeg var 7. Vi flyttet veldig mye og derfor måtte jeg bo hos tanten og onkelen min+ kusinen og fetteren.

Jeg husker jeg skulle til mamma anna hver helg, på lørdag 10.00 til 17.00. Og nesten hver gang kunne ho ikke, tanten og onkelen min sa at jeg ikke kunne pga at hun var syk... men senere fikk jeg jo vite hvrfofor.

Jeg hylgråt i bilen, gråt og gråt.

Jeg bodde hos de til jeg ble 11 da måtte jeg i fosterhjem, for de følte seg ikke gode nok.

Jeg løp ut i skogen, barbent og bare løp.

Nå er jeg snart 13 år og går i 7.klasse. pga flyttingen som liten.

Jeg har jo daglig kontakt med barnevernet men de hjelper ikke i det hele tatt, de er jo bare snille.

Vil meg det beste men de hjelper ikke, i det heletatt! Vil bare være normal...

Jeg har blitt tipset om å gå til psykolog, men vil ikke det heller.

Jeg smiler,ler og er lykkelig. Men på kveldene ligger jeg bare og griner i senga mi.

Jeg har ALT! Jeg er ganske pen, er populær. Har ingen pengenød, får alt jeg trenger.

Men jeg føler meg bare så ensom...

Jeg prøver å sulte meg selv, jeg fortjener ikke å leve!

Jeg har mange som er glad i meg... men det hjelper ikke. Kan ikke snakke med de om noe...

Vil bare si at du er en utrolig blogger! Forbildet mitt <3

23.09.2012 KL. 17:10

ej he sjukt lysst og komme på landslaget i handball..

23.09.2012 KL. 17:17

Holdt på med en gutt for snart ett halvt år siden, men nå er vi bare bekjente. Alikevell hopper hjertet mitt over et par slag hver gang jeg ser han.

23.09.2012 KL. 17:17

jeg kutter meg

23.09.2012 KL. 17:21

Eg blir veldig sjalu da kjæresten min går uten at eg er med :(

23.09.2012 KL. 17:24

Jeg er 15, går i 10ende klasse og har aldri kysset noen.

Jeg er dødsforelsket i en på 18, og har vært det i over 1 år, ingen vet det.

Jeg gråter hver dag, fordi jeg savner farfaren min så mye, som dødde for 4 år siden.

23.09.2012 KL. 17:24

Jeg har problemer med å spise. Hver gang jeg spiser, er det alltid en stemme i hodet som sier jeg ikke trenger det, at du bare blir feit. Har aldri tenkt at jeg er feit, eller at jeg ikke burde spise noe for da blir jeg bare feit, før noen uker siden. Orker snart ikke å holde det inne mer, men tørr ikke å si det til noen. Er redd alle skal le av meg, siden det ikke ser ut som jeg er undervektig. Føler meg som verdens dårligste venn når jeg har lovet bestevennen min å si alt til hun. Alt. Men klarer ikke å fortelle henne om det. Lyver til pappa om at jeg har spist, at jeg er dårlig så orker ikke å spise. Han er helten min, den jeg ser mest opp til i verden. Får så dårlig samvtittighet. Skulle ønske alt det bare tar slutt, det ødlegger hele livet mitt.

23.09.2012 KL. 17:26

Har hatt et skikkelig nært forhold til en gutt i 1 år nå, men så skjedde det noe som gjør at vi ikke snakker sammen. Hver natt drømmer jeg at vi blir venner igjen. Hadde jeg snakket med han vet jeg at vi hadde blitt venner igjen, men jeg er så sta og venter på at han skal ta initiativet.

23.09.2012 KL. 17:28

Jeg har mange venner men føler at jeg ikke har noen venner som jeg kan være 100 %meg selv

anonym

23.09.2012 KL. 17:35

jeg er forelsket i den gutten som bestevenninden min holder på med. jeg møtte han for første gang for en uke siden og da holdt de på. men etter hvert som han ble bedre kjent med meg, ser det ut til at han liker meg bedre enn bestevenninda mi. jeg er jo veldi glad i han, og kunne godt ha blitt sammen med han, men jeg vil jo ikke gjøre det mot min beste venninde. jeg har ikke sakt noe til henne og vet ikke om jeg skal gjøre det heller. jeg har spurt henne om hun har veldi sterke følelser for han, men hun er ikke så sikker. så jeg føler på en måte at det ikke er så slemt alike vell, men har ikke å ta han ifra henne, selv om jeg har veldig lyst!

23.09.2012 KL. 17:38

Jeg drev på med en gutt i et halvt år, så var vi sammen i to månder. Og nå har vi vært av og på i et helt år, det er alltid jeg som blir såret, og selv om jeg møter gutter som behandler meg bedre enn han så klarer jeg bare ikke. Følelsene mine blir alltid dratt tilbake til den idioten :(

ei

23.09.2012 KL. 17:39

Jeg føler meg ignorert selv om jeg ikke blir ignorert, jeg har egenklig et bra liv men føler fortsatt at det ikke er bra nok, pga dette kutter jeg meg selv.

23.09.2012 KL. 17:41

i dag er den første dagen jeg har kuttet meg. og jeg føller meg så dum !

???

23.09.2012 KL. 17:42

Jeg vuderer å begynne med å stappe fingeren i munnen min så jeg begynner å spy!!!

På grunn av at jeg liker en gutt som kanskje skal spørre meg og han er populer, men jeg er litt større enn han, og hvis vi blir sammen føler jeg presset med å være tynn...!!!

Og på grunn av at jeg er så flau at jeg blir en outsider...!!!

23.09.2012 KL. 17:43

Mamma og pappa er egentlig sykt kjipe, men ingen vet det, før slo mamma meg..

anonym

23.09.2012 KL. 17:43

Jeg har hatt sex med bestevennen min et par ganger. Vi ble enige om å være litt mer enn venner, og ha det gøy. Problemet er at jeg er håpløst forelsket i han, og nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Den beste følelsen er når han drar meg inntil han, og han holder rundt meg mens han kiler meg forsiktig på magen. Sånn kan jeg ligge i evigheter. Har ikke følt det sånn siden den forrige kjæresten min knuste hjertet mitt for to år siden. Jeg trodde ikke jeg kunne føle det slik igjen, men nå er jeg der. For andre gang, og det er helt jævlig.

23.09.2012 KL. 17:46

Jeg er missfornøyd med nesten alt med utseende mitt, og INGEN , INGEN gutter liker meg / syns jeg er pen/sexy/fin...

Anonyme

23.09.2012 KL. 17:46

Jeg et fortsatt forelsket i gutten jeg dumpet fordi han var utro.

23.09.2012 KL. 17:48

Alt går galt for tiden. Forholdet med moren min går verre og verre, lillesøsteren min er definitivt yndlingsbarnet i familien og jeg orker ikke mer. Spising og vekt har vært et problem de siste 7 årene og jeg er drittelei. Før klarte jeg i det minste gå ned i vekt. Nå står alt stille. Jeg føler jeg legger på meg når jeg spiser en drue, mens alle vennene mine spiser alt i skapet og går ned 2 kg.

Jeg er 17 år og fikk mitt først kyss for et par uker siden, i fylla selvfølgelig. Har aldri hatt kjæreste og selvtilliten min er på bunn. Jeg har null motivasjon. Jeg vil bare sove sove sove. Føler meg så utslitt hele tiden. Jeg hater skolen, lekser og å leve dette livet. Jeg er lei av at det aldri skjer noe. Jeg føler jeg kaster bort livet mitt og jeg tror jeg virkelig trenger forandring. Jeg bor midt ute i skoge og det er ikke noe her. Jeg må komme meg bort herfra før jeg blir gal. Har ikke noen spesiell hemmelighet. Har bare masse å få ut. Alt jeg vil er å få være meg selv. Jeg vil spise det jeg vil spise, cirka ingenting, men det burde hvertfall være opp til meg. Jeg er lei av å ikke ha noe kontroll i livet. Det er kun en ting med meg selv jeg liker, høyden min. Jeg er 176cm og dødsfornøyd med det. Drømmevekten er <48 kg og jeg ser jo at detkan være et problem, men fuck det. Fuck helsen min uansett. Har ingen intensjoner om å leve for alltid. Jeg vil leve for alltid eller ikke så veldig mye lenger. Å bli gammel skremmer vettet av meg. Jeg er ikke redd for å dø, men jeg er så redd for å bli gammel og ubrukelig og ute av stand til å gjøre det jeg vil. Jeg har aldri lyst på barn og jeg er redd for at en fremtidig mann (ikke at jeg tror jeg finner noen) vil forlate meg pga av det. Jeg har egentlig mistet all grunn til å leve. Jeg skjønner ikke hva som er så stort. "Er dette alt?" tenker jeg hele tiden. Jeg vil slette min eksistens fra jorden. Da slipper jeg å være i veien for folk.

23.09.2012 KL. 17:50

blir voldtatt av kjæresten min dagelig,,

23.09.2012 KL. 17:53

Er forelsket i lillebroren til vennen min!

23.09.2012 KL. 17:54

Jeg har ikke stilt meg på badevekten på 5 år! LIVREDD for tallet!

23.09.2012 KL. 17:55

Jeg er forelsket i en gutt som går på en annen skole. og vi bor fire mil unna hverandre. jeg vet han liker med også, vi prater hele tiden på facebook, og skyper mye. Men han har vært sammen med maaaange jenter over 20 stykk, og han har kysset over 40 forskjellige jenter. og jeg har aldri kysset noen, jeg er 13 år. bestevenninna mi har vært sammen med bestevennen hans.

jeg er også forelsket i en i klassen min, men han liker en annen...

23.09.2012 KL. 17:57

Er forelsket i en gutt, men tørr ikke si det til vennene mine fordi jeg er flau over det siden han ikke er verden kjekkeste gutt...

23.09.2012 KL. 17:57

Jeg er idrettsutøver, i går begynte folk på min alder å feste, drikke, kline med randome gutter. Jeg ble ikke bedt på fest, men jeg vil være populær, men jeg vil ikke drikke....vanskelig verden

UtenNavn

23.09.2012 KL. 17:57

Jeg har hatt anoreksi i flere år, vet faktisk ikke helt sikkert når jeg ble syk. Første gang jeg sa noe var for 1 og et halvt år siden, og i starten snakket jeg hele tiden, om alt jeg tenkte osv, men nå har jeg ikke snakket med noen om problemene mine på 1 år kanskje.. hver gang noen som vet hva som er problemet spør om det går bra sier jeg bare at jeg har det fint, at ting er bedre nå, at jeg er frisk, og selvfølelig tror de på det. Men det er ikke sant. Jeg lever med en konstant følelse av at jeg ikke er bra nok.. Og jeg er lei! Jeg har flere ganger vurdert å ta selvmord.. og er egentlig veldig deprimert. For ikke så lenge siden fikk jeg høre at en god venn av meg hadde anoreksi også, og nå gjør jeg alt for å bli like tynn som hu.. Jeg vet jo at hun også er syk, men jeg klarer ikke å se alvoret (i hva jeg gjør, ikke venninna mi!!!) jeg har bestemt meg for at hun har drømmekroppen,og den skal jeg også få!! Jeg sliter også med selvskading.. LIVET SUGER.

martine

23.09.2012 KL. 17:58

Jeg har mye nesehår. Så jeg bruker alltid å se ned og snakke nedover. haha

23.09.2012 KL. 18:00

Jeg er 14 år, og hatt sex med 10 forkjellige gutter. Jeg skammer meg, men samtidig ikke.

23.09.2012 KL. 18:00

tok abort i en alder av 13 år, ingen vet om det, utenom mamma...

23.09.2012 KL. 18:00

Jeg syntes den nye gymvikaren min er driiiitkjekk...tenker på han hele tida, selvom jeg ikke burde det. Føler meg dum, siden han er 10 år eldre enn meg.

Meg

23.09.2012 KL. 18:01

Jeg skulle ønske jeg var noe. Vakker. Smart. Talentfull. Snill. Men istedet er jeg det motsatte. Stygg. Dum. Dårlig. Slem.

23.09.2012 KL. 18:02

jeg trenger ekte venner

23.09.2012 KL. 18:03

håper ofte at besteforeldrene mine skal dø i en ulykke, bare fordi jeg ikke kommer til å takle å se hvor knust den ene kommer til å bli når den andre dør

23.09.2012 KL. 18:04

jeg er skikkelig forelsket i en kompis av meg, men etter en dytteepisode som skadet meg, har han ikke snakket så mye med meg som han gjorde før. Jeg savner han, og skulle ønske at han visste det..

23.09.2012 KL. 18:04

Jeg ser ikke faren min lenger

23.09.2012 KL. 18:06

blir sååå lei meg av å lese slike kommentarer! Er helt forferdelig hva folk har opplevd, tårene triller...

Maria

23.09.2012 KL. 18:07

I går møtte jeg en gutt, det var på fest og han er året eldre. Jeg satt i fanget hannes og bare snakket til han hele kvelden. Når jeg skulle dra ropte han: må jo få en klem da! Så kysset han meg, ikke sånn fylleklining liksom, men sånn søtt lite kyss på munnen. Å er liksom ikke venn med han på facebook engang, selv om jeg har sett han endel før og. Føler det blir så rart siden han går på vgs og jeg i tiende.. Vi kommer nok til å møtes flere ganger da! men vennene mine vet ikke at jeg liker han, og for en måned siden ca hadde han sex med bestevennina mi og det hadde i så fall blitt veldig dumt om jeg bynte å snakke med han, siden det blir så kleint hvis vi møter henne engang vi er sammen osv. hmmm

23.09.2012 KL. 18:08

Jeg har dårlig samvittighet hver gang jeg spiser

-

23.09.2012 KL. 18:08

Jeg føler jeg ikke er verdt noen ting. Jeg har det helt greit på skolen og sånt, passe populær, mange flotte venner, men jeg føler meg helt alene. Det er ingen jeg kan støtte meg på, ingen bestevenn som jeg har kjent lenge. Alle svikter meg. Først er det sånn at alle liker å være med meg, og etter en stund så dropper de meg. Og jeg vet ikke hvorfor. Plutselig så bryter jeg sammen i timen på skolen. Og ingen vet hvorfor. Jeg måtte fortelle omtrent hele livshistorien min til 3 voksne personer på skolen. Det er utrolig slitsomt å måtte fortelle. Man blir tappet for energi. Føler seg tom. Og jeg ønsker hver dag at det skjer noe med meg. Jeg vil dø. Jeg kunne godt bli kidnappet, istedenfor alle andre ungdommer som fortjener å leve.

Jeg vil dø, nå. Bare sånn helt uten videre. Bli påkjørt, kidnappet, bilulykke, hva som helst.

Vil til slutt si av du Kristine, du er en kjempebra blogger. Mitt forbilde ♥

23.09.2012 KL. 18:16

Kristine du e verdens beste blogger. Jeg får ikke sagt det nok. Du blogger så utrulig bra og jeg får så masse inspirasjon fra bloggen din. Jeg kunne ønske jeg var deg, siden du e så utrulig pen og du virker som en helt fantastisk person. Du er virkelig mitt forbilde, stå på du e råå!!! <3

23.09.2012 KL. 18:17

jeg har mange venner på skolen, driver med håndball og drar på fest. men ingen vet at jeg lider av panikkangst. føler meg så alene

23.09.2012 KL. 18:21

Jeg følte meg billig og løs før (fra høsten til desember 2011). Helt til jeg begynte virkelig åpnet meg for en gutt. Alt fra følelser og ble virkelig glad i han. Før jeg traff han var jeg redd for å binde meg med noen, men ennå var jeg glad i gutter. På et halvt år hadde jeg hatt sex med seks forskjellige gutter. Syvende person var den jeg holdt på med i nesten et halv år og ble virkelig glad i, men ting funket ikke og vi gikk hver vår vei (den kjærlighetssorgen). I dag er jeg nesten ikke på noen fester, roter ikke med andre gutter og fløter heller ikke. Livredd for å falle inn i den gamle person jeg var ifjor, som jeg ikke er stolt over....

HEIDINH

23.09.2012 KL. 18:24

Sykt bra at du gjør dette, Kristine! Helt utrolig hvor mye folk her har opplevd, men ikke forteller det til noen.. Håper virkelig at dette hjelper dem litt :)

23.09.2012 KL. 18:25

"vennene" mine er dritbarnslige. jeg føler meg som en jævla 10-åring når jeg er med dem, og skulle ønske de kunne vokste opp noen ganger. de er forresten 14/15...

23.09.2012 KL. 18:28

jeg ble voldtatt når jeg gikk i 8 klasse, jeg går nå i 2.vgs og ingen vet fortsatt noe om det..

23.09.2012 KL. 18:28

jeg er ødelagt og vet ikke om jeg noen gang kommer til å bli hel igjen. alt raser sammen og jeg står midt under det hele

23.09.2012 KL. 18:29

er 17. aldri kyssa noen, aldri vært sammen men noen. mange interesserte, men altfor kresen. altfor lyst på kjæreste.

Maria

23.09.2012 KL. 18:29

Faren min bryr seg ikke om meg lengre. Han har fått seg en ny kjærste og han var utro mot mamma. Han har vært borte i 1 måned nå og skal være borte i 1 måned til.. Han har også akuratt fått et nytt barn for ikke så lenge siden. og han tilbringer mye mer tid med den nye familien sin enn med med, søsteren min og broren min.. Jeg savner den tiden jeg hadde før med mamma og pappa. Jeg måtte feire komfirmasjonen min to forskjellige steder fordi de ikke ville være sammen.

23.09.2012 KL. 18:33

jeg skulle ønske at jeg var pen, hadde fin kropp og sånt, men så er jeg det motsatte..

23.09.2012 KL. 18:33

Jeg ble mobbet på skolen for to år siden. Til slutt ble det så ille at jeg bare ikke kunne fortsette å gå på den skolen. Nå er det nesten ingen som vet om det. Bare mamma, pappa og broren min + besteforeldre. Jeg er så redd for at det skal skje igjen. Det var helt grusomt.

meg

23.09.2012 KL. 18:35

Jeg er dødsforelska i en god venn av meg, og så er det enda et problem. Ei vennine av meg (og han) virker interessert i han! Jeg liker henne veldig godt, men jeg føler jeg blir bare mer og mer presset bort fra gutten jeg liker. Det er så vondt å se drømmegutten snakke og holde rundt ei anna jente.

23.09.2012 KL. 18:36

Me parece magnifica esta idea, y para que sepas lo popular que eres en blogg.no, soy una chica chilena (:

23.09.2012 KL. 18:39

Eg har ingen besteforeldre. Joda, eg har bestemødre men begge er psykisk syke.

Bestefedrene mine døde når eg var 1- og 2 år.

Farmora mi gir faen i meg. Vi flytta til der ho bur for 8 år siden. Ho bur 10 minutter unna oss, men ho tar aldri kontakt. Aldri. Ho ringer aldri, spør aldri om korleis det går, inviterer oss (meg og familien) på besøk, aldri. Men når eg ein sjelden gong er hos ho(da er det eg/foreldrene mine som tar intiativ) klager ho over at ho er så ensom. Ho sliter med depresjon.

Den andre bestemoren min bor i andre delen av landet(Nord-Norge). Ho har vært psykisk syk så lenge eg kan huske, heilt siden bestefar døde. Ho går på sterke medisiner for å styre sorgen, og det gjer at ho verken kan bli veldig glad eller veldig lei seg. Det har gjort at eg aldri har knytt meg skikkelig til ho. Men ho bryr seg mykje meir enn farmor. Ho ringer og spør korleis det går.

Det mange kanskje ikkje skjønner, er at det at dei er psykisk psyke skaper avstand. Det er så sårt, og det gjer savnet etter bestefedrene mine enda større. Eg veit at eg er heldig som har friske og omsorgfulle foreldre, men savnet etter ein besteforelder er så stort at eg fleire gonger når eg har tenkt på det, ender opp med å grine i fleire timer.

Husk å ta vare på dei du har og er glad i, dere veit ikkje kor heldige dere er.

23.09.2012 KL. 18:41

Har aldri kyssa en gutt! Er forelsket i en gutt men er for pysete å si noe. Jeg liker han veldig,men tør ingenting....Jeg sliter med dårlig selvtillit og har blitt mobba!.

.

23.09.2012 KL. 18:45

jeg liker en av mine beste venner, men tør ikke gjør noe med det i frykt for at han bare vil være venner...

23.09.2012 KL. 18:46

Jeg er ikke redd for å dø. Eneste grunnen til at jeg er her, er at jeg ikke har samvittighet til å forlate familien min. Jeg tenker ofte på å late som jeg flytter langt bort, slik at familie og venner ikke føler det store savnet som de hadde følt om jeg hadde mistet livet.

23.09.2012 KL. 18:53

Jeg kommer ikke over eksen min, og det har gått tre år. I wish i could turn back time

23.09.2012 KL. 19:05

jeg har små pupper

23.09.2012 KL. 19:07

Jeg har ikke kontakt med faren min, men har bor i samme by som meg. Det er veldig komplisert, og pga dette sliter jeg med spiseforstyrrelser, IGJEN og jeg kutter meg.

23.09.2012 KL. 19:16

Har vert forelska i en gutt i 336 dager nåå.. i fjor hadde vi god kontakt, vi snakket masse på facebook, og vi holdte på litt, men så møtte jeg han på "ekt" åsså sa han "hei!" så sa jeg d så laft at han ikke hørte d, å jeg tørr ikke snakke med han, nå snakker vi ikke på facebook mere, å han har hadd en kjæreste men de slo opp.. å jeg er såå forelsket, å jeg får ikke til og tenke på noe annet!!

når jeg sitter på skolen og har prøve tenker jeg ikke på noe annet enn han, å jeg har ikke sakt d til noen, jeg har bare sagt d til en av vennene mine, men d sa jeg i november i fjor, og hun tror ikke jeg liker han mere...

Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg, jeg trørr ikke se på han , men når jeg først ser på han så glor jeg og tenker ikke på noe annet, å de jeg er med spørr hva jeg ser på.. å d er såå kleiint...

.

23.09.2012 KL. 19:18

Har vært sammen med kjæresten min i et år og har enda ikke vært aleine sammen

23.09.2012 KL. 19:18

jeg går i 10ene,, ukyssa, aldri hadd ett seriøst forhold... livredd for å snakke med gutter som er kjekke..

trørr ikke snakke høyt i klassen, selv om at jeg vet at ingen sier noe om jeg sier noefeil..

har sykt dorlig selvtilit... :(

23.09.2012 KL. 19:19

For ca et halvt år siden ble en av bestevenninnene mine sammen med x-en min som jeg fremdeles var forelsket i. Jeg ble utrolig såra og selvtilliten min ble veldig dårlig. Dette førte til at jeg begynte med selvskading. Ting har blitt bedre nå, men jeg har ikke sluttet å kutte meg. Jeg føler meg både stygg og feit. Vennene mine sier alltid at de er så misunnelig på meg. De sier at jeg er så tynn og så pen osv. Men jeg tror dem ikke. Jeg tror de sier det bare for å være snille. Klarer ikke å tilgi bestevenninnen min. Hver gang jeg ser henne kommer tanken på henne og x-en min opp i hode. Hvordan kan noen dolke vennene sine i ryggen på den måten? Det verste var at hun ikke var forelsket i ham en gang. Grunnen til at hun ble sammen med ham var fordi jeg var forelska i ham. Jeg er ikke sikker på hvorfor hun prøver å ødelegge livet mitt...

23.09.2012 KL. 19:19

Jeg føler at jeg aldri er god nok. Jeg har også problemer ned at bestevenninne mi sier at hu ikke er klar for sex, og hu er sammen med en jeg holdt på med for en stund siden, og nå har hun hatt det med han, og hu holte ting skjult for meg lenge, noen dager før dem hadde sex sa henne til meg og den andre bestevenninne vår at hu ikke var klar for sex.. Jeg føler han presser henne, og hu har forandra seg utrolig mye i det siste. Hu skal være så moden når hun er med han, hu er fjorten og han er seksten. Jeg er livredd for at noen skal finne ut av at dem har hatt sex, for da kommer det til å bli en tung periode for meg også, I og med at mamma ikke liker at jeg er med folk som tror de er mere moden ved å drikke og pule osv.. Jeg har blitt såret mange ganger også, av gutter som lovte å aldri såre meg. Jeg klarer ikke stole på folk lengre.

23.09.2012 KL. 19:20

Har følelser for en gutt jeg aldri har møtt, som bor ganske langt bort fra meg, eller 3 timer da. Snakker veldig ofte med han på facebook, skype og sånt. jeg VET at venninnene mine syns det er teit, så jeg har sluttet å nevne han i det hele tatt, men sannheten er at jeg snakker veldig mye med han, og planlegger å møte han nå snart, tror jeg.

23.09.2012 KL. 19:28

Etter jeg fikk vite at moren min er deprimert har det ødelagt hverdagen min.

23.09.2012 KL. 19:31

Søskenbarnet mitt døde etter å ha blitt påkjørt på nyttårsaften i fjor bare fire år gammel. Jeg skulle lærekjøre med tanten min, og da jeg rygget ut av utkjørselen hørte jeg en uvanlig lyd. Der lå min kjæreste skatt helt blå, helt stille. Vi ringte ambulanse osv og ropte på den andre tanten min og onkel som var foreldre. De ble så fra seg at tanten min som jeg lærekjørte med tok på seg skylden, selv om det er min feil at søskenbarnet mitt er borte fra oss i dag. Dette er det bare jeg og tanten min som vet, og det er helt forferdelig å gå å holde på det. Dette er min største hemmelighet, og med tanke på at jeg ikke klarer å si sannheten er det nesten litt deilig å dele det her. Det var et uhell, men skyldfølelsen er stor!

23.09.2012 KL. 19:38

Er 19 år gammel og har aldri hatt sex.

23.09.2012 KL. 19:39

Jeg pleide å være jenta med den laveste selvtilliten. Jeg vendte meg til at det var slik det skulle være, og "lærte" meg at de med god selvtillit for det meste ikke var gode mennesker. Alt er forandret nå. Jeg har absolutt ikke like lav selvtillit som jeg hadde før. Noen ganger tar jeg meg selv i å tenke " han ser på meg fordi jeg er pen". Dette skammer jeg meg så uendelig mye for. I og med at jeg selv tenker negativt om andre med høy selvtillit.

23.09.2012 KL. 19:40

Jeg har hatt en drøm om å bli modell så lenge jeg kan huske. Den eneste som vet det er mamma. Jeg har aldri sagt det til noen, jeg er så redd for å bli rakka ned på eller noe sånt. At folk kommer til å kommentere "Du er ikke pen nok", eller "Du har ikke bra nok kropp til det". Har fått kommentarer flere ganger om at jeg burde bli det, siden jeg er høy og tynn osv.. men jeg er bare så utrolig redd for å si til folk at jeg faktisk vil det. Ofte så innbiller jeg meg at jeg er en modell, og det virker så gøy. Jeg elsker mote og øver ofte på å gå på høye hæler (tror jeg klarer det nå, har gjort det sykt lenge), siden jeg vet at det er viktig i modellbransjen. Det hadde vært en drøm å bli det, men er så redd for å misslykkes hvis jeg begynner, også tenker folk "det var det vi visste". Jeg vet at det er en utrolig hard og krevende jobb og ikke bare lek og morro, men jeg er villig til å prøve. Men jeg er liksom 16 nå, å jeg kan ikke vente alt for lenge, for en gang blir det forseint!

23.09.2012 KL. 19:42

Jeg faker et smil nesten hver dag.

23.09.2012 KL. 19:47

sist jeg var lykkelig var i i juli 2011.

23.09.2012 KL. 19:51

Jeg gråter litt hver dag, i hemmelighet. Av og til for jeg er litt lei meg , av og til bare kommer tårene hvis jeg tenker på noe ( ganske gode tårer faktisk) og av og til vet jeg ikke hvorfor jeg gråter .

23.09.2012 KL. 19:52

Jeg er forelska i en gutt som har kjæreste. VI snakker sammen hver dag, han er virkelig fantastisk mot meg og i blandt glemmer jeg at han har dame. Jeg vet jeg ikke burde snakke så mye med han som jeg gjør, men jeg klarer bare ikke å styre meg.

23.09.2012 KL. 19:54

Jeg har en sorg i magen som jeg ikke vet hva er .

Navn

23.09.2012 KL. 20:00

jeg truet et jente med å banke henne for 5 år siden, og i blandt gråter jeg fordi jeg angrer sånn

anonyma

23.09.2012 KL. 20:03

jeg ble slått hver dag i 14 år av min egen pappa. Han døde for tre år siden. Nå angrer jeg på at jeg ikke sa jeg var glad i han. Er det feil?

23.09.2012 KL. 20:07

Jeg er egentlig veldig fornøyd med meg selv, selv om jeg er langt ifra perfekt. Jeg er bare redd for å si det til de jeg kjenner fordi det kanskje kan hende at de likesom ikke er "enige". Jeg er redd for å ikke bli likt for den jeg er, altså på innsiden, og er enten for redd til å åpne meg opp for folk, eller helt frampå, bare for å vise at jeg har god selvtillit. Dessuten er jeg alltid litt "rar" med gutter, heller fordi jeg er redd for at de skal tro at jeg flørter, mens jeg helst bare er vennlig og liker å være sosial og være med venner. I tillegg er jeg så altfor redd for at folk skal dømme meg, noe som egentlig ingen kan forhindre, men som jeg er blitt så vant til siden alle på den gamle skolen min hadde liksom allerede hadde gitt meg mitt rykte. Derfor er jeg utrolig redd for å rekke opp hånden i timen (fordi jeg ikke vil at andre skal tro at jeg er nerd, som jeg ble sett på som før), redd for å si at jeg spiller gitar, fiolin og synger, redd for å si at jeg står på longboard, og redd for å si at jeg faktisk liker å lese, lære og se det vakre i små ting. Nå høres det kanskje ut som jeg har litt andre hemmeligheter enn andre, men det er bare så mye mer i det enn som så. Allikevel tenker jeg at det ikke er noe galt i det, at faktisk alle har det slik inni mellom - jeg kan gråte meg til søvn om kvelden, og allikevel stå opp med et smil (og omvendt ;P). Enhver dag er liksom en ny sjanse som jeg gir meg selv :)

23.09.2012 KL. 20:07

Jeg var utro mot eksen min og jeg elsket spenningen.

23.09.2012 KL. 20:07

jeg har hatt sex med 2 stykker, men tør ikke fortelle bestevennene mine , i frykt for at de skal tenke annerledes om meg

23.09.2012 KL. 20:16

jeg har hatt sex med min bestevenninnes kjæreste.. angrer siden dagen det skjedde og lever i frykt for at noen skal få vite det

_

23.09.2012 KL. 20:20

Jeg har gode venner, jeg har en fin familie og har mange rundt seg som bryr seg, men jeg er ikke god nåkk. Jeg er feit, jeg er stygg og jeg har ingen følelser. Jeg gråter ikke for noe. Føler jeg har mistet alle følelsene mine, etter alt jeg har gått igjennom i livet. Mamma og pappa krangler hele tiden, det er altid drama og jeg får altid skylda. jeg stoler ikke på noen, jeg kutter meg selv, har hatt spiseforestyrrelser, er ikke meg selv forran noen. Jeg er dum, jeg sjuler alt bak utsende mitt, alle mener at jeg får og har alt, og har det "perfekte liv". det er overhode ikke sant, når jeg røper litt forsjellige ting som har sjedd i livet mitt blir de sjokka, og sier "trodde ikke du hadde det sånn, det ser jo ut som du har det perfekte liv" jeg hater å få høre det, jeg hater å få høre komplimanger. Jeg har mange venner, men føler meg så ensom. Jeg vil ikke leve, jeg har tengt på draptrusler i over et år. Ingenting er bra. Har aldri fortalt dette til noen, aldri. Vennene mine har det tungt, jeg bryr meg så mye at jeg spørr og de forteller. Dette har aldri hent meg, ingen spørr meg om det går bra, ingen. Jeg blir ikke mobbet, men plaget pga høyden min, blir plaget fordi "jeg henger med feil folk" de mener at jeg er for fin til å hange med de "upopulære" og da blir jeg mobbeofferet.. Jeg takler ikke mere, har slitt med ting lenge. hadde folk hørt livshistoren min hadde de endret synt på meg. Men jeg er forr redd. jeg tørr ikke, jeg hater å snakke om problemene mine. alle tror jeg er en helt annen person en jeg egentlig er pga utsende. jeg er sykt dårlig på skolen, sjønner ingeting, har et drålig snitt. vet ikke hva jeg vil gjøre med livet mitt.. jeg sitter fast. sliter også med depresjoner og spiseforestyrrelsen begynner å komme tilbake.... Men jeg ser lyst på liver og smile vær dag, alt ligger bak smilet mitt!

23.09.2012 KL. 20:23

eg var på fest en gang, også hadde eg sex med en gutt som var der. Begge var ganske så fulle, så vi viste ikke helt ka vi drev på med. Uken etterpå fant eg ut at bestevennina mi var sammen med han. Og eg tror eg er gravid, men eg tørr ikke og fortelle det til noen. Ka tror du besteveninna mi kommer til og si. Og eg er veldig imot abort. Så eg har det utrolig tungt for tiden. Og vet ikke ka eg skal gjøre. fml

23.09.2012 KL. 20:24

Er 15 år og har vært deprimert siden jeg var 13. Kan ikke huske sist jeg var lykkelig

23.09.2012 KL. 20:27

Jeg har hengepuppr OG strekkmerker på puppene i en alder av 16

23.09.2012 KL. 20:27

Jeg selvskadet meg selv i 1 år, og jeg er 13år.

Anonym

23.09.2012 KL. 20:28

-Jeg driver med storeboren til bestevenninna mi... Men jeg liker han egentlig ikke og jeg har ikke sagt det til noen :s

-Jeg har kanskje kreft. Jeg tenker på det hele tiden og er kjemperedd

A

23.09.2012 KL. 20:32

Jeg har ikke følelser, noen ganger vil jeg gråte men får det ikke til. Hører jeg noe trist eller ser noe blir jeg ikke noe lei meg. Kan ikke huske sist jeg gråt. Jeg er heller ikke noe redd for døden, jeg vil ikke leve. Men jeg har ikke samvittighet for å dø fra familie og venner. Det fortjener de ikke det.

Cornelia

23.09.2012 KL. 20:41

Mange tror jeg er glad og har det fint, men egentlig griner jeg meg selv til søvns nesten hver natt! Jeg tenker ofte på å ta selvmord eller å gjøre annet dritt mot kroppen min! Jeg hater kroppen min og "mobber" meg selv for det hver dag. Jeg er en 14 år gammel jente, som er 1.59 høy og veier 73 kg, orker det snart ikke mer... trener opp til 9 ganger i uken, men ingenting forandrer seg! vil så gjerne at kroppen min skal være slank og fin, men får det bare ikke til. spiser ikke usunt heller, så vet ikke hva som skjer?!

23.09.2012 KL. 20:49

jeg har lyst til å gråte, slik at jeg kan se hvem som vil trøste meg...

23.09.2012 KL. 20:52

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i tre år nå. Verken vennene mine eller kjæresten min vet det

Nora

23.09.2012 KL. 20:52

Du og jeg hører sammen, du vet det bare ikke enda.

kristinehi

23.09.2012 KL. 20:55

så alt for mye..

23.09.2012 KL. 20:55

Jeg er homoseksuell. Jeg forelsker meg følelsemessig i gutter, men jeg blir utrolig kåt av å se brystene og rumpa til jenter. Og guttenes private steder sier meg ingenting liksom.. Altså jeg har så lyst å ha sex med en jente, men har aldri tenkt å bli kjæreste med en av samme kjønn.

23.09.2012 KL. 20:56

Var sammen med tidenes mest fantastiske gutt i over to år. Vi hadde tidenes mest perfekte forhold, og hadde planlagt fremtiden vår sammen. Så, i mai i år dro jeg på fest uten han, drakk med sanseløs og lå med en kompis. Uansett hvor sinnssykt dette høres ut, så fikk sidespranget meg til å innse hvor heldig jeg var som hadde kjæresten min, og ble bare enda mer forelsket.

Som alle andre i et forhold, hadde vi våre problemer. Og i en periode hvor begge var litt smålei av hverandre og småkranglet en del, traff jeg en anne, eldre gutt på fest. Vi fikk en god tone, og han begynte å prate til meg på face. Han viste at jeg hadde kjæreste, så vi holdt samtalene til et vennskapelig nivå, helt til han fylleringte meg en kveld, og vi pratet i over to timer. Som alle andre gutter i tenårene, snakket han mye om sex, om hvor mye han hadde lyst på meg, og at vi skulle ligge sammen når jeg en vakker dag ble singel. Etter den kvelden begynte jeg å utvikle følelser for denne gutten, og tenkte oftere på han om kveldene, enn på kjæresten min. Et par uker etterpå bestemte jeg meg for å slå opp med kjæresten min, men vi skulle fortsette å være venner. To dager etterpå dro jeg på fylla med venninnene mine igjen, og møtte gutten jeg hadde pratet med på face. Det hele endte med at jeg ble med han hjem, og resten kan dere tenke dere selv...

Våknet med tidenes største fylleansgt morgnene etter, og fortalte gutten jeg hadde sovet hos, at nåde han om han gikk ut og fortalte dette til noen, for dette skulle vi ta med oss i graven begge to. Det gikk nesten en uke, jeg hadde klart å dempe skyldfølelsen, og var blitt pulekompis med han jeg sov hos. Regelen vår var "no love, just sex" som fungerte helt fint, frem til eksen min ringer meg i tårer, og lurer på hva i helvette som var galt med meg, og om forholdet vårt aldri hadde betydd noe for meg. Pulevennen min hadde ikke akkurat holdt løftet sitt, men hadde derimot skrytt til halve kommunen om at vi hadde hatt oss, og dette hadde kommet fram til eksen min. Pulevennen nektet blindt, selvom jeg etterhvert fikk veldig mye inside information ifra hans venner også. Har aldri vært så forbanna i hele mitt liv, og avsluttet vennskapet med han med én gang. Eksen min ville heller ikke ha noe med meg å gjøre, og vi snakket ikke sammen på tre uker. På disse tre ukene fikk jeg tid til å tenke på hva jeg hadde gjort, og har aldri angret så mye i hele mitt liv.

Og nå, tre måneder senere sitter jeg fortsatt og angrer mer enn noen gang. Det har gått opp for meg at jeg gikk fra min store kjærlighet for å kunne ligge med en jeg var kåt på et par ganger. Og nå vil jeg aldri kunne bli sammen med eksen min igjen. Han har kommet seg videre, og jeg later som jeg har det jeg også. Men sannheten er at alt jeg vil er å ligge i armene hans, høre hjertet hans banke og føle hendene hans rundt midjen min. Og tanken på at det aldri vil skje igjen gjør meg helt kvalm. Skulle så inderlig ønske at livet hadde en angreknapp. Det er ingen av vennene mine som vet at jeg er mer forelsket i eksen min nå, enn jeg noen gang har vært. Og de ville bare bedt meg om å rebounde om jeg fortalte det til dem, fordi de ikke likte eksen min. Men ingen gutt i verden kan få meg til å komme over eksen min. Kanskje for en natt, men aldri for resten av livet.

Hold godt på de dere er glad i, og sett pris på dem. Du vet aldri når du kommer til å ødlegge ditt eget liv

Anna Charlotte

23.09.2012 KL. 20:56

Hmm. Dette var en god bloggide ;)

Anonym

23.09.2012 KL. 20:59

moren min døde for fem år siden i en ulykke. Nå tror nesten alle jeg kjenner untatt mine aller beste venner venner at pappas nye kjæreste er moren min...

23.09.2012 KL. 21:05

Er 17 år og har aldri kyssa en gutt. Er vel håpløst forelska i en gutt som jeg gikk på trinn med på u.skolen. Vi snakket sammen første gang 10ende, før det visste jeg ikke hvem han var. Men det var et eller annet som bare stemte, det klikka liksom mellom oss. Et bra klikk. Vi snakket masse sammen og flørtet og alle trodde det var oss, sammen. Han kunne ringe og fortelle at bare tenkte på meg, eller fordi han trang noen å sankke med. Men ingen av oss turte å gjøre å gjøre noe videre med det.. Angrer på det. Vi snakker litt sammen, bare når vi møtes. Jeg vil at det skal være oss.

23.09.2012 KL. 21:13

er 16år og fikk nettopp vite at jeg er gravid, på torsdag skal jeg ta abort..

23.09.2012 KL. 21:18

1. Jeg er ikke jomfru, og nesten INGEN vet det...

2. Det er en gutt jeg ALLTID går rundt å tenker på, kan vell si jeg er litt tiltrukket av han, men har ikke sagt det til noen, og jeg vet at INGEN av vennene mine liker han.

...

23.09.2012 KL. 21:21

Jeg har driiit dårlig selvtillit, å jeg begynner å grine av nesten ingenting! jeg hater meg selv, å skulle ønsket jeg kunne være noen andre! jeg HATER hvordan jeg ser ut!

23.09.2012 KL. 21:24

Jeg skulle ønske jeg var sterk nok til å stoppe å spise. Vil bare være tynn

23.09.2012 KL. 21:29

er forelska i en gutt som går i samme klasse som meg. Jepp, det starta i åttende, rundt jul tror jeg, han satt seg med meg i timene bare sånn random, hahah, da følte jeg ikke noe for han. Men etter hvert fikk jeg høre at han var keen på meg, og jeg tenkte førts og fremst på bestevenninna mi som han hadde dumpa den høsten, ho sa ho ikke hadde føleleser for han lenger, men vi så det på ho at når han var der, så ble hun glad, når han va frekk og sa stygge ting te ho, gikk ho på doen og gren. Da tenkte jeg at jeg IKKE skulle ha noe forhold til han, men han snakka med meg på facebook, på skola, til og med på fritia. Og jeg var forelska, innerst inne. Men så var det en dag, plutselig, at han slutta og prata... det gjor vondt, kjenner det enda, selv om det nesten er ett år sia. Også nå går jeg i niende, hahahah, snakker fortsatt, men jeg HATER bestevennen hans! Nå snakker han ofte med bestevenninnene mine, som er helt sjukt pen. Og jepp, nå er jeg helt sykt forelska i han, bare wtf er det som skjer med meg?! Hjelp, pls... Skal jeg tørre og si det?:/

23.09.2012 KL. 21:29

jeg kunne ønske jeg hadde kreft..

Hjelp meg KRISTINE

23.09.2012 KL. 21:32

Jeg er forelska i en populær gutt som liker meg å, men han tørr ikke å spørr... Jeg føler at det er pga at jeg er litt større enn han.... Så i dag prøvde jeg å stikke fingeren i halsen min så jeg skulle spy, det var forferdelig!! Men jeg vurderer å gjøre det igjen.. Har aldri hatt en kjæreste før, men nå har jeg endelig sjansen!!!! Men når vi skal snakke så blir det så sykt kleint... Jeg er så flau... Men jeg er hvertfall redd for å bli avhengi av å stappe fingeren i munnen så jeg begynner å spy..!! Og jeg er bare 13 år.... Alt er nesten bare på grunn av jeg er så usikker med meg selv og redd for at han ikke vil like meg når han ser kroppen min og vil heller ha min bff som er exen til bff en min......!!! :(

23.09.2012 KL. 21:33

Eneste grunnen til at jeg går på skolen- er på grunn av at det er så mange digge gutter på trinnet!

23.09.2012 KL. 21:34

Når du liker meg, liker jeg ikke deg. Når du ikke liker meg, liker jeg deg. what is this crazy stupid shit hahaha

23.09.2012 KL. 21:34

Pappaen min har vært i fengsel, og jeg fikk ikke noe støtte hjemme eller hos venner eller noe. Mange som erter meg og sier at han er en kriminell fordi han dro i fengsel for noe han ikke hadde gjort..

23.09.2012 KL. 21:34

Har hatt følelser for den samme gutten i 2 år etter at det ble slutt, og nå er han bare blitt enda kjekkere!...

23.09.2012 KL. 21:36

kjæresten min slår meg en gang i blant når han har sine "dorlige" dager, har fått store blåmerker og sår men tørs ikke si noe til noen fordi jeg, på en eller annen gal måte, er fortsatt utrolig glad i han og han betyr nesten alt for meg.

23.09.2012 KL. 21:36

Jeg har kuttet meg noen ganger. Første gangen bare for å kjenne hvordan det føltes, men så "likte" jeg det på en måte, så jeg tenker på/har gjort det flere ganger. På dagen tenker jeg: "så dum jeg er som tenker sånn, jeg skal vel aldri kutte meg igjen.."

I går snakket jeg med en venninne om kutting og sånn. Hun spurte meg om jeg hadde gjort det, og jeg svarte ikke, bare lot det være en lang stillhet. Da sa jeg jo på en måte at jeg har kuttet meg, men hun reagerte på en rar måte som jeg ikke likte, så jeg sa bare etterpå at jeg ikke hadde kuttet meg. Tror ikke hun tror på det. Jeg vet at hun ikke var den beste personen å si det til, men jeg måtte bare si det til noen.

Nå angrer jeg vilt på at jeg sa det, og jeg vet at hun kommer til å oppføre seg annerledes mot meg...

Jeg har aldri hatt en ordentlig bestevenn jeg sier alt til, men tenker at jeg en dag vil finne en som er lik som meg.. :)

23.09.2012 KL. 21:36

Jeg har selvskadet i et halv år og vennene mine tror bare det er en katt som har klort meg, og jeg har et veldig strengt forhold til mat

F

23.09.2012 KL. 21:37

Jeg skulle ønske jeg hadde en anoreksi. Jeg har ikke nok viljestyrke til å slutte å spise, men jeg vil at guttene skal like meg. Nå er det ingen av de som ser meg. Jeg hater meg selv.

I vår kranglet jeg med mine beste venner, de rottet seg sammen og plutselig bestemte seg for å hate meg. Nå har jeg nye venner, men klarer ikke å stole på noen.

23.09.2012 KL. 21:42

Jeg prøver å få aneoreksia, fordi jeg vil se ut som deg. Jeg viste puppene mine til en kamerat samtidlig som jeg hadde kjæreste. Jeg hater meg selv og en gang ville jeg prøve å bli påkjørt.

23.09.2012 KL. 21:55

Har ikke fortalt dette til en eneste sjel!

En dag jeg var hos en venninne når jeg var ?10-11? år eller noe, vet ikke - så måtte jeg fryktelig på do, men av en eller annen grunn turte jeg ikke gå på do, så når hun var oppe for å spise eller noe tisset jeg i sengen hennes. Herregud, vi er bestevenner nå, og hun vet det ikke en gang. Kan ikke fortelle henne at jeg tisset i sengen hennes, og hun sannsynligvis sov i den etterpå? Facepalmer meg selv av å tenke på at jeg faktisk har gjort det.. Er 15 år nå, men i denne situasjonen har alder ingen ting å si, man tisser liksom ikke i andres seng når man er 11. Blir flau. Ewww

23.09.2012 KL. 21:55

jeg var sammen med en gutt i 1 ,5 år nesten.. det ble slutt i desember ifjor, og jeg har fortsatt følelser for han... det var jeg som slo opp, rett og slett fordi han var dritt... og jeg greier ikke komme over han.... gråter hver dag, aner ikke hva jeg skal gjøre, alt føles så dritt...

anonym

23.09.2012 KL. 21:57

Klarer ikke å vise følelser

23.09.2012 KL. 21:57

i hate being around my sister and cousins because i gained abunch of weight this year... and they all lost weight... i feel stupid fat and like i cant accomplish anything idk

23.09.2012 KL. 22:05

Pappa tok selvmord, og det vil jeg og.

Anonym

23.09.2012 KL. 22:08

Jeg har blitt voldtatt to ganger på byen. Kjente han ikke, men det var samme person begge gangene. Det gjør så vondt å ikke kunne fortelle det til familien. Jeg klarer ikke lenger å vise følelser...

23.09.2012 KL. 22:13

Jeg kunne ønske jeg var tynn. Jeg trenger virkelig ikke noe annet enn å være tynn akkuratt nå.

V

23.09.2012 KL. 22:17

Jeg er ganske sikker på at han jeg har vært forelsket i, i 5 år som jeg nå har vært sammen med i 1 år er han jeg skal gifte meg med.

.

23.09.2012 KL. 22:19

Alle guttene liker meg, serriøst. Har gutter rundt meg hele fuckings tiden, blir gal. Har sagt det til vennene mine og de bare "du er iværtfall heldig som har noen etter deg da!!" haha virker sykt selvopptatt, men hemmeligheten er at jeg hater det... og pga dette er det vanskelig for meg å velge en person jeg kan bli sammen med..

23.09.2012 KL. 22:30

Jeg er femten år gammel. Jeg er overvektig, og har aldri hatt kjæreste. Er jomfru, og har nesten aldri kysset/klinet med en gutt. Faktisk aldri klinet. Ingen gutter liker meg. Jeg er feit og stygg. Kommer sikkert aldri til å få meg kjæreste eller familie heller. Jentene på min alder er ekstremt pene, med de beste kroppene og alle guttene så og si sikler etter dem. Jeg sitter her som en feit jævel og har aldri hatt en type. Skulle ønske alt var annerledes. Takk.

23.09.2012 KL. 22:30

Jeg skulle ønske jeg hadde kreft og bli frisk igjen etterpå. Da hadde jeg lært å sette pris på livet og bli ett bedre menneske enn det jeg er nå.

23.09.2012 KL. 22:31

Jeg kutter meg.

23.09.2012 KL. 22:31

vil bare si at det er veldig fint av deg å lage et blogginnlegg som dette. jeg ble sittende her i nesten en time, leste hver lille kommentar. så mange som har det vondt. det er så fælt, så forferdelig at det må være sånn.

på en annen måte kjentes det ¨godt¨, ¨godt¨ å se at det ikke bare er jeg som har møtt hindringer i livet. skammer meg selv for den setningen jeg nettopp skrev. men det er sant.

håper livet til alle der ute som har det vondt bare tar en vei, den rette. jeg har det endelig bra selv. og det kjennes så utrolig godt. det unner jeg hvert eneste menneske her i verden.

23.09.2012 KL. 22:35

Jeg tror jeg begynner å få anoreksi, men ingen vet det og jeg tør ikke å si det..:/

..

23.09.2012 KL. 22:36

Jeg HATER vær gang vennene mine som veier 30kg klager over vekten og kroppen sin ! LIZZM de går i 7.. Jeg veier nesten 60kg og klager aldri. Så vær gang de sier åå jeg vil ikke bli tykk så har jeg lyst å skrike til de at de er driiit tynne osv!! Og jeg opplever hele tiden å bli kalt tykk, men jeg prøver å overse d så nå trener jeg 6 ganger i uka og spiser LITT til middag(det er alt).. Det eneste som hjelper meg i værdagen er 2 venner som sier: Du?! Tykk!? HAHA!! Du e drit pen og har fin kropp! Det holder meg glad ... Jeg ønsker å være alle utenom meg selv ! Eller nesten alle! Før var jeg en "mobber"(føler jeg). Altså fra 3-4 klasse, men i 5 ble bestevennen min d og ja.. Noen ganger vil jeg bare kjefte på vennene mine hvis vi chatter, men de støtter hverandre.. Så de blir 5 mot meg..

Og jeg hadde det fin i slutten av 6 klasse, men jeg fikk kneet ut av ledd og ble støtet vekk for jeg måtte gå på krykker og de bare løp fra meg og spilte fotball! De spurte aldri om jeg hadde det bra, men virkelig takk til de som faktisk gjorde det !:*

MIN KLAGE ! ...

..

23.09.2012 KL. 22:37

Jeg skadet kneet mitt vinterferien for snart 3 år siden. Det gikk 1 og et halvt år før jeg fikk operere det røkne korsbåndet mitt.

9. sept i fjor opererte jeg. Siden det har det hvert et helvete. Jeg skulle egentlig bare gå på krykker i 4 uker, men det endte opp med 15. Ingen fortalte meg at jeg gjorde alt rett, så jeg gikk rundt å var bekymret hele tiden, hva hvis det var min feil.

En dag møtte jeg veggen, jeg klarte ikke livet mer. Mamma og pappa måtte dra meg opp av sengen om morgenen, men det endte allikevel bare med at jeg ble sittende på badet å gråte. Jeg gråt og gråt, stille eller skrikende. En dag kom bestevennen min til meg og sa at jeg ikke fikk vise følelsene mine til henne- hun ble nemlig så sliten av det. Det snudde alt enda mer på hodet. Jeg fikk plutselige gråteanfall og ble farlig for meg selv. Jeg fikk selvmordstanker og begynte å drømme om ulike måter å ta selvmord på om natten. Så kom helvetes uken- Jeg begynte å kutte meg, hver dag i en uke. Jeg ville bare ha vondten i magen min vekk. Den evigplagene piningen i magen som alltid fortalte meg at jeg var dårligere enn andre og at jeg gjorde alt feil. Hvorfor skulle jeg ellers gå på krykker så lenge. Jeg klarte heldigvis å slutte å kutte meg. Jeg gikk til psykolog, men hun mente det ikke var noe gale. Det fikk meg til å krype enda mer sammen. Hvordan kunne hun mene det ikke var noe gale når jeg hadde gått fra å smile dag ut og dag inn, til å bare så vidt klare å ikke grine på skolen, mens resten av døgnet var fylt meg tårer og at på meg selv. Det hjalp heller ikke så veldig med alle fjortisene som syntes det var tidi å bitche meg når jeg beveget meg utenfor døren.

Nå går det heldigvis oppover, men jeg er enda ikke ferdig med deprisjonenen mine. De kommer fortsatt å besøker meg med jevnlige mellomrom.

Men mitt formål med å skrive denne teksten er: ikke se ned på de som kutter seg. De gjør det ikke for gøy, de gjør det for å få vekk sterk smerte fra et annet sted. selvom det bare virker for et lite sekund.

23.09.2012 KL. 22:39

Føler at jeg ikke har en ordentlig bestevenninne liksom.

Anonym (ofc)

23.09.2012 KL. 22:39

Ja, saken er slik at jeg vet at jeg er homofil. Men jeg har selvfølgelig ikke sakt det til noen. Det er egentlig ikke det som er problemet. Problemet er at jeg ikke har lyst til å være det. Jeg synes ikke det er det jeg er. Men jeg vet at jeg er det. Jeg liker jenter og har alltid likt jenter. Men noen ganger blir jeg tiltrekket av gutter også. Men jeg vet jeg ikke bifil! Forstår du hva jeg mener? Burde jeg si det til noen?

23.09.2012 KL. 22:40

Jeg er ensom i mengden, og jeg ønsker å bli sett. At andre spør hvordan jeg har det en gang iblant. Hvordan er det å være frisk med to syke søsken? Føler du deg oversett, mindre viktig? Føler du at du må være frisk hele tiden?

Om bare noen kunne brydd seg nok til å spørre meg.

..

23.09.2012 KL. 22:45

- Har likt noen helt siden 3.klasse...går i 8.ende nå..tørr ikke si noe fordi jeg er for feig.

- Høres kanskje helt teit ut,men jeg har lyst at det skal skje noe trist eller at jeg skader meg,får en sykdom eller noe slik at jeg får oppmerksomhet fordi jeg får det aldri og går bare bak alle og er enige i alle. er bare en skygge nesten.

-Har ingen jeg stoler på.

-føler meg så alene

-har prøvd selvskading men klarte det ikke fordi jeg begynte bare og gråte og mistet kniven i bakken hver gang.

23.09.2012 KL. 23:01

Har en spiseforstyrrelse, men ingen vet det. Flere lærere på skolen har spurt meg, men jeg har nektet hver gang. Sier bare at jeg har fått en matallergi, moren min tror også dette.

Jeg klistrer på meg et smil hver jævla dag og later som om jeg er den glade jenta som takler alt og ser lyst på livet, når faktum er at jeg er stikk motsatt.

Dagene er så alt for tunge og klare ofte ikke å komme meg opp. Av og til må jeg bare gå hjem fra skolen under påskudd av at jeg skal til tannlegen, har ondt i hodet osv.

Har også sinnssykt dårlig samvittighet fordi jeg lyver så mye og ikke setter pris på livet. For min del kunne jeg bare forsvunnet fra jordens overflate, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal leve når jeg ikke setter pris på livet. Hvorfor kan ikke alle ungdommer som dør alt for ung få min plass i verden i stedet? Vedder på at det er mange som hadde satt mye mer pris på livet en meg og fortjent å ha det bra!

Elle

23.09.2012 KL. 23:01

Jeg blir behandlet på en dårlig måte hjemme, bestevenninnen min skal bytte skole, jeg blir nødt til å velge vennegjeng, gutten jeg liker behandler meg som en spillebrikke og jeg faller lengre og lengre ut av skolen. Vell, livet mitt er et komplett mess akkurat nå! Og det er derfor jeg drikker, drikker alkohol. Greit, det er hemmeligheten min. Om jeg er stolt over det er noe annet. Jeg er kun femten, egentlig føler jeg meg ganske voksen i en alder av femten, men det gjør det likevell ikke greit å drikke som mindreårig.

-Elle

23.09.2012 KL. 23:02

Jeg er et voldtektsoffer, og hver eneste dag når jeg går ut døra er jeg redd for å støte på han som gjorde det, ungene hans, kona hans eller familien hans generelt.. De bor like ved...

Kristine Ullebø

23.09.2012 KL. 23:06

Anonym (ofc): Jeg ville ha sagt det til familien din, evt. venner. Det vil bli utrolig mye enklere :) Stå på, og husk at det ikke er noe galt i å være homofil.

Kristine Ullebø

23.09.2012 KL. 23:07

<3

sender klem til dere alle!

23.09.2012 KL. 23:12

Utrolig omtenksomt av deg å lage et innlegg som dette!

Jeg er utrolig forelsket i en gutt, som ikke har noe interesse av meg. Vi går i samme klasse og han holder alltid på å flørter med en annen jente i klassen. Jeg prøver å ikke vise at jeg bryr meg, men på innsiden så holder jeg på å dø av sjalusi! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Jeg sliter og hjemme... For 4 år (jeg var elleve) siden så skilte foreldrene mine seg, de hadde vert separerte 2 ganger førdet siden moren min gikk tilbake til faren min. Jeg forsto ikke så mye av hva som skjedde deførste gangene siden jeg var såliten, men jeg forstod mer og mer etter hvert år. Jeg og storesøstra mi fikk vite at de skulle skille seg, men vi visste ikke hvorfor, det fikk vi vite litt senere. Vi satt å gråt, jeg gikk ikke på skolen på 2 uker, vi bare gråt. Det var helt jævligt å få vite at faren din hadde vert UTRO mot moren din!! Jeg ble helt knust!

Søstra mi har flyttet sammen med moren min og mannen hennes. Mens jeg sitter igjen hos faren min og eks kjæresten han aldri kommer over, som er hun han var utro mot moren min med.... Vi sliter litt økonomisk, så han sitter og klager over at vi nesten ikke har mer penger igjen og at han ikke vet hva han skal gjøre. Og han sitter å sier at han ikke greier å gi slipp på eks kjæresten sin (som jeg hater) og at de skal prøve på nytt i vinter.. Jeg griner meg selv til søvn nesten hver kveld siden jeg savner moren min og søstra mi.

Jeg holder og på å utvikle anoreksia. Det er ingen som vet det. Når faren min spør om jeg har spist såsier jeg ja, selv om jeg ikke har spist. Alle tror jeg er en så glad og bli jente som alltid smiler og ler. Men det de ikke ser er smerten bak mitt smil..

Synst der er så utrolig bra at du har et sånt innlegg som dette sånt at folk kan opne seg og fortelle hemmeligheten sine!

23.09.2012 KL. 23:13

Jeg er allerede veldig tynn, men prøver å slanke meg slik at folk tror jeg har anoreksia og st det er derfor jeg kuttet meg, ikke fordi vennene mine forlot meg...

23.09.2012 KL. 23:13

Er det bare meg eller har du sett at det er sånn en person som legger ut sånn hundrede setninger: Jeg skulle ønske jeg hadde kreft, jeg ble voldtatt når jeg var ti, bestevennen min er frekk mot meg, jeg har anoreksia eller bulumi, jeg er gravid?

Sykt.. haha

Er ikke noe fan av og skrive hemmeligheter på nett anonymt, så kan heller si at jeg synes det er flott at du gjør det for de som trenger å få skrevet det ned ett sted! Ville også bare fortelle at det er helt sykt hvor pen du er for å være 97'er, skulle gjerne truffet på deg en dag du var i Bergen og fortalt det,men får heller ta det her! haha, også elsker jeg bloggen din, den er så lys og ''ren'' og ikke sånn skikkelig fylt med alt for mye design detaljer sånn at du ikke helt finner innleggene :)

Hilsen jente fra Beergen

23.09.2012 KL. 23:14

Jeg har hatt sex med to gutter, og har ikke hatt følelser for noen av dem. Jeg har bare sagt det til bestevenninna mi fordi jeg er redd for at alle andre skal føle at jeg er en hore om de hadde vist det. Jeg bryr meg egentlig om det med sex og sånt, men er så langt nede at jeg rett og slett har sluttet å bry meg. Jeg føler ingenting lengre, og trodde kanskje det kunne endre det, men nei.

23.09.2012 KL. 23:32

Skulle ønske jeg ikke var redd for å leve livet

FH

23.09.2012 KL. 23:40

Føler jeg kan skrive dette her. jeg har aldri sagt dette til NOEN før, ingen andre enn mine foreldre (og de andre som er innblandet) vet noe om dette. Jeg fikk min første jobb på ett apotek sommeren 2011. Da jeg hadde jobbet der en stund, tenkte jeg over at de hadde jo mange "fine" og bra ting der, som jeg skulle ønske jeg kunne kjøpe selv.

Så det endte med at dagen etter kom jeg hjem med veska full av nye ting, det fortsatte i flere uker, før sjefen kom og spurte om hun kunne få se i veska mi. da braste jeg ut i gråt og jeg visst ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde jo stjålet for flere tusen kroner, og jeg visste at jeg skulle ha sluttet, men klarte det ikke. Sjefen ville lage politisak ut av det, men lot vær om jeg betalte for det jeg hadde tatt. Jeg gjorde da det, og fikk sparken.

Siden da har jeg flyttet fra byen, fordi jeg følte at alle visste det, og at alle dømte meg. Hver gang jeg gikk forbi butikken, fikk jeg en klump i magen, og alle sikkerhetsvaktene stirret på meg, de visste jo at jeg hadde gjort det, og skulle holde oppsyn med meg om jeg ble sett i byen. Så nå bor jeg langt fra Moss, jeg valgte å gi slipp på venner og kjæresten, så nå har jeg, mamma og pappa "startet på nytt" i Oslo, og håper at ting blir så å si glemt.

Mine foreldre har jo hjulpet meg mye, og det er jeg veldig takknemlig for. Skulle ønske at det ikke hadde skjedd, jeg hadde det jo så bra på den tiden, alt var perfekt. Helt til den ene dagen - da jeg falt for fristelsen.

Hilsen jente fra Oslo

23.09.2012 KL. 23:40

Går i 10 klasse og er forelska i en gutt som sikkert vet hvem jeg er, han er 19. Føler at ingen vil ha meg, og at jeg er stygg. At jeg er sjenert hjelper ikke heller. Så drikker meg full for å få folk til å få et nytt inntrykk av meg. 2012 har vert et helvete, vennegjengen min har opplevd så mye, mye død i bilde.. Griner nesten hver kveld.. Men prøver å tenke positivt på ting, og har verdens beste venner!

24.09.2012 KL. 00:13

Jeg har ødelagt selvtilliten min fullstendig de to siste årene. Før var jeg passe tynn og fornøyd med det, så ville jeg bare bli kvitt noen få kilo. Få kilo ble til mange kilo. Etter at vennene mine fant det ut begynte jeg å spise igjen. Nå har jeg lagt på meg 12 kilo fra det jeg veide på det minste.

Alle tror at jeg har det mye bedre nå. At mat ikke lengre er et problem. Jeg kunne ha gitt hva som helst for å bli like tynn igjen.

24.09.2012 KL. 00:32

Jeg ble voldtatt for 2 år siden

1997 (jente)

24.09.2012 KL. 00:44

pappa har en sykdom, etter han fikk sykdommen har familien krangla hver kveld

jeg gråter meg ofte i søvn og klistrer på et smil på skolen alikevell

når jeg begynner å gråte fordi jeg hqr vondt knekker jeg sammen av tanken på hvor lei jeg er av livet og krangling. vennene mine kommenterer ofte utseende mitt , later som jeg takler det, men på innsiden dør jeh sakte , litt etter litt.

vurdert selvmord i lang tid, men gjør jeg det blir jeg bare sett på som egoistisk.

aldri hatt kjæreste, aldri pult

gråter når jeg ser meg selv i speilet så har ikke speil på rommet

24.09.2012 KL. 01:00

Jeg tror jeg er forelska, jeg vet ikke. Jeg er glad i ham, men vet ikke om det er vennskapelig eller om det er følelser.

serr..

24.09.2012 KL. 02:03

Jeg har hatt sex i en bil, og nå er jeg kanskje gravid. Fml.

24.09.2012 KL. 03:20

Jeg har aldri kysset noen eller hatt kjæreste. Venter bare på mitt første av alt. Det skal være perfekt håper jeg, inshallahb:-)

24.09.2012 KL. 05:46

Heisan.

Jada, har det engelig ikke så vanskelig, men synes det er greit å få slippet det litt ut, viss du skjønner.. Pappa på sykehus, hakke vært på skolen på et halvt år, slitter med selvtilliten, har likt en gutt siden eg va 4 år, blir så sjalu når jeg ser at han er med mange populære jenter osv og at de kommenterer profilbilde hans på face og skriver "nick" til ham, og hakke snakt med ham på lenge nå, føle meg dum, føler meg usynelig, har mange søsken eg ikke kjenner og jeg vet ikke om jeg skal kontakte dem eller ikke, om det er lurt (?), skilte foreldre, to andre brødre med sykdommer som ikke kan gå vekk, ukysset, hakke hatt kjæreste, har aldri fortalt noen om alt dette, Jeg har kuttet meg selv, men fant ut at jeg bare lager arr på meg selv og at eg bare kommer til å se enda styggere ut en jeg allerede gjør, føler meg feit, uansett om jeg bare veier 43 kilo (er det mye??), mamma har en hemmelighet om pappa som hun skal fortelle meg når jeg blir eldre, jeg tror at jeg kommer til å miste respekt for han da og ikke ville møtte ham, hakke sett ham på over et halvt år da, har gått på 5 forskjellige skoler, jeg har aldri gjort noe slemt som å drikke, feste, dop, mobbe, røyke, snuse etc, jeg føler meg som en engel og jeg hater det, vil være mer badass, har så lyst til å bli kjeeempe populær og ikke bare middelmådig, jeg liker ikke barbier/fjortiser, jeg liker heller ikke yngre folk en meg som ser eldre ut, jeg har lyst til at de fjortisene eg ikke liker på skolen min skal gå å brenne, ikke stygt meint, fy nå va eg slem, men de gjør som jeg føler meg så utenfor, jeg har ikke et liv og er faën meg 13/14 år.

det va da litt om mitt "perfekte" liv. jeg er sååå modig. not. skulle bare ønske at jeg hadde "litt" mer selvtillit og kan kjempe alle dagene lett. Stå på alle her, dere er fantastiske og ikke bli påvirket av alle andre stygge folk som gjør som dere føle dere dårligere og snakker stygt om deg.

"Keep going and you will win in the end."

love love

24.09.2012 KL. 08:35

Har observert at du holder/tar deg i håret på nesten hvert eneste bilde. Er du glad i hår? Det er forresten døde hudceller så æææææsjxD

Anonym

24.09.2012 KL. 09:24

Jeg skammes av kroppen min. Jeg tenker på hvordan jeg ser ut litt for mye.. Hver gang jeg er med vennene mine så blir jeg deprimert siden de har så mye finere kropp enn meg! Jeg blir godt likt av gutter, men uansett-det hjelper meg ikke egentlig. Jeg gråter ofte fordi jeg er tykk/kraftig og jeg greier ikke å trene det av meg siden jeg elsker mat.. Har aldri sagt det til noen for jeg prøver å virke mest mulig selvsikker, men innerst inne så har jeg det helt jævelig hver dag og har faktisk hatt selvmordstanker.. Takk for at jeg fikk skrevet dette!

24.09.2012 KL. 09:29

Bestemoren min døde i februar! Men jeg kommer meg aldri over det. Eller det er jo egentlig noe man ikke kommer seg over, noe som man må lære seg å leve med. Men jeg tror jeg er deprimert. Jeg har stor familie, å det ser ut til at de ikke tenker på det en gang. Det virker som de har kommet seg over det.

Jeg googlet "symptomer på deprimert" å så på alle punktene, og alle punktene stemmer. Jeg vet jo at det ikke er en fasit på hva deprimert er. Men jeg er så sykt trist, å jeg savner henne så mye at jeg ikke vet hva jeg skal si eller gjøre. Jeg gråter meg selv i søvn nesten hver natt. Å jeg klarer ikke fortelle det til mamma, jeg vil ikke gjøre hun mer lei seg heller. Jeg har tenkt på at det kunne vært lurt å gådd til en psykolog. Men jeg freaker ut når jeg skal snakke med fremmende. Jeg har det så sykt vanskelig, å jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg sitter i klasserommet, å jeg kan begynne å gråte der jeg sitter. Da må jeg løpe ut fordi ingen skal merke noe. Jeg bruker å løpe, løpe av alle følelsene, men det jeg ender opp med er at jeg blir så trist å sliten at jeg brytet ut i gråt, å skriker som bare F. Jeg er så sliten.

24.09.2012 KL. 11:30

En av mine beste venner er veldig tynn, og hun sier at hun selv er feit, når hun absolutt ikke er det. Jeg veier mer enn henne og er ikke like tynn, men normal, og når hun kaller seg feit blir jeg såra...

24.09.2012 KL. 11:43

Jeg har blitt voldtatt på en fest, og fant senere ut at han var en morder. Han sitter i fengsel nå så han fikk hvertfall straffen sin.

24.09.2012 KL. 12:02

jeg har kjæreste og har hatt samleie med han uten at noen viste det, ikke venner eller familie en gang :(

24.09.2012 KL. 12:21

Min daværende stemor forsøkte å ta livet av seg, og sendte meg en melding der hun sa det var min skyld. Dette er over to år siden, men jeg har fortsatt traumer.

24.09.2012 KL. 12:39

Jeg ser noe negativt i alle. (Men er jævla snill mot alle også)

Graver også alltid etter feil i gutter jeg faller i forelskelse med. Helt til det ødelegger forelskelsen.

Jeg klarer ikke være i et forhold, fordi jeg er redd gutten kommer til å gjøre noe kleint/rart. Det er så turn-off, så flaut, og jeg mister helt interessen. Han må være helt perfekt, ikke gjøre noe rart.

Jeg klarer ikke sovne med en gutt som har armene rundt meg. Jeg stresser meg opp og tenker tanker som "hvis jeg ligger på siden, ligger magen som en ball der nederst", "ligger jeg i 60 graders vinkel, blir jeg kjempe tykk", "hva om han kjenner den valken", "hva om han kjenner alt det fettet". Har aldri opplevd at noen gutter har brydd seg, tvert i mot. Men jeg ligger heller våken hele natten, enn å falle i søvn og risikere at han merker noen av disse feilene ved meg. Sykt.

24.09.2012 KL. 13:00

-jeg ditched de gamle vennene mine så jeg skulle bli mer populær. Og det funket, og jeg trives med det.

24.09.2012 KL. 13:40

jeg var sammen med en gutt iet år, helt til han dumpet meg ved å slutte å svare meg og unngå meg. jeg elsker han, ,men han behandlet meg som dritt,. han flørtet til og med med andre jenter mens vi var sammen. uansett kommer jeg meg aldri videre. det gjør så jævla vondt hver gang jeg ser et bilde av oss eller tenker på han. jeg elsker han,. kommer meg ikke videre i kjørlighetslivet mitt.

24.09.2012 KL. 13:43

søstra mi er psykisk utviklingshemmet.hun kan ikke snakke, gå eller noe av det vi vanlige mennesker tar for gitt. hun kan dø av dene sykdommen når som helst. hun er en av ti mennesker i verden som har denne sykdommen. jeg prøver å late som om det ikke palger meg så mye, jeg prøver å late som om jeg er sterk. men sannheten er at jeg knekker sammen når jeg er alene, og bare låser meg inne på badet og gråter. alle venninnene mine har søsken de er med, jeg har ingen andre. jeg føler meg ensom, og det gjør så sykt vondt.

12345

24.09.2012 KL. 14:43

jeg håper alltid at jeg skal komme i en ulykke sånn at jeg slipper å komme på skolen...

besteveninnen min har fått nye venner, hun overser meg hele tiden og jeg blir mobba hver dag! jeg orker snart ikke mer.

anonym

24.09.2012 KL. 15:01

eg er forelsket i den gutten som bestevenninden min holder på med. jeg møtte han for første gang for en uke siden og da holdt de på. men etter hvert som han ble bedre kjent med meg, ser det ut til at han liker meg bedre enn bestevenninda mi. jeg er jo veldi glad i han, og kunne godt ha blitt sammen med han, men jeg vil jo ikke gjøre det mot min beste venninde. jeg har ikke sakt noe til henne og vet ikke om jeg skal gjøre det heller. jeg har spurt henne om hun har veldi sterke følelser for han, men hun er ikke så sikker. så jeg føler på en måte at det ikke er så slemt alike vell, men har ikke hjerte til å ta han ifra henne, selv om jeg har veldig lyst!

Andrea

24.09.2012 KL. 15:55

Jeg er 14 år og føler at ingen på skolen liker meg, jeg og bestevenninnen min ble uvenner for flere måneder siden og etter det er alt helt anderledes, mange som sluttet å prate med meg og flere kommer med kommentarer om diverse ting som har skjedd.

24.09.2012 KL. 15:57

Ble voldtatt og slådd ihjel av en narkoman. Har gått ned 12 kilo etter det og alt er bare vanskelig! Bare bestevenninna mi som vet det..

anonym

24.09.2012 KL. 16:10

Jeg er dødsforelsket i bestevennen min som er sammen med en av bestevenninene mine. Det er vondt å være med de. Men jeg kan ikke gjøre noen ting med det for jeg ville såret henne.

Jente. 15

24.09.2012 KL. 16:22

Hadde spiseforstyrrelser en god stund, gikk ned en del og ble tydelig tynnere. Så følte jeg att det ble bedre, men så merket jeg at jeg ikke hadde hatt mensen på en stund, og nå har jeg da ikke hatt det på et halvt år. Jeg er livredd for å si det til noen, og lyver på meg at jeg har det til mamma og venner, slik at ingen skal tro at jeg har mistet den.

Tusen takk Kristine, for at jeg kunne si det til deg <3

Anonym

24.09.2012 KL. 16:22

Jeg ble kjent med en super jente for tre år siden! Og siden vi møtte hverandre ble vi bestevenner. Men hun har alltid satt alle andre foran meg og spesielt gutter! Jeg ble sammen med en gutt. Henne likte han og hadde gjort det lenge, men hun hadde ingen sjans og jeg viste henne gjorde det men jeg ble sammen med han fordet. Og hun ble så sur, men etter alle ble i mot henne fordi jeg var ganske populær blandt de på hennes skole. Men etter hun ble så sur begynte henne å unnskylde seg og si jeg var det beste som hadde hendt henne. Og jeg tilga henne. Etter litt var jeg med en annen jente hun og jeg var ganske mye med hverandre og da ble "bestevenninen" min sur på meg og sa jeg tar fra henne alle vennene hennes og ditchet henne men det var alltid henne som gjorde mot meg. En gang jeg var hos henne gikk hun fra meg det var helt mørkt og henne bare gikk fra meg. Så jeg løp rundt å lette etter henne. Og til slutt gikk jeg opp og banket på døren dems og mammaen hennes kom å lukket opp døra. Hun sa Jamen har ikke du dratt a? Også sa jeg nei jeg har lett etter *****! Jeg kom hjem og gråt hele kvelden! Jeg gråt hver dag nesten tre år! Da vi begynte på ungdomsskolen ble alt så rorlig jeg fant meg nye venner og hun bestemte ikke Ove meg hele tiden. Og alt var uten drama og rolig!

Anonym

24.09.2012 KL. 16:29

Jeg skulle lete etter julepresanger ifjor, og ettersom pappa alltid gjemmer de i klesskapet sitt skulle jeg titte litt. Jeg flyttet litt på en genser og det datt ut en neon-rosa dildo?! Fra PAPPAS skap?!?! hva faen?? hva skal pappa med den?! Har aldri sagt det til noen, og kommer heller ALDRI til å gjøre det heller. Anonym

24.09.2012 KL. 16:39

jeg har en veldig stor trang til å pelle buser/snott, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ! syns det er skikkelig godt, men det er jo veldig ekkelt..

24.09.2012 KL. 16:49

jeg er veldig ufornøyd med min egen kropp og vekt. Har mange skader og har derfor sett på spiseforstyrrelser som eneste vei til å få en slankere kropp. Har ikke begynt med dette, men prøvd.

24.09.2012 KL. 17:13

Dette er kommentert fra en annen, men det er en beskrivelse av meg ! !

Jeg skammes av kroppen min. Jeg tenker på hvordan jeg ser ut litt for mye.. Hver gang jeg er med vennene mine så blir jeg deprimert siden de har så mye finere kropp enn meg! Jeg blir godt likt av gutter, men uansett-det hjelper meg ikke egentlig. Jeg gråter ofte fordi jeg er tykk/kraftig og jeg greier ikke å trene det av meg siden jeg elsker mat.. Har aldri sagt det til noen for jeg prøver å virke mest mulig selvsikker, men innerst inne så har jeg det helt jævelig hver dag og har faktisk hatt selvmordstanker.. Takk for at jeg fikk skrevet dette!

24.09.2012 KL. 17:16

Jeg mistet bestevennen min for ca litt over ett år siden. Jeg savner han heilt ekstremt mye, men ingen vet om det. Er iallefall ikke noe jeg driver og sier til folk. Vi hadde verdens beste forhold, vi kunne snakka ilag om ALT og INGENTING. Han var som ein storebror for meg. Jeg kunne gjøre hva som helst for han. Til han begynte og holde på med ei jente og det førte til at vi mistet ein ganske god del kontakt. Han sluttet og snakke til meg og vi endet i ein stor krangel som varte i nesten 3 månder.. etter det snakket vi litt men det var aldri sånn som før. Er ikke venn med han nå lengre, savner han helt ekstremt! Men han har forandret seg så mye at jeg vet ikke om jeg vil ha han tilbake. kunne ønske alt var som før :(

24.09.2012 KL. 17:17

Jeg er 14 år, og har bodd i Norge i 11 år nå. Jeg vet ikke om jeg kan forsette å bli her pga. oppholdstillatelse og sånt... Det er nesten det eneste jeg tenker på hverdag, hvert minutt, hvert sekund. Kan liksom aldri planlegge morgendagen, for jeg vet jo ikke hvordan den blir... Jeg kan ikke morsmålet mitt en gang, siden jeg har bodd i Norge så lenge, og det blir et VELDIG stort problem om jeg må reise tilbake...Ingen av vennene mine vet om det ennå, men det er kanskje på tide å fortelle dem det snart... Noen ganger har jeg bare lyst til å gi opp livet... Men jeg håper at alt ordner seg så fort som mulig, og at jeg kan få permanent oppholdstillatelse her. For Norge er det eneste stedet i verden hvor jeg føler at jeg passer inn, hvor jeg føler meg trygg, og hvor jeg har alle vennene mine.

Bloggen din er en stor inspirasjon, Kristine! :)

24.09.2012 KL. 17:21

jeg er fuckfriend med eksen til bestevenninna mi. hun vet ingenting, og hun gråter over han hver dag til meg. jeg er et dårlig menneske, men jeg klarer ikke å stoppe..

24.09.2012 KL. 17:23

Jeg har vært forelsket i en gutt i klassen min i 2 år, men jeg tør ikke å snakke med han. Jeg er 15 år 170 cm eier ikke pupper og i tillegg prøver jeg å fete meg opp, men er livredd for å veie over 50 kg. Jeg har aldri kysset en gutt og har forferdelig dårlig selvtillit noen dager.

24.09.2012 KL. 17:33

Jeg ønsker hele tiden at jeg tilfeldigvis møter på eksen min som var utro mot meg, mens jeg er med en ny super kjekk gutt så han blir skikkelig sjalu... :)

24.09.2012 KL. 17:37

jeg tror jeg begynner å utvikle en spiseforstyrrelse

24.09.2012 KL. 17:44

Jeg er livredd for å veie mer en 50kg siden det er halvveis til 100.

Jeg har utrolig dårlig selvtilitt men er flink til å skjule det.

Jeg har en mild versjon av anorexia i think.

Jeg har aldri vært sammen med en gutt bortsett fra i barnehagen.

Jeg er sykt flau over nesa mi! Den er så stor:((

Jeg er en bitch.

24.09.2012 KL. 18:06

Jeg har sinnsykt dårlig selvtillit, vet ikke hva jeg skal gjøre. Hver dag før jeg drar på skolen (går i 2 vgs) bruker jeg 1 time på å sminke meg og ordne håret. Jeg føler meg ganske fin rett etter jeg har sminket meg, med med engang jeg kommer på skolen føler jeg meg bare jævlig stygg.. Jeg greier ikke snakke med noen uten at jeg tenker på hvor stygg jeg ser ut, det er helt forferdelig, jeg vet jo at ikke utseende betyr alt.. men jeg greier bare ikke å være 100 % meg selv når jeg føler meg så forbanna ekkel. Alle vennene mine er så ufattelig pene, så jeg føler meg hvertfall stygg når jeg går med dem.

Jeg har begynt å trene nå. Jeg føler meg ikke så veldig overvektig, men hadde vært fint å være noen kg lettere. Men det værste av alt så tror jeg at det ikke kommer til å hjelpe. Jeg tror jeg kommer til å slite med dårlig selvtillit uansett hvor tynn og pen jeg kommer til å bli etter mange måneders trening. Og det gjør meg redd, har så lyst til å føle meg hjemme i min egen kropp

24.09.2012 KL. 18:10

Jeg savner ungdomsskolen.. og jeg blir flau av og si det. På ungdomsskolen var jeg populær, jeg hadde kjempe mange venner, og følte meg hjemme med alle. Nå har jeg begynt på vidergående, og jeg føler meg ikke hjemme. Det er så uvant å gå fra å ha kjempe mange venner og kjenne alle på hele skolen, til å bare ha seks - syv venner på hele skolen, og ikke kjenne noen i de andre klassene.. Det er så skummelt, men på en måte er det ganske deilig at ingen vet hvem jeg er

24.09.2012 KL. 18:19

Jeg er så fryktelig sint på ei jente, som later som hun har vondt i føttene. Også jeg som faktisk har det må se på hun slipper unna med alt, jeg blir så jæ**** irritert!!

24.09.2012 KL. 18:20

Jeg ble nesten voldtatt, turte ikke å ha sex i over et år pga hendelsen. Ingen vet det utenom han jeg tok jomfrudommen min med, og jeg angrer hver dag på at jeg sa det til han, fant ut at han var psykotisk

24.09.2012 KL. 18:23

I fjor var jeg i en mopedulykke. Kneet mitt ble helt ødelagt, og jeg har fortsatt ikke fått funksjonen tilbake. Ingen vet hvor hardt jeg har det. Jeg føler meg så ukomfortabel overalt, jeg kan ikke gå helt rett for jeg har så vondt i beinet. jeg har alltid slitt med dårlig selvtillitt, men etter kneet mitt har blitt fucka har det blitt mye værre. Dette er veldig vanskelig for meg, og jeg tilbringer mye tid alene. Vennene mine vet ikke hvor ille jeg har det, og det irriterer meg så sinnsykt mye, de sier alltid: "du kommer jo til å bli bedre etter den neste operasjonen, så det går fint!!!" men saken er at jeg aldri kommer til å bli bra igjen.. og det er så trist. og vennene mine godtar bare ikke at jeg har det så vondt. Det er så mange som klager over at de har vondt, og jeg blir så lei meg på deres vegne. Jeg vet jo at jeg gjorde det selv før jeg fikk skaden i kneet, men når en i klassen sier: "åå, faen, jeg er så jææævlig lemster i kneet i dag, herregud, nå skjønner jeg hvordan det er å brekke beinet!!!" men det skjønner de hvert fall ikke.... jeg angrer så på at jeg ikke levde livet før ulykken, jeg kan aldri jogge igjen, jeg kan aldri svømme bøye beinet mer enn 90 grader igjen. Det gjør meg så veldig lei meg. Vil bare si til alle der ute som sliter med dårlig selvtillit. DERE MÅ LEVE LIVET SÅ LENGE DERE KAN!! dere må være glade for at dere har beina og helsen i behold. Jeg har ingen av delene. Selvfølgelig har jeg blitt en veldig sterk person av dette her. Jeg har blitt så psykisk sterk, så det har gjort meg til en bedre person, men det er fortsatt veldig vanskelig. Dette ble veldig langt, men det er så deilig å skrive ned mine følelser. Det hjelper meg mye! Lev livet mens dere kan folkens, for før dere vet det er alt borte ..

24.09.2012 KL. 18:35

jeg er jævlig redd for drikkepress o.l. sykt hvordan samfunnet utvikler seg. -1997er

A

24.09.2012 KL. 18:42

Jeg er håpløst forelsket i læreren min. Han er dobbelt så gammel som meg og mer, har kone og barn. Og det er. Virkelig. Håpløst.

24.09.2012 KL. 18:43

Jeg er så utrolig sliten;

av å ha sosial fobi, av å ville blir tynnere hele tiden, av å lure på om "han" liker meg tilbake, av å være usikker på alt, av å se at venner dra, av å føle meg ensom.

24.09.2012 KL. 18:44

Jeg kunne ønske jeg hadde kreft, for å se hvem som bryr seg om meg. Og jeg lurer på hvordan folk ville ha reagert hvis jeg hadde dødd nå. Jeg føler meg feit og stygg. Mange av venninne mine er unormalt pene, og jeg føler jeg blir sur på dem pga det. Jeg vil slanke meg, men er for glad i mat. Jeg har opplevd at noen jeg er glad i har tatt selvmord. Venninna mi har blitt voldtatt, og jeg er den eneste hun har fotalt det til.

L

24.09.2012 KL. 18:56

Veninnda mi ble voldtatt, foreldrene eller noen andre vet det ikke. bortsett fra vennegjengen...

bb

24.09.2012 KL. 19:09

jeg har små pupper fordi jeg har hatt anoreksi

24.09.2012 KL. 19:21

Jeg føler meg glemt og alene. Jeg har en støttende familie og venner, men de skjønner ikke hva jeg går igjennom. Når jeg gikk på barneskolen var alt annerledes, men nå er alt dumt. De som jeg trodde var vennene mine later som om de er andre enn de er, og jeg er plutselig for kjedelig. Nå begynner jeg å bli kjedelig. Skulle ønske alle visste hvem alle var. Innvendig.

Jeg liker ikke det som skjer.

eh

24.09.2012 KL. 19:58

Jeg gråter hver eneste dag...

Navn

24.09.2012 KL. 20:25

Jeg skrev til de fleste guttekompiser til storebroren min for å flørte med dem, men så hadde jeg og broren min vært på bowling sammen engang så kom noen av de gutta som jeg skrev til og broren min fikk vite om alt det jeg skrev til dem... Flaut...

24.09.2012 KL. 20:41

jeg er så forbanna obsessed med one direction at jeg griner meg i søvn hver natt fordi tanken på at jeg mest sannsynelig aldri blir sammen med noen av dem knuser meg. dette er sikkert den mest patetiske av alle kommentarene, men jeg måtte få det ut.

anonym

24.09.2012 KL. 21:04

jeg er sykt glad, hyper osv. på skolen, men når jeg kommer hjem fra skolen etter og ha gjort lekser gråter jeg meg selv i søvn. alle tror jeg har et perfekt liv, men jeg blir bestemt over av "venner", er veldig usikker på meg selv og det er ingen som vet det...

alle tror sikkert jeg er veldig sterk osv, men sannheten er at jeg er veldig svak og trist inni meg. siden det er så sykt mye jeg vil si og gjøre, men alle ser på meg som den "jenta som aldri blir lei seg"...

vet at det er SYKT mange som har det utrolig mye verre en meg, og hver gang jeg tenker på det får jeg bare dårlig sanvittighet og føler meg egoistisk

24.09.2012 KL. 21:05

jeg liker en gutt, men har ikke sagt det til bestevenninnene mine, fordi jeg tror de misliker han.

jeg vurderer å lage sangvideo, men tror ikke jeg tørr, vet ikke helt om jeg egentlig synger fint, og jeg har ikke fortalt det til noen andre.

24.09.2012 KL. 21:35

før slo, sparket, lugget og kløp mamma og pappa meg og broren min

de tror vi ikke husker det, men jeg husker det hver dag

24.09.2012 KL. 21:36

Jeg er livredd for å ha hodet under vann. Alle vennene mine elsker å bade, og skal være på stranda hele sommeren, så jeg er med bare for å ha noen og være med. Jeg bare står der og ser på, og er livredd for å bli dyttet ut, så jeg holder meg alltid langt unna kanten. Og hvis noen spør hvorfor jeg ikke bader må jeg finne på en eller annen unnskyldning.

Jeg klarer ikke å smake på mat. Jeg har f.eks. aldri smakt på kylling, potet, kjøttdeig, banan, eller leverpostei. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg klarer det bare ikke. Jeg prøver, men jeg får det ikke inn i munnen. Jeg får brekninger og begynner og gråte, spesielt hvis noen prøver å tvinge det i meg.

24.09.2012 KL. 21:44

Dette virker veldig useriøst, men jeg peller meg faktisk i nesa og spiser busene mine. Det er utrolig ekkelt, men jeg klarer bare ikke å la være.

24.09.2012 KL. 22:01

Han er perfekt. Men...4 år. Det er for mye, ikke sant? 4 år eldre, er han. Åh, blir lei meg av å tenke på det. Han er 18 nå, voksen. Han vil ikke ha meg på 14. men han er perfekt assa

24.09.2012 KL. 22:05

har 2 bestevenner, ja, kaller de bestevenner. men sannheten er at jeg føler meg alene, har ingen å prate med, og de ser ikke alt jeg gjør for de. de er sammen med hverandre mye, og inviterer meg ikke med. de er bare sammen med meg når de vill ellers er det jeg som tar iniativet. når vi er med de populære guttene blir jeg alene, føler jeg da. gutta snakker med meg og ja, men ikke "bestevennene mine". alle tror vi har perfekt forhold, men mange netter gråter jeg meg i søvn og savner slik vi var før, ordentlige bestevenner!

24.09.2012 KL. 22:13

Hadde en greie med en fantastisk gutt for en stund tilbake, men ingen tørte å ta steget videre til å være skikkelig med hverandre og bli sammen. Var liksom alltid bare kyssing og kos på fylla og kosesnakk på facebook, men ikke noe mer for ingen turte. Endte opp med at han smått begynte å være med ei annen jente og jeg prøvde i slutten å gjøre alt for å få han tilbake, men det var for sent. Jeg var knust! Ettersom han fant ei annen, fant jeg meg også en utrolig gutt, som jeg nå holder på med. Er utrolig glad i han og han gjør meg så glad! Eneste jeg hater er at jeg fortsatt har han første bakerst i tankene fordi han på en måte var min første kjærlighet - Og ikke nok med det så fortalte han at han angret på at han lot meg gå og at jeg også alltid var bakerst i tankene hans! Begge holder nå på med hver vår og det gjør alt så vanskelig, så jeg fant ut at jeg måtte bare la ham gå og prøve å glemme ham.. Men det er så vanskelig, selv om jeg ikke angrer på det valget jeg tok og han ble nå sammen med sin jente når vi begge så at det ikke var så mye håp..... Men en dag kommer vi til å finne tilbake til hverandre, jeg bare vet det:)

Tror det er min største hemmelighet

24.09.2012 KL. 22:15

Jeg var i hjembyen min med venninnen min. Hadde vært sammen med kjæresten min i en måned, aldri vært så forelska. Hadde sommerfugler i magen fordi jeg skulle møte barndoms kompisen min, han er 4 år eldre enn meg. Meg og venninnen hadde egentlig sommerfugler i magen begge to, vi syns han hadde blitt så kjekk. Samme med broren hans. Etter tredje natten lå jeg med barndoms kompisen min. Jeg har kjæreste. Jeg har vært sammen med han i 20 måneder nå. Jeg har aldri sagt det til noen, venninnen min la ikke merke til det en gang. Når jeg tenker på det vil jeg legge med ned å dø. Jeg skammer meg når jeg skriver det. Jeg fortjener ikke verdens beste kjæreste jeg har nå. Jeg er så urettferdig. Jeg er ego. Jeg er FEIG. Jeg har aldri grini over det før, aldri. Men får nesten god samvittighet fordi jeg vet at det er bare barndoms kompisen min og meg som vet det. Ikke fler. Han er så langt unna meg uansett, 9 timer. Dette er både ekkelt og godt å få ut. Jeg vil dø. Dø. Dø.

24.09.2012 KL. 22:18

Jeg har aldri kyssa noen eller vert ordentlig forelska, og jeg er 15 år

24.09.2012 KL. 22:22

Kjæresten min døde i en jetski ulykke nå i sommer

L

24.09.2012 KL. 22:37

I mai i år, slo jeg opp med kjæresten min som ikke var så snill eller hva jeg skal si, + at jeg var lei/mista følelsene. Jeg hadde blitt godt kjent med en gutt som var et år eldre enn meg i mellomtida, og merka at han flørta med meg. Jeg ble så sjokka når han plutselig bare skrev hei til meg på facebook, også ble vi bare bedre og bedre "venner". Etter en måneds tid kan vi vel si at vi var så godt som kjærester. Fikk hilse på venner og familie, var sammen ofte, var komfortable og avslappet med hverandre. Han gjorde ALT den tidligere kjæresten min ikke hadde gjort mot meg, og behandlet meg som en prinsesse. Følte fort at flere og flere av vennene mine bare ble borte i den perioden etter bruddet med x'en. Hadde bare 4 personer igjen jeg følte jeg kunne prate med. Følte at alle hatet meg for å forlate x'n, for så å finne meg en annen. jeg var så usikker, skulle jeg høre på vennene mine eller skulle jeg følge hjertet? for denne gutten var bare noe av det mest fantastiske jeg noen gang hadde opplevd. Denne sommeren var bare helt fantastisk, beste sommeren på lenge. Vi hadde det så bra sammen. Fikk til og med mamma til å bestille ferietur til syden, dit hvor han skulle, samtidig! (mamma visste ikke om dette før dagen dør vi dro) og vi fikk møttes et par ganger der, og alt var bare helt perfekt. Så begynte skolen. Han begynte å gi mindre og mindre lyd fra seg, og tok ikke kontakt lengre. tenkte at det var bare det å begynne på vgs som tok all oppmerksomheten hans, så tenkte ikke så mye over det, for han hadde forsikra meg om at det var oss to, og han skulle ikke gi oss opp, og at det fantes ikke bedre enn meg osv.(det vanlige) men så etter en uke uten kontakt så var jeg rimelig sint og skrev til han "hva faen er det som skjer" bare myye lengre, og fikk da et svar som virkethelt ulogisk. Da var min gode støtte, som "alltid" skulle være der, plutselig borte. Føler meg rimelig tom innvendig. Møtte han nå i helgen for første gang i byen. Hadde ikke snakket et ord med han siden "bruddet" untatt et par fyllemeldinger. Føler at alle er lei av maset mitt om han nå, men han er bare så fantastisk. hadde tatt han tilbake på et sekund, men det kommer neppe til å skje. alle sier "du fortjener bedre, og fu finner noen bedre" men problemet er at det FINNES ingen bedre for meg akkurat nå, det er KUN han som er noe for meg, KUN han jeg er interessert i å ha. det er så ubeskrivelig jævlig. måtte bare få det ut.

Du er forresten verdens beste blogger<3

24.09.2012 KL. 22:42

En sykehus opplevelse hvor jeg ikke fikk bedøvelse og var i ferd med å dø forandret livet mitt, og etter det har jeg slitt med panikkangst hver dag, prøver å holde en fasade, men det er veldig vanskelig for jeg har det så vondt. Vanskelig med å bli kjent med mennesker, de kan oppleve meg som overlegen, tilbaketrukken. Men sannheten er at jeg bare er livredd for alt og alle etter den dagen. Jeg mistet meg selv. Tidligere var jeg sosial, gikk på teater og sang foran hele skolen, etter dette har jeg ikke turt å hatt en eneste fremføring på skolen, og får panikk av mange mennesker rundt meg. Hver dag i 8 år har jeg hatt det sånn, og ingen andre enn meg selv kan hjelpe meg.

24.09.2012 KL. 22:50

jeg tror jeg har bulimi. Jeg spyr opp maten min, med vilje. Jeg tror jeg kan kontrolere det, men i det siste har jeg mistet helt kontrollen. Jeg vet jeg ikke er tykk, men jeg kan ikke noe for det. Føler alle dømmer meg og jeg synes alle har mye finere kropp enn det jeg har

24.09.2012 KL. 22:52

Jeg har ikke grått på 4 måneder.

24.09.2012 KL. 23:18

jeg har en bestevenninne med spiseforstyrrelser.. jeg veier 20 kilo mer enn hun, og hun kaller seg selv fet. Jeg har lovet å veie meg med hun, så hun forstår at hun ikke er fet. Jeg må alltid spise dobbelt så mye som hun, og jeg må holde inne alle mine problemer. Hun kutter seg selv, og sier hun vil ta selvmord. Jeg sliter selv med problember som soveproblemer, mangelsykdom, tvangstanker. men har INGEN å dele dem med. Om kvelden får jeg melding fra alle som trenger hjelp, jeg reiser ned til dem midt på natta å trøster dem. Selv har jeg ikke en sånn venn. Jeg er veldig alene, og vet ikke hvor lenge jeg, eller kroppen min takler og holde både mine problemer og alle andre sine. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan gå å være helt alene, men samtidig med så mange som trenger med av og til.

24.09.2012 KL. 23:34

jeg ble voltatt i desember 2010. er alvålig deprimert og selvskader.

.....MEG......

24.09.2012 KL. 23:57

Jeg har vært forelsket i samme gutt i tre år nå.. Plutselig en dag i fjor så ble han utrolig frekk mot meg, og sa ting som er veldig vanskelig å glemme.. Siden den dag har jeg kuttet meg.. ikke hver dag.. Men nesten!

En hemmelighet til er at jeg er redd alt for mange folk, aner ikke hvorfor, men føler jeg ikke kan stole på noen siden jeg ble mobbet gjennom hele barneskolen, jeg klarer fortsatt ikke være meg selv.. Tror ikke folk i klassen legger så veldig merke til at jeg er deprimert mesteparten av tiden, sikkert fordi enkelte gir blanke faen så lenge de har det bra selv.. For et par måneder siden ble jeg tvingt til sex, uheldigvis var dette med kompisen til han jeg er deeply inlove with.. føler jeg bare har skuffet meg selv. Den dag i dag, så snakker jeg ikke med han som tvinga meg til sex.. Og vi går i samme klasse, så det skaper i blant store problemer. Har rett og slett blitt alt for deprimert de siste årene.. Tror det snart burde skje noen forandringer.. Har også nå trent i 2 år, for de årene jeg ble mobbet på barneskolen, så klaga de på hvor feit og ubrukelig jeg var.. Jeg vil prøve å vise de at jeg er like bra som de, uansett... Men får fortsatt kommentarer slengt oppi trynet mitt, uansett hvor jeg går.. Syns folk burde ha respekt ovenfor andre, og heller holde kjeft om det er noe negativt de skal komme med.. For jeg tror neppe de veit hvor mye det sårer...

25.09.2012 KL. 00:43

Jeg blir slått av foreldrene mine nesten hver dag. Er 15 år nå og har blitt mishandlet slik i flere år nå.

Jenta fra Sauda som ingen legger merke til..

25.09.2012 KL. 01:09

Jeg orker ikke å skrive så veldig mye, så jeg skal PRØVE å forklare det så kort som mulig..

I vinter kuttet jeg meg, fordi jeg hadde slitt med depresjon i lang tid, ingen fant ut av det, ingen visste det. Men innerst inne tror jeg egentlig at mine nærmeste så det, bare ikke turte å si noe!

Uansett, jeg kuttet meg og har fremdeles veldig synelige arr etter det. Jeg kuttet meg av mange grunner, hoved grunnene var at jeg hater den personen jeg er, fordi det er ikke meg! Eller jo, kanskje det er meg, men hvis det er tilfellet så vil jeg ikke vere meg!! Og jeg vet at det er nå i ungdoms perioden livet er mest forvirrende osv., men du aner ikke.. dette her er virkelig helt... jævlig.

En annen grunn var at jeg ble voldtatt. Ja, voldtatt! Av min egen bestekompis. Det var helt ufattelig.. Det er fremdeles ingen som vet det (bortsett fra min aller aller næreste vennine, men hun vet ikke at det var voldtekt, for jeg sa bare at vi hadde sex.. vet egentlig ikke hvorfor) , det var så ubeskrivelig grusomt at jeg ikke karer å opne meg opp for noen om det. Og nå har han ødelagt en stor del av livet mitt, fordi måten han gjorde det på er helt utenkelig.. Jeg klarte ikke å gjøre motstand fordi han er en skikkelig bodybuilder, og jeg er en fyrstikk i forhold. Så nå klarer jeg ikke å stole på gutter lenger, og takler ikke å 'kose'. Jeg skyver dem bare unna meg, fordi jeg er så utrolig redd for at noe lignende skal skje igjen. Og jeg får bare flashback's hele tiden... Det syker meg ut.

Og de andre grunnene er vell det som er mest vanelig... Missfornøyd med kropp og utseendet, familie problemer, vennine drama, and so on.

Nå sliter jeg fremdeles med det som skjedde mellom meg og bestekompisen min, ting er egentlig mye verre nå, fordi vi snakker ikke lenger og nesten alle venninene mine er med han og dilter etter han hele tiden uten å vite hva han egentlig har gjort, eller er i stand til å gjøre.

Jeg er også utrolig usikker og begynner å bli ganske stille i venne gjengen, fordi jeg vet hva de fleste av dem sier bak ryggen min. Og jeg som faktisk aldri har sagt ett eneste skeivt ord om noen av dem, noengang! Livet er urettferdig. Det er mange ganger jeg tilogmed låser meg inne på do i fri minuttene, men tror ingen i det hele tatt legger merke til det...

Det er også en gutt som ikke stod meg så veldig nær her i Sauda, som nettopp døde. Jeg snakket ikke så mye med han, men jeg ble helt utrolig lei meg da han døde. Jeg gråt i lag med venninene mine og la blomster på åstedet.

Jeg ser hvordan ungdommene står sammen og hvor mange som bryr seg. Og da tenker jeg: Hva om jeg hadde dødd? Hadde de brydd seg?

Jeg går ofte rundt å håper på at ulykker skal skje, så jeg dør. Jeg vil dø. Jeg vil ikke leve lenger. Men jeg vil ikke ta selvmord, fordi da er jeg redd for at mamma, pappa og nære skal ha skyldfølelse..

25.09.2012 KL. 08:31

Jeg savner faren min, som dro fra meg for en måned siden til en elskerinne.

25.09.2012 KL. 14:35

Håper du deler dette på bloggen for mangen kan ha nytte av det.

- I 6 år kjempet jeg meg gjennom dagene, jeg kjempet for å holde tårene inne uansett hvor jeg var og jeg begynte å kutte meg og røyke som 14 åring. Det hendte jeg måtte gå på do i timene bare for å få ut noen tårer for jeg hadde det så vondt, og noen ganger slo jeg meg selv for å straffe meg for at jeg er den jeg er og ser sånn ut som jeg gjør. Jeg hadde narkomaner, alkoholikere og andre syke menesker i familien, i tillegg ble jeg mobbet. Jeg gråt hver dag og ville ikke noe annet en å dø. Jeg spurte ofte meg selv "Er det ikke meningen at jeg skal ha det bra?" så jeg kom frem til at det er meningen at jeg skal ha et jævlig liv, og da var det det jeg fikk.

Og det dummeste du gjør er å tenke på den måten ! Uansett hvor vondt du har det, må du prøve å være positiv. Jeg begynte å tenke at jeg skal komme meg gjennom dette og jeg skal få et bra liv. Jeg skal utdanne meg, gifte meg, og få barn som skal få et såå mye bedre liv en jeg har hatt! og vet du hva? Livet mitt forandret seg, jeg har aldri vært lykkeligere ! Det er faktisk så enkelt, ikke bare sitt der å syns synn i deg selv, du kommer ingen vei!

Dette er kjempe kort fortalt, men men :-)

Må bare si det!

25.09.2012 KL. 15:14

Hei og Tusen takk for at du har sånn innlegg!! Jeg har lest gjennom så og si alle kommentarene nå og jeg ser hvor mange som sliter!

Det jeg sliter med, er.. Jeg har ei bestevenninne som jeg har kjent siden 1. klasse, vi ble bestevenner i 5. klasse cirka. Vi har alltid hatt god kontakt og sånn. Vi startet på ungdomskolen i lag, samme klasse og alt. Vi ble kjent med 3 nye jenter og vi ble sammen en liten "gjeng". Jeg ble veldig glad i den gjengen, FORDI alle sammen var med alle på en måte.. Hun ene hadde iPhone og spotify, så vi hørte musikk med hun alle sammen, hver sitt friminutt xD Vi startet i 9-ende i år og bestevenninna mi har begynt å være mer og mer med hun ene jenta i "gjengen". Så klart er vi bestevenner enda, men jeg føler at hun setter hun andre jenta forran meg, hun henger alltid med hun i friminuttet, hører musikk med hun, sitter alltid med hun på benken og går rundt i gangene med hun.

Jeg har vert mye med bestevenninna mi i helgene, vi har funnet på mye gøy, men når vi kommer på skolen er det akkurat som at hun glemmer meg, og henger med hun andre. Jeg klarer ikke å si det til hun! Jeg har tenkt å vente og se om det "går over".

En ting til; Jeg var sammen med en gutt i juletiden i fjor. Han er bare verdens herligste! Men så en dag, slo han opp. Jeg var veldig lei meg, men kom fort over det, heldigvis!

I helga var jeg på konftur, der han var med. Jeg fikk følelser for han igjen, ikke så mye, men kan jo vær at det kommer? Jeg så han i bar overkropp (nam.) Fikk en god følelse i magen, sånn forelsket følelse! Vet ikke hva jeg skal gjør. Er bare ei som vet det! Har ikke sagt det til han, eller noen andre enn hun ene!

Var godt å få si det! Tusen takk <3

25.09.2012 KL. 16:49

Jeg er utrolig redd for å krangle med kjæresen min, gruer meg sinsykt til den dagen vi kommer i en krangel! Elsker han <3

...

25.09.2012 KL. 17:49

jeg er 15 år og har aldri hatt en eneste kjæreste

for omtrent fem minutter siden fikk jeg vite at hele livet mitt er en løgn

jeg har lyst til å spille håndball i framtiden, men er redd jeg er for feit/treig til det

jeg er liksom den i klassen min som alltid er alene og stille og so ingen (ikke en gang læreren min) hører når jeg først snakker

jeg føler meg rett og slett liten og verdiløs...

Anonyym

25.09.2012 KL. 18:28

Begge mine "bestevenner" er ikke vennene mine lengre, og resten av gjengen er alltid med dem, så er alltid alene på fritiden.

Skulle ønske jeg ble syk, så jeg kunne vite hvem som bryr seg om meg.

Klarer ikke slutte og spise, og hater meg selv for det. Er ikke så feit, men ikke tynn...

25.09.2012 KL. 18:28

På en måte vet jeg ikke helt hvorfor jeg er så lei meg hele tiden. Hver dag sitter jeg på rommet å gråter, og senere går jeg ut med venner sellom jeg har kjempe lyst til å bare sitte inne og gråte og bare dø. Foreldrene mine skilte seg når jeg var liten, pappa har fått seg ny, og mamma. Men heldigvis så bor de veldig nærme hverandre. Men så er det hun nye til pappa, jeg liker hun bare ikke. Jeg hater hun. Det har jeg gjort i flere år nå. Jeg bare hater alt hun gjør. Men hun tror jo så klart at alt er bra mellom oss, men ... ja....

Og Bestevenninna mi, hun og jeg var sammen HELE tiden før, men nå etter ung dom skolen, så er vi sammen på kvelden for det meste, og på skolen så er det nesten som hun overser meg og er med en annen jente. Også hun har fortalt meg alt om faren hennes osv fra når hun var liten. Men når jeg sier nei til å være sammen med hun, så blir hun bare irritert eller noe. Og om jeg har litt lyst til å være alene med noen andre, så sier hun at jeg skuffer henne og at hun ikke helt vet hvor hun har meg osv.

Og sommerflørten som jeg nesten ble sammen med i sommerferien, gikk rett til helvette. Jeg aner ikke hvor mye jeg har gråti pga han jeg... Han hadde akkurat holdt på med noen, men han hadde mista følsene for henne og fått følser for meg, og jeg likte jo han. Og jeg skjønte jo selv at det var dumt siden han akkurat var med noen andre. Men jeg klarte bare ikke. Men så ble hun som han hadde hatt en flørt med blitt kjempe lei seg, sagt til meg og han at hun kasta opp fordi hun var så lei seg osv.

Han sa til meg at vi måtte bare vente litt til hun roer seg og går mer over han osv, så kunne vi holde på enda mer, og kanskje det ble til noe større. Men så begynte vi på skolen, og han bare ignorerte meg... føltes det ut som... Og det virka ikke som at han ville ha meg tilstede der han var. Han møtte nye gutter, og begynte å oppføre seg som en dritt. Også var det klassetur, og alle kom til meg å sa at han sto og holdte på å kysse en annen jente i klassen, og jeg brakk sammen, jeg prøvde å ikke gråte i starten, så alle gikk ned til vannet. Men så så jeg han og hun jenta, også spurte bestevenninna mi om vi skulle gå, så sa jeg ja, også plutselig så begynte jeg å gråte, jeg gråt og gråt. Men heldigvis har jeg bestevenninna mi og noen gutter venner som passa på meg og trøsta meg. Resten av den turen var noe av det vanskeligste jeg noen gang hadde vært med på. Jeg hadde nesten lyst til å gå å henge meg selv eller noe.. Jeg viste bare ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Og ting er fortsatt helt jævlig. Han gutten har blitt til en jeg ikke kjenner lenger. En dust. En dritt. Jeg har ikke ord for hvordan han har forandra seg engang. Det gjør så vondt.. Vær dag. Jeg har også spilt syk så mange ganger fordi det gjør så vondt å se han. + at jeg liksom går i klasse med han.

25.09.2012 KL. 18:34

Kanskje ikke akkurat en hemmelighet, men noen ganger føler jeg at jeg ble tvillingsøster med søstra mi bare for at vi kunne støtte hverandre når vi er syke. Søstra mi har hatt en del problemer og vi vet ærlig talt ikke om hvordan det hadde gått uten hverandre. Føler at vi var født for å på en måte hjelpe hverandre i vonde tider og det er godt. Vet virkelig ikke om hvordan jeg hadde fungert eller vært uten henne. Hadde mest sannsynlig vært et nervevrak.

Anonym...

25.09.2012 KL. 19:24

vel... blir egnetlig ikke mobba eller no sånt, men er liksom deprimert hele tiden..

når vi begynte på ungdomsskolen, så var "gjengen" som vi kalte oss lissom sveisa sammen. vi var 9 i hele gjengen.

Men no..når vi begynte på ungdomsskolen så tar mange i "ditcher" oss . eller, jeg likte jo noen i gjengen bedre enn andre, å sånn blir d jo egentlig hele tiden. jeg hadde to hoved bestevenner. eller, jeg så på de som MINE bestevenner. vet ikke om de så på meg sånn....

men back to the case, begge de to prøver å bli mer populære ved å være med andre. værtfall hun ene har funnet seg nye venner, går når jeg kommer, spør aldri om vi skal møtes. men uansett så har INGEN spurt om vi skal møtes eller finne på noe på 8 måneder.... :(

borsett fra ei som er naboen min daa <3 veldig glad i henne <3

d e såå ja....

men jeg liker veldig godt en gutt..... likt han en stund nå. men han er da sammen med bestevennina mi. de klemmer å kysser hele tiden ! ..... da vil jeg lissom bare gå å gråte eller no sånt. Prøver å få meg en ny venn jeg å. som er lissom min.... men lissom... SÆRLIG...

når vi gikk i 7 så var det en del av jentene i klassen som trudde de var sååååå kuuule. så de pleide å ha sånn filmkvelder å innvitere bare de som de syntes var kule. mange fra andre skoler osv.... jeg ble aldri innvitert.

noe som ingen av vennene mine vet, er at jeg har hatt både bulimi å anoreksi.. har ikke sagt d t non

pleide å kutte meg selv, har mange arr. når vennene mine spør om va d er , så sier jeg bare at jeg skrapa meg opp når jeg datt av motorsykkern t onkelen min ol.

nesten vær natt så gråter jeg meg i søvn. jeg synes sangere hjelper meg. med lyrics. værtfall pink jb miley cyrus og adel ! <3

25.09.2012 KL. 19:30

Kjæresten min beit meg sånn at jeg begynte å blø på skulderen!! har ikke fortalt det til noen synes det er CRAZY!!!

K

25.09.2012 KL. 19:35

Jeg sparer mitt første kyss til en spesiell.

25.09.2012 KL. 20:17

Jeg er 15 år og har hatt sex 4 ganger, ikke at det er noe galt i det selvfølgelig men det e dem jeg har gjort det med som er problemet. Han første var bestevennen til en jeg likte så utrolig mye (fremdeles gjør jeg det) og han ble så såra... Han andre var broren til bestevennina mi og han tredje var eksen til hun andre bestevennina mi. Når alt dette kom ut og når alle visste om det så ble jeg skolens hore. Jeg gikk ikke på skolen på 3 måneder og nå etter sommerferien tenke jeg harregud jeg er jo bare blitt dritsterk av dette men nei..

Sterk hadde jeg ikke blitt, alt gikk fint på skolen en stund men så snudde alt seg om. Jeg har hatt anoreksia så lenge jeg kan huske og det gjør at jeg får stryk eller 2-3. Klarer ikke å konsentrere meg da men det er bare jævlig stress.

Ikke denne sommeren men den forrige ble jeg skjenket at onkelen til mamma og tatt på men heldigviiis ikke voldtatt og alle menner er bare så pedofile. Jeg takler ikke trynet til pappa, han er drit ekkel og ååårh jeg hater han!

Men nå forrige helg ødela jeg alt. Jeg hadde sex om igjen med exen til hun som var bestevennina mi men hun vet ikke om det men en annen som likte han hater meg nå og vi er ikke venner lenger. Jeg hater meg selv og skal sannsynligvis ta selvmord for jeg orker ikke dette drittet lenger. Jeg er drittlei av alt og alle og klarer ikke å se meg selv i speilet.

Er 1-75 og veier 46 kg. Det er tydeligvis under gjennomsnittet på hva jeg burde veie. Tror jeg skulle veid 55 ellernoe.. wtf årh drittlei og ja takk for meg - ville så gjerne vert deg..

A

25.09.2012 KL. 20:58

Broren min har borreliose og har hatt det i snart tre år nå. Nå i ettertid angrer jeg på at jeg aldri tok det innover meg hvor vondt han og foreldrene mine hadde det i denne perioden. Den verste perioden var for et halvt år siden. Mamma måtte sykemelde seg, fordi hun ble syk selv. Jeg derimot fokuserte alle krefter på skolen og rømte ofte til bestevenninen min for å slippe maset og det som foregikk hjemme.

Broren min var veldig syk. Spesielt vanskelig var denne perioden, fordi han gikk på malariamedisin. Den påvirket han på flere måter. Han besvimte mye, slo, sparket osv.

25.09.2012 KL. 20:58

Tenker noen ganger at jeg vil ha en spiseforstyrrelse så folk kan si "Oi, hun har blitt tynn!" og så blir jeg slankere.

Jeg kuttet også ut bestevenninnen min og nå angrer jeg som faen.

25.09.2012 KL. 22:08

Liker en gutt som jeg bare har sett noen få ganger. Vi pleide å snakke til 7 på morgenen, men det har slutta. Jeg spør han hele tiden om vi skal finne på noe, men han sier bare ''det er jo ikke nå stress''. Er alltid JEG så må begynne å snakke til han og når han faktisk for en gangs skyld begynner å snakke til meg blir jeg glad, men også ganske lei meg.

25.09.2012 KL. 22:30

Jeg kutter meg

Jeg var utro mot den eneste jeg virkelig har vært glad i

Har prøvd å tatt mitt eget liv

Er ikke flink i noe

Mista jomfrudommen når jeg var 9 år(nei, er ingen hore, som jeg ofte blir kalt. jeg ble voldtatt av onkelen min)

25.09.2012 KL. 22:32

Eksen min slo nettopp opp med meg fordi eg ikkje likte han lenger men eg må bare ha han på ein måte.. Så nå liker eg han,men han er liksom den mest populære fyren og eg og e ganske populær (hater og innrømme det) så nesten alle liker han,og veldig mangen gutter liker meg ehe .. Men eg er med han ofte siden vi er ganske buddy'er og klemmer og sånn og eg klarer nesten ikkje og slippe når han klemmer meg. Også ser eg at han ser på meg heile tida i timen. Men eg trur han liker bestevenninna mi litt siden han klemmer henne ofte,men det gjør han med meg og. 2Eg fikk mensen i sommerferien også sier venner heile tida "snart får du mensen" "lurer på hvordan du blir når du får mensen og eg gidder ikkje og si det til dem får da blir dei heilt "du? Serr du har jo nesten ikkje pupper,og eg har ikkje fått mensen..

25.09.2012 KL. 22:36

Jeg er snart 16 år, og har store problemer med sex. Jeg føler meg dum som er jomfru når jeg egentlig burde være stolt over det. Jeg er så redd for min første gang. Alle sier det er så ufattelig vondt, så jeg prøver heller bare å holde meg unna..

25.09.2012 KL. 22:48

My best friend replaced me, now she has other best friends and sometimes she humiliate me. It hurts, but it does not matter how I feel. I´m really desperate of it!

25.09.2012 KL. 23:26

(kopiert fra lenger oppe, men det beskriver hvordan jeg har det)

alle tror sikkert jeg er veldig sterk osv, men sannheten er at jeg er veldig svak og trist inni meg. siden det er så sykt mye jeg vil si og gjøre, men alle ser på meg som den "jenta som aldri blir lei seg"...

vet at det er SYKT mange som har det utrolig mye verre en meg, og hver gang jeg tenker på det får jeg bare dårlig samvittighet og føler meg egoistisk

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------'

Jeg har likt en gutt helt siden jeg så han for første gang (for nesten 2 år siden) Vi snakker sjeldent, kanskje en setning til hverandre i uka, men bare sånn ''hva har vi i lekse'' ''Hva har vi i neste fag'', men de få setningene får meg til å smile til jeg nesten får krampe i kinnene <3 En venninne av meg kjenner han bedre, og hun liker han og, men jeg føler at hun ikke er like seriøst forelska, sånn som jeg er. Sommerferien i år var pyton, 56 dager uten Han (Han fortjener stor h) var helt forferdelig

26.09.2012 KL. 06:33

Feste oftere. Blir aldri bedt på fester og ender opp med å se på festene som har vært på Facebook. Jeg er en partyløve, utadvent og kommer godt overens med alle. Lurer på hva folk på skolen tenker om meg når jeg går forbi dem..

26.09.2012 KL. 10:50

Jeg smiler alltid, men har det ikke alltid like lett inni meg. Jeg er ofte på gråten, men later heller som jeg ler og at tårene triller fordi jeg ler.

...

26.09.2012 KL. 11:34

jeg hater livet mitt

26.09.2012 KL. 15:17

tar selvmord idag, fitteliv

26.09.2012 KL. 15:20

Det gjør meg vondt langt inn i sjela å lese alt dette.

Og det gjør meg så utrolig vondt at noen faktisk ønsker at de hadde anorexia/kreft/bli påkjørt osv.. Hadde dere hatt det,så kan jeg love dere at dere aldri hadde ønska at dere fikk det! Men vanskelig å forstå noe når en aldri har kjent det selv på kroppen.. Å bli tynn gjør deg IKKE lykkelig,garantert! Det er ikke kroppen din som gjør deg lykkelig,det er hodet ditt-tankene dine..og tror du alt blir bra ved å bli tynn,så er det hodet det må jobbes med,tankene!

sss

26.09.2012 KL. 15:36

Jeg er lesbisk, noe alle i gjengen min vet :-)

Bestevenninen min er lesbisk, og så og si resten av de nærmeste vennene mine også.

En ting de ikke vet er at jeg holder på med en.

Alt startet på en fest.

Den jenta jeg nå holder på med hadde da en kjæreste.

Den kvelden hadde vi sex, noe ingen visste før dagen etterpå.

Kjæresten til denne jenta fikk vite det noen uker etterpå, men vi har bare nekta. Saken er at jeg ikke vil nekte for det, men jeg gjør alt for å beholde henne.

Dette skjedde i Juli, og mye har skjedd siden da.

Det er slutt mellom de, men vi holder på i skjul.

Ingen av de nærmeste vennene mine vet noe fordi de ikke klarer å holde på en hemmelig.

Det er de som har fortalt alt dette videre, så jeg tør ikke si noe mer.

Så nå tror de at jeg ikke har noe liv og bare ligger hjemme, når jeg egentlig er med min store forelskelse så og si hver dag.

Er utrolig hardt og ikke kunne dele det med de. Alle vil jo dele sitt "eventyr" med sine venner.

26.09.2012 KL. 16:29

Jeg driver å snakker med en gutt, men er egentlig forelska i bestekompisen hans.

26.09.2012 KL. 18:45

jeg går i 8.klasse og jeg er forelska i en som går i 10.klasse og det gjør broren min og så det hadde vært rart synes jeg om jeg blir sammen med en som går i samme klasse som broren min,er det det??

26.09.2012 KL. 19:24

Jeg er veldig glad i en gutt, han er veldig glad i meg og her står vi som 2 idioter. Hva er det vi gjør? Vi venter bare på at noe skal skje.. Vi har kjent hverandre i litt over ett år, men det var ikke som kjærlighet med første blikk akkurat... Han forelsket seg i en veldig god venninne av meg, greia er at de er bestevenner, han sier hele tiden at det kun er meg, men hun er liksom der, alltid. Min aller bestevenninne er forelsket i ham! Det er så sykt irriterende! Jeg vil ikke såre henne men han liker ikke henne i det heletatt og han er liksom sammen med henne hele tiden fordi at jeg er sammen med henne og han vil være sammen med meg.. Syns egentlig veldig synd i dem begge.... Hver dag når jeg er på skolen lover jeg meg selv at jeg ikke skal dra hjem før jeg ha kysset ham, det skjer aldri. Dagene går og aldri er det noe som skjer. Og alt jeg egentlig vil er å si hold kjeft og kyss meg.

26.09.2012 KL. 20:02

jeg har grene sykt ofte i dysjen pga vennene mine holdt på med selvskading.

diaryforme

26.09.2012 KL. 20:21

(kopiert fra lenger oppe, men det beskriver hvordan jeg har det)

alle tror sikkert jeg er veldig sterk osv, men sannheten er at jeg er veldig svak og trist inni meg. siden det er så sykt mye jeg vil si og gjøre, men alle ser på meg som den "jenta som aldri blir lei seg"...

vet at det er SYKT mange som har det utrolig mye verre en meg, og hver gang jeg tenker på det får jeg bare dårlig samvittighet og føler meg egoistisk

(kopiert x2 ! )

++ at jeg har anonym blogg der jeg skriver om følelsene mine.. tror jeg har veldig humørsvingninger eller noe haha,.. på skolen tar jeg som oftest på meg et fake smil.

Anonym

26.09.2012 KL. 20:25

Jeg spiste en gang en skje med salt pga jeg ikke ville leve mere..

Jeg er en dust.!

26.09.2012 KL. 21:05

Søstra mi drev på med en gutt... .. Så begynte han å snakke med meg og si søte ting.. jeg tenkte bare: hva faen? du holder på med søstra mi?????Han var jo skikkelig søt og utrolig hyggelig.. Også... en natt spurte han om jeg ville komme bort, eller om vi skulle møtes, så vi møttes rundt 2-3 på natten, sånn at ingen viste det.. Så stoppet han meg, og begynte å kysse meg! Og dette skjedde gjentatte ganger, at vi møttes.. også lå jeg med han.. jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet oven for søstra mi.. hvor dum og skuffende er ikke det? jeg føler meg som en dust.. Jeg har ikke sagt en dritt til henne om det, så dette blir hemmelig i lang tid framover.. Jeg hadde sex med han da jeg var 14 år, og har gjort det flere ganger med han! nå er jeg 15, så det er ikke så lenge siden..

Lotte

26.09.2012 KL. 22:23

jeg klarer nesten ikke si til mine bestevenner at jeg har problemer, pga jeg alltid får slengt opp i trynet at jeg ikke har noen grunn til å være lei meg osv..

helt siden 6klassen har det vært opp og ned med kutting, å kaste opp og å sulte meg selv.. har også slitt med depresjon i 2-3 år nå.. alt på grunn av utseende mitt, og at jeg er litt sjenert. jeg vil være tynn sånn som alle vennene mine! eneste grunnen til at jeg har følt at jeg har vært feit er pga noe som skjedde i 6klassen, der alle i klassen skulle veie seg og jeg var den som veide mest i klasse, dette lot noen av jentene i klassen meg få høre ofte. men etter det har det ikke skjedd noe sånn helt forferdelig.

ja det her utrolig egoistisk å si, men noen ganger ønsker jeg at noe "domt" skulle skjedd meg, sånn at jeg faktisk har en grunn for å være sånn som jeg er.

Det er skjeldent jeg sitter og syter over livet mitt med andre, skulle så gjerne ha gjort det noen ganger! men jeg greier det ikke.. har en sånn angst for at folk skal si til meg at jeg ikke har noen grunn til å være sånn som jeg er.

Og ja, jeg er fult klar over at det er mangemange som har det verre enn meg, det sier jeg til meg selv hver dag..

men jeg vet at ting blir bedre.. jeg håper i alle fall det, er bare så innmari sliten av å holde alt inni meg.

26.09.2012 KL. 22:39

Jeg liker ikke kroppen min. Jeg er 13 år og er ca. dobbelt så feit som de andre i klassen. Hele mitt liv har jeg blitt mobbet for at jeg er så feit. Hver dag sliter jeg med dette. Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på det og gråter over det. Alle de stygge blikkene og kommentarene. All den dritten som blir sagt om meg bak min rygg. Alle som har sagt til meg "Æsj, du er så feit!" , "DIGER rompe!!! hahahha!!!" , "eeehhh?? har du sett magen din eller?! " , "du er så stygg å feit!!" eller "hva?! er du så feit at du ikke kommer forbi?!". Jeg fortalte det til foreldrene mine og lærerene men det stoppet ikke. De fortsatte. Ingen av vennene mine stilte opp for meg. Helt siden barnehagen! Jeg hadde ikke kondis i det hele tatt så i 7. klasse bestemte jeg meg for å begynne å trene. Jeg hoppet tau minst 3 ganger i uka. Jeg begynte å jogge flere ganger i uka med en venn. Alt det strevet for INGENTING. Jeg mistet ikke vekt jeg ble ikke tynnere jeg fikk ikke bedre kondis! Jeg ble helt KNUST når vi sprang 200 meteren å jeg hadde trent såå hardt men likevel var jeg den treigeste i klassen. Jeg har gått opp 10 kg prøver alt men det nytter bare ikke! Jeg vil heller ikke sulte meg. Jeg går med den store lange svarte jakken min hele tiden for jeg vil ikke vise kroppen min. Alle i klassen ler når de tenker på at jeg skal begynne på en sport. Det var en gutt som alltid stilte opp for meg! Han var så ekte! Han var ikke som de andre guttene, han prøvde å gi meg mer selvtillit å han er jo en familievenn så når vi bada i bøsommerland spurte han meg hvorfor jeg tok håndkleet/handduken rundt kroppen. Han var så snill! Men nå som vi kom opp i 8. går vi ikke i samme klasse lenger. Han har forandret seg å blitt sånn som alle de andre. JEG SAVNER HAN VIRKELIG :-( Han var en av mine beste venner, håper han blir seg selv igjen.

Jeg går også med kjoler til buksene hver dag for å ikke vise rompa og lårene mine, men da begynner alle vennene mine å spørre hvorfor jeg alltid går med kjole eller for store klær.

Et av mine største ønsker er å bli tynn å få vennen min tilbake ...... dette er min største hemmlighet! Var godt å få det ut, har jo ingen jeg kan snakke med det om...

voldtekt

27.09.2012 KL. 11:13

dette skjedde i fjor, jeg var med venninnen min til tyrkia, faren hennes bor der og eier en restaurant. Jeg har ikke fortalt dette til noen og jeg har ikke tenkt til å fortelle det! vi var på restauranten hver kveld og jeg kom ganske seint første kvelden og jeg fant ikke venninnen min, men jeg hadde blitt litt kjent med noen av kelnerne og begynte å prate med de. Jeg sa at jeg bare skulle på do og da jeg sto ved vasken kom en av de inn og dytta meg inn på do. Han låste alle dørene inn dit så ingen kom inn og kan begynte å ta på meg, jeg sa nei hver eneste gang, men han stoppa ikke og jeg var for svak til å gjøre noe. jeg skrek og prøvde alt jeg kunne men til ingen nytte. Når han var "ferdig" så sa han at hvis jeg sa det til noen, som foreldrene mine, venninna mi, søstra mi osv skulle han drepe alle mine nærmeste, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det fortsatte hele tiden og jeg lot han gjøre det for jeg ikke turte noe annet. Jeg dro til tyrkia nå i sommer med familien min, men ikke på samme sted men vi var på besøk.. det skjedde igjen! Nå sender han meldinger hver uke for å sjekke om jeg har sagt no til noen.. jeg griner hver jævla dag, men jeg har klart og holde meg unna selvskading nå og jeg tørr ikke gjøre noe ;s what am i going to do ? det er fælt!

anonym

27.09.2012 KL. 18:43

Jeg skulle passe noen barn, når faren kom hjem ville han servere meg alkohol, jeg sa nei takk. Så satt han på porno og kledde av seg, han begynte å ta på meg! jeg var livredd!!

27.09.2012 KL. 19:12

Min mor har kreft. Brystkreft. Jeg blir trist av å tenke på det. Jeg gråter nesten hver dag, og sier til alle at alt er bra. Jeg er så redd for å miste henne! Det ser ut som om at jeg er i skikkelig godt humør, men egentlig, så er jeg på gråten hver dag. Og hver gang jeg tenker på at jeg kan miste mamma, gråter jeg ! :-(

27.09.2012 KL. 19:20

Jeg har to bestevenner, og de ødlegger all selvtilliten min. Og det er nesten som om de vil at jeg skal dø innvendig.

Og det er det jeg har gjort. Ler nesten aldri lenger. Klarer ikk være morsom eller å stole på noen. Og jeg trenger hjelp. Jeg vet at jeg kan få mamma og pappa til å flytte. Siden jeg har slitt med mobbing og skjult mobbing masse(når jeg var i barnehagen og 1-2 klasse) jeg flyttet hit for et halvt år siden, og før det hadde jeg mange DRIT GODE VENNER! <3 savner dem så masse<3

Mens etter jeg flyttet hit har jeg blitt påvirket av folkene og blitt uhøffelig, og "tar igjen" på folk, som gjør slemme ting mot meg.

Flyttingen har drept meg på innsiden. Og har vært deprimert pga, alt dette.

Og bestevennen min baksnakket meg, og ødlagte for meg. Så jeg ville ikke være mer med henne og ditchet henne siden hun ikke var snill mot meg. Og nå har hun og hun andre ødlagd med så masse at jeg ikke klarer å ha det gøy eller å være morsom lengre.

Før så var jeg den alle ville være med. Og nå vil ingen være med meg. Har mange venner. Men bare en ekte venn og det er min mor?! drit flaut, siden jeg kan jo ikke fortelle henne alt.

Trenger virkelig noen andre å snakke med, men har ingen :(

Kunne ha forsatt i evigheter (og det verste er at det bare er små ting i fåroll til det andre har opplevd)

Og føler et press til å røyke og å drikke fordi at det er veldig populært her nede. Og jeg vil så gjerne ha gode venner!! :´(

one heart

27.09.2012 KL. 19:27

jeg føler meg hore hvis jeg er med en gutt først og så blir sammen med en annen

jeg har aldri hatt kjæreste, bare holdt på med noen, er 16 år, føler meg isolert fra verden fordi jeg er annerledes, jeg opplever aldri å lykkes med noe, har ikke fått nok søvn siden femte klasse, har titusen hemmeligheter hvagjørjeg? <3

27.09.2012 KL. 20:24

jeg og bestevenninna mi blir baksnakka på facebook og på skolen.. de fleste tror vi er glade så lenge vi har verandre, men sånn er det ikke. Vi går ofte å snakker med sosial læreren på skolen, og det hjelper litt! Har aldri vert populær, men ikke heller upopulær.. Hater skolen jeg går på nå og gleder meg til å begynne på vgs. :-) Går i niende nå... jeg liker en gutt også, han er noe de andre på skolen kaller "loner" og han er ny.. Han driver jo med det samme som meg, men det er vanskelig å snakke med han siden jeg liker han... Foreldrene er superkoselige, men.. HATER de som må vere bitch mot meg og venninna mi.

I

27.09.2012 KL. 20:35

Det er rart, men ofte når man har (eller er på nippet til å få) en spiseforstyrrelse, så har man på en måte lyst til å få det.. Bare så man kan gå ned i vekt.

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i litt over ett år, og gikk ned fra 53 til 44 kg på noen måneder. Det går mye bedre nå, men jeg ser ikke på det som en positiv ting i det hele tatt.. Jeg vil heller være slik jeg var før enn slik jeg er nå..

27.09.2012 KL. 20:40

Jeg liker en gutt, men jeg vet ikke om han liker meg. Men det jeg vet er at bestekompisen er betatt av meg. Og jeg føler meg så dum.

Hva synes du jeg skal gjøre?

28.09.2012 KL. 00:11

Jeg sier til meg selv hver dag at jeg ikke må spise, men gjør det likevell.. Og føler meg så forferdelig etterpå.

Og vennen mine sier jeg er feit, stygg, feit rompe, har flesk, unormal, dum. Men bestevennen mine sier ikke det, men de andre gjør.

Men hver gang jeg hører det så sårer det.. Jeg føler meg kjempestygg. Jeg pleier å føle meg så stygg i forhold til de andre fordi de er tynnere enn meg, osv..

Mammaen min og den ene bestevennen min vet at jeg har sjukt dårlig selvtillit. Det er sånn at jeg vil slutte å spise..

.

28.09.2012 KL. 02:57

Jeg har komplekser med de store naturlige puppene mine. Får høre at jeg burde være fornøyd hele tiden, men det er ikke så kult å høre kommentarer som: "hadde de vært mindre, hadde de vært finere", da jeg faktisk ikke kan få mindre pupper uten operasjon. Heller ikke så kult at jeg ikke kan kjøpe klær som sitter fint på hele kroppen. Og jeg er ikke akkurat stor, bare i fronten.

Men de værste kommentarene av alle er: "slutt å klage over puppene dine, de er store, jeg har små".

28.09.2012 KL. 14:35

Jeg ble gravid som 11åring, hadde sex med en 14 åring (my boyfriend) og nå er jeg 13. Jeg sa ingenting til mamma eller pappa eller ingen av vennene mine fordi jeg var livredd! Foreldrene mine er skilt og drikker , krangler, røyker og er ofte på fester. Kommer stadig hjem med andre menn/damer. Jeg tror de har sex ellernoe fordi de drar alltid på rommet og jeg hører orgasme og fliring. (av både mamma, pappa og damene/mennene som kommer hjem)

Jeg får nesten aldri møte de fordi de er så opptatt av jobben, og etter det drar de til fester.. Legger nesten aldri merke til meg, må lage mat og gjøre lekser uten hjelp selv. Derfor la de ikke merke til magen min. Jeg gikk alltid i joggedresser og latet som jeg var syk får å slippe skolen. Var syk i noen uker hver månde

Jeg dro til en lege (elrn) som skjekker om du er gravid eller ikke. Da fant hun ut at jeg var graivd.. Når jeg født som jeg gjorde ifjor gjorde jeg det til min aller beste venninne, og når min nydelige gutt kom ut fikk vi utrolig mye sjokk . Vi gikk utenfor en hus ser vi visste det bodde litt gamle mennesker, så hentet vi en duk. La barnet mitt i duken, ringte på og stakk av. En gammel dame opnet dåren og så barnet mitt, så skikket hun seg omkring men ingen var ser. Så tok hun barnet og gikk inn.

Nå har de fortsatt barnet mitt og han har blitt 2 år. Får nesten aldri sett han, men jeg spionerer ofte i hagen i ett håp i å få se ungen min. Når han blir eldre skal jeg fortelle han sannheten, gleder meg ikke mer enn noe annet til det!!

Gjerne del dette

Anna

28.09.2012 KL. 14:47

Jeg liker drama.

28.09.2012 KL. 16:19

Jeg er 17, har aldri befølt meg eller hatt sex....

28.09.2012 KL. 16:37

Jeg er 14 og dette er en historie jeg ikke har fortalt en levende sjel. Jeg ble diagnosert HIV positiv for to år siden. Når jeg var 12 ble jeg kidnappet av tre menn som voldtok meg og holdt meg inneålst i en kjeller i en uke. Jeg har spiseforstyrrelser og får ikke sove om nettene, jeg har enda ikke klart å komme over det som skjedde med meg...

28.09.2012 KL. 18:05

- Bestevenninen min som jeg elsker så høyt og som jeg brukte å være med hver dag og sove hos annahver dag har fått seg kjæreste som hun er med hele tiden. Nå er det et par måneder siden vi sov hos hverandre. I tilegg så har hun blitt mye frekkere mot meg etter hun fikk seg kjæreste, mye mere overlegen osv. Savner hun. Men alikevel så føler jeg ikke for å være med hun så mye, fordi hun vil jo være med kjæresten. Hun savner han etter en dag og vil være med han hele tiden.

(helst ikke post det i innlegget:))

Anna

28.09.2012 KL. 21:44

Inni hodet mitt hver dag, hvert minutt sier jeg til meg selv at jeg ikke er bra nok. At jeg ikke er pen nok, at jeg ikke er tynn nok og ikke snill nok. Hver dag går jeg å minnes om at jeg aldri kan få noen til å elske meg. Hver dag tenker jeg bare på alt dette.

29.09.2012 KL. 00:12

Jeg har et seksuelt forhold med gutten jeg liker. Han har sagt at han liker meg, men vet ikke hvordan måte. Hver gang vi er sammen klarer jeg ikke unngå å ta på han!! Det kribler i magen min når han tar på meg. Vi skal ha sex, han lovte å ta jomfrudommen min, og det gleder jeg meg til! Er bare at jeg føler vi holder tilbake følelser. Håper han forstår det tilslutt...

29.09.2012 KL. 14:04

Jeg var gravid. Med kjæresten min som jeg hadde vært sammen med i 2 år, da jeg fortalte det var jeg helt klar på å ta abort. Han var bestevennen min, det var null problem å fortelle han ting. Vi hadde aldri problemer, alt var perfekt. Etter at jeg fortalte det, ble aldri ting det samme. Han så ikke på meg på samme måte og var utro. Ingen vet hva som skjedde mellom oss den dag idag. Jeg tok abort og hørte ikke mere fra min kjæreste og bestevenn, aldri. Det gjør vondt enda.

29.09.2012 KL. 17:52

Jeg har spiseforstyrrelser, og vet det. Psykologen min har sagt det til meg flere ganger, i tillegg til å bevise det på ark. Likevel klarer jeg ikke å spise mer. Jeg fortsetter å brekke meg ved tanken på fett, kroppsfett og mat med mye sukker. Noen ganger kan jeg bare gråte, fordi jeg vet at det jeg ser i speilet ikke er meg. At jeg ikke klarer å se verden slik den er, og at tankene mine tar over hverdagen min, skremmer meg. Jeg føler meg alene, selv om jeg har mange venner, fordi jeg går gjennom dette på egenhånd.

29.09.2012 KL. 18:01

Jeg går til psykolog, og på grunn av det mister jeg mange timer på skolen. Alle i klassen min tror jeg skulker, og ofte kan de le av meg og late som det er morsomt eller tåpelig, fordi jeg liksom er den "badassen" som driter i skolen. Fakta er at jeg prøvde å ta livet mitt, to ganger. Jeg er psykisk syk, og sliter med at tankene mine tar helt over. Dette har ført til selvskading, spiseforstyrrelser, avhengighet av daglig trening, ingen selvtillit. Jeg føler meg alene, selv om mine to beste venninner alltid er her for meg. De er også de eneste som vet, utenom familien min. Jeg er utrolig redd for framtiden, hva skal det egentlig bli av meg? Jeg er redd for å åpne meg opp for andre, redd for å bli såret, redd for at ting skal gjenta seg, bare redd. Det hele begynte da gutten jeg hadde følelser for sa: du ligner på en rotte, og du har egentlig ingen bra sider.

29.09.2012 KL. 18:13

Jeg hadde sex med en kompis første gang. Husker ikke noe fra den kvelden. Alt er bare svart, fikk rett og slett blackout. Da vi var på andre fest samme kveld, trodde jeg vi forsatt var på vorspiel. Jenter: det kan være litt greit å huske det etterpå, ikke gå på samme smellen som meg.

29.09.2012 KL. 18:24

Eg har lest gjennom alle kommentarane her, og ser at det er mange som treng virkelig hjelp.

Hemmeligheter har eg mange av, og ein av dei største og verste har eg delt med mange, blant anna ein psykolog. Har fått god hjelp og taklar kvardagen kjempebra :)

Ein hemmelighet som eg har no er at eg trur eg er småforelska i ein gutt som er tre år yngre enn meg. Og eg som jente synest det er rart. Men når sant skal seiast så skal vel ikkje alder kunne sei nåke :P

30.09.2012 KL. 13:06

Jeg har drevet med selvskading i to år nå. Ingen vet det, bortsett fra kjæresten min. Jeg har flere ganger prøvd å sagt det til mamma, eller psykolog.. men har alltid feiget ut. Jeg sa det til kjæresten min en kveld vi lå å snakket ut om alt. Jeg slet virkelig med å fortelle det.

Jeg begynte med det fordi jeg ville føle den smerten som jeg aldri følte da bestefaren min døde. Jeg gråt ikke. Jeg gråt ikke under begravelsen hans engang. Så jeg begynte med selvskading, og har alltid skjært meg hver gang jeg har det vanskelig. Det fjerner på en måte den psykiske smerten, mens den påfører arr og fysisk smerte. Men jeg kjenner ikke den fysiske smerten. Jeg har så høy smerteterskel at jeg ikke kjenner det. Og det gjør det enda verre å slutte.

Jeg har lovet kjæresten min å slutte, og så langt har jeg klart meg en uke uten å kutte meg. Men jeg har prøvd før å slutte, og det gikk ikke. Til dere som kutter dere; dere vet hvordan det er. Utrolig vanskelig.

Håper jeg klarer det denne gangen. -M

H

30.09.2012 KL. 21:45

Jeg er ingens førstevalg

.

01.10.2012 KL. 01:31

jeg kom akkurat utav mitt 6. forhold i en alder av 20 år, og kommer fra en "velstående" familie som synes jeg er mislykket pga jeg går fra gutt til gutt... problemet er bare at de ikke vet at 2 av dem var utro, og de resterende 4 dumpet meg pga jeg ikke tilfredstilte de nok på noen områder..jeg dør innvendig av hjertesorg, og familien min bryr seg ikke - men er sint på meg fordi jeg ikke klarer å holde på noen gutter..

Anonym

01.10.2012 KL. 04:01

Jeg er 21 år, og jeg klarer ikke å være 100% lykkelig pga at jeg har mye jeg angrer på. Jeg var sammen med en gutt fra jeg var 15-19 ca, og jeg var kjempesur av og til av ingen grunn. Jeg slo opp med han, hadde sex med en annen, og ble sammen med eksen igjen. Jeg angret. Han fortjente mye bedre. Jeg fortjente ikke han. Jeg angrer så mye at jeg sliter med det i ettrrkant. Han snakker ikke med meg lenger. Jeg har ny kjæreste nå, men angrer allikevel.

A

01.10.2012 KL. 09:16

så fantastisk bra av deg å lage et slikt innlegg! etter å ha lest alt dette innser jeg at jeg ikke har noe å komme med, fordi jeg rett og slett har det fint!

Anonym

01.10.2012 KL. 17:33

Jeg hater livet mitt, vet at det er nok mange som har det mye verre enn meg, men jeg har faktisk vurdert å ta selvmord helt siden 4 års alderen( jeg er 13 år). For det første så har jeg kun 2 venner, men de går ikke på samme skole som blir kjipt for meg. Jeg er på en måte venn med 2 andre i klassen min men de er så sykt frekke og jeg føler de hater meg. Hvert fall hun ene, hver eneste gang jeg sier noe skal hun slenge en stygg kommentar tilbake, derfor prøver jeg å slutte å snakke, noe som ikke er særlig lett siden jeg er veldig pratsom. Jeg er sånn 80% sikker på at hun hater meg kun fordi jeg er "teit" eller "ikke god nok", men hun andre tror jeg bare backer hun ene opp pga. de er bestevenner. Jeg har egentlig ikke lyst å være med de i det hele tatt men jeg vil heller ikke se ut som en loner eller at folk skal synes synd på meg.

For det andre så er rett og slett familien min fattig. Det er ikke slik at vi sliter så fælt med regninger(som vi gjorde før) men vi har nesten ikke råd til noe ting. Vi bor ikke i eget hus en gang, derfor leier vi hus fra kommunen, noe kun min aller beste venn vet. Alle de andre i klassen skal også alltid komme med Iphone,mac og dyre merkeklær i mens jeg har en 2 år gammel drittmobil, 4 år gammel ødelagdt pc og klær fra fretex.. Jeg prøver hver dag å late som om jeg er helt normal rik-fattig økonomi, men man ser det ganske lett på huset.

Jeg har også problemer med familien. Broren min kan være veldig voldelig til tiden og kjefte og slå meg som om alt er min feil at hans liv også ikke er så bra. Moren min kan også slå meg til tider dersom hun blir veldig sint.

Jeg har opplevd å bli utestengt, baksnakket og ertet fordi jeg er litt anderledes. Jeg er egnetlig kun halvt norsk, men folk forventer som om jeg lever et godt liv som en normal norsk familie, noe jeg ikke gjør!

Jeg hadde mensen i 1 år nesten uten å si det til noen, ikke en gang mamma:P

Jeg er helt sykt forelsket i en gutt på skolen, som nok ikke liker meg.

Jeg faller ikke for full norsk gutter pga. de har så "flatt" personlighet og utseende, alle er helt like liksom!

Jeg har veldig dårlig selvtillit. Jeg har stygge tenner så når jeg møter nye folk spessielt gutter er jeg livredd for å snakke for jeg viser jo tennene. Jeg vet egentlig at jeg ikke er for overvektig men når jeg ser på deg og andre så føler jeg meg så feit og stygg, og vil bare ta en kniv of sjære vekk fettet(lol).

Livet mitt er rett og slett fult av andre problemer, føler at 75% av livet mitt inneholder problemer(bokstavelig talt), så dersom jeg hadde død els så hadde kanskje ikke det gjort så mye. Tror nok ingen ville legge merke til det rett og slett. Den eneste grunnen til at jeg føler litt håp og lykke i livet er takket være mine 2 venner og mitt største forbilde Selena Gomez, som har gjort et stort innflytelse på meg. Hun har vist meg håp og at livet blir bedre, noe jeg også vil vise videre.

01.10.2012 KL. 18:58

Jeg falt for en gutt mens jeg var sammen med en annen, jeg gjorde det slutt med den personen jeg var sammen på det tidspunktet, og han jeg falt for vet ikke at jeg var sammen med noen mens jeg og han begynte. Nå holder vi på, og han vet det ennå ikke.

02.10.2012 KL. 01:07

jeg slettet facebook-profilen min fordi jeg synes jeg var for stygg

jeg ble alltid deprimert av å være på face. jeg fikk høy puls og skalv når jeg logget inn. hjertet dunket like hardt som om jeg hadde løpt flere km. jeg var redd for å logge inn. nå har det gått nesten 2 måneder siden jeg slettet brukeren. jeg har ikke savnet det et sekund. jeg vil ikke sitte med den følelsen igjen. det er så vondt og ødeleggende. har ikke fortalt noen hvorfor jeg fjernet den. sier bare at jeg var lei. at jeg "vil fokusere på skole arbeid". det er løgn. har slettet meg fra omtrent alle sosiale medier. . jeg er så stygg. nå gråter jeg. Igjen.

02.10.2012 KL. 16:43

Det mange ikke vet er at da jeg gikk i 2.klasse lå moren min på sykehuset, døden nær. Og nå i dag virker det som om jeg ikke er glad i moren min, og at jeg ikke bryr meg osv. Men sannheten er at jeg elsker henne mer enn noen andre her på denne jord. Og jeg vet at pappa også gjør det, men han viser det ikke. Mamma og pappa stopper ikke å krangle, og det virker som at de ikke er glad i hverandre, de snakker om å skille seg, og at den andre er en hykler osv.. Og jeg kan ikke gjøre noe annet enn å bare sitte her, sitte her å se på at det skjer. Hver dag, hvert minutt venter jeg bare på at mamma skal ta opp en koffert, begynne å pakke å stikke! Men det hun ikke vet er at pappa elsker henne mer enn noen annen person her på jord. Når mamma lå på sykehuset da jeg gikk i 2.klasse var det pappa som trøstet meg, og familien, men en dag da jeg kom hjem fra skolen så jeg pappa ligge på gulvet, gråt, og sa at han ikke kunne levd uten henne. Og jeg vet at alt kommer til å bli bra en dag. Men som sagt. Alt dette kunne jo bare vært en drøm. Fordi hva vet vell jeg? jeg er jo bare en 14 år gammel jente som ikke vet noe om smerte, om tap eller om noe som helst her i livet. Hvertfall i følge folk rundt meg, så vet ikke jeg hvordan det er å være så knust at man ikke kan bevege seg.. Men hva vet vell dem? de vet ikke hva jeg har vært gjennom...

anonyym

02.10.2012 KL. 18:13

Det at hesten min døde, har tatt ifra meg all motivasjon

anonyym

02.10.2012 KL. 18:15

Jeg er kjempeforelska i klassen kjekkas, som også er en player..tjohei! -.-

02.10.2012 KL. 18:34

for 3 år siden var jeg innlagt på sykehuset i 2 mnd og det er kun mine aller nærmeste som vet dette. var innlagt for at hver gang jeg spiste så kastet jeg opp, ingen fant ut hvorfor. jeg var gjennom alle testene jeg kunne ta på sykehuset her jeg bor og fortsatt ingen resultater. der tappet de meg for 5-8 glass med blod nesten daglig og jeg utviklet en virkelig sterk sprøyteskrekk. sannheten er at jeg fortsatt sliter med å kaste opp, men det er det ingen som vet..

02.10.2012 KL. 18:38

for 15 år siden døde tvillingsøsteren min og jeg skulle egentlig gjort det samme... vi var begge født 3 mnd for tidlig, noe som gjør at jeg har vært gjennom en del. men alle tror at alt er helt fint og kanskje sitter og snakker om "søsteren min er sååå irriterende, hater henne! kunne ønske jeg var enebarn" eller "elsker søsteren min, elsker at jeg alltid har noen der sammen med meg" det sårer faktisk... å tenke på at hun skulle vært her sammen med meg! gråter meg selv i søvn hver kveld, bursdager skal liksom være noe positivt... ikke i mitt tilfelle... hun døde på bursdagen vår

02.10.2012 KL. 19:06

Søstera mi er narkoman. Hun oppfører seg som en 14åring og klarer ikke å ta hånd om ungene sine. Dette sliter ekstremt innpå alle. Jeg har hatt deprisjon i flere år nå, skadet meg selv og vurdert selvmord, men dette vet ingen. Jeg vil ikke at familien min skal ha en til som er deperimert og ikke klarer seg. Stefaen min har også fått kreft, noe som er helt forjævlig. Jeg framstår som en sterk jente, men ingen aner hvor svak jeg egenklig er.

måtte bare få det ut

02.10.2012 KL. 21:07

for noen uker siden var jeg med tvillingbroren til bestevenninen min, kompisen hans og de to andre bestevenninene mine. Tvillingbroren hennes lå ved siden av meg men vi ''så'' film han startet å holde på puppene mine åsånt men det ble mer til at jeg lå i armkroken hans å holdt hender. alle satt å så på oss å sa ''skjer med dere da?'' litt senere ga han meg et kyss på kinnet. først tenkte jeg at han ville gjøre en av de andre jentene sjalu (hun har utseende til en modell) men etter alle uten om meg han og søsteren var igjen gidde han meg en skikkelig bamseklem. men mer enn det ble det ikke ikke meldinger på face ingenting, og hver gang jeg skal til vennina mi prøver jeg å pynte meg, itillfelle han er hjemme. Jeg er nå dødsforelska i han og tenker på han hele tiden :( men jeg tror ikke han liker meg og det er en gutt som er litt fin som liker meg selv om jeg ikke er noe fin (jeg veier ca 65 kg) men jeg har ikke noen følelser for han, men han er den første som viser interesse til meg

02.10.2012 KL. 22:31

Jeg kan aldri stole på bestevenninnen min. Jeg er "bare" 13 år, så forholdene var ikke seriøse, men hver gang jeg har blitt kjæreste med en gutt. Har hun "holdt på" med dem. Spesielt min ex-kjæreste nå. Det var et virkelig seriøst forhold, men jeg hadde absolutt alltid noe i baktankene. Når jeg spurte om det var noe på gang mellom dem dyttet hun meg i pannen. Dette er noe hun pleier å gjøre. Gi meg et slikt dytt i pannen og sier "Er du dum, vi er bare venner". Det ble slutt, han flørtet helt til tusen med henne. Jeg var så utrolig lei meg, noe jeg er fortsatt. Nå har jeg funnet ut at venninnen min liker min ex-kjæreste. Han er virkelig en flørtepus, og man er aldri sikker på hvor man har han. Gutten sa at han likte en annen, men det er en annen historie. Men dette har helt ihvertfall bokstavelig talt ødelagt vennskapet mellom henne og meg. Jeg kjenner sinnet vokse når jeg tenker på det, og tårene triller ned. Når jeg tenker i ettertid har hun aldri vært noe snill mot meg. Jeg vet at jeg fortjener bedre, og har funnet en jente som virkelig kjenner meg. Jeg har lyst til å fortelle henne alt dette, og mer jeg har på hjertet. Men jeg tørr ikke.ALDRI RISIKER ET VENNSKAP FOR EN GUTT, det er mange fisk i havet.

03.10.2012 KL. 16:54

Jeg har slitt med selvskading, spiseforstyrrelse og har blitt mobbet på barneskolen. Jeg er 12 år og mistet 20 kilo på et halvt år, jeg føler meg/ er fortsatt feit.

helene

03.10.2012 KL. 21:19

Jeg er 14 år gammel, å for en liten stund siden, slo jeg opp mej kjærsten min på 25...

05.10.2012 KL. 18:21

Kjæresten min har gått gjennom utrolig mye vondt. Gjennom hele ungdomsskolen ble han mobbet og banket opp nesten hver dag, en dag kom han hjem med store sår på ryggen etter å ha blitt slått å sparket av noen eldre gutter. Han sliter veldig med å snakke med folk om problemene sine, men har heldigvis fortalt det til foreldrene sine, men de vet ikke alt. Langt i fra. En dag da han gikk i tiende eller noe, kom det noen andre gutter og voldtok han. Det har han aldri fortalt noen utenom meg. Jeg er den eneste som vet det. Han sliter veldig mye med livet sitt pågrunn av det.. Vi sliter med forholdet vårt pågrunn av det også.. Han har gått til psykolog flere ganger, men det har hjulpet lite.. Når vi har det vanskelig kutter han seg selv. En dag da jeg var med han tok han ikke av seg genseren (han går alltid i tskjorte) noe jeg syntes var veldig rart, og tilslutt etter mye mas dro han opp genseren, hele armen hans var fylt med røde kutt. Han hadde risset inn FML.. Jeg ble så jævlig sjokka, det bare rant tårer nedover kinnene mine, jeg grein å grein å grein.. Det er helt forferdelig å være midt i det og ikke kunne gjøre noe med det. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for at han hadde sluppet alle problemene sine.. Jeg gråter veldig ofte fordi jeg føler jeg må gjøre noe, men han hater å snakke om det.. Jeg elsker han over alt på jord, men det er utrolig vanskelig å leve sammen med han.. Nå er han snart 20år, og sliter like mye..

Takk for at du leste det, det var godt å få det ut..

Johanne

06.10.2012 KL. 01:27

Jeg skammer meg utrolig mye. Jeg har tanker som sier " jeg håper noen i familien dør " f.eks broren min. Han har så utrolig mye oppmerksomhet i familien. Jeg blir bare setttet i skyggen. Jeg KUTTET meg, men fikk hjelp. Men har så lyst. Hver dag. Jeg vil jo ikke at han skal dø, men de tankene bare popper opp..

07.10.2012 KL. 23:21

Jeg liker stemammaen min mye bedre enn jeg liker min biologiske mamma. Jeg liker også pappa mye bedre enn min stepappa. Jeg bor hos mamma og stepappa sammen med søsken og stesøsken, men jeg har lenge vurdert å flytte. Jeg liker ikke stesøskenene mine her jeg bor, og det er aldri en ordentlig god stemning her i huset. Men pappa bor så langt unna, og jeg har vennene mine her og jeg har fritidsaktiviteter her. Jeg klarer ikke tenke på hva jeg ville gjort uten vennene mine, for de har støttet meg gjennom alle probleme hjemme, og jeg trives så godt på fritiden at jeg ikke vil dra herfra. Til neste år skal jeg begynne på videregående, og der hvor pappa bor har de ikke linjen jeg vil gå på. Jeg vil veldig gjerne flytte til pappa, men det er så mye som holder meg tilbake her hjemme. Jeg vet det ikke er bra for meg å bo her, at det går utover skolearbeidet mitt, humøret mitt og selvbildet mitt, men jeg liker meg her- utenfor huset mitt. Jeg har derfor vurdert å flytte på hybel helt for meg selv, men jeg har hverken mot eller penger til det. Det er også et veldig lite utvalg av hybler i nærområdet her. Jeg bor fortsatt hjemme hos mamma, og aner ikke hva jeg skal gjøre- jeg vil bort, men jeg kan ikke. Ingen av vennene mine vet dette, heller ingen i familien. Dette er veldig tungt for meg..

14.10.2012 KL. 17:38

Det er snart et år siden min beste guttevenn dumpa meg fordi jeg ikke var populær nok, jeg savner han hele tiden. Når jeg møter han ser han nesten ikke på meg, nå er han bestevenn med de andre vennene mine. Det gjør så vondt. Alle tror jeg hater han, men jeg savner han så fælt.

13.12.2012 KL. 01:37

jeg rotet med min bestevennine "gutt"

anonym

30.04.2013 KL. 22:01

Jeg er redd. Jeg blir på gråten når jeg skriver nå. Jeg er veldig redd for besteveninnene min, tror jeg. Jeg tror hun har anorexia, jeg tror hun har stjålet ting fra meg, jeg føler jeg ikke kan stole på henne. når jeg er med henne føler alle andre seg utenfor. vi har det utrolig gøy sammen. skjelevenner. men jeg har dyttet mer lenger og lenger bort fra henne. for det første synes jeg det er vanskelig å være med henne etter skolen når hun har så strenge regler for mat. det er alltid én skive frokost én skive lunsj osv. veldig anstrengende! jeg er kjempe glad i henne! Den andre tingen er at jeg føler jeg ikke kan stole på henne. hun er den mest gjerringe personen med penger. men alle har jo sine negative sider. nå som jeg har dyttet henne fra meg, gjør hun alt for å gjøre meg sjalu. vet at dette inlegget er veldig gammelt men måtte få det ut

Maren

06.07.2013 KL. 23:58

Jeg vet det er lenge siden du lagde dette innlegget, men jeg skriver likevel. (Kanskje du kunne hatt noe slikt igjen?)

Uansett. Jeg føler meg ignorert og tilsidesatt av alle i familien. Det føles som om det kun er mamma som virkelig bryr seg om MEG og det jeg interesserer meg for, og ikke hvordan jeg gjør det på skolen. All oppmerksomhet går til lillebroren min fordi han er god i fotball (besteforeldrene mine, tantene mine, osv. følger med, stiller opp og heier på han under alt av kamper), mens det kun er mamma som stiller opp når det gjelder ridningen min, selv om jeg ikke er så dårlig jeg heller. (Om jeg har lov å si det da). Det er ikke det at jeg er sjalu på han for at han er god i noe, men det hadde vært fint om jeg hadde blitt satt litt pris på for det jeg kan også, selv om de kanskje ikke er så super interesserte i hest selv - jeg er tross alt datteren, tantebarnet og barnebarnet deres jeg også. Men nei, det eneste de synes at er bra med meg, er karakterene mine.

Selv om det sannsynligvis høres lite og tåpelig ut for utenforståendes, så er dette noe veldig dyptliggende, og som har vært med på å skape mye smerte, både fysisk og psykisk.

Men så er jo jeg "den sterke".

Anonym

23.05.2014 KL. 15:28

Jeg går i 7 klasse også er det en gutt jeg elsker han er dritkjekk jeg har likt han i 7 år nå han har blondt hår og store brune øyne han er så dritkjekk i 3 klasse var jeg faen meg dritforelska i han og han likte kanskje meg men i 4 klasse var han forelska i meg men så begynte jeg med og like JB og han tror jeg ikke liker han men jeg ELSKER han så høyt 😭😭😭😭😍men i 4 begynte han og like en som heter alva de ble sammen men de bare snakket de klinte ikke og sånn da men jeg elsker han og ham liker meg men jeg venter forsatt på at han spørr

Skriv en ny kommentar



hits