hits

Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

din største hemmelighet





Heisann! Jeg har hatt et slikt innlegg et par ganger før på bloggen min gjennom årene, og alle gangene har det falt godt i smak. Har fått en del flere lesere siden sist gang - så derfor tenkte jeg å kjøre på med enda en runde. Det fungerer altså slik: Dere forteller deres største hemmelighet i kommentarfeltet, helt anonymt. Det kan være hva som helst - føl dere fri til å skrive hva enn dere vil. Jeg vet at det er mange som sliter med at de har en hemmelighet de går å holder på helt alene, så om du ikke har lyst å fortelle det til noen du kjenner kan det være veldig godt å få det skrevet ned her, helt anonymt. Jeg skal selvfølgelig lese gjennom alle kommentarene, og i neste uke plukker jeg ut et par av dem og poster dem i et eget innlegg.

348 kommentarer

Emma

14.02.2014 KL. 14:37

Jag tycker att jag är så tjock. Min största hemlighet är att jag spyr upp maten och att jag skär mig.

AnonymV

14.02.2014 KL. 14:38

Min hemmelighet er:

Jeg liker en gutt, men for 2 år siden så spurte jeg ham og jeg har sakt til som spør at jeg ikke liker ham mer. Men egentlig liker jeg ham veldig mye!

MVH: AnonymV

"Mina"

14.02.2014 KL. 14:40

1. Jeg svetter under armene hele tiden, uansett om jeg bruker deo eller ikke...

2. Hele den første måneden jeg var sammen med kjæresten min var jeg usikker på om jeg likte ham, er på en måte fortsatt det noen ganger

Anonymous

14.02.2014 KL. 14:43

my biggest secret is that I want to be thin. like, really thin...

14.02.2014 KL. 14:46

Jeg sliter med tvangstanker. Hvis jeg ikke gjør det og det før jeg sovner, så vil huset mitt brenne ned eller noen av mine kjære dør. Ingen vet dette, og det er utrolig slitsomt å ha det sånn.

14.02.2014 KL. 14:49

Min største hemmelighet er at jeg er så utrolig forelska i eksen til venninna mi.. Det er helt forferdelig, og det gjør så vondt hver gang jeg går forbi han fordi jeg vet at jeg aldri kan få han, man kan aldri bli sammen med eksen til venninna si! Pluss at han liker meg ikke..

14.02.2014 KL. 14:51

Jeg har faktisk en historie på wattpad med nesten 15.000 lesere. Nesten ingen jeg kjenner vet det, fordi det hadde vært utrolig flaut at folk jeg kjenner leste fanfictionene mine. Er så deilig å komme inn i en annen verden og slippe å stresse med hverdagen.

...

14.02.2014 KL. 14:59

Min største hemmelighet er at: I September tror jeg, så fant jeg ut at jeg var gravid og jeg er 13 år og jeg har tatt abort og sånn men ingen vet det annet enn mamma og bestevennen min, til å med ikke barnefaren og nå i ettertid angrer jeg skikkelig at jeg tok abort men jeg visste at jeg ikke kunne klare å ta vare på en liten baby når jeg nettopp hadde begynt i 8. klasse. :(

14.02.2014 KL. 15:09

Jeg er redd for faren min

14.02.2014 KL. 15:12

Min hemmelighet er at: Jeg er en slik person som ikke er flink med å fortelle folk følelsene mine. Jeg føler meg bare ikke behagelig med å si følelsene mine til folk, vet ikke hvorfor. Så jeg pleier å dytte folk vekk fra meg, og når de spør hvorfor så blir jeg skjelven og greier ikke å si mine ekte følelser om dem. Enten om det er jente eller gutt, blir helt nervøs og begynner å oppføre meg som om ingenting er galt. Jeg er en slik person som ser ut som en som ikke har følelser, ikke bryr seg om noe, er en stein rett og slett. Men egentlig så har jeg ganske mange meninger om folk jeg er ganske glad i men, greier ikke være seriøs hvis jeg skal si hva jeg føler for dem. Og jeg synes dette egentlig er et lite problem, for jeg bare fortsetter å dytte folk vekk. De tror jeg ikke er glad i de, eller at jeg ikke bryr meg. Men egentlig så bryr jeg meg mer enn de tror. Greier bare ikke si det.

14.02.2014 KL. 15:13

Min aller største hemmelighet er nok at jeg fortsatt er forelsket i eksen min. Han slo opp for 2 år siden, og jeg vet at forholdet ikke fungerte. Det fungerte ikke i det hele tatt, og vi var så altfor forskjellige. De siste to årene har jeg brukt på å prøve å overbevise meg selv om at det at det ble slutt var det beste og at jeg må komme over det, men jeg klarer det bare ikke. Jeg klarer ikke å gi slipp, og jeg klarer ikke å slutte å elske han. Jeg elsker han så inderlig mye, jeg tenker på han hele tida og alt jeg vil ha er han. Han går på skolen min, og hver gang vi møtes gjør det så forferdelig vondt. Etter at vi slo opp kuttet vi kontakten helt, vi ser hverken på hverandre, ikke noen ord, ikke noen smil. Jeg bare følger han med lange blikk når han går videre. Jeg vet vi aldri kan bli sammen igjen, han liker en annen, og jeg er fortapt. Fortapt i fortiden. Ingen vet dette, selv ikke min beste venninne.

14.02.2014 KL. 15:15

Jeg har vært forelska i samme gutten i 3 år nå og endelig har han begynt å vise at han kanskje liker meg tilbake. Men han er vedlig populær så jeg tør ikke å si til ham hva jeg føler for jeg er redd for at han gjør narr av meg.

14.02.2014 KL. 15:18

Jeg er på en måte forelsket i læreren min, hehe

14.02.2014 KL. 15:19

Min største hemmilighet, var at jeg sugde en på 16 når jeg var 12. Jeg begynte å kutte og få veldig angst, vere deprimert og dårlig selvtilit etter det. Jeg er flau over meg selv.

-ma

14.02.2014 KL. 15:19

Det er ikke sånn nå lenger, men før var jeg veldig sjalu på søsteren min, hun var veldig god i allt og hun fikk mye skryt, mens jeg bare var meg og ikke var god til noe.. Jeg hadde litt lyst til å hevne meg på mamma og pappa og søster, med å dø. Så jeg trodde jeg skulle dø av å stramme et skjærf hardt rundt halsen min. Det er kanskje 2-3 år siden. Men jeg føler fortsatt meg ikke god nokk. + at jeg ikke har fått mensen og jeg går snart i 10 klassen...

14.02.2014 KL. 15:22

Min innerste hemmelighet må rett og slett være fortiden min. Jeg ble utfryst det siste året på ungdomskolen, blant annet fordi jeg ble sett på som annerledes og litt crazy. Jeg hadde lite folk å velge blandt, så jeg fant meg det de fleste vil kalle "feil venner", og havnet i narkomiljøet. De var riktignok greie alle sammen, men det medbrakte seg store konsekvenser - har enda to alvorlige avhør hos politiet jeg ikke har fått unnagjort. Under denne tiden mistet jeg også 2 gode veninner fordi foreldrene deres ser på meg om en jævelunge som bare skaper problemer.

Nå går jeg på 1vgs, og har fått en ny start (heldigvis). Det er ingen i den nåværende klassen min som vet om at jeg har vert/er et slikt problembarn. På skolen oppfører jeg meg eksemplarisk, gjør alt jeg får beskjed om, og de andre har fått inntrykk av at jeg er et englebarn. De har altså kjøpt det falske smilet mitt.

14.02.2014 KL. 15:24

jeg sliter med depresjoner og tvangstanker. gråter meg i søvn hver natt og er lei av alt og alle. Klarer ikke åpne meg for folk å siifra, er redd for å bli dolket i ryggen og sett rart på. Jeg må putte på et smil hver dag og late som alt er bra rundt alle mine nærmeste. Jeg må få gode karakterer og bli akseptert i det sosiale

Anonym

14.02.2014 KL. 15:25

Min største hemmelighet er at moren min var alvorlig deprimert for over et år siden. Hun var syk i et helt år. Hverdagen for familien var tøff i denne perioden. Hun spurte meg, opptil flere ganger for dagen, om jeg kunne hjelpe henne å dø. I dag er moren min heldigvis nesten helt frisk fra tungsinnet.

14.02.2014 KL. 15:31

Jeg og en gutt holdt på, og vi likte hverandre og jeg ble skikkelig glad i han. Plutselig snudde han ryggen til meg og begynte med besteveninna mi. Vi var bestevenner siden vi var 3 år. Da han fortalte meg at han hadde fått følelser for henne stoppet hjertet mitt. Nå har dem vært sammen i 1,5 år, og alt er ødelagt. Hver person jeg åpner meg opp for, snur ryggen til meg og svikter meg. Jeg føler at ingen bryr seg

14.02.2014 KL. 15:31

I'm going to the doctor next thuesday to get "the pills" but in fact i already think i'm pregnant...!

Cross your fingers for my period will come soon!! I'm so afraid :(

14.02.2014 KL. 15:31

Det ingen vet om meg er at jeg har blitt seksuelt missbrukt av min morfar når jeg var 5-6 år, og sliter fortsatt med de tankene den dag i dag...

Anonym

14.02.2014 KL. 15:33

Min største hemmelighet er vel at jeg ikke er den sterke gutten som alle tror jeg er. Jeg har fått mange kommentarer fra andre om at jeg er så sterk, positiv og at jeg tåler så mye. Men hver dag jeg kommer meg hjem setter jeg meg i senga og begynner å grine. Det at de "populære" guttene banker meg og mobber meg fordi jeg er litt feminin synes jeg er en god nok grunn til å oppføre meg som jeg gjør. Akkurat nå har jeg ingen venner, fordi alle tror at jeg er en gutt med et svart hjerte som ikke er i stand til å føle. Personlig synes jeg at hele greia er litt lame, men det er ikke opp til meg å bestemme tankene til andre.

14.02.2014 KL. 15:36

Jeg er så forelsket i venninnen min sin kjæreste at det gjør vondt inni meg, og jeg vet at jeg aldri kommer til å få han...

14.02.2014 KL. 15:40

Faren min er alkoholiker

14.02.2014 KL. 15:53

Jeg hater vennene mine, om jeg kan kalle de venner...

14.02.2014 KL. 15:55

oi, bare triste hemmeligheter her :O tenkte jeg kunne komme med en som ikke er så trist da!

For noen uker siden var jeg så full at jeg hadde sex med en jeg ikke aner hvem er, eller hvordan så ut, på en do. Er veldig flau over meg selv, så ingen skal få vite at jeg gjorde noe sånnt! Jeg later som det ikke skjedde, jeg husker det så vidt ;)

14.02.2014 KL. 16:01

Min største hemmelighet er at jeg ikke har noen hemmelighet :)

14.02.2014 KL. 16:02

Mista jomfrudommen da jeg var 5 år gammel

14.02.2014 KL. 16:08

Jeg lider av depresjon og prøvde å ta mitt eget liv for to år siden...

14.02.2014 KL. 16:10

Kjæresten til mamma slo meg for et par uker siden. mamma brydde seg ikke

Anonym

14.02.2014 KL. 16:11

Jeg er fortsatt forelsket i min første kjæreste.

Vi var sammen i over ett år da vi gikk i femte klasse. Det har alltid vært noe mellom oss, helt siden vi la merke til hverandre for første gang. Han er alltid så snill mot meg, men vi er begge litt sjenerte. Hver gang blikkene våres møtes får jeg sommerfugler i magen. Nå går jeg i 9.klasse, men jeg har enda ikke klart å få han ut av hodet. Jeg har tilogmed skrevet en dagbok med øyeblikk som bare han og jeg har hatt sammen. Håper vi finner tilbake til hverandre en gang i fremtiden!

Josefin

14.02.2014 KL. 16:12

My biggest secret is that I am severely depressed and feel like dying, and I can't tell anyone because I don't think anyone would care.

14.02.2014 KL. 16:12

Jeg har anoreksia.

Mange av vennene mine/klassekamerater tuller hele tiden med at jeg ser anorektisk ut eller sier at de skulle ønske at de hadde six pack-en min. De forstår ikke at jeg har et vanskelig forhold til mat, og at six pac-en i stor grad kommer fra mye trening og lav fettprosent som følge av anoreksien - til tross for at jeg har forsøkt å fortelle dem om det. De tror jeg bare tuller om det, slik de gjør...

14.02.2014 KL. 16:16

Jeg orker ikke bestevenninnen min lenger. Hun oppfører seg som om hun ikke ser meg rundt andre, og samtidig, når vi er alene, oppfører hun seg som om hun eier meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg prøver å distansere meg, men hun tar kontakt over facebook hver dag, selv om vi ikke har snakket på skolen. Jeg vet ikke hva som har skjedd, hun pleide å være den beste personen jeg kjente. Hun skaper så mye drama og legger all vekten på meg. Jeg må fikse hennes problemer, jeg må være den gode venninnen. Hun snur seg bare til meg når hun trenger noe, ellers eksisterer jeg ikke for henne. Jeg orker ikke mer, men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. For jeg kan ikke huske en hverdag uten henne. Så av og til tenker jeg at det er bedre sånn som det er nå, enn at vi aldri skal snakke sammen lenger. Men hvis det skal fortsette sånn som det er nå, så kommer jeg ikke til å klare det. Jeg er fullsteding utslitt.

14.02.2014 KL. 16:16

Sånne innlegg er så Bra! :) kan sikkert dele en jeg også..

jeg snakket med justin (bieber) på twitter for 2 år siden, og vi hadde lange samtaler. Men dette kunne jeg ikke fortelle noen av vennene mine eller noen, for da hadde vi mistet kontakt. Har ennda litt kontakt med han thought :)

14.02.2014 KL. 16:17

Broren min skal i fengsel.

14.02.2014 KL. 16:20

jeg er utro mot kjæresten min, selv om jeg elsker han

14.02.2014 KL. 16:29

Jeg har ingen venner jeg kan stole på eller som skjønner noe av det jeg går igjennom. Jeg er syk nå, og har vært syk i noen uker. Om jeg er for dårlig til å gå på skolen, spør de hvorfor jeg er hjemme. Om jeg har lyst å være med de senere, spør de hvorfor jeg ikke er på skolen men vil være med de. Er det for vanskelig å bare være der for meg og støtte meg? Jeg føler alt skal alltid handle om de og om jeg sier noe, går alle imot meg. Alle vennene mine e så fikserte på seg selv, at de ikke merker at jeg lider. Jeg skulle ønske at jeg bare kunne pakke alle tingene mine og flytte langt vekk. Jeg vil heller ha ingen venner, enn de vennene jeg har nå.

14.02.2014 KL. 16:30

Ingen vet hvor mye jeg savner farfaren min, som døde i sommer. Ingen visste hvor nært forhold vi hadde. Jeg så helt utrolig mye opp til han.

S.

14.02.2014 KL. 16:30

For noen uker siden så var jeg på fest og drakk veldig mye, hooket med storebroren til min aller nærmeste venn og hadde sex med bestevennen til storebroren til min nærmeste venn. Jeg har ikke fortalt til noen at jeg hooket med broren til bestevennen min. Det værste er at jeg nesten ikke husker noe, sykt flau over dette..

14.02.2014 KL. 16:33

Jeg tror jeg liker en av vennene mine, men vi er for gode venner til at det noen gang kan skje noe, og jeg vet at det aldri blir noe mellom oss, noe som gjør vondt hver dag.

14.02.2014 KL. 16:38

Jeg føler tvillingsøsteren min stjeler alle fra meg. Jeg har alltid vært den med litt flere venner og begynte å gå ut før henne, så når jeg spurte om hun ville være med på en fest så føler jeg at flere vil heller være venn med henne en meg. Jeg vet at det ikke er hennes feil, men hun er så utakknemlig over alt jeg gjør for henne og gir aldri noe tilbake.

14.02.2014 KL. 16:41

Jeg er super sjenert, og når jeg begynnte på videregående ble jeg kjent med ensom var enda mere sjenert enn meg. Og hun "trakk meg ned i hullet sitt" og gjorde meg enda mere sjenert. Nå et halvt år senere har jeg ingen venner, og hun jenta er alrdi med meg noe mere, og hver gang jeg går til resten av klassen sier de ingenting til meg, og later som at jeg ikke er der. Jeg gråter nesten hver kveld og kunne ønske jeg aldri ble kjent med hun jenta...

14.02.2014 KL. 16:42

My biggest secret is that I'm not happy. I'm broken, I get up and put on a fake smile so nobody will ask me why I am sad, so I won't have to explain why I am in so much pain. I wish I was happy but everything just seems impossible. I become so close to ending it all, I have no idea how I'm still here. People look and I pray they will see behind my smile and just help me. But nobody does.

..

14.02.2014 KL. 16:43

Jag har gått igenom en tuff depression och gått till psykologer. Jag har skadat mig själv på olika sätt, försökt att inte äta och jag är bara 13år. Det är bara min familj som vet och mina allra närmsta vänner. Men nu mår jag bättre, tack vare vänner inte psykologer. Men har såklart dåliga dagar.

Nu visar det sig att folk har sätt mina cuts och jag tror det går rykten om det, vilket gör mig mer orolig.

Du är en av anledningarna till att jag fortfarande lever, Tack Kristine! <3

M

14.02.2014 KL. 16:46

Jeg har blitt utrolig lei av beste vennina mi.. Vi krangler over små ting hele tiden, og hun skylder alltid på at det er meg.. Og når jeg sier unskyld sier hun aldri unskyld tilbake. Jeg liker også å være alene etter skolen, men hun vil altid finne på noe, og når jeg sier at jeg ikke kan/orker så blir hun sur og sier at det er dårlig gjort.. Vet ikke hva jeg skal gjøre siden hun er den eneste vennen min, og jeg har ikke lyst til å miste hun..

14.02.2014 KL. 16:47

Faren min har slått moren min. Det skjedde bare en gang for 2 år siden, men jeg tenker på det hele tiden... Forholdet mellom meg og foreldrene mine har endret seg veldig. Vi var alltid så nær og sånt, men jeg tror ikke tingene vil være sånn igjen...

14.02.2014 KL. 16:49

Min aller største hemmelighet er at jeg liker jenter. Altså jeg er lesbisk. Har ikke sagt det til noen, og har visst det i flere år nå. Har vært forelsket i den samme jenta i et halvt år nå, men hun har guttekjæreste...

Elsker forresten bloggen din, du er et stort forbilde!:)

14.02.2014 KL. 16:50

jeg har en psykisk lidelse (bipolar) og jeg klarer ikke å fortelle det til noen. ingen skjønner det egentlig. jeg har veldig lyst til å fortelle det til vennene mine, fordi de fortjener å vite noe slikt og bestevenninna si. men jeg er redd for å miste dem eller at de skal dømme meg. jeg har prøvt å ta livet mitt en gang før. jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. dette er kanskje ikke en sånn "stor"hemmelighet, men var bare godt å slippe det ut en plass <3

14.02.2014 KL. 16:50

Min største hemmelighet er at jeg har hatt spiseforstyrrelser siden slutten av sommerferien og jeg har det fortsatt. Ingen vet det.

14.02.2014 KL. 16:53

drakk og ble full for første gang når jeg var 12 år

14.02.2014 KL. 16:55

jeg er utro mot kjæresten min, selv om eg angrer og elsker han så fortsetter jeg

Schnupppaaaa

14.02.2014 KL. 17:03

Jeg er forelsket i læreren min, han er så sexy og jeg får bare lyst til og kline med han. En gang da jeg gikk i 8.klasse kyssa jeg han da han skulle hjelpe meg med å bære noe. Han tok meg med på doen. Jeg trodde han kom til å kjefte på meg men han begynte bare og kysse meg, så kom en annen elev og ble med. Han kyssa meg og det var sykt digg.

14.02.2014 KL. 17:04

min støste frykt er å utvikle depresjoner. jeg sliter med ting, og jeg er redd for at ting skal gå for langt? ingen vet dette

14.02.2014 KL. 17:12

Jeg har tatt overdose to ganger i løpet av ett år, med et ønske om å dø. Ting har gått i store bølger siden da, jeg går på antidepressiva, men for tiden er det fortsatt ganske ille. Alle vennene og kjæresten min forteller meg hele tiden hvir sterk jeg er, og at jeg er den sterkeste i jentegjengen, men det de ikke vet er at selvmordstankene har kommet sterkere tilbake. Jeg vet jeg kan fortelle dem det, men jeg vil ikke se dem lide slik jeg har sett dem tidligere.

14.02.2014 KL. 17:13

min største hemmelighet er at jeg er kvart tysk. Faren min og farmoren og farfaren min vet ikke at alle i familien vet om den hemmeligheten. Farmoren min er adoptert fra tyskland, og hvis de finner ut at vi andre vet om hemmeligheten, kommer hele familien til å bli ødelagt.

14.02.2014 KL. 17:22

har vært deprimert siden påskeferien, og i august vurderte jeg å ta mitt eget liv. dette er det kun psykologen min som vet, ingen nære venner fordi jeg er redd for hva de vil tro om meg.

14.02.2014 KL. 17:25

Min största hemlighet är att killen jag "gillar" vet att jag gillar honom på grund av min kompis. Så när jag fick veta detta låg jag och stirra in i en vägg i två dagar och åt inte på tre. Och så skär jag mig ibland... Men idag ska jag träffa denna kille och prata med honom så... önska mig lycka till!

14.02.2014 KL. 17:26

Jeg føler at jeg ikke har noen venner. Bestevenninna mi har begynt å bare bli slem mot meg, og skal prøve å få alle til å syns jeg er teit. Hun klarer ikke å gjøre noe bra for meg, som å gi meg komplimenter, selv om jeg gjør det til henne. Hun tror hun er så mye bedre enn meg, og har en sånn styremåte som jeg hater, og hun vet at jeg hater det. Resten av vennejengen er vel egentlig bare venn med meg fordi jeg er venn med henne. Så hvis jeg mister besteveninna så mister jeg alt. Derfor tørr jeg ikke komme opp i store krangler med henne, og si ordentlig ifra nå hu oppfører seg skikkelig bitch mot meg. Jeg er heller ikke så utadvendt, så gruer meg til å begynne på videregående. Er så redd for å være alene. Har ingen å si det til, og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Emilie

14.02.2014 KL. 17:26

Min største hemmelighet er at jeg har vært deprimert, jeg sliter fortsatt med tanker som om at "jeg er ikke bra nok" nesten sånn at janteloven er høvdingen i hodet mitt. ingen vet at jeg flere ganger i uken gråter meg selv i søvn, og vær gang jeg har mye å gjøre og et stort press på meg gjør jeg ingenting annet enn å gråte. Heldigvis er jeg kommet over den verste perioden, men det er ikke mye som skal til før jeg blir lei meg.

14.02.2014 KL. 17:27

Jeg holdt på med en gutt en god stund før jul, da det plutselig ble slutt. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor og var knust. Men så så ting ut til å gå bra mellom oss, og jeg trodde han enda var glad i meg, til etter en stund. Da fortalte han meg at han ikke hadde følelser for meg og at han heller ikke hadde hatt det den tiden vi holdt på. Det knuste meg. Og for å være ærlig, jeg er like knust enda. Vi ble enige om og alltid snakke og være ærlig med hverandre, noe jeg setter stor pris på, men hver gang vi snakker kjenner jeg smerten. Smerten over at han ikke er min lengre. Eller var han noen gang min? Jeg føler meg psysisk sliten og føler jeg ikke har energi til noe. Jeg går på samme skole som denne gutten, og det å se han hver dag å late som alt er greit, tapper energien på meg. Jeg vil ikke vise meg sårbar ovenfor han. Så jeg smiler og hilser og later som alt er greit. Han skulle bare visst...

14.02.2014 KL. 17:27

min største hemmelighet er at jeg fikk mitt første kyss av jente som er ett år eldre en meg. Vi var på fest og hun drakk seg drita. Hu beggynte å kysse meg og jeg kyssa tilbake. Det gikk fort over til råklining og vi la oss inne på rommet til veninna mi og lå der og klinte med hverandre dritlenge og klodde på hverandre. Hun sa at hun alltid hadde hatt lyst til å kysse meg. Jeg trodde nesten vi kom til å ha sex. Heldigvis skjedde det ikke. Hun var en sykt god veninne av meg, men nå har vi nesten mistet helt kontakten etter det som skjedde. Dette er noe jeg er utrolig flau over fordi jeg er ikke lesbisk. Var bare veldig desperat etter å få meg noe. Dette skjedde for ca 3 måneder sien

14.02.2014 KL. 17:28

Jeg vet ikke hvorfor jeg lever. Ikke det at jeg vil dø, men jeg orker ikke å leve. Og jeg VET jeg kommer til ta livet av meg til slutt.

14.02.2014 KL. 17:29

Jeg lever egentlig et veldig fint liv i bunn og grunn, jeg er så heldig å være født i et så bra og velståande land og har tak over hodet. Men jeg har komt til et punkt der jeg er lei, jeg er så jævelig lei. Jeg blir urettferdig behandlet av de jeg hele livet har trodd er mine nærmeste, mine nærmeste venner. De tåler ingenting, jeg vet ikke hva det er men jeg mistenker sjalusi. Ja, det høres teit ut. Og nei, jeg er ikke selvgod. Men jeg får ofte høre av gutter hvor pen de synes jeg er, og såvidt jeg vet så skjer ikke det med disse vennene mine, som indirekte forteller rett til meg at de synes det ikke er noe spesielt ved meg. Hvem sier sånt til noen som ikke har gjort en dritt? Men hva kan jeg gjøre liksom.. Gutter er mye bedre enn jenter altså, de er så ukompliserte. Jeg vil bare flytte til en annen by, og det foooort ass. En annen ting er at jeg er livredd fremtiden: hva blir jeg, hvor er jeg om 10 år og ja.

:)

14.02.2014 KL. 17:30

Min største hemmelighet er at jeg har ingen å snakke til. Jeg går gjennom en vanskelig tid, er deprimert og holder på å utvikle spiseforstyrrelser. Jeg har prøvd å fortelle dette til "bestevennen" min, men det eneste jeg får som svar er; "uansett hvor ille du har det så er jeg helt sikker på at jeg har hatt det mye verre." Jeg vet ikke hvem som kan forstå og jeg vet ikke hvem som er vennene mine. Jeg er blitt stemplet som den livlige og glade jenta som alle liker, men det er for lett å fake et smil eller en latter. Jeg vet ikke om jeg orker mer.

14.02.2014 KL. 17:31

Jeg sliter psykisk og vennene mine har sagt i fra til læreren min. Han har prøvd å få meg til å gå til sosiallærer men jeg nekter. Jeg sier bare at ingen har noe med det å gjøre. Egentlig er jeg veldig deppa, klistrer på et smil hver jævla dag.

14.02.2014 KL. 17:33

Min største hemmelighet er at jeg er psykisk syk. Jeg har blitt diagnostisert med selvhat, tvangstanker, selvmordstanker og depresjon. Ingen av vennene mine vet dette, og jeg har ikke snakket med noen om det. Familien min vet at jeg ikke har det bra, men de vet ikke at det er så ille. Jeg har snakket bare med en psykolog og prøvd å få hjelp lenge uten at noen vet det.

Når jeg var 10 år fikk jeg ederkoppfobi etter at jeg fikk en stor i ansiktet mens jeg prøvde å sove. Dette endte med at jeg starta å riste dyna, sjekke hele rommet før jeg la meg i 2 timer og noen ganger fikk jeg sammenbrudd. Dette varte i 3 år til jeg ble bedre. Nå har jeg blitt bedre men jeg har utviklet tvagstanker. Dette har blitt til at jeg er redd for å miste noe jeg har med slik at jeg dobbeltsjekker alt 30 ganger. Når jeg leser en setning, må jeg alltid se lenge på punktumet fordi jeg føler det skjer noe galt om jeg ikke gjør det. Det er flere forskjellige ting jeg også gjør, men det er altfor mye.

Jeg har gått gjennom mye de siste 2 årene. Noen i familien min begikk selvmord, jeg var det eneste vitnet til en bussulykke der 2 mennesker døde rett foran øynene på meg. Dette har slitt veldig på meg siden det skjedde rett etter midnatt når jeg var på vei alene hjem fra veninna mi. Vil helst ikke gå inn på noen detaljer, men en dame holdt på å dø i armene mine.

Jeg har blitt avhengig av stoffer som ikke er bra for meg og som det er 18 års grense på.

Jeg har sendt noen føflekker til en lab for å teste dem for kreft, og noen ganger ønsker jeg at jeg har kreft.

Noen i familien min er syke og sliter veldig med helsen.

Jeg har blitt fryst ut av vennene mine i 4 år nå. Dette skjer med alle. Ja, jeg kan bli regnet som en vanlig jente som får likes på fb osv, men jeg er helt ødelagt innvendig. Jeg har slitt meg selv ut, og hver gang jeg starter å bli bedre, er det alltid noen som kommenterer noe på meg.

Jeg ble mobba i 3 år pga hårfargen min. Jeg har naturlig blondt hår, så jeg skjønner ikke hva som er galt med det.

Jeg har kuttet meg lenge og har endt opp med arr på armene og lårene mine.

Jeg stoler alt for lett på folk siden jeg er så usikker på meg selv og trenger noen å stole på. Det ender alltid opp med at jeg aldri burde stolt på dem.

Jeg vurderer å ta livet mitt snart fordi jeg ikke orker mer, men det er noe som alltid holder meg gående. Jeg tenker på fremtiden og alle de tingene jeg vil fullføre før jeg dør. Jeg vil vokse opp og få barn, en mann og et bra yrke.

Håper virkelig du tar deg tid til å lese dette innlegget fordi nå har jeg åpnet meg helt opp for deg.

14.02.2014 KL. 17:36

Min største hemmelighet er at jeg er psykisk syk. Jeg har blitt diagnostisert med selvhat, tvangstanker, selvmordstanker og depresjon. Ingen av vennene mine vet dette, og jeg har ikke snakket med noen om det. Familien min vet at jeg ikke har det bra, men de vet ikke at det er så ille. Jeg har snakket bare med en psykolog og prøvd å få hjelp lenge uten at noen vet det.

Når jeg var 10 år fikk jeg ederkoppfobi etter at jeg fikk en stor ederkopp i ansiktet mens jeg prøvde å sove. Dette endte med at jeg starta å riste dyna, sjekke hele rommet før jeg la meg i 2 timer og noen ganger fikk jeg sammenbrudd. Dette varte i 3 år til jeg ble bedre. Nå har jeg blitt bedre men jeg har utviklet tvangstanker. Dette har blitt til at jeg er redd for å miste noe jeg har med slik at jeg dobbeltsjekker alt 30 ganger. Når jeg leser en setning, må jeg alltid se lenge på punktumet fordi jeg føler det skjer noe galt om jeg ikke gjør det. Det er flere forskjellige ting jeg også gjør, men det er altfor mye.

Jeg har gått gjennom mye de siste 2 årene. Noen i familien min begikk selvmord, jeg var det eneste vitnet til en bussulykke der 2 mennesker døde rett foran øynene på meg. Dette har slitt veldig på meg siden det skjedde rett etter midnatt når jeg var på vei alene hjem fra veninna mi. Vil helst ikke gå inn på noen detaljer, men en dame holdt på å dø i armene mine.

Jeg har blitt avhengig av stoffer som ikke er bra for meg og som det er 18 års grense på.

Jeg har sendt noen føflekker til en lab for å teste dem for kreft, og noen ganger ønsker jeg at jeg har kreft.

Noen i familien min er syke og sliter veldig med helsen.

Jeg har blitt fryst ut av vennene mine i 4 år nå. Dette skjer med alle. Ja, jeg kan bli regnet som en vanlig jente som får likes på fb osv, men jeg er helt ødelagt innvendig. Jeg har slitt meg selv ut, og hver gang jeg starter å bli bedre, er det alltid noen som kommenterer noe på meg.

Jeg ble mobba i 3 år pga hårfargen min. Jeg har naturlig blondt hår, så jeg skjønner ikke hva som er galt med det.

Jeg har kuttet meg lenge og har endt opp med arr på armene og lårene mine.

Jeg stoler alt for lett på folk siden jeg er så usikker på meg selv og trenger noen å stole på. Det ender alltid opp med at jeg aldri burde stolt på dem.

Jeg vurderer å ta livet mitt snart fordi jeg ikke orker mer, men det er noe som alltid holder meg gående. Jeg tenker på fremtiden og alle de tingene jeg vil fullføre før jeg dør. Jeg vil vokse opp og få barn, en mann og et bra yrke.

Håper virkelig du tar deg tid til å lese dette innlegget fordi nå har jeg åpnet meg helt opp for deg.

Anonym

14.02.2014 KL. 17:40

Min største hemmlighet er at jeg har anorexia og kutter meg selv. Hater det jeg ser i speilet, og vill bare bli så fin å tynn som alle de andre jentene i klassen. Alle kan gå med shorts og singletter om sommeren, imens jeg må gå med mye lengre klær siden jeg har så store lår... herregud, jeg vill bare være tynn..

14.02.2014 KL. 17:41

bruker 50% av fritiden min på å se på thinspo.... kleint

Aaa

14.02.2014 KL. 17:42

jeg har spiseforstyrrelser, mamma og pappa tror jeg er frisk, men... heh... nei! Jeg har fått hjelp, men jeg skuler forstyrrelsene for at de skal få mer fred, på en måte... Liker ikke være til bry ...

14.02.2014 KL. 17:52

Klarer snart ikke mer. Tviler på at noen vil lese dette, men jeg trenger å få det ut en plass.

Jeg ble sammen med en gutt og vi var sammen i over et halvt år. Vi hadde det så utrolig bra sammen. Det perfekte forholdet. Bestevenner og kjærester. Vi gjorde ting ingen vet om og vi har fortsatt mange hemmeligheter sammen. Vi var sammen kjempe mye i sommer og alt var bare perfekt. Etter sommeren snakket vi litt mindre sammen og av en eller annen grunn ble det slutt. Vi mistet helt kontakten. Ikke et smil til hverandre, ikke et vink og ingen øyekontakt. Tiden gikk og jeg var stille og lei meg. Ingen kunne skjønne hvorfor jeg var så fryktelig lei meg fordi ingen viste hvor sterkt forhold vi hadde. Tiden gikk og det begynte å nærme seg jul. Vi hadde fortsatt ingen kontakt og jeg savnet han bare mer og mer. Etterhvert fikk han følelser for andre og jeg ble helt kunst.

Jeg klarte ikke holde det inne mer og jeg besteme meg for å fortelle det til bestevennina mi og jeg fikk mye støtte. Noe jeg er ekstremt takknemlig for.

Nå for tiden har vi fortsatt ingen kontakt og jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har mistet han jeg stolte mest på i hele verden, mistet en av bestevennene mine, mistet meg selv.

14.02.2014 KL. 17:53

Min største hemmelighet er at en vennine av meg er veldig frekk mot meg, og hun synst alt jeg gjør er rart og jeg er så lei av at hun er så frekk mot meg og moren hennes er også frekk mot meg.. Men jeg tørr ikke og si i fra til noen fordi de to alltid klarer og svare ! Hun tror forresten at vi er bff, og jeg er så lei av hun !

14.02.2014 KL. 17:56

jeg har ingen onkerlige venner jeg har faen meg hørt helle klassen baksnakke meg og folk fra andre skoler tæger meg på insta som en stygg hore selv om jeg ikke kjenner noen av dem:( ingen liker meg! det som gjør dette til en hemerlighet er at jeg sier til mamma at jeg har det fint og at jeg har masse venner og at grunden til at jeg aldri er med noen er at de ikke har tid når jeg har det....

14.02.2014 KL. 18:01

jeg har angst, hver dag får jeg angst. er bare mine nærmeste som vet det. men tror ikke de vet hvor grusomt det egentlig er, noen ganger lurer jeg på om jeg klarer å leve visst det fortsetter sånn. Jeg er ikke i stand til å leve på samme måte som andre, uansett hva jeg skal blir jeg drit dårlig, svett og veldig dårlig i magen. ingen kan fårestille seg hvordan det er , ingen kan si at de forstår meg, dette må oppleves for å forstå!!

14.02.2014 KL. 18:04

Jeg har et veldig dårlig forhold til faren min. Han stiller aldri opp for meg og vi krangler mye. Er hos han ca. 1 gang i måneden. Han forskjellsbehandler oss søsken sykt mye, og jeg lurer på hva som er galt med meg.

Jeg lever et dobbeltliv på snapchat - sender nakenbilder av meg selv for å få oppmerksomhet. Jeg prøver å slutte fordi jeg vet det er dumt, men jeg klarer det ikke

14.02.2014 KL. 18:10

Jeg faker recovery. Jeg vet jeg burde bli frisk, men jeg tørr ikke gi slipp på spiseforsyrrelsen.

14.02.2014 KL. 18:12

Hei

14.02.2014 KL. 18:13

jeg er på en måte kjempesint på bestevenninene mine, men klarer ikke å si det til de. de mener folk som tar sitt eget liv er egoister, vel det de ikke vet er at et nært familiemedlem av meg tok sit eget liv! og han var IKKE egoistisk, INGEN får lov til å si det!!!! teit å si det, men jeg fårstår godt at han gjore det, han hadde et liv med misshandling og andre ting ingen barn fortjener å gå gjennom, det var rett og slett ikke noe liv å leve.

kjærlighet historie ikje så stor hemmelig het men kan heller ikke gå rund og si dette til alle

14.02.2014 KL. 18:13

jeg har ikke akkurat noen hemmeligheter som er så stor men jag har noe kjærlighets problem som jeg ikke kjønner og heler ikke kan fortelle det rund og det er at:

En gutt som jeg har vært forelsket i LENGE han er god venn med broren min fordi de gikk i samme klasse.

Det som er at i fjor begynte han og drikke til oss fordi broren min hadde fest. jeg drakk ikke sia jeg var litt før lita til og starte men, jeg satt ilamme og ha det gøy uten alkohol. Så begynte han liksom vær litt oppå meg og sone ting. vi hold på litt han for rund og sa at jeg var hanes jente å sont(hahah).

Men i begynnelsen av skole året ble han kjæreste med hun som akkurat slo opp med bror min, så blei det jo en stund til jeg møtte han igjen, fordi jeg prøvde og få bor følelsene mine for han.

nyttårs aften så begynte jeg for første gang selv og drikke, så noen dager etter nyttårsaften for jeg på fest i leiligheta til broren min. han hadde flyttet ut. då møtte jeg jo han og kjæresten jeg er veldig god venn med kjæresten så... men så drakk jo jeg så mye at jeg begynte å bli dårlig(hahah).

men så fant han ingen plass han kunne sitte så han sa at han kunne ta meg på fange så fikk han sitte der så satt jeg der og holdt på og spy (haha). så han følt meg ut. så satt vi oss på trappa før og ha litt luft. han holde litt rund meg koset og pjuska meg på armen. Etter en stund sku vi gå unna litt av trappa før jeg ville spy men klarte de liksom ikke. Men vi sto der med bilen og lente oss på den han prata med meg og prøvde høre om det gikk bedre så sa jeg nei, så kysset han meg på hode før han sporte om vi skulle gå inn så sa jeg at han kunne bare gå inn. Men han sa at han kunne ikke la meg stå ute alene her så begynte han og ta og pjuske meg i håre, så sa jeg vi kunne prøve og gå inn og han måtte hjelpe meg inn. Han måtte gå bakk meg i men han var like ful selv så når jeg hold på og dett så hold han og på å dett (haha).

Mer har jeg ikke prata med han eller møtt han sia då men det egentlig er at han bare er oppa meg når han er ful! Så skjønner ikke om det er barre noe han gjør når han er ful eller om han bare tør og gjør det då fordi han kan bare skylle på at han er ful.

Mange sier jo at: Når man er ful så kommer sannheta fram!

Hilsen en jente som ikke vet va hun skal gjøre!

(ble et rotete kommentar, og litt langt)

14.02.2014 KL. 18:14

the last two years my best friend has gotten really superficial and thinks she is beautiful and everybody likes her because she has a lot of clothes and travels to nyc and europe. i cant stand her attitude anymore but we are friends since really little and i dont want to ruin our realationship. she thinks that i dont care about her "new" personality, but sometimes i wish we have never met... i feel so bad sometimes

14.02.2014 KL. 18:15

i høst så kuttet jeg meg ofte fordi jeg var deprimert og ikke hadde det noe bra på skolen, ingen vet dette.. det er litt av grunnen til at jeg også droppet ut av vgs i november :(

14.02.2014 KL. 18:17

Jeg har en fobi mot tyggis og plastere, dette er noe jeg er veldig flau over og det er ytterst få som vet om det.

14.02.2014 KL. 18:20

Min største hemmlighet: Jeg har likt samme gutt i snart 2 år og jeg har ikke sagt det til noen, ikke enn gang skrevet om det i dagboken min ut av redsel for at noen skal lese det. Nå har en av mine beste venner også fått et godt øye til samme gutt, og jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre, for jeg har jo aldri gitt utrykk for at jeg har hatt en greie for denne gutten???

14.02.2014 KL. 18:23

1. Jeg blødde igjennom på sydenferie..

2. Jeg har vært forelska i en gutt i over ett år og har hatt muligheten til å bli kjent med han to ganger.Den tredje gangen (som forhåpentligvis kommer snart) skal jeg gripe sjangsen.

3. Jeg tok abort da jeg var 14..

14.02.2014 KL. 18:24

For et år siden kommenterte jeg masse stygge kommentarer på bloggen til kusina mi, jeg aner ikke hvorfor , men tror vel jeg var litt deppa og irritert på henne. Jeg angrer mer en noe annent i verden. Hun har fortalt det til foreldrene sine og nå føler jeg med ikke respektert der i det heletatt. Jeg har det helt fint på skolen, er bra oppdratt, har snille foreldreldre og gode venner. Jeg har ikke selvmords tanker eller noe i den duren, men føler på en måte at jeg har ødelagt live mitt i en alder av tolv.

14.02.2014 KL. 18:26

vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette her, men følte jeg måtte få det ut. jeg bor i oslo og har hatt en plettfri oppvekst. får mat, har et tak over hodet, to fantastiske foreldre som har gjort alt for min og min lillebrors lykke, men her er jeg og skriver dette. egentlig så vet jeg ikke hva som er galt, men jeg vet bare at noe er det. jeg vet selv at jeg ikke er tykk, men føler meg fortsatt tykk. jeg trener annenhver dag og spiser ganske sunt, unntatt noen søtsaker av og til, men det skal vel være lov.

jeg ser min "beste veninne" fra første klasse slite med spiseforstyrrelser, som hun har hatt siden åttende, men hun sa det først nå (to år senere) ikke at jeg ikke la merke til det da. hun er skremmende tynn og kostholdet hennes er bare "latterlig" i manges øyne. .og hun blir kommentert på skolen og har ikke menstruert på 2 år. dette skremmer meg. det at jeg er så heldig og har en sunn kropp og livet på plass i en alder av 16 år, så føler jeg meg litt utakknemlig når jeg ser henne slite såpass. hun skal muligens bli innlagt, og ikke for å høres egoistisk ut, men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. skal jeg liksom besøke henne eller ikke? hva sier man til en anorexia pasient som er innlagt på sykehuset? gudene vet hva...

grunnen til at jeg skrev bestevenn i gåsetegn er at jeg vet ikke helt om hun er bestevennen min. hun er så innmari innpåslite, veslevoksen, sjefete, selvgod, arrogant og overlegen at det ikke er mulig. jeg har alltid gjort det bra på skolen, og nå på ungdomsskolen blir jo intellegensen vår målt i et tall mellom 1-6 . i mitt tilfelle ligger jeg på 5 og 6 i alle fag bortsett fra to, og dette irriterer henne til døde. hun derimot har aldri gjort det bra, men nå, siste året på ungdomsskolen har jeg endelig skjønt hva plottet hennes er; nå som intellegensen vår har blitt målt i tall de siste 2,5 årene har hun sjangsen til å virkelig bevise at hun er best. jeg gleeeeder meg så sinnsykt til å komme meg vekk fra hun nå på videregående at det nesten skremmer megjeg er såpass heldig å ikke være i hennes situasjon, men jeg "føler" meg ikke spesielt heldig. jeg er 163 høy og veier 52 kg, har tynne armer, thigh gap og hhip bones´a mine synes. jeg er tynn men føler meg ikke tynn. føler meg tykk og ekkel til dager. andre dager føler jeg meg helt okei og er glad i meg selv.

så til dere som tror alt blir bedre når dere blir tynne, som de jentene på thinspo hashtaggen; dere blir ikke glade av å være tynn, dere innser bare at lykke ikke kan måles i kilogram.

14.02.2014 KL. 18:28

I over 2 år har jeg har hatt et hemmelig forhold med en gutt som er 6 år eldre enn meg. Sammen med han er jeg verdens lykkligste, men ingen vet.

Anonym

14.02.2014 KL. 18:29

Jeg mistet faren min helt plutselig i sommer. Det kom som et lyn fra klar himmel da han kollapset på kjøkkengulvet. (Det er forsåvidt ingen hemmelighet) Han "besøker" meg noen ganger i drømmene mine og da er det som han lever igjen, vi snakker sammen og tuller som vi pleide å gjøre. Hver gang jeg har drømt om han husker jeg det helt klart da jeg våkner. Det har jeg ikke fortalt til noen. Siden pappa døde har jeg også følt meg så utrolig alene til tider selv om jeg har en hel flokk med gode venner. Jeg har også mye vanskeligere for å ha det gøy på sammen måte som før, får på en måte ikke den "lykkefølelsen" som jeg pleide.

Pernille

14.02.2014 KL. 18:43

-Jeg ble diagnosert med angst, sosialt angst og depresjon i en alder av 11år.

-Jeg har vært med i to rettsaker, hvor begge førte til over fire måneder fravær på skolen ettersom jeg ble totalt ødelagt av å grave opp i alle minnene.

-Jeg lar ikke meg selv knytte meg til noen. Det er noe som forteller meg at det ikke er vits, alle kommer til å forlate meg uansett.

-Bestevennen min vet jeg ikke klarer å binde meg til gutter, men hun vet ikke at jeg ikke klarer det med henne heller.

-jeg har snakket med langt over tusen gutter på nett og sendt nakenbilder til utallige mange bare for å få høre at jeg er god nok, og føle at noen vil ha meg..

Leah

14.02.2014 KL. 18:51

Jeg var forelsket i samme gutt i nesten 3 år. Vi var bestevenner i 2 år, et vennskap som gikk frem og tilbake fra å "holde på" og ha følelser for hverandre. En gang han var hjemme hos meg var vi alene, vi lekesloss og han begynte å kysse meg. Det var den beste dagen i mitt liv. Nå har han kjæreste og vi sier ikke engang hei til hverandre når vi møtes på bussen.

Jeg gikk i klasse med en jente som var den mest populære på skolen, og i begynnelsen syntes jeg hun virket veldig overlegen. Når vi snakket et par ganger fant jeg ut at hun var velig grei, og jeg håpet vi kunne bli gode venner. Et par dager senere døde hun i en bilulykke, og nå sitter jeg igjen med en sorg der jeg angrer på at vi ikke fikk blitt bedre kjent. Grip dagen, du vet aldri når den er din eller noen du er glad i sin siste.

14.02.2014 KL. 18:52

jeg hadde ortoreksi i hele fjor, og gråt ofte fordi jeg aldri følte meg bra nok. Jeg har ikke fortalt det til noen, ikke engang bestevennen min

14.02.2014 KL. 18:54

Faren min er kriminell og moren min drikker seg full hver kveld.

Jeg lider av depresjon og kutter med hver dag og har prøvd å ta livet mitt. Det er så vanskelig å måtte sette på et smil og late som alt er så jævla bra. Så jeg begynte å skulke.mye. Barnevernet kom inn i saken, jeg ble lagt inn et sted og alt er mye verre. Jeg er ensom jeg har ingen. Mamma har tatt selvmord og pappa vet jeg ikke hvor er. Jeg bor på fosterhjem. En dag skal jeg klare det. En dag skal jeg bli borte fra denne verdenen snart.

14.02.2014 KL. 18:55

En venninne av meg og jeg, hadde NSP med en gutt via snapchat. (vi kjenner ham.)

Han sa jeg måtte vise puppene, og jeg ville ikke. Så spurte vi hva han i så fall gjorde. Han skulle vise sitt 'private sted'. For å kjøre litt yolo sendte vi bildet av meg. Men han skulle plutselig ikke sende noe før venninnen min hadde sendt bilde av rumpen sin...

Hun ville ikke det, og jeg var blitt litt giret eller hva jeg skal si, og sa jeg skulle gjøre det for henne. Han screenshot'et begge bildene.

For noen måneder siden eksen min sendte nakenbilde hvor han tegnet over 'privat stedet'. Jeg sendte også, men på meg undertøy og tegnet over i tillegg.

Jeg angrer så sinnsykt og vil ikke si det til noen. Av og til blir et så ubehagelig. Så håper og tror det hjelper og få skrevet det her:)

Anonym

14.02.2014 KL. 18:56

Jeg har aldri sagt dette til noen, det er noe jeg faktisk har holdt for meg selv men jeg må slippe det ut nå.

Jeg var sammen med en gutt han var herlig, jeg elsket han over alt på jord.

Jeg fikk vite at han holdt på med en annen jente, jeg husker jeg falt sammen, jeg greide ikke å puste.

Jeg tok kniven å begynte å kutte meg selv.

Jeg besvimte, jeg husket ikke noe mer etter det.

Jeg våknet opp på sykehuset og der så jeg han.

Han sa "unnskyld" jeg begynte å hyl gråte.

Så sa jeg til han " jeg orker ikke mer "

Han dro, jeg bare satt der, nå sitter jeg etter 1 år, og jeg sitter fortsatt her å tenker på han.

Det er vanskelig å glemme noen som ga deg så mye å huske.

Moren min sa til meg idag " du vet ingen vil elske deg igjen, etter det du har gjort og kuttet deg selv "

Det var da jeg sto opp og sa " ikke døm meg for fortiden min, jeg lever ikke der lengere "

Jeg vet ikke, men jeg føler meg utrolig lettet.

Kristine du er et herlig menneske, du får personer som har det vondt til å få ut alt sinne!

Alle sammen der ute, #staystrong!

Ikke gjør den feilen jeg gjorde!

14.02.2014 KL. 18:58

jeg føler meg alene.

...

14.02.2014 KL. 19:04

jeg har en venninne som har forandret seg VELDIG den siste tide. hun er frekk, slitsom, bestemmer hva jeg skal gjøre og hvemjeg skal være med. Og hun klager hele tida på meg, og a jeg er teit ogsånn. Hu er helt korka. jeg blir så irritert at jeg trur jeg driter på meg snart. jeg orker hu ikke eyiupqdjowåapskLXZ'+QPIUEY0372TG+9QWÅHD

..

14.02.2014 KL. 19:16

Pappa har nettop operert for kreft, han hadde det i to måneder. Kun 2 av mine nermeste visste det, alle andre var uvidende, og er det enda.

14.02.2014 KL. 19:19

Jeg er 14 år og blir 15, så jeg skal konfirmere meg i år. Jeg konfirmerer meg borgerlig (ikke i kirken). Men jeg tror på Gud. Jeg vil ikke akkurat si at jeg er kristen, men jeg tror på Gud. Hver kveld når jeg skal legge meg, ber jeg Gud og bestefaren min (som er død) om å passe på alle jeg kjenner og er glad i. Og det hjelper meg utrolig mye. Men ingen i familien min tror på noe innen kristendommen, det gjør forsåvidt ikke vennene mine heller. Men jeg tror faktisk 100% på Gud.

14.02.2014 KL. 19:23

Foreldrene mine har vært skilt i 7 år, og alle tror at jeg er over det. Men det gjør veldig vondt.

14.02.2014 KL. 19:24

Jeg er egentlig kristen, men ingen av vennenne mine vet det.

14.02.2014 KL. 19:37

Jeg hater at jeg tror jeg tror jeg er for feit fordi de fleste vennene mine er ekstremt tynne. Heldigvis er det det mest tynne i A-klassen, for vennene mine i klassen min er ca samme størrelse som meg.

14.02.2014 KL. 19:43

For mange er nok jeg en helt vanlig jente på 17 år, men jeg lider egentlig av angst og depresjoner, og i tillegg har jeg ME.

14.02.2014 KL. 19:45

En gang når jeg var i frognerparken sammen med to av bestevennene mine og når vi hadde vært der lenge å spist frossen yougurt fra 7-eleven måtte alle veldig på do. Det var dumt fordi alle doene var stengt. Vi holdt oss veldig lenge i mens vi var der og når vi skulle dra hjem så bæsja jeg på meg ( jeg var 10 eller 11 år), men heldigvis bodde alle sammen veldig nærme.

14.02.2014 KL. 19:51

Jeg går i 3. klasse og veier 38 kg ( storebroren min veier det samme og han går i 5. klasse).

14.02.2014 KL. 19:52

Dette er ikke en hemlighet men jeg kunne betalt 10 000 kr for å bli like perfekt som deg.

:3

14.02.2014 KL. 20:00

Jeg skriver bok:3

..

14.02.2014 KL. 20:07

Ingen vet at jeg har gått på depresjons piller i over to år nå.

oda

14.02.2014 KL. 20:10

Bestevennen min kødder med at jeg er stor hele tiden og tror at jeg syns det er morsomt, det sårer virkelig men jeg tørr ikke si noe..

14.02.2014 KL. 20:13

Jeg er forelska i en gutt som er 19år, når jeg selv er 14. Jeg har 0 sjangs, men det er jo lov å drømme..

Veronika

14.02.2014 KL. 20:14

Jeg sliter med å holde på tårer. Skulle så gjerne ønske at jeg hadde en tykkere mur rundt meg så jeg slapp å være så ufattelig sårbar som det jeg er. Jeg gråter hele tiden, og har altfor mye fravær fordi jeg har fått anfall på bussen til skolen osv. Skammer meg utrolig mye over dette though

Nokandulure?

14.02.2014 KL. 20:17

Det er vel egentlig ingen hemmelighet, men eg er lykkelig! Det følelse bra, men når eg hører kor forferdelig alle andre har det, får eg på ein måte skyld følelse..

Anonym jente

14.02.2014 KL. 20:28

En av mine beste venner døde for en liten stund siden..Samme dag som ulykken spurte hun om vi skulle finne på noe, men jeg var så sliten, så jeg sa vi kunne ta det en annen dag. Det som skjedde hadde ingen ting med ulykken å gjøre, men det eneste jeg tenker på og har tenkt på den siste tiden er at HVIS jeg hadde vært med henne den dagen, hadde hun kankje ikke dødd..Føler alt er min skyld, selvom det ikke er det..

14.02.2014 KL. 20:42

Huff, utrolig hva folk skriver her altså.. Skal selvfølgelig ikke komme her og si at alle er løgnere, for det er nok mange som sier sannheten og virkelig føler at dette hjelper dem - og det er derfor jeg synes det er så dumt når det kommer sånne "oppmerksomhetssyke" mennesker, som bare vil se deres egen tekst på bloggen din.

Igjen; jeg synes det er supert at du har et sånt innlegg, Kristine, men folkens.. kan vi ikke bruke det litt bedre? Og noen litt muntrere hemmeligheter inn i mellom hadde vel ikke gjort noe?

Det må jo ikke bli sånn at alle vokser opp og tror at ting som depresjoner, og abort i en alder av 12 og 13 er normalt. At dette må vi jo få, vi også.

For det er ikke dette som er normalt. Ja, det er mer normalt enn vi skulle trodd og håpet på, men det hjelper absolutt ingen dersom vi som er så heldige og slippe sånt - setter oss ned foran skjermen og skriver slike skrekkhistorier.

14.02.2014 KL. 20:42

Forelsket i en lærer på skolen,hihi😋

14.02.2014 KL. 20:43

Jeg har alltid likt en gutt i paralell klassen min, noen ganger føles det som om han liker meg andre ikke. Det er så frustrerende.

14.02.2014 KL. 20:47

Venninnen min har slitt med både spiseforstyrrelser og kutting av armer. Vi har alltid vært bestevenner, men hun sa ingenting. Jeg fikk se kuttene en dag, de var utrolig dype. Når jeg fikk se det sa jeg ifra, men nå hater hun meg. Og jeg er hun som ikke har venner, fordi hun sier livet var bedre før. Jeg skulle ønske jeg bare hadde holdt kjeft!

14.02.2014 KL. 20:52

I am an 17 year old Virgin who suffers from anxiety. Nobody knows, because I am such a happy and social person.

14.02.2014 KL. 20:53

Eg har vondt meg i magen å tenke på deg helle tida

14.02.2014 KL. 20:53

den første gangen jeg kuttet meg hadde jeg nettop blitt 12 år

14.02.2014 KL. 20:59

Jeg har veldig lyst til å begynne å trene på treningsenteret, men tørr ikkje siden jeg er redd for at andre skal se stygt på meg.

14.02.2014 KL. 21:13

Jeg er så sjalu. Hele tiden går jeg rundt og misunner folk rundt meg, kjærestepar, bestevenninner, venner generelt. Hvorfor kan ikke jeg også ha det? Er det noe galt med meg? Jeg tar meg selv i å ønske folk det verste. Tenker, ønsker at folk havner i ulykker. Forsvinner. Hva gjør det meg til? Et monster? Hvilken normal person ønsker folk bort av sjalusi og grådighet? Djevelen selv.

14.02.2014 KL. 21:14

Jeg har en halvbror som jeg ikke kjenner, vet kun hvem han er, og har ikke snakket med han på ca. ti år fordi vår felles pappa er uvenn med han. De fleste vet at jeg har en halvbror og at jeg ikke kjenner han, men ikke at jeg savner / tenker på han hver eneste dag. Åh! Bare i det jeg skriver det jeg kjenner jeg at jeg så inderlig høyt ønsker at jeg kan ha en bror som kan støtte meg og ha det gøy sammen med! Tenker liksom på han f.eks. hver eneste gang du skriver om Håkon, og at vi kunne hatt et like nært forhold som dere... Ingen, ikke min familie eller venner, vet hvor mye jeg tenker på han og savner han, jeg er liksom ikke den personen som klarer å fortelle om følelsene mine og hva jeg tenker på. Åhåå.., tenk at jeg egentlig har en bror som kunne vært en bror for meg, og jeg kunne vært en søster for han!

14.02.2014 KL. 21:17

Jeg har lyst til å droppe ut av skolen, klarer ikke se det vare. Hver gang jeg snakker med vennene mine om det, prøver å få noen råd, litt hjelp, ler de av meg og sier at de ikke skjønner hvorfor jeg vil droppe ut, jeg med 5 i snitt. Det er så mye de ikke ser, ikke skjønner. Noen ganger føler jeg at de ikke kjenner meg i det hele tatt.

14.02.2014 KL. 21:24

Jeg er redd for å dusje i gymmen:(

Elsker bloggen din Kristine du er best!

14.02.2014 KL. 21:33

Min største hemmelighet er at faren min var utro mot moren min, hun fant det ut og de skilte seg. Så fikk han ny kone, men faren min var sammen med en jente under 18, og ingen av vennene mine vet det!! Det er vondt å snakke om han på skolen når ingen vet hva han har gjort!

Viktoria

14.02.2014 KL. 21:40

Hei. Det er ikke så mange som vet dette, for jeg har ingen venner nå, men jeg mistet moren min for 2 år siden, hun døde av kreft, også for en måned siden så tok min far livet sitt... :( Du er den første jeg forteller dette til. Det er veldig vanskelig for meg å fortelle andre det, men jeg håper at jeg klarer det :) Jeg leser bloggen din hver da. Du er et stort forbilde for meg, og hver dag ser jeg fram til å lese bloggen din. Jeg ville bare fortelle deg hvor mye det betyr for andre å lese bloggen din, og du må ikke tenke på noen stygge kommentarer du får engang i blant, det er alltid noen som har et behov for å hakke ned på andre. Det tror jeg vel ikke det er noe du bryr deg så mye om heller, hehe :)

14.02.2014 KL. 21:48

Jeg er 18 og har aldri kyssa/klint med noen. Og nå er jeg så forelska i en gutt at det gjør vondt! Men så er jeg ikke pen heller i tilegg til sjenert, så kommer aldri i livet til å få han:'(

14.02.2014 KL. 21:50

Det er vel rundt 4 måneder siden jeg og eksen min slo opp, og jeg klarer ikke helt å slutte tenke på han. Jeg vet ikke om jeg er forelska i han, men tanken på at noen andre kan få han gjør meg trist. For jeg vet hvilke utrolige følelser han ga meg. Likevel tror jeg ingen kan elske han så mye som jeg gjorde, være så tålmodig, forståelsesfull og ærlig med han som jeg var. Men det er 4 år mellom oss og sikkert 50 mil. Han sier ofte han vil ha meg tilbake, savner meg og skulle ønske jeg var hos han, men han løy til meg og jeg tror kun han sier dette fordi han vil ha kroppen min.

Snart skal jeg besøke han igjen. Tenker på det hele tiden, hva som vil skje. Fordi det er alt for mange spørsmål som sitter fast i hodet mitt og gjør meg helt gal. Føler aldri helt vi ble ferdige, fordi vi "fisker" stadig etter hverandre.

14.02.2014 KL. 22:21

Jeg har seriøse selvtillitsproblemer, og jeg synes det er vanskelig å snakke om og sette ord på det til vennene mine. Jeg fikk aldri sluppet ut smerten jeg hadde inni meg, så jeg begynte å selvskade. Jeg har kuttet meg i 4 måneder nå, og ingen vet det utenom mamma. Jeg gruer meg sånn til sommeren, da alle kan se arrene mine.

14.02.2014 KL. 22:26

Drevet med selvskading! Klarer ikke og slutte og jeg klarer ikke og gå rundt andre mennesker! Har en angst med att andre skal ta og dømme meg for ting jeg har gjort før! Begynte med selvskading og angsten kom når andre begynte og snakke til meg på en måte som er vanskelig og høre på når du har angst! Har slitt med angst litt lenge nå og selvskadingen har bare blitt verre eller ikke verre men ikke noe bedre heller!

14.02.2014 KL. 22:28

Min største hemmelighet er nok at jeg frykter at jeg er apatisk overfor faren min. Han har en sykdom som gjør at han etter hvert kommer til å få kreft (leukemi), og kanskje dø av dette. Vi vet ikke når sykdommen utvikler seg nok til at han må ta cellegift. Poenget er at opp igjennom årene har jeg funnet ut hvilken person han egentlig er, noe som er veldig vondt fordi han var min største helt da jeg var liten. Jeg føler ingen tristhet overfor denne sykdommen lenger, og jeg frykter at jeg ikke kommer til å bli lei meg den dagen sykdommen forverrer seg til kreft, og livet hans står på spill.

14.02.2014 KL. 22:29

Min største hemmelighet er at eg er gravid. eg er berre 16, snart 17 år.. Det er eksen min som er faren, og han veit om det. Eg har begynt med sjølvskading og har sjølvmordstankar heile tiden. Eg veit ikke om jeg er sterk nok til å ta abort, og eg er heilt aleine. Visst mamma får vite det, kjem ho til å kaste meg ut av huset. Kvar kveld ligger eg berre i senga med kniven. Kvar dag håpar eg at eg blir utsatt for ei ulykke for å sleppe å gå igjennom det. Alle vennane mine har forlatt meg, fordi eg ikkje er "kul" nok for dei. Eg kunne virklig ha trengt å snakke med nokon, men eg har ingen...berre sånn visst du vil.. så kan du kontakte meg på "stinelunde1997"... ikkje føl deg tvinga..!

14.02.2014 KL. 22:48

Eg er "stinelunde1997", konakt meg heller på "marijensen17@hotmail.com"...

Anon

14.02.2014 KL. 22:51

My biggest problem is that I play a girl without emotions or the girl who is still strong and she don´t matter that she don´t have boyfriend or that she losed friends... The true is that I want so much have somebody who will love me, but i am so fucking choosey and I am still telling that I don´t need a boyfriend... I am soo angry to me because I look like a girl who is very daring and don´t matter about what people think about me, but inside I am so scary of tell what I like or what i want to do, I want to work in fashion indrustry but I am afraid of reaction of peoples .... I like this actitude of " unbeatable strong girl" but it is killing me inside...And I don´t trust to anybody and sometime i really need to speak with somebody about how I am feeling but i can´t... Okey and the last problem is that my english is horrible but I hope that you will understand what I want to tell you :D

Anonym

14.02.2014 KL. 22:53

Jeg er en jente på 13år som har noe jeg må få sagt til noen.

I sommer hadde jeg en kjæreste, men holdt på med en annen gutt samtidig. Jeg var alltid ilamme han jeg ikke var sammen med og jeg sude han flere ganger, og vi skulle ha sex, men jeg fikk så dårlig samvittighet at jeg dro fra han og vi snakker ikke sammen lengre. Jeg slo opp med kjæresten min, og jeg går i klasse med han jeg holdt på med. Ingen vet dette, ikke en gang mine beste venner vet det.

.

14.02.2014 KL. 22:53

Jeg hadde sex som 13-åring, og jeg skammer meg.

anonym

14.02.2014 KL. 22:57

jag svettas väldigt mycket i armhålerna, även fast jag använder deo.

Jag har ångest.

Jag väger 66 kilo och är 14 år, är det normalt?

Jag tycker att jag är tjock och hittar alltid fel på mig själv.

Du är så himla fin och verkar vara en så fin tjej! :)

14.02.2014 KL. 22:57

Åh gud! Jeg har hatt sex med lillebroren til en av bestevenninnene mine.. flere ganger... Til og med når ho har vært hjemme i et annet rom, og ikke visst at jeg har sniki meg inn. Det er egentlig utrolig lættis, og jeg ler av hele situasjonen. Men om ho hadde fått vite det, hadde det nok vært litt stress ;p

ANONYM

14.02.2014 KL. 23:11

Jeg blir utrolig fort sjalu

14.02.2014 KL. 23:12

jeg var gravid og tok abort, og jeg angrer på det hver eneste dag, og det er så utroolig vanskelig å leve med det faktum at valget et tatt. Ingen vet hvor tungt jeg faktisk tar det, utenom barnefaren.

14.02.2014 KL. 23:18

Min hemmelighet er at pappa har sagt til meg at han ikke er glad i meg ... og siden har vi ikke snakket sammen.

14.02.2014 KL. 23:42

Jeg er redd for fremtiden. Jeg aner ikke hva jeg vil bli eller hva jeg har lyst til å drive med, og det skremmer meg. Jeg skal begynne på videregående nå til høsten og har søkt studie. Det er ikke det at jeg har dårelige karakterer, snarere tvert imot. Jeg har gode karakterer og det gjør at alle forventer at jeg skal bli noe stort! Jeg skal få meg god utdnning og ha den perfekte jobben. Det stresser meg vedlig å vite at foreldre/venner/lærerer forventer så mye av meg, når jeg selv ikke vet hvilken retning jeg vil starte med engang.

14.02.2014 KL. 23:42

Jeg sliter med depresjon, har gjort d i et halvt åt. Kanskje ingenting i forhold til andre, men det er forjævlig uansett. Jeg tørr ikke si det til noen. Spesielt ikke mamma og pappa. De har planlagt hele fremtiden for meg, og vil at jeg skal bli lege, finne meg en flott mann, få to barn osv. Jeg har ikke lyst til noe av dette mer. Jeg har bare lyst til å ligge i sengen min og stirre opp i taket. Jeg har ikke noe lyst til å putte på det falske smilet, og den falske latteren. Jeg skulle virkelig ønske at noen kunne se gjennom den. Tingen er at uansett om jeg vet at jeg tenker feil, stopper ikke det tenkingen. Jeg styrer ikke meg selv mer. Jeg er lei. Lei av absolutt alt.

14.02.2014 KL. 23:47

Jeg føler at jeg ikke hører til her jeg bor. Jeg har egentlig mange venner, men det er faktisk ikke noen som jeg virkelig kan fortelle alt. -ingen som jeg helt føler meg velkommen hos, eller som jeg vet at jeg kan fortelle og spørre om alt. Jeg vil helst flytte til et annet sted og begynnet helt på nytt med alt. Nye venner, ny skole, nye mennesker, osv. Jeg er så lei av ikke å høre hjemme her jeg bor nå, og det gjør meg egentlig ganske deprimert. Alle de andre venninnene mine er så konfortable med alle, men så kommer jeg og ukonfortabel med en gang jeg er med noen jeg ikke kjenner. Det samme gjelder gutter. Jeg blir nervøs og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg når jeg snakker med dem. Det er skikkelig vanskelig og fælt, for jeg har så sykt lyst på kjæreste! ÅÅh, jeg blir gal av å bo her og være så redd og nervøs for alt og alle!

Anonym

14.02.2014 KL. 23:55

Hemmligheten min er at jeg sliter, jeg sliter veldig mye! Jeg er inne i en depresjon der jeg ikke ser noe glede eller noe positivt, jeg ligger berre i sengen dagen lang å ser serier.. Noen ganger er jeg på skolen andre dager ikke, det er dager der eg berre ser mørkt på alt å føler jeg er død. Får jeg kunne like godt hvert det, jeg vil ha kreft istendfor å hver i den boblen jeg er i nå.. Jeg holder det får meg selv, vennene mine ignonerer meg på fritiden så ser ikke så mye hjelp i det! På skolen er jeg usynlig, jeg føler jeg berre dilter etter di såkalte vennene mine, jeg prøver å samle mot til å fortelle detta til foreldra mine å få hjelp får jeg har så mye å si.. Mange sier depresjon er verre enn kreft, jeg vil si det er det! Å se mørkt på alt å ha ingen glede er tungt å hardt å sliter veldig på en!!! Detta er da min lille hemmlighet:)

15.02.2014 KL. 00:00

jeg var gravid, og fikk støtte fra alle samme rundt meg. familien min, barnefaren og venner. men jeg turde ikke annet enn å ta abort, og nå har jeg selvmordstanker grunnet valget. jeg er bare 17 år, og vurderer å ta livet mitt, på grunn av ett valg jeg aldri burde fått så ung.

15.02.2014 KL. 00:00

Jeg vet at min mor er utro mot min far, men jeg gjør ingenting med det.

15.02.2014 KL. 00:22

Mamma og pappa blir kanskje arrestert, jeg kan ikke si noe til noen.

15.02.2014 KL. 00:25

Jente på 15 år: Jeg aner ikke hva jeg skal søke på vgs. Jeg sier til alle at jeg skal gå idrett, men egentlig så vil jeg går elektro.

15.02.2014 KL. 00:34

Min største hemmelighet er vel hvordan jeg føler meg inni meg. Jeg har vært deprimert siden jeg var tolv, og er snart seksten. Det er ingen som vet eller forstår alt selvhatet og all den sorgen jeg går og bærer på hver dag. Jeg har skadet meg selv på grunn av dette, men ingen vet noe som helst. Jeg har sosial angst og paranoia, men ingen vet noe om det heller. Det er bare ingen som noen gang kan forstå, for ingen skjønner at depresjon er en sykdom på lik linje som kreft (sier ikke at noen av de er verre/mer alvorlig enn den andre, bare at begge er sykdommer). Jeg har snakket med mamma om det, men hun er jo faen meg psykolog og ser så mye dritt hver dag at hun ikke skjønner hvor ille det er for meg. Jeg føler meg bare så sykt uønsket, feil og rar og at ingen bryr seg. Jeg føler meg rett og slett som et romvesen plassert på feil sted.

Men jeg vet ikke jeg.

15.02.2014 KL. 00:34

Jeg hater meg selv, men jeg vil det ikke?

Du er så perfekt og jeg kommer aldri til å bli så fin som deg!

15.02.2014 KL. 00:38

Min største hemmelighet er at jeg er lesbisk og forelsket i bestevenninnen min.

Anonym

15.02.2014 KL. 00:52

Jeg flyttet langt like før sommer ifjord. Alle tror jeg har det bra, men jeg er miserable og det er 0 jeg kan gjøre med det...

15.02.2014 KL. 00:56

Jeg ble narkoman pga. eks-kjæresten min, men kom meg heldigvis ut av det. Nesten ingen vet om denne siden av meg, men jeg er nå gravid og livredd for at noen skal prøve å ta ifra meg ungen min. Leverer tisseprøver to ganger i uken for å bevise at jeg er clean, men frykten er der alltid..

15.02.2014 KL. 01:17

Jeg er dritredd for framtida

15.02.2014 KL. 01:25

Jeg føler meg så alene. Jeg bor med en familie som er glad i meg, har gode venner jeg kan fortelle nesten alt til og går på en skole der jeg trives. Likevel føler jeg meg så inderlig alene, så mye at jeg av og til faller sammen i gråt fordi jeg ikke aner hva eller hvor jeg skal gjøre av meg.

For snart 2 år siden flyttet jeg til andre kanten av landet, og det var da det hele startet. Den "nye starten" alle snakker om, det er bare bullshit. Jeg ville ikke flytte. Jeg hadde det bra der jeg bodde før. Jeg har hele tiden prøvd å gjøre det beste ut av enhver situasjon, men alt gjør meg sliten. Bare det å skulle ha en skoletime i et av valgfagene mine hvor jeg ikke kjenner de andre i klassen spesielt godt, gjør at jeg kan grue meg i flere dager. Det tar så fryktelig på, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få det litt lettere. Det er ingen som vet hvor vondt og tøft jeg av og til har det, men jeg føler ikke jeg har "rett" til å klage over et slikt "tulleproblem". Tror ingen kan forstå den frykten jeg hele tiden bærer inni meg, som jeg ikke klarer å bli kvitt. For jeg har da venner? Jeg har alt jeg trenger og mer til? Jeg er ikke alene, men samtidig SÅ alene..

Anonym

15.02.2014 KL. 01:30

min mamma er utro, og den eneste grunnen hun er med pappa er fordi hun ikkje ville klart seg økonomisk. De krangler hele tiden, og det går utover meg. Noen sier at ord kan være hardere enn et slag, men det er noe en aldri glemmer, uansett hvor mye en fortrenger det.

15.02.2014 KL. 01:48

Psykisk og fysisk vold i hjemmet. Jeg er en av de mange som skjuler seg bak de mørke tallene. Jeg lever i et helvete ingen ser. I et helvete hvor rettssystemet svikter, advokatutgifter øker og livsgleden forsvinner.

Jeg vil skrive en bok om livet, mitt liv. Samfunnet trenger en tankevekker, for alle mennesker er ikke snille. Det er mye som kan skjules bak et glitrende smil og et nydelig ansikt, glem aldri det!

15.02.2014 KL. 02:19

Min hemmelighet akkurat nå er at jeg har en kjæreste som er helt fantastisk og alltid er utrolig snill mot meg, men problemet er at jeg liker en annen gutt bedre som jeg har vert med mye i det siste. Dette har jeg ikke sagt til kjæresten min fordi jeg ikke vil såre ham. Jeg føler meg som dritt for å ikke fortelle ham om det, og manne meg opp og slå opp med ham, men jeg klarer det rett og slett ikke.

15.02.2014 KL. 02:43

Wow..brukte faktisk 10 min bare på å tenke over hva jeg skulle skrive. Det er så mye som foregår oppe i tankene mine, og det føles som jeg dør innvendig. 3 ord som stort sett går igjennom hodet mitt hver dag: "not good enough". Alle tar meg for å være den livlige glade jenta som alltid er positiv, men det er bare ikke meg lenger.

-fake a smile? I'm a professonal at that"

15.02.2014 KL. 05:11

jeg tror jeg er lesbisk

15.02.2014 KL. 10:01

Min største hemmelighet er at jeg ikke er så glad i livet som jeg prøver å få andre til å tro. Det er vanskelig å leve opp til alle forventninger, nærmest umulig. Hvordan skal man klare å være blid, sosial, ha gode karakterer på skolen, spise sunt (spise nok), ha enegri på trening, prestere godt på alle konkuransser og ellers på trening? Alt dette er jeg forventet til å klare, jeg er en jente som er 16 år jeg har mistet 3 nære det siste halve året, jeg har slitt med spiseforyrrelser og tvangstanker i snart 2 år. Jeg er bare et menneske, jeg er bare meg! Vær så snill og godta det, jeg er utslitt, jeg orker ikke mer av denne forferdelige verden

~

15.02.2014 KL. 10:20

Jeg har prøvd å ta selvmord.

15.02.2014 KL. 10:22

At jeg egentlig hater livet, men setter alltid på et smil og later som ingenting.

15.02.2014 KL. 10:44

etter hvert eneste måltid (ihvertfall middag) går jeg inn på badet, som oftes i dusjen, slår på vannet så ingen hører meg og kaster opp all maten i sluket. Sånn har jeg holdt på i 3 år, og jeg er bare 15...

15.02.2014 KL. 11:07

Jeg har vurdert selvmord, jeg har ikke mer igjen å leve for.

15.02.2014 KL. 11:10

Leste noen av hemmelighetene og det fikk meg til å tenke hvor takknemlig jeg skal være for mitt eget liv. På en måte fint å ha sånne innlegg, men også skremmende når man ser hvor mye vondt andre må bære på.

15.02.2014 KL. 11:13

Foreldrene min er ikke spsesielt glad i hverandre selv om de bor sammen. Jeg har hatt en god oppvekst, og jeg vet at begge foreldrene er glad i meg. Men jeg blir trist av å se på måten dem bor i sammen.

Sexgudinnen

15.02.2014 KL. 12:06

Jeg har hatt sex flere ganger. Jeg er dilla og det er jævelig digg, jeg er bare 16 år. Jeg fingrene meg selv hver dag og ser på porno💋 dette er en historie om min 3 gang... Jeg var invitert på årets fest, det var son 300 stykker der og det kom på nyhetene. Det skjedde utrolig mye drikking røyking sex voldtekt osv... Jeg var ikke så jævelig full. Var der med 2 andre venninner og hadde der høy. Jeg hadde på meg ett kort stramt kjørt og en jævelig bra push up bh så puppene mine var digge og en stram tang topp med stor utringning. Den ene venninnen sa at hun skulle gå å stelle seg i en son sex kø for å bli knulla. Mens vi stod der å lo. Da kom det en kjekk gutt bort til oss og sa hei, vi snakket litt og lo litt før jeg og han gikk for å hente de andre drinker, vi gikk feil og kom inn i ett rom. Jeg snudde meg mot han og kysset han. Vi råklinte og han dyttet meg nedi sengen. Jeg reiste meg opp og han lå der og trodde jeg skulle gå. Men jeg tokk av meg toppen min og skjorter så jeg stod der i undretøyet, han stod det og jeg så at pillen hans stod rett til værs under buksa hans. Jeg krabbet sakte mor han, over han og dytta puppene mine inn i fjeset hans, han slikket puppene mine litt men så dro jeg av han buksene hans og underbuksen. Jeg startet å slikke han imens han klemte puppene mine. det sprutet sæd over alt. Jeg slikket han kanskje 5 minutter men så var det min tur. Ingen av oss hadde på klær og han startet å slikke den deilige våte fitta mi imens jeg fingret. Han la seg oppå megog han la seg oppå meg og startet å knulle meg. Jeg stønner og sa ord som disse: ahh hardere ahh slikk den deilige fitta mi ahh knull meg hardere ahhh oh ahh osv vi tolk doggy style og litt forskjellig det var jævelig deilig men så kom venninna mi inn, hun spurte om hun kunne bli meg og tokk av seg tøyet sitt jeg gikk kyssa hun og det var deilig. Vi endte opp med å slikke værandre knulle værandre og ha flere deilige orgasmer, jeg og venninna mi har nå en tradisjon med å ha lespesex hver søn og hvis vi har lyst til å invitere noen så gjør vi det.

15.02.2014 KL. 12:06

Jeg har vært beste venn med ei jente siden barne skolen. Vi to var di eneste som begynte i samme klasse på ungdomsskolen, vi går nå i niende. Hun har alltid vært sjenert rundt folk, men med meg var hun ikke det. Men nå, vis ikke jeg sier hei til henne så sier hun ikke en ting! Det er skikkelig slitsomt. Og det er ei i klassen som hun snakker hele tiden med, så hvorfor snakker hun ikke noe med meg?

15.02.2014 KL. 12:37

Jeg tror jeg er ''bifil i fylla''

15.02.2014 KL. 12:48

er dødsforelska i en i klassen min. Han er virkelig perfeksjon og jeg har vert betatt av ham lenge..

15.02.2014 KL. 12:59

jeg og en gutt i klassen har holdt på i sånn nesten to måneder og vi har kyssa og sånt. Men de to siste dagene har han ikke snakket så mye med meg, og vi var på kino i går (valentinesday) med noen andre venner og vi satt ved siden av hverandre og delte popcorn, som jeg synes var kjempesøtt haha, men det virker som at han bare gjorde det for å være snill, og at han ikke liker meg noe særlig lenger... Men synes det er så rart at to holder på og kysser hver dag, og så plutselig slutter de nesten å snakke med hverandre. så nå er jeg kjempe frustrert og vet ikke helt hva jeg skal gjøre :(

15.02.2014 KL. 13:07

det eneste jeg lever for er sommerferiene jeg tilbringer i hellas sammen med familien.

15.02.2014 KL. 13:26

min hemmelighet at jeg har vært/er forelska i en gutt han går i klassen min,for et år siden var han forelska i meg han prøvde å kysse meg men jeg var ikke helt klar for det han stakk og siden snakket hn ikke med meg mer men nå i 2014 har jeg angret sykt mye for at jeg ikke kyssa han da jeg er så forelsket i han nå jeg tror han liker meg han har i allfall glemt det med det derre kysse greiene men en annen jente i klassen min er forelska i han å hun slår meg f.eks klyper,sier stygge ting kaster snøballer og sånt bare fordi hun liker han vi to eer jo sammen nå hun jente plagger meg hun skal alltid være enig med kjæresten min men jeg har ikke fortallt noen at vi er sammen pga bamsen min ikke vill fortelle det til noen å hun sier sånn hele tiden at hun skal få han og sånn

i hate you ....... i love you ....... vi to er sammen nå da

15.02.2014 KL. 13:29

Jeg er 16år og har aldri hatt kjæreste. Føler at ingen gutter liker meg, og at jeg aldri vil få meg kjæreste.

15.02.2014 KL. 13:44

En av mine største hemmeligheter er at jeg ikke orker å støtte bestevenninnen min mer! Det har kommet til et punkt hvor hun bare tar kontakt hvis hun trenger meg til kjærlighetsråd, og hun kunne virkelig ikke brydd seg mindre om mine problemer.

15.02.2014 KL. 13:58

Wow. Blir sjokkert over hvor mange som sliter med selvtillit og depresjoner. Helt villt hvor mye press det er på å se bra ut for tiden og ha tynn kropp. SÅ mange her som driver med selvskadding og ikke vil leve mer? Hva er dette!? Vær så snill alle sammen, dere må alle skjønne at dere er bra akkurat sånn dere er. Det finnes ikke noe perfekt. Jeg er chubby, har små pupper, og jeg overlever fint. Har funnet en gutt(kjæreste) som liker meg for den jeg er. Noe jeg er veldig glad for. Dere må være med folk som gjøre dere glad, og ikke bry dere om hva andre dumme folk mener. De er bare stygge jævler :)

Ta dere sammen, alt handler ikke om kropp og utseende. Det ville bare vært latterlig hvis alle hadde hatt tynn og like kropper?

Anywaays, synes kanskje du burde skrive et innlegg om dette temaet Kristine. Siden når jeg leser gjennom disse kommentarene får jeg sjokk, og jeg er nok ikke alene om det... Digger bloggen din :)

- jente 14 år

SL

15.02.2014 KL. 14:26

min største hemmelighet er at da jeg var liten ble jeg slått av moren min, faren min slo meg aldri, men var voldelig. samtidig ble jeg mobbet på skolen for å ikke væære bra nok, og å være for tykk. jeg sliter enda med dette, og jeg føler meg ikke bra nok, pen nok eller tynn nok. jeg har værdens mest fantastiske kjæreste, men jeg klarer ikke tro på han når han sier at jeg har fin kropp, eller når han sier jeg er vakker. for ca et halt år siden begynte jeg å trene kjempemye, og sluttet nesten helt å spise. jeg var deprimert å hadde tanker om å ta livet mitt. jeg sliter enda, men har begynt å spise normalt. skulle bare ønse jeg kunne føle meg vakker!

Anonym

15.02.2014 KL. 14:54

Huff, får vondt inni meg av alle disse hemmelighetene.. Har lyst til å hjelpe alle sammen :-( Har vært der selv i depresjon og diverse fæle tanker.. Gikk til psykolog og alt er kjempebra nå! 5 år siden og har samboer og barn! Livet deres er IKKE over på ungdomsskolen, det har akkurat begynt! Vi lever bare en gang og man skal derfor ikke gå rundt hele livet og tenke på hvordan man ser ut! :-) Det blir bedre, tro meg!

Du burde kanskje skrive noe om dette temaet ja, Kristine, da du som forbilde sikkert når ut til mange :-) Også en del som sier de er lesbiske/bifile. Har vært "åpen" om dette siden jeg var 13 jeg, og aldri opplevd noen stygge kommentarer! Når du lever bare en gang, så lev som deg selv!! :-)

Anonym

15.02.2014 KL. 15:03

Jeg føler meg ensom.

15.02.2014 KL. 15:07

jeg er driiiitforelska i en gutt som er året større en meg, og jeg tror kanskje han liker meg også

anonym

15.02.2014 KL. 15:08

jeg har en vennine som sliter med selvskading og selvmordstanker. dette har blitt min største hemmelighet fordi jeg er den eneste hun forteller det til og jeg har lovet å ikke fortelle det videre. hun har prøvd selvmord en gang og jeg var den som reddet henne, hadde det ikke vært for meg hadde hun vært død. og det urorer meg at jeg aldri kan være trygg på om hun vil gjøre det igjen, jeg har aldri helt roen, og det gjør meg utrolig sliten og slapp.

dette går utover skolen og venner/familie. men jeg kan ikke fortelle noen om det heller.

15.02.2014 KL. 15:45

Jeg er forelsket i bestevenninen min sin storebror.

15.02.2014 KL. 15:47

Jeg håper at jeg skal komme i en ulykke, orker ikke mer. Men vil ikke vere h*n som tok selvmord.

Anonym

15.02.2014 KL. 16:01

- Tok abort som 16 åring

- sliter med depresjon

- kronisk syk

- Sliter med sorg, har slitt med siden 2006.

- kjæresten min har vært utro mot meg 2 ganger, men jeg klarer bare ikke å gå fra han.

15.02.2014 KL. 16:05

Jeg har flere symptomer på kreft og har vært hos legen med det noen ganger. De tror at det kan være noe, og tar det seriøst. Skal til legen igjen i neste uke. Jeg har fortalt det til vennene mine, men de bryr seg ikke så mye.. Jeg har noen å være sammen med på skolen og sånn, men har ingen sjikkeleig gode venner som jeg er med på fritiden og kan fortelle alt til.

15.02.2014 KL. 16:30

Jeg er sammen med en som prøver å ødelegge meg mentalt.

anonym

15.02.2014 KL. 16:41

Jeg har ingen venner. Føler meg helt alene og usynlig foran alle andre. Alt er bare blitt verre som tiden har gått. Ingen vet at jeg har negative tanker om alt og alle hver dag. Ingen vet at jeg har det så ille. Alle bare tror at jeg er så sjenert og englebarn på skolen, selv om jeg innerst inne er en helt annen person enn det folk tror. Det er egentlig bare mora og søsteren min som kjenner meg og vet hvem jeg er.

Kristine, jeg misunner deg SÅ mye, du aner ikke. Skulle ønske jeg hadde like mange venner som deg, og at jeg så ut som deg.

15.02.2014 KL. 16:44

Jeg er 16 og er forelska i en fyr som er over 20, ingen vet det.

15.02.2014 KL. 16:59

Jeg synes bestevenn min er en falsk venn som bare velger de populære.

15.02.2014 KL. 17:22

Jeg tror at jeg har fått anoreksi, men jeg tør ikke å fortelle det til noen i frykt om at de skal si: Du har ikke anoreksi, du er altfor stor til å ha det!

15.02.2014 KL. 17:22

Eg har ein guttevenn....han flyttet til andre siden av kloden. vi var bestevenner. vi snakket ofte på facecbook kvar dag. men så plutselig ville han ikkje svare på meldingene mine. han bare ignorerte meg. det var alltid eg som tok kontakt, ikkje han. vi har vert venner sidan vi va 3!! og han valgte heller å prate med vennindene mine, istde for meg...eg føle eg ikkje betyr noke for han lenger. og vennindene mine henger med han. dei tenke ikkje på meg eller spørr meg korleis det går. eg har sagt a han ikkje snakka med meg lener. men dei bryr seg ikkje... han kom på besøk i sommer. men han ville ikkkje vere med meg. han var berre med vennene mine. og eg satt der aleine. eg følte meg tom og forlatt. og no har eg gitt opp, eg gidde ikkje å prøve meir. eg grine meg til søvne ofte, jeg savna han sånn...og det at han ikkje bryr seg gjer det verre. eg veit ikkje ka eg har gjort feil...

15.02.2014 KL. 17:55

jeg klandrer meg selv for alle de grusomme tingene gutten jeg er forelsket i har gjort og fortsetter å gjøre mot meg.

15.02.2014 KL. 17:55

I slutten av sommerferien så hadde jeg det helt forferdelig. Jeg følte meg helt alene, og det at søsteren min var(er)så utrolig respektløs gjorde alt bare enda verre. Det gikk nesten ikke en dag en gang uten at jeg gråt minst en gang. Jeg var så deppa, og viste ikke hva jeg skulle gjøre. Det endte med at jeg kuttet meg noen ganger på armen. Jeg fortalte det ikke til noen, og jeg gikk alltid med langermet gensere/jakker.

Når skolen startet så gikk det bedre. Jeg har fantastiske venner, så ikke missforstå meg der. Men jeg fortalte dem aldri om armen min.

Når høsten kom og det ble mørkere ute, ble alt verre igjen. Jeg følte meg feit, siden jeg sammenlignet meg selv med nesten alle jentene jeg møtte. Jeg følte meg stygg, siden vennene mine hadde ganske så bra kontakt med guttene i klassen (jeg vet det er rart, men jeg tenkte at de ikke ville ha kontakt med meg pga jeg var stygg elr no). Jeg ble deprimert. Det var lenge hvis jeg hadde gått tre dager uten å gråte. Jeg gråt meg selv til søvn nesten hver natt. Det var min mørkeste tid. Jeg klarte heldigvis å holde meg unna selvskading. Men det var flere ganger jeg var på vei til å gjøre det.

Og på toppen av alt, det som gjorde alt 1000 ganger verre var at en av bestevenninnene mine har kutta seg over 100 ganger, blitt slått hjemme og prøvd på selvmord...

Nå er heldigvis alt mye bedre, men kuttene på armen min minner meg bare om den mørke tiden.. Jeg har enda ikke fortalt noen om kuttene, og jeg har ingen planer om det heller. Det er noe av det jeg bare har lyst til å glemme.

For litt siden så skrapte jeg vekk masse hud fra der kuttene var, i håp om å få et nytt arr som dekker de (kuttene var ikke så store, men ja. Og det lyktes jeg med, så nå kan jeg gå rundt i t-skjorte uten å måtte bekymre meg om at andre skal se armen min.

15.02.2014 KL. 17:58

Moren min fikk ondartet brystkreft for noen år siden, og jeg har aldri sett noen opptre så sterkt. Hun er mitt største forbilde. Jeg ønsker at en dag vil jeg kunne inspirere andre på samme måte.

15.02.2014 KL. 18:02

Alle rundt meg tror jeg har det bra. Jeg har aldri kommet over skilsmissen til foreldrene mine, spiseforstyrrelsen, angsten, frykten for å bli byttet ut med andre mennesker, følelsen av å være alene og det å stole på mennesker

15.02.2014 KL. 18:03

Jeg er redd

15.02.2014 KL. 18:08

jeg blødde igjennom i senga til bestevenninna mi.

Anonymous

15.02.2014 KL. 18:09

Jeg og eksen min "hooka" i tre år, og jeg hadde utrolig sterke følelser for han! Og i sommer ba han og noen kompiser meg med ut på båttur, men akkurat da hadde jeg besøk av bestevenninnen min, så hun ble med. Vi hadde det kjempekoselig, problemet var bare at eksen min og bestevenninnen min var sammen alene uken etter. Og i dag "hooker" de. Hun visste hvor godt jeg likte han, og jeg fortalte henne hvor knust jeg ville bli dersom jeg måtte se eksen min med ei annen jente, OGSÅ VAR DET HUN SOM GIKK PÅ HAN?

15.02.2014 KL. 18:47

Jeg liker ikke en av mine bestevenner. Jeg har vert bestevenn med en jente i snart 8 år nå, men nå stjeler en jente i "gjengen" vår besteveninna mi! Jeg er helt knust, vet ikke hva jeg skal gjøre og tør ikke si noe til noen

15.02.2014 KL. 19:07

Jeg spiller litt for mye the sims3

15.02.2014 KL. 19:17

Jeg er dødelig forelsket i bestekameraten til eksen min. Er litt jævlig når min eks er forelsket i meg fremdeles etter snart 3 år. Jeg og kompisen har også vært i et forhold for et år siden, og det er den beste tiden i mitt liv. Vi har en connection verken jeg eller han har med noen andre, men ettersom vårt forrige forhold endte med at mange mennesker som vi begge bryr oss om ble såra måtte vi bare gi hele opp hele greia. Rundt nyttår ble vi venner igjen etter lang tid, og snakker sammen hver dag. Sender bilder, skyper, flørter og det er så jævlig å vite at det ikke kan gå lenger enn det.

15.02.2014 KL. 19:29

Jeg ble presset til sex for to år siden av en jeg stolte helt på, og ingen vet det, absolutt ingen andre enn meg. Jeg angrer fortsatt på at jeg stolte på han og tenker ofte på det. Jeg var lenge redd for å holde på med andre gutter, og jeg har fortsatt problemer med å stole på folk

15.02.2014 KL. 19:55

jeg fikk spiseforstyrrelser i fjor men har ikke gjort noen ting med det og nå føles det som om livet går i grus. jeg tørr ikke fortelle det til noen selv om de som ser meg hver dag vet at jeg ikke spiser normalt men de har ikke gjort noe med det og jeg tror ikke de kommer til å gjøre det heller, selv om jeg skulle ønske at noen presset meg til å gå til legen. føler meg virkelig teit som bor her i Norge og ikke klarer å spise uten å vite hva som er i det jeg spiser, når det er folk i verden som sulter.

15.02.2014 KL. 20:11

Jeg er 14 år. For noen uker siden hadde jeg og kjæresten min ubeskyttet samleie. Jeg har en liten anelse om at jeg er gravid....

15.02.2014 KL. 20:20

dette er kanskje ikke min ALLER største hemmelighet, men noe jeg må lette på.

her om dagen så var jeg på en obligatorisk gudstjeneste i kirka og da jeg satt fremst og ventet på andre som skulle komme, endte det opp med at jeg satt alene på hele rekka, mens det var fullt med folk bak meg. følte meg utrolig utfryst, ignorert og trist i dagevis etterpå. av og til tenker jeg at folk kanskje ikke liker meg lenger.

15.02.2014 KL. 20:23

Jeg har alltid vært ganske høy, og jeg tror det er en stor grunn til at jeg er så sjenert. Jeg var liksom 1.80cm som trettenåring, derfor blir jeg litt oppgitt når folk synes du er høy. I klassen min er alle like høye som deg og jeg bare litt høyere. Før var det verre, da var jeg veldig mye høyere enn de andre.

Jeg er 16 år, har aldri drukket, røykt, klina eller hatt kjæreste. Så derfor føler jeg miserabel. Tenk hvis jeg aldri klarer å få noen til å elske meg.

junimyhre

15.02.2014 KL. 20:37

Skriv DIN største flause nå på bloggen min ( junimyhre.blogg.no) jeg trekker 5 vinnere! Kjempe morsomt å lese : )

...

15.02.2014 KL. 20:45

Foreldrene mine skilte seg for fem år siden og dette har ødelagt meg innvendig. I bursdager når hele familien er samlet, føler jeg at det er veldig ubehagelig og jeg har det ikke gøy i det hele tatt. Foreldrene mine har aldri snakket med meg om det at de skilte seg, og jeg har aldri fått en skikkelig forklaring på hvorfor de gjorde det. Jeg har funnet ut at til og med ei venninne av meg som har foreldre som var gode venner med min familie til og med vet hvorfor de skilte seg... Jeg har satt sammen øyeblikk av livet mitt og har nå funnet ut hvorfor. Faren min har vært utro, for han fikk seg "kjæreste" rett etter de hadde skilt seg, og når jeg var mindre og kom hjem fra skolen, satt alltid faren min i sofaen og skypet med en engelsk dame og la alltid på når jeg kom inn døra. Jeg sliter med å stole på folk.

15.02.2014 KL. 20:59

Min største hemmelighet er nok fortiden min. For typ 3-4 år siden ble jeg og søsteren min psykisk mishandlet av kjæresten til mamma. Etter hvert innså ho at han ikke var den rette, så ho flyttet ut. Han ville ikke la oss være i fred så han kom å "besøkte" oss når det passet han selv. Selv om vi ikke åpnet døren for han, så kunne han være utenfor på eiendommen vår i flere timer. Det sykeste av alt er at han er tremenningen til meg og søstra mi på faren min sin side.

15.02.2014 KL. 21:14

Hele familien min er sykmeldt pga depresjon, og de mener at jeg også er deprimert, men jeg kan ikke ha tid til det pga skole. Jeg vil bare slutte å eksistere noen år og våkne opp til et bedre liv.

15.02.2014 KL. 21:21

Jeg har svak angst og depresjon. Jeg kan fortsette å leve som vanlig, men samtidig hadde jeg ikke hatt noe imot å dø. Aller helst vil jeg bare være en helt annen person, med et bedre liv. Det er mer negativt enn positivt i livet mitt, og jeg er bare så utslitt av å leve.

15.02.2014 KL. 21:42

En av mine hemmeligheter må vel være at jeg liker veldig godt broren til bestevenninnen min, og hun tror bare jeg syntes han er kjekk :/

15.02.2014 KL. 21:47

.

15.02.2014 KL. 21:47

.

15.02.2014 KL. 21:47

.

15.02.2014 KL. 22:13

Jeg er forelsket i min beste venninne

15.02.2014 KL. 22:16

Jeg er veldig forelsket i læreren min.. Han gikk ut i pappapermisjon igår og blir borte i et halvt år og har kone og to barn..

15.02.2014 KL. 22:42

Min største hemmelighet er at jeg aldri kommer til å få mensen, det er kun mamma og pappa som vet.

Det knuser meg, alle tar det som et selvfølge at en har mensen i 16 årsalderen. Men sannheten er at jeg vil aldri kunne få et barn, jeg vil aldri kunne føle lykken av å skape et liv, jeg vil aldri kunne kjenne sparkene til babyen i magen.. Jeg vil aldri kjenne følelsen av gravidhetskvalme, jeg vil heller ikke kunne holde mitt eget barn inntil brystet og være stolt.

15.02.2014 KL. 23:00

Jeg er 18 år gammel, og har enda ikke hatt sex. Jeg er syyykt flau over at jeg enda ikke har gjort det. Vil egentlig bare drikke meg drita, å ha sex med en random person bare for å bli ferdig med det! Jeg har heller aldri hatt en kjæreste, og føler egentlig at jeg er en ganske mislykket person

Anonym

15.02.2014 KL. 23:26

Jeg føler meg utrolig ensom iblant. Jeg har bare en venn. Jeg er ingen freak uten sosiale antenner, høres fryktelig rart ut og si det, men jeg er normal, jeg er ikke stygg. Jeg har bare vært veldig sjenert fram til nå så jeg har bare en venn og jeg er ferdig på vgs i år. Det er så flaut, men mest trist fordi jeg har ingen å være med når denne ene vennen er opptatt.

Dette får meg til å virke som en enda mer freak, men jeg har aldri hatt sex og jeg har aldri kysset noen engang. Jeg har hatt maange sjanser, det er ikke det, jeg bare vil ikke kysse noen for å ha kysset, jeg vil at det skal være noe kjærlighet med i bilde, kall meg gammeldags hehe :) men ingen vet det bortsettfra bestevennen min

15.02.2014 KL. 23:32

Jeg knuste IPod touch-en min og den funker ikke også har jeg ikke sakt det til mamma eller pappa. Så spurte jeg mamma "har jeg forsikring på iPoden min?" Og hun sa "nei så du må ta godt vare på den" og da fikk jeg heartattack,også vil jeg ikke si det. Hjelp,hva skal jeg gjøre?

15.02.2014 KL. 23:45

För något år sedan åkte min pappa i fängelse, han våga inte berätta för mamma så han fick henne att gifta sig med henne och en vecka efter bröllopet fick mamma ett brev på posten om att han skulle åka i fängelse, han tog alla mammas pengar och han är fortfarande skyldig henne dom fast han är psykisksjuk så han minns inte, han tog mina pengar också,fast det märkte jag inte förrän någon vecka sen, mamma och pappa skildes då och vi(mamma, jag och lillasyster) var tvungen att flytta över halva Sverige, när pappa fick komma ut ur fängelset fick han ha fotboja, när jag och min lillasyster var hemma hos pappa trodde jag att han skulle döda oss/våldta oss så jag satt hela tiden och tänkte på hur jag skulle kunna rädda min lillasyster, var så himla rädd hela tiden, sen en dag försvann pappa och då hade han åkte i fängelse igen, men nu är han ute igen. Båge inte berätta för någon av mina bästa vänner även om jag litar på dom, jag skäms för mycket. Bara familjen som vet om. Min lilla syster minns knappt. Tror inte att jag någonsin kommer förlåta pappa, även om jag säger att jag har gått vidare. Går hos psykolog för annars kan jag bara bryta ihop närsomhelst.

Heels-lover

16.02.2014 KL. 00:18

Jeg er en gutt som liker å kle meg i dametøy og høye hæler!Har mange par hæler,men favorittparet er Jeffrey Campbell!elsker de,de er så gode å gå i!

anonym

16.02.2014 KL. 00:30

redd jeg er blitt gravid som 17 år, tør ikke å ta test for redd verden min raser sammen....

16.02.2014 KL. 02:04

mhh dette var et vanskelig spm, min aller største hemmelighet... det må være at jeg alltid holder inne magen min, uansett hva jeg går i. Ikke det at jeg er feit for det er jeg ikke, men jeg har alltid holdt inne magen siden 6. klasse (går i 10. nå).. Det er bare blitt en vane som jeg egentlig ikke tenker på. men det er den eneste hemmeligheten som ingen av vennene mine vet

16.02.2014 KL. 03:21

huset vårt har blitt tvangssolgt

16.02.2014 KL. 03:27

kjæresten min er utro mot meg, jeg bryr meg ikke

16.02.2014 KL. 10:09

Vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal formulere dette. Jeg har holdt på med en del gutter, men blir så utroolig lei av alle etter en liten periode, og føler at det ikke lenger er "spennende"... Jeg ler bare av det når vennene mine påpeker det, men egentlig synes jeg det suger.

Noe som suger enda mer er at jeg holdt på med en gutt for to år siden i sånn 4 mnd, noe som er rekord for meg. Jeg er enda ikke helt over han. Nedturen er da at en jente i klassen min holder på med han, og jeg kjenner at jeg faktisk er skiikkelig sjalu. Litt teit siden det er to år siden, men det var noe helt spesielt med han. Har ikke sagt noe til vennene mine, fordi jeg føler at de egentlig ikke er vennene mine. De bruker meg når de trenger råd til skole, gutter osv, men sånn utenom det er forholdet vårt egentlig veldig "overfladisk". Jeg vet de baksnakker meg og slenger mye dritt om meg når jeg ikke er der.

16.02.2014 KL. 10:38

jeg er psykisk syk ._.

Anonym

16.02.2014 KL. 11:25

Jeg har klart å komme inn på facebook'en til pappa og jeg kjekket meldingene hans. Plutselig ser jeg at han snakker med en annen dame og skriver masse fine ord til henne. Og det er ikke første gangen jeg fersker han. Men det som er er at jeg ikke tørr å spørre han eller si ifra til mamma. Jeg vil ikke at det skal skje noe mellom dem bare på grunn av meg. Jeg kan heller ikke si at jeg har et godt forhold med pappa. Jeg er veldig usikker :S

16.02.2014 KL. 11:40

Jeg er redd for fremtiden

meg

16.02.2014 KL. 12:15

mamma og pappa giftet seg 4. oktober i 2013 og jeg ble utrolig glad og vi hadde en utrolig fin dag. jeg tenkte de bare hadde valgt en dag som passet best for alle som kom og selvfølgelig også for forelrdene mine. for ca en måned siden fikk jeg vite at de hadde valgt akuratt den dagen av en grunn. to år før jeg ble født var mamma gravid og de skulle ha et barn (foreldrene mine)men 4. oktober fikk de nyheten om at barnet døde. jeg skulle egentlig hatt en bror eller en søster til. jeg tok dette veldig tungt fordi de aldri har nevnt noe av dette til meg, hverken at mamma har vært gravid eller 4. oktober osv...

16.02.2014 KL. 12:26

tror jeg har polycystisk ovariesyndrom, å det ødelegger selvtilliten min sinnsykt mye..

Mrs shy

16.02.2014 KL. 12:27

Det er en jeg tenker på hele tiden.. Jeg kan seriøst ikke tenke på noe annent! Han vet sikkert ikke hvem jeg er, jeg er bare for skjenert til å snakke med han! Han heter Luke, og er en av de 'populære'.. Dette er ikke akuratt en hemmlighet, men jeg har ikke sagt det til noen og må bare få det ut... :/

16.02.2014 KL. 13:53

har bulimi. hatt det ca ett år. vet så innmarri godt alle de dårlige konsekvensene dette får, men klarer likevel ikke å slutte.

i tillegg tror jeg at jeg har fått en kjønnssykdom. symptomene kom for to dager siden. kjæresten min har herpes på munnnen, så det er sannsynlig at det er det. og det varer livet ut. har grenet i hele dag, og er livredd. føles som verden har gått i grus..

16.02.2014 KL. 14:02

jeg er drittredd for å kjede meg. Synes alt er kjempe kjedelig. Har på en måte ingen venner som jeg har sånn driitlyst på å gå meg heller, og liker ikke være med familien heller. Derfor gleder jeg meg ikke til sommerferien eller en dritt. yeey

16.02.2014 KL. 14:03

er dritforelska i læreren min. Men klarer ikke å være meg selv i timene blir bare helt teit. fml

16.02.2014 KL. 14:09

vi er lesber

16.02.2014 KL. 14:54

I got my menstruation for like 9 months ago, and i haven't told my mother yet.. I really don't know why, and every time i want to, i just cant.. Its really wierd because we have a good relatioship but i just feel wrong.. I really dont know how im going to tell her..

16.02.2014 KL. 15:11

jeg sulter meg

16.02.2014 KL. 15:13

Min hemmelighet er at jeg vil gjøre det slutt med kjæresten jeg har hatt i 3 år, bare fordi jeg vil være singel i russetiden. Men jeg tør ikke.

16.02.2014 KL. 15:49

Jeg er så sliten pga angst og mye jobbing, at når jeg har fritid, ligger jeg i sengen med dataen og spiser og spiser. alt fra skjokolade og is til nudler og pizza. arbeidsbuksen blir trangere og trangere, men mat er en trøst når jeg bare vil gi opp jobb, skole og alt bare forde jeg er sliten!

16.02.2014 KL. 16:21

Jeg har slitt med deprisjoner pga. en skade som kom med idretten min. Denne skaden hindret meg i å gjøre alt jeg elsker, som er å være i aktivitet og drive med idrett. Jeg følte jeg gikk glipp av såå mye! Gikk glipp av å nå mål, reise, trene og mye mer. Fikk hjelp av lærere, trenere og familien min når det gjaldt deprisjonen, så den gikk over etter 1 måneds tid :)

Da deprisjonen var ganske over, møtte jeg en gutt på HotorNot- appen. Vi fant ut at han bodde veldig nært meg, så vi bestemte oss for og møtes. Vi hadde snakket en god stund og jeg dro ut for å møte han. Jeg følte for å gjøre noe jeg ellers ALDRI hadde gjort. Jeg følte for å leve. "Hvordan kan du komme deg videre med livet, hvis du aldri prøver noe nytt?" tenkte jeg. Da var selvfølgelig jeg så dum at jeg ikke tenkte på at det kunne være en 40 år gammel mann som ville voldta meg... Men jeg var klar over at jeg kom til å ha sex. Vi møttes hjemme hos han, og vi hadde sex. Jeg hadde sex med en gutt samme dag som jeg fant ut av at han eksisterte.. Og jeg er 13 år. Han er 17..

Vi har møttes og vært i lag i ettertid. Jeg begynner å bli forelska. Han er utrolig snill med meg og alt, men det er så utrolig synd at vi ikke kan fortelle noen om forholdet vårt. Foreldrene mine hadde nektet meg å møte han, vi hadde begge fått et rykte, og alt hadde gått rett i dass. Han vet at det var han som tok jomfrudommen min, men jeg tør enda ikke å si at det var han som tok mitt første kyss.

16.02.2014 KL. 17:22

Jeg snakker veldig mye med en gutt som bor utrolig langt unna meg. Vi møttes på et NM siden vi kom fra samme "region". Han er 2 år gamlere enn meg. Vennene mine ler av meg for han er ikke så kjekk osv, men han er utrolig snill! Vet liksom ikke om jeg har fått følelser for han heller, klarer ikke tanken på at han bor så langt unna og jeg vil ikke holde på med noen andre (vet at noen vil holde på med meg) fordi da føler jeg at jeg blir utro, men jeg blir jo ikke det... Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre..

Bare meg

16.02.2014 KL. 17:53

Min største hemmelighet er at jeg faktisk har det helt jævlig. Nesten hver kveld gråter jeg. Jeg forteller det ikke til noen, verken min bestevenn eller foreldrene mine. Jeg vil virke sterk, og ikke plage dem med mine problemer. Det er mange som har det mye verre. Jeg burde ikke klage, jeg bor i et hus, får mat og drikke i motsetning til andre. Jeg føler jeg er inne i en slags depresjon som jeg ikke klarer å forklare. Jeg liker ikke at ting begynner å endre seg. Jeg liker ikke forandringer. Jeg liker ikke å bo to steder. Jeg liker ikke å være småtjukk. Jeg liker ikke å være ensom. Jeg liker ikke å være mislykket.

Clueless

16.02.2014 KL. 18:27

Var veldig i tvil om eg skulle skrive hemmeligheten min, men ser hvor flinke andre har vært. Eg har aldri hatt kjæreste, kyssa en gutt, eller holdt på med en. Eg er 16 år og føler ALLE har gjort noe med en gutt, det først nå eg føler at eg kanskje har noe på gang med en gutt. Vi snakker på snapchat og har skypet litt. Han er fra gamle klassen men vi går nå på forskjellige videregående skoler. Han er den søteste gutten eg kjenner, men alle synest han er stygg og ser ikke på han slik eg ser han. Tørr derfor ikke å fortelle vennene mine at eg liker han. Har nesten ikke engang gått opp for meg at eg faktisk liker han. Er bare en av mine beste venner som vet det og heldigvis støtter hun meg. Eg er bare for feig til å skrive at eg liker han. Vi sender hjerter til hverandre og han sier han liker å snakke med meg, men vet ikke om det vil bli noe mere enn dette. Dette er den eneste sjangsen min til å få meg kjæreste og kommer sikkert til å ødelegge den.

16.02.2014 KL. 18:37

Jeg føler at ingen på skolen liker meg. At ingen vil snakke med meg, for det gjør ingen

16.02.2014 KL. 18:38

Jeg pleier å stikke fingeren i halsen og spy opp maten fordi jeg er redd for å bli feit. Jeg tør ikke si det til noen fordi jeg er redd for at de skal synes jeg er ekkel.

16.02.2014 KL. 18:55

Jeg har blitt diagnosert med generalisert angstlidelse.

16.02.2014 KL. 18:57

Jeg er feit, og ingen liker meg. Jeg er kjempelav, 1.57, og veier 80 kilo. Jeg har venner, mange fantastiske jentevenner. Men, ingen gutter er interissert i meg, men det er jo ikke så rart, slik jeg ser ut.

16.02.2014 KL. 19:04

Jeg tror jeg har en spiseforstyrrelse. Ingen har noengang kalt meg feit, men jeg føler meg feit. Jeg har mareritt om mat og teller alle kalorier jeg spiser. Har ikke sagt noe til foreldrene mine. Jeg har blitt så utrolig deprimert og får ikke de ekle stemme ut av hodet mitt.

16.02.2014 KL. 19:20

Viss jeg fikk velge hadde jeg vært alene mesteparten av dagen

16.02.2014 KL. 19:35

Har vært forelsket i samme gutt siden første klasse! nå går jeg i 9ende..

Anonym

16.02.2014 KL. 19:59

Jeg ble nesten voldtatt da jeg var i syden i sommer.

Anonym

16.02.2014 KL. 20:09

Jeg har kutta meg i over 1 og et halvt år. mamma oppdaget det i april 2013, jeg lovet at jeg skulle slutte, hun vet ikke at jeg begynte igjen i september 2013

Anonym

16.02.2014 KL. 20:10

Jeg har depresjon, og har hatt det siden jeg var 12 og kanskje før det.

16.02.2014 KL. 20:12

Jeg har prøvd å tatt selvmord 3 ganger, og jeg skal gjøre det igjen snart(vet ikke helt når), når denne gangen kommer, vil jeg klare det.

16.02.2014 KL. 20:17

Jeg har skoliose i ryggen (sjelden skjevhet), noe som gjorde at jeg måtte gå med plastkorsett i 3-4 år og pga dette fikk jeg spiseforstyrrelser da jeg var 14. mamma vet ingenting. Jeg er 17 år nå.

16.02.2014 KL. 20:19

Jeg er redd for at faren min skal hente meg når jeg går til bussstasjonen etter skolen.

16.02.2014 KL. 20:23

Jeg ble slått gjennom barndommen, av mamma og pappa. jeg blir enda slått av mamma.(mamma og pappa silte seg da jeg var 12)

16.02.2014 KL. 20:25

Jeg skal endre navn og flytte til utlandet når jeg er ferdig på videregående. Familien vet ingenting, det skal de heller ikke.

16.02.2014 KL. 20:29

Jeg trenger hjelp. Men jeg hater å få hjelp.

16.02.2014 KL. 20:30

Jeg vil dø.

Eim

16.02.2014 KL. 20:38

Min største hemmelighet er at jeg er virkelig slem mot en gutt jeg er sick forelska i. Han bor langt unna meg så jeg vet vi aldri kan bli sammen, derfor ødelegger jeg den personen slik at ingen andre kan få han heller. Jeg er grusom, jeg vet jeg er det, men like vell fortsetter jeg. Jeg HATER forelskelse.

16.02.2014 KL. 20:45

Jeg føler ingenting lenger, jeg er verken glad eller lei meg. Jeg har på en måte bygd opp en vegg for følelser etter å ha blitt såret for mange ganger.

16.02.2014 KL. 21:04

Jeg var sammen med en gutt, han slo opp og jeg kom meg over han. Vi ble bestevenner (noe jeg angrer på) og jeg har bare "kuttet" han litt ut, nå blir han sur for ingenting og jeg hater det! Det er sikkert frekt å si dette: men jeg gleder meg til neste år, siden da skal vi begynne på vgs og da skal jeg ikke gå i samme klasse som han lenger!!

Jeg føler at vennene mine ikke "bryr seg" om meg. Når vi er sammen og har vennekvelder og sånn så er der kjempekjekt! men det er ikke så ofte vi har det, veldig sjeldent egentlig, men jeg elsker den fordi! <3

16.02.2014 KL. 21:16

Min største hemmelighet er at når jeg var elleve snuste jeg og røykte, det varte kanskje bare i en uke da.. Mamma og Pappa vet det ikke og jeg skammer meg skikkelig siden jeg bare er 12 nå og skal fylle 13, men når man er 13-14 er det vel kanskje normalt og rote seg bort i sånt...?

...

16.02.2014 KL. 21:42

1. Jeg er lesbe! Og har klint med to venner. Vi er sammen nå. Og møtes en gang i uken å sitter naken å kliner og fingrer hverandre.

2. Fingrer meg selv mens jeg ser på porno hver dag!

3. Jeg går på do i timen å fingrer meg selv.

4. Jeg er bare 10 år.

16.02.2014 KL. 21:57

Jeg er sikkelig forelska i en gutt som jeg er usikker på om han liker meg. Det som gjør meg mest trist er at han nesten ville kysse meg på valentinsdagen, så det er en av grunnene til at jeg er usikker.

.

16.02.2014 KL. 22:59

Han moren min bor med (vil ikke kalle han for stefaren min!) røyker hasj og marihuana. Er så redd for at folk skal finne det ut. Mamma gjør det heldigvis ikke men hun flytter ikke ut pga det og hun tenker ikke på meg. Jeg er bare 16 år og kan ikke bo med noen som røyker weed. Føler hun ikke bryr seg.

Andre ting jeg også sliter med er at pappa går på narkotika og min bestemor har kreft.. det er ikke akkurat noen hemmelighet, men jeg har det svært vanskelig.

16.02.2014 KL. 23:05

jeg er hjemme fra skolen flere dager i uka fori at jeg ikke orker å være på skole. Alle vennene mine er mye bedre på skolen enn meg, men alle tror jeg er fornøyd med de dårlige karakterene jeg får, og sier at jeg gjør det bra til å være så mye borte.

Jeg er oppmerksomhets syk, og jeg ønsker at noe skal skje med meg så jeg skal få mer oppmerksomhet. noe alvorlig.

Jeg tror det er noen som ser gjennom mine øyne, så jeg kan ikke se noe jeg ikke ville at noen andre skulle se, det er derfor jeg skriver dette uten å se på tastaturet.. før pleide jeg også å rope til speilet om at personen skulle kutte ut å se det jeg ser, men nå tør jeg ikke se meg selv i speilet i frykt for at personen skal finne ut hvem jeg er.. Læreren min sier at alle de andre lærerene liker meg, og at jeg ser ut som en godt likt jente blandt de andre i klassen, men jeg tror de andre vennene mine bare er med meg fordi at de alle er så snille at de ikke tør å stenge meg ute... men jeg tenker mye på ting de ikke vet om..

Jeg går egentlig til psykolog, men jeg tør ikke åpne meg opp til henne, noe jeg tror bare gjør alt værre

16.02.2014 KL. 23:05

Jeg har ledgikt.

16.02.2014 KL. 23:14

Jeg har nå regelmessig hatt sex med en gutt som også har hatt sex med en av mine bestevenner. Jeg tør ikke å fortelle henne det fordi jeg vet hun kommer til å bli lei seg siden han dumpet henne. Han er egentlig en drittsekk så skjønner ikke hvorfor jeg gidder, hver helg er jeg redd for at han skal ha sex med noen andre siden jeg vet hvordan han var før.

Maseunge

17.02.2014 KL. 00:01

Jeg er avhengig av sjokolade og går på møter for å avvenne meg av det.

Jeg er sinnsykt forelska i lillebroren til venninna mi.

Vennene mine ler av meg når jeg sier at jeg er perfekt, og de knuser hjertet mitt og hopper og tråkker på det og kjører over det med traktor - hver gang de ler av meg på grunn av det :( :(

anonym

17.02.2014 KL. 00:24

Broren min er narkoman og alkoholiker. Mamma tror jeg ikke vet noen ting, men jeg vet alt. Han er så utrolig snill og god, det gjør meg så vondt å se han lide, og noen ganger går det så langt at ønsker jeg at han skal dø, så slipper vi all lidelsen.

17.02.2014 KL. 00:30

-Jeg er redd for læreren min og har flere ganger knekt sammen i gråt før en av hennes timer. Det er helt forferdelig og det er ingen plasser å "gjemme" seg på skolen.

-Jeg føler meg tjukk og langt i fra bra nok. Jeg har lyst på en sånn perfekt kropp som du har.

-Jeg tror jeg aldri kommer til å få meg kjæreste fordi jeg er for stygg så ingen gutter vil ha meg.

-Det hender jeg juger til psykologen min. Jeg føler meg bare psykere av å gå dit og føler jeg klarer meg bedre uten. Derfor juger jeg noen ganger så jeg virker "friskere."

-Når jeg er i godt humør om kveldene etter jeg har lagt meg, får jeg lyst til å ha sex. Har aldri hatt det, men har sykt lyst til det.

-Jeg søker og finner hele tiden bilder på instagram om anorexia. Jeg finner masse inspirasjon der og fant en app som telte hvor mange timer det var siden sist du spiste. Dette gjorde jeg hver dag en stund.

-Hvis jeg ikke har konrtoll over vekta mi freaker jeg ut.

17.02.2014 KL. 09:41

Jeg har aldri kysset noen før

marped

17.02.2014 KL. 10:28

Jeg har hatt anoreksi i 2 år, og i fjor prøvde jeg å ta mitt eget liv fordi jeg ikke orket lenger. Spiseforstyrrelsen min tok helt over meg, i tillegg til at jeg har depresjon, angst og mange andre diagnoser.

Og jeg hadde en kjæreste i 8 måneder som passet på meg hele tiden, vi hadde det helt perfekt sammen og han hjalp meg så jeg nesten fikk vekk spiseforstyrrelsen min. Jeg har fortsatt like mye kjærlighetssorg over han, og det ødelegger meg helt. Men etter han gjorde det slutt ble jeg enda mer deprimert, spiseforstyrrelsen min ble mye verre, angsten ble stekrere og til slutt prøvde jeg å ta livet mitt.

Den første gangen fant mamma meg inne på rommet etter jeg hadde tatt altfor mange piller, og den andre gangen prøvde jeg å sulte meg til jeg ikke klarte lenger.

Det er utrolig vanskelig for meg å leve med tanken på at jeg har prøvd selvmord, og det verste er at jeg ikke er sikker på om jeg ikke kommer til å gjøre det igjen.

17.02.2014 KL. 11:25

Jeg er skikkelig tiltrukket av en voksen mann.....

Anonym

17.02.2014 KL. 11:31

Min største hemlighet er at jeg er drit forelska i kjæresten til venninna mi men jeg vet at jeg alldri kan få han

17.02.2014 KL. 12:40

My biggest secret is I'm a guy but I love reading this blog and I looove you're style soo much! In my opinion every girl should take fashion tips from you (;

17.02.2014 KL. 14:36

jeg var på fest å hadde drukket veldig mye, men fordeom klarer jeg å huske hver eneste detalj av hva som skjedde den kvelden. Jeg var med noen gutter ned i kjelleren, der var det et stooort boblebad, guttene foreslo at vi kunne bade i undertøyet, og man er som regel enig i alt når man har alkohol i kroppen. Deretter begynte en av de å klå på meg, så kom enda en og enda en. Tilslutt holdt de 3 av de meg fast, mens en av de presset seg inn i meg. Det føltes ut som jeg ble revet opp innvendig, så ondt å forferdelig var det. Etterpå når jeg kledde på meg å sprang derfra var huset tomt. Guttene hadde sagt at festen var over, og det gjorde de for at ingen andre skulle høre meg rope. Jeg sprang ut derfra, og gikk å skinglet fram og tilbake på veien fram til en taxi sjåfør stoppet å spurte om alt gikk bra. Klokken var 5 på morgenen, så taxi sjåføren var sjokkert. Han tilbydde å kjøre meg hjem gratis, da jeg kom hjem ble alt svart. Og dagen etterpå skreik jeg mer enn noen gang. Dette var den verste opplevelsen jeg noen gang har hatt, og ingen på denne jord fortjener å oppleve noe så fælt uansett hva. Det såret jeg har i hjertet fra den gang, leges aldri.

Anonym

17.02.2014 KL. 15:58

Her kommer en liten glad hemmelighet :) jeg synes livet mitt er veldig bra, jeg er ikke rik, eller kjempe populær, jeg har heller ikke en perfekt kropp. men det stopper meg ikke fra å være glad. Noen ganger kan jeg føle at det er feil å være fornøyd med livet mitt. Jeg har en del venner som har mistet noen av sine nærmeste og jeg kunne ønske jeg kunne hjelpe dem. Noen ganger så har jeg triste stunder der jeg bare trenger å gråte, gråte er en bra ting. Det som skremmer meg er fremtiden, kommer jeg til å være lykkelig da?

synder

17.02.2014 KL. 16:02

jeg drikker melk rett fra kartongen, og setter den tilbake i kjøleskapet...

17.02.2014 KL. 16:13

Jeg har snakket med bestevennen min sin bestevenne en stund nå, å har egentlig kjempelyst til å bli bledte kjent med han, han er så snill og grei, alle sier han ikke er fin å ikke så snill men i mine øyne er han så fin å perfekt at jeg har ikke ord

17.02.2014 KL. 19:23

jeg liker ekskjæresten min veldig, og for noen dager siden klinte jeg med han på en fest..

17.02.2014 KL. 19:35

Har aldri hatt en skikkelig bestevenn og en jeg kan si alt til. Føler meg veldig alene. Det er aldri noen som spør om jeg kan være med dem, eller inviterer meg med hjem. Jeg må alltid spørre selv. Jeg har jeg en litt annerledes stil enn alle andre, litt mer "street" på en måte, og føler at jeg ikke kan være den jeg er. I tillegg har jeg diabetes så hverdagen min er ganske vanskelig. Alle tror at jeg har noen å være med og at jeg har det fint, men tror det er fordi jeg alltid smiler, er glad og crazy, dette fordi jeg prøver å skjule det... Orker ikke å skrive mer, blir ganske deppa over å tenke på det. <3

17.02.2014 KL. 19:45

Min største hemmelighet må være at jeg har et hemmelig "forhold" med bestekameraten til ekskjæresten min. Ingen vet om det, utenom meg og han. Det er spennende, slitsomt, og vondt på en gang. Samtidig er det flere og flere rundt oss som begynner å skjønne at det skjer noe. Ekskjæresten min er en skikkelig douche, og det kan derfor bli veldig problematisk...

17.02.2014 KL. 20:08

På utsiden er jeg en av de ''populære'' som fester, har mange venner og som alltid smiler og er glad.

Min største hemmelighet er at jeg lever langt under fattigdomsgrensen i Norge. Mamma er alenemor og lider av en alvorlig sykdom som gjør at hun ikke kan jobbe. Jeg har ingen penger til klær og vi kan ikke dra på utenlandsferier. Jeg låner ofte klær av venner fordi sannheten er at jeg egentlig nesten ikke har noe som helst.

17.02.2014 KL. 20:32

Min største hemmelighet er at jeg ikke vet om jeg har anoreksi eller ikke. Jeg føler meg tykkere enn noen gang, og jeg tør ingen ting lenger. Alle andre er så perfekte, bortsett fra meg. Jeg er horribel, får ikke sove og gråter hele tiden!

s

17.02.2014 KL. 22:09

Jeg er en jente som har vært igjennom mye. Mobbing, utpressing, baksnakking pluss at jeg er i et avstandsforhold. Noe som har gjort at jeg driver med selvskading. Det å sitte og ha vondt i armen får tårene og smertene andre steder til å bli borte en liten stund. Det føles godt samtidig som jeg vet det ikke er bra og det er ingen som vet det tror jeg. Jeg prøver å skjule det...

17.02.2014 KL. 22:32

Da jeg var 14 år ble jeg presset til å ha sex med bestevennen min. Han er ett år eldre enn meg, og han visste også at jeg var sammen med bestevennen hans, men likevell begynte han å kle av meg og slå meg da jeg prøvde å stoppe han. Det var grusomt :( jeg tilga han aldri, og siden jeg hadde et utrolig nært forhold til kjæresten min fortalte jeg det til han, og så slo han meg for å være utro. Jeg løp ut av huset hans gråtende mens han slengte kommentarer som "jævla utroe hore!" Etter meg. Jeg endra statusen min på Facebook fra "i et forhold" til "singel" og hver gang vennene mine spør hvorfor vi slo opp for vi var jo så "søte" sammen, smiler jeg bare og sier at vi ble lei av hverandre. Det er absolutt ingen som vet om dette og jeg aner ikke hva jeg skal gjør. Jeg er nå 16 år og jeg husker alt som det var i går. Det verste er at jeg tilfeldigvis begynte på samme videregående som både eksen min og bestevennen som voldtok meg. Hver gang de ser meg slår de meg og dytter meg og sier "utroe bitch" og når andre spør hvorfor de sier det til en søt jente som meg, sier eksen min "hun var utro mot meg, hun lå med en annen" og da ser alle på meg med stygge blikk. Jeg har mistet alle vennene mine på grunn av en jeg elsket av hele mitt hjerte. Jeg er for redd og sjenert til å fortelle dem sannheten, uansett tror jeg aldri de ville tro meg :( jeg er 16, men hver gang jeg tenker på det klarer jeg ikke slutt å grine. Jeg var jomfru som 14åring, og den ble tatt vekk fra meg mot min vilje av en jeg stolte på av hele mitt hjerte

C anonym C

18.02.2014 KL. 00:04

Jeg river ut store deler håret mitt pga angst og depresjon. Alle kommenterer at det er så tynt, og har perioder der jeg er veldig deprimert og vil bare legge meg ned i et svart hull å bli der for alltid. Ingen vet om det, fordi jeg vet ingen bryr seg uansett. Ingen tar meg alvorlig, og folk ler bare av meg når jeg skal forklare noe alvorlig eller viktig. Ingen merker at jeg er annerledes en jeg har vært før. Har nesten ingen venner..

18.02.2014 KL. 00:54

Har et stygt arr i ansiktet, som jeg skjuler for alle andre (sminke)? men innerst inne vet jeg at de ser det. selv om ingen sier det til meg? arret ødelegger selvtilliten min og at jeg mister troa på meg selv..

18.02.2014 KL. 01:33

min største hemelighet er på 20 000 ord, 9 sider med skriftstørrelse 12.. 3 år av mitt liv er en stor hemmelighet

18.02.2014 KL. 02:21

Min største hemmelighet er at jeg ikke greier å tro på kjærligheten lengre. Jeg har vært i flere forhold, og virkelig vært forelsket, men det har alltid endt dårlig. Jeg blir dumpet gang på gang, og jeg greier rett og slett ikke å forstå lengre at et par kan elske hverandre like mye. Jeg lengter etter noen hver dag - ingen spesielle, men noen som vil elske meg like høyt som jeg elsker han og for den jeg er. Jeg har forstått det er noe galt med meg, men vet ikke hva. Jeg savner å føle meg elsket, og derfor bærer jeg på en slags kjærlighetssorg hver dag. Det bryter meg ned.

18.02.2014 KL. 02:24

Faren min gikk fra moren min i julen. Det gjorde faren min lykkelig, men moren min er dypt såret og deprimert. Jeg hater at familien min aldri vil bli den samme igjen, men jeg kan ikke si det. Jeg later som om alt går bra, når det egentlig ikke gjør det. Jeg vet ikke hva jeg føler, og jeg tror jeg skjuler det for meg selv også.

18.02.2014 KL. 02:26

Moren min ble seksuelt misbrukt av familien sin når hun var liten. Hun fortrengte alt og husket det ikke før 10 år etter. Noen ganger er jeg redd det har skjedd med meg også, men at jeg ikke husker det.

anonym

18.02.2014 KL. 11:51

jeg har hørt at moren og stefaren min har hatt samleie utrolig mange ganger, siden jeg var 10 år ellerno og har nå angst for å ha overnatting.

Børge henriksen

18.02.2014 KL. 12:22

Jeg har en tilståelse, jeg har skrevet alle kommentarerne, og jeg drikker juice fra kartonen

spiser gulerrøder uden af skrælle og skylle dem først

-børge henriksen

anonym

18.02.2014 KL. 14:05

Jeg er og har alltid vært forelska i den beste og eneste guttevennen min. Jeg tør ikke fortelle det til noen, ikke en gang jentene i gjengen...

18.02.2014 KL. 19:59

Jeg er bortskjemt og jeg elsker det

18.02.2014 KL. 21:20

Jeg oppdaget at bestefaren min ser på lesbeporno i stuen når besta ikke er hjemme.

18.02.2014 KL. 22:16

Jeg liker en gutt i klassen min som jeg deler pult med og det har jeg gjort helt siden i høst. Problemet er at jeg ikke tørr å fortelle bestevenninnene mine, ettersom at jeg er redd de skal terge meg med det på skolen sånn at han finner det ut. Det har skjedd en del ganger før nemlig.. Men det som er et enda større problem, er at jeg ikke får lov til å ha kjæreste.

Anonym

18.02.2014 KL. 23:36

Moren min slår meg, lugger meg eller av og til sparker meg hvis hun mener jeg har gjort noe galt.. Broren min har veldig dårlig selvtillit og han tenker på å ta livet sitt. Og for 3 dager siden sa mamma at "hvis broren din dør holder jeg deg ansvarlig". Mamma har alltid sagt at jeg ikke skal syntes synd på meg selv men det hender jeg sitter på badegulvet og gråter.. Har aldri sagt dette til noen før :(

19.02.2014 KL. 01:05

Mine største hemmeligheter er at jeg har en psykisk syk far som jeg måtte ta meg av i et år, men som jeg ikkje prater med lenger, moren min er bifil, har vært alvorlig deprimert nesten hele livet og som har spiseforstyrrelse, jeg har spiseforstyrrelse og har vært så deprimert at jeg ofte har hatt selvmordstanker. Jeg har det ganske greit akkurat NÅ, men jeg er håpløst forelsket i en gutt og han føler det samme tilbake, men ingen av oss tør å gjøre noe med det. Og jeg er føler at jeg ikke kommer noe sted i livet. Var ferdig med vgs for to år siden og har en deltidsjobb og bor hjemme..

19.02.2014 KL. 09:50

Jeg lurte på om jeg var feit da jeg sto i heisen, så jeg tok opp kjolen min og så på magen min. Etterpå innså jeg at heisen hadde et sikkerthetskamera, og jeg kjenner han som overvåker sikkerhetskameraet ...

19.02.2014 KL. 19:37

Jeg elsker når noen sier at jeg er for tynn. Jeg elsker følelsen jeg får når jeg har gått en dag med lite kalorier. Jeg har såå lyst til å kaste opp mat innimellom, men tør ikke.

I

19.02.2014 KL. 20:33

Jeg føler meg så ulikt. Har venner og familie som bryr seg, men jeg klarer ikke å tro at noen skal kunne like MEG.. I tillegg føler jeg at vennene mine ikke passer til meg. Føler meg så slem når jeg ønsker jeg hadde andre venner.. Men jeg er en person som vil på fest å drikke for eksempel, men de er ikke sånn i det hele tatt!!

19.02.2014 KL. 21:04

Jeg har flere venner som kutter seg, og helt ærlig blir jeg kvalm av dem. De har fortalt grunnene til at de gjør det de gjør, men jeg synes grunnene er så latterlig dårlige at jeg blir trist.

19.02.2014 KL. 21:27

Jeg tror jeg liker en gutt som har likt meg i flere år, men jeg er ikke sikker. Det er nok delvis pga at flere av vennene mine ikke liker ham, og det han har på seg. Han er også veldig modig på Facebook, men ikke ellers.

19.02.2014 KL. 21:36

Moren min er døende... det er egentlig ingen hemmelighet, men det ingen vet er hvordan jeg takler dette.

Sannheten er at jeg IKKE takler det. Jeg gråter, jeg skriker, jeg har vanskeligheter for å spise, jeg spiser altfor mye, jeg isolerer meg og det føles som at hjertet mitt blir stukket med glasskår hver gang hun er i store smerter.

Uansett, dette er den delen av meg som ligger bak de perfekte karakterene og det påkilstra smilet.

19.02.2014 KL. 23:39

Jeg har problemer med å snakke om følelsene mine. Spesielt når det kommer til gutter. Hater å snakke om det. Snakker ikke engang om det med mine beste venner :( haha vi snakker jo om gutter ogsånn, men om det er noen jeg virkelig liker, så sier jeg ingen ting om det...

20.02.2014 KL. 00:00

jeg har aldri hatt en kjæreste, eller "mitt første kyss" .

20.02.2014 KL. 10:57

I det siste har jeg følt at mange av venninnene mine ikke gidder å snakke med meg, særlig den ene. Jeg har en fantastisk kjæreste, som jeg er med masse, så er ikke ensom. Men jeg trenger å ha en ordentlig bestevenninne som jeg kan dele alt mulig med, og det har jeg ikke.

20.02.2014 KL. 21:59

Da jeg gikk i femte klasse fikk mamma kreft. Jeg, pappa og broren min dro til radiumhospitalet for å se på hvordan behandlingene var, og da bestemte jeg meg for å bli kreftlege. I fjor fikk bestemor kreft og døde av det, og nå har onkelen min kreft. Dette forsterker bare mine ambisjoner, og jeg har lyst til å hjelpe alle som kommer i en sånn situasjon.

jeg gruer meg til å flytte ut, og jeg synes det er skummelt å tenke på hvor få år jeg har igjen hjemme. Går i 10.klasse nå, VGS2 drar jeg til USA og etter VGS3 skal jeg i militæret hvis jeg ikke kommer inn på legestudiene. Jeg har ingen backup plan, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre hvis jeg ikke har høyt nok snitt for å bli lege.

...

21.02.2014 KL. 01:18

Jeg føler at jeg ikke har noen venner, siden alle de *gamle* vennene mine har begynt å være med andre folk, og hvis jeg skal være med de, måtte jeg gå bort til de, hvis jeg vil overnatte, er det alltid jeg som spør. De spør aldri, og jeg er lei av det, så jeg slutta å spørre.. Og etter jeg slutta, har jeg ikke hatt mere enn en venninne, men vi har små diskusjoner hele tiden. Jeg husket en gang jeg lå over til min eks-bestevenninne, så sovnet hun før meg.. Og jeg synes hun oppførte seg så rart rundt meg, så jeg tok mobilen hennes for å se om hun hadde skrevet noe om meg (vet det er slemt, men jeg følte for det) Og hun hadde skrevet om meg. De andre jentene planla å ha en jentekveld, og da skrev hun eks-bv'en min at de ikke skulle be meg..! Det var da jeg begynte å gråte, og etter det har jeg aldri stolt på noen..

Det som er greia er at jeg føler ingen bryr seg om meg, og hvis jeg hadde død så hadde sikkert ingen brydd seg. derfor tenker jeg at "hvorfor kan ikke jeg få kreft eller noe, og dø? de som dør av kreft fortjener det ikke, men det gjør jeg...tydeligvis!" Jeg er også ikke en av de tynneste, jeg har store lår,store hofter, nei ingenting med meg er fint. Så jeg har utrolig lyst til å slutte å spise, hente en kjøkkenkniv og kutte meg, for jeg tror det hjelper... Men akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. Skal jeg hente kniven? Skal jeg slutte å spise? Skal jeg prøve å få flere venner selv om jeg ikke får det? Skal jeg prøve å tenke positivt om meg selv, å trene mere og spise mindre og mere sunt? Jeg sliter virkelig med hva jeg skal gjøre.. Jeg kunne trengt hjelp av noen som virkelig bryr seg om meg, men jeg føler ingen gjør det, så jeg har ingen å gå til når jeg trenger å snakke! Det eneste som hjelper meg litt er Justin Bieber! Når jeg tenker på han, blir jeg automatisk glad, og han får meg alltid til å smile, han hjelper meg rett og slett gjennom de aller vanskeligste tidene... men jeg vet at han ikke vet hvem jeg er, og at han ikke vet hvordan jeg har det..

Og nå gidder jeg virkelig ikke mer.. Jeg har bare lyst til å drepe meg selv, eller få spiseproblemer, anorexia,osv.. så kanskje noen setter litt mer pris på meg..

Jeg skrev dette innlegget fordi jeg følte jeg trengte å få det ut til noen.. Så det er bra du har slike innlegg der vi bare kan skrive om hemmelighetene våre, for ingen vet hvordan jeg har det, og jeg trenger å snakke med noen, men nå skrev jeg det heller...!

???

21.02.2014 KL. 15:44

ok så jeg føler at jeg ikke har noen å snakke med. Jeg har venner sef, men ingen som faktisk vil skjønne noe som jeg har tenkt på/ vært gjennom. Er den jenta, ingen merker, og jeg liker å være alene med mine skumle tanker.

Greia med meg er at jeg alltid har vært en deprimert drittunge. Fra aldern 10 har jeg hatt mange tanker om selvmord osv. Har prøvd før, da jeg var 10 og 12, men ikke etter det. Men selvmord tankene er ikke borte, jeg gidder ikke å prøve det, men jeg føler at jeg ikke hadde brydd meg om det hadde skjedd. (Som da jeg nesten kunne bli påkjørt, brydde meg ikke litt engang, gikk videre bare) Svak som jeg er griner jeg vær natt før jeg sover, når alle sover og ingen kan se eller høre meg

Jeg har kutta meg før. Kuttene kan man ikke se lenger, for de var aldri såpass dype, men jeg kan fortsatt se de hvite merkene fra de.

Jeg har spiseprobemer, så jeg spiser et måltid kanskje, og drikker sitron-te 2 ganger om dagen, og mer vil jeg ikke ha.

Håper dere ikke tenker jeg psyko bare ved å lese det over her... Har problemer med å stole på folk. Har aldri hatt noen venner jeg virkelig vil fortelle noe personlig til. Jeg hater at jeg prøver hardt å få andre til å smile, selv når de bare bruker meg, men de aldri tenker på hvordan jeg faktisk har det.

Har prøvd èn gang å fortelle en jente om kuttinga mi, men endte med at hu syntes at jeg var dum, og dømt meg skikkelig. Hu startet å nevne det til andre personer, høyt når jeg også var der, ved siden av. Tenk så jævlig? (dårlig forklarer >.<)

tenker ofte på andre som har det dårlig, eller har sykdommer, og lurer på hvorfor jeg ikke kunne få sykdommen og de fikk leve, være lykkelig og nyte livet, noe jeg aldri har giddi å gjøre.

~ Noe som har vært en god 'distraksjon' med min depresjon, er egentlig 'One Direction'. (teit?) Kan seriøst bare se et bilde av dem, og det vil få meg til å smile. Har aldri vært stor fan av musikken, og hater egentlig hvordan jenter er så gærn etter de.

Men drit smart å få folk til å skrive hemmelighetene her anonymt! seriøst, det føles bedre egentlig, så taakkk! :))

Anonym

21.02.2014 KL. 16:32

Jeg ser ting som egentlig ikke er der. Dette skjer bare om kvelden når ligger i sengen min og det er mørkt. De "tingene" jeg ser er stort sett dyr, som for eksempel en katt. Alle dyrene snakker til meg, og de sier navnene sine. De sier de mest forferdelige ting, som at jeg skal drepe meg selv, eller skade og drepe de som står meg nærmest. De sier at hvis ikke jeg gjør dette så kommer de til å skade meg. Alle dyrene har sitt eget navn, for eksempel "katt 309". Det er ikke bare katter, det er alt fra hund til hamster osv. I starten trodde jeg bare det var hallusinasjoner, men noen ganger i det siste har de virket så ekte at jeg nesten har blitt litt usikker. Jeg vet jeg høres gal ut, men jeg er ikke det. Jeg vil bare at "de" skal stoppe. "De" skremmer meg til døde, og jeg tørr nesten ikke lukke øynene mine. Grunnen til at jeg ikke har sagt det til noen før er fordi de kommer til å tro at jeg er gal, eller at jeg bare tuller og sier det for oppmerksomhet. Jeg føler meg aldri trygg, og noen ganger kommer det til de punktene der jeg lurer på om det hadde vært bedre for meg å høre på "dem", og bare drepe meg selv. Jeg vet jeg høres ut som en total "dramaqueen", det hadde jeg også syntes hvis jeg hadde lest dette. Men du aner ikke hvor forferdelig jeg har det, før du opplever det selv. Livet mitt gir ikke mening for øyeblikket. Jeg for ikke nok søvn fordi "de" holder meg våken om kvelden. Jeg får dårligere karakterer, og mister venner når jeg er gretten på skolen. Alt dette fordi jeg ikke får nok søvn. Hvis du vet om noen som kan hjelpe, eller har noen tips til å få "dem" vekk, værsåsnill si ifra. Takk for at du leste..

Anonym

21.02.2014 KL. 21:19

Jeg er 13 og bor i NYC med broren min på 19. Jeg har masse venner her og liker meg veldig bra. Ingen i NYC vet hvorfor jeg er her, de fleste tror att jeg flyttet til broren min pga jeg hadde lyst, og jeg fikk lov av foreldrene mine. Det er feil. Jeg, mamma og pappa hadde store problemer. Barnevernet koblet inn og ut, i ett sett. Det endre med att de kasta meg ut, rett å slett. Broren min tilbød meg å flytte inn hos han, jeg tenkte "javel, greit jeg starter på nytt" så jeg pakket klærne mine, sa hade til vennene mine og mormor kjøpte en flybillett. Mamma og Pappa setter over penger til oss, ellers har vi ikke kontakt. Jeg savner dem, veldig.

Anonym...

21.02.2014 KL. 23:06

Moren min fikk i høst tilbakefall på kreften hun hadde da hun var ung. Hun hadde i en periode før dette blødd mye fra øret,men det var først da hun dro til sykehuset at de skjønte det var en svulst.

Den hadde heldigvis ikke spredd seg, og etter operasjonen fikk vi beskjed om at alt så greit ut. Mamma har kanskje bare et øre nå, men hun er i alle fall her. Selv om kreften er borte for nå, så er det mye som gjenstår. Flere operasjoner og strålebehandling....

jeg får klump i magen å skrive dette, men det er godt å få det ut. Får bare satse på at alt vil ordne seg til slutt.

21.02.2014 KL. 23:27

i det siste har det vært veldig tungt for meg, kom i beredskapshjem i dag pga mange problemer hjemme. Ingen vet at jeg er i beredskapshjem og det bekymrer meg hvordan folk vil reagere når folk får vite det...

22.02.2014 KL. 17:25

Jeg drakk sånn en halv kopp sprit med vennene mine på en overnatting og så ditcha de meg, spredde løgner, og fortalte til alle at jeg drakk. Og nå har jeg ingen venner.

22.02.2014 KL. 18:22

Jeg gråter meg i søvne noen ganger.

Jeg klarer nesten ikke mer av den ene venninna mi. Hun er så idiot. Alt hun tenker på er merkeklær, ogsånn. Også svarer hun alltid så Bitchy!

22.02.2014 KL. 20:03

Jeg er 11 snart tolv og veier 70 kg er syket flau over det, jeg prøver og slanke meg men hver eneste gang jeg sier til meg selv at jeg skal ut på joggetur så blir det aldri noe av og jeg tørr ikke si det til pappa at jeg skal ut på joggetur det er en av grunnene. Bestevennen min er ikke bestevennen min hun er engentlig en fiende, dette er andre gangen hun ditcer meg, hun er frekk mot meg, hun er en jæ*** men jeg har ingen andre og henge med henger med henne bare for og ikke sitte alene.

heiheiiii

22.02.2014 KL. 20:33

jeg kan få helt syke tanker, blir helt paranoid. Kan tro de sykeste ting, og jeg kan begynne å grine av det, selvom jeg innerst inne vet at det ikke er sant. Det skjer spesielt når jeg har en krangel med gutten jeg er forelsket i... Han er både eksen min og bestevennen min, og det er et halvt år siden vi slo opp, og begge har siden da prøvde å få et forhold til å funke.. Han veit at jeg får helt rare tanker noen ganger. men han vet ikke hvor ille det kan bli....

22.02.2014 KL. 22:14

Jeg begynte på ny skole, og kjente bare 3 jenter som jeg hadde gått i klasse med siden jeg begynte i 1. klasse. Jeg har alltid vært en ganske sjenert person som har store problemer med å snakke med nye mennesker. Etter jeg hadde gått på skolen i ca. 3 dager la jeg merke til en gutt som skilte seg ut blant de andre (uansett om der bare er 8 hehe) Han så sinnsykt koselig ut og vi hadde en sann quiz sammen i geografi hvor vi lo mye fordi vi fikk så dårlig resultat. Han sa alltid morsomme ting og var ganske snill me alle vennene sine (helt annerledes fra alle guttene jeg kjente fra før). Nå er det gått et halvt år og jeg er fortsatt like forelsket i han. Jeg tenker på han nesten hele tiden, og hater meg selv for å ikke ha snakket så mye med han før. Bare mine nærmeste venner vet om dette, og uansett om en god venn av meg spurte om vi likte hverandre (uansett om han ikke vet noe om det). Jeg lurte på hvorfor og det var fordi han satt og såg på meg på bussen, og smilte stort og nikket når vennen min spurte om vi gikk i klasse sammen. Et av problemet er at jeg sliter med veldig dårlig selvtillit og spiser ganske lite fordi jeg ikke vil bli tykk (uansett om vennene mine sier jeg er kjempe tynn og vakker). Vennene mine sier ofte at jeg og gutten jeg liker hadde blitt et søtt par, men jeg nekter å tro at noen gutt noen gang kommer til å synest jeg er attraktiv på noen måte. Det andre problemet er at den personen som var min beste venn og den jeg visste jeg kunne stole på har blitt ganske frekk mot meg, og jeg er veldig redd for at hun forteller noen at jeg liker denne gutten. (Tror jeg hadde dødd av skam visst noen hadde fortalt han det).

23.02.2014 KL. 13:39

jeg har hatt spiseforatyrrelser siden sommerferien. Det har blitt mye verre nå og jeg kaster opp maten min og spiser nesten ingenting. Jeg veier rett under 70 kg ca og er 15. Man må ikke være superskinny for å ha en spiseforatyrrelse. Ingen vet det. Jeg elsker faktisk når magen min rumler.

23.02.2014 KL. 16:55

Jeg har visst at faren min var narkoman siden jeg var liten. Min mor har alltid tatt avstand fra han og hele greien. Da jeg ble eldre, skulle jeg få lov å besøke han en langhelg mtp at han tydeligvis hadde sluttet og var bedre. Første natten jeg sov der, våknet jeg kl02 på natten av han og en hore som sniffet kokain i stuen. Jeg sa det ikke til min mor før 7 år senere. Jeg har aldri sett hun så knust.

anonym

23.02.2014 KL. 20:07

Jeg har hatt en bestevenninne i flere år nå. Og vi har det ofte veldig hyggelig sammen, men noen ganger blir hun veldig frekk og skal bestemme. Hun sier frekke ting til meg som sårer meg veldig, og det vet hun. Hun sier at hun vet at hun noen ganger blir veldig frekk og slem, men hun gjør ingenting med det. Men på grunn av de gangene vi har det hyggelig, klarer jeg ikke å slutte å være venn med henne heller. Jeg har heller ikke så veldig mange andre venner..

24.02.2014 KL. 16:27

Jeg føler jeg er siste valget til alle alltid, men tør ikke si noe fordi jeg er redd for å miste noen.

24.02.2014 KL. 18:53

jeg har voldtatt katten til naboen min

25.02.2014 KL. 19:19

jeg mistet jomfrudommen min til en kompis av meg. Jeg har sterke følelser for han, og han har ingen følelser for meg. Han er 21 og jeg er 16. Han er super fantastisk. Men jeg er redd for at jeg vil begynne å hate han fordi jeg ikke kan få han. Og jeg tror at selvtilliten min vil stupe nedover pga. han ikke vil ha meg.

27.02.2014 KL. 00:39

Ble voldtatt fo ca 3 måneder siden, har anoreksia, har kjæreste og er småforelsket i en lærer på skolen.

27.02.2014 KL. 13:11

Har fått sterke følelser over en gutt, men han har følelser for venninna mi. håper innerst inne at han føler det samme som meg, men vet ikke jeg. Det som gjør det enda vondere er at venninna mi liker han tilbake. ååh, gjør så vondt

27.02.2014 KL. 21:25

jeg skjønner ikke hva som er forskjellen på ordene bistå og bestå...

01.03.2014 KL. 07:33

Jeg har sopp i underlivet....

en som hater seg selv

01.03.2014 KL. 19:19

jeg holder på med kjæresten til en i parallellklassen min..

jeg har anoreksia, men sier til alle at jeg er veganer når de sier at jeg spiser så lite..

bestevennen min har forandret seg helt jævelig, og bruker meg bare..

01.03.2014 KL. 20:25

Sa til faren min før han fikk kreft at han bare kunne dø så døde han av kreften.

Jeg fant en dildo/vibrator og håndjern i skapet til stefaren min etter det hater jeg han

02.03.2014 KL. 17:05

Jeg blir ikke sett så stor pris på av venne gjengen, jeg er alltid den som må spørre om alt. Jeg blir aldri invitert, jeg må invitere meg selv. Og jeg er i et forhold men egentlig så vil jeg ikke mer, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det.

06.03.2014 KL. 16:15

Er 16 år og bruker bh størrelse 65a

06.03.2014 KL. 16:16

Har aldri kysset noen

17.04.2014 KL. 18:31

Min største hemmelighet er at livet mitt går i oppløsning. Pappa ser meg ikke, og mamma flyttet fra meg. Stemoren min hater meg, og stefaren min har fått svulst. Lillebroren min vil ikke leve lengre grunnet mobbing, og igår kveld prøvde min aller bestevenn å ta sitt eget liv.

Jente

18.12.2014 KL. 17:25

Hei jeg liker ikke bestevennen min hun er veldig sjefete og jeg er liksom den populæreste i klassen og hun blir sint når alle guttene i klassen er forelska i MEG!!!!!!!

Anonym

19.12.2014 KL. 15:47

Jeg startet å kutte meg i en alder av 12. Sa det ikke til en levende sjel. Da jeg fylte 13, kuttet jeg fremdeles, og alt var ille. Nå har jeg ikke kuttet meg eller hatt depresjonsproblemer på over ett år. Jeg føler meg glad og heldig, som har det så bra her. Men jeg angrer hele tiden på at jeg i det hele tatt kuttet, og tanken på at jeg har holdt dette skult for alle, gjør det ikke særlig bedre. Jeg vil bare si at alle som kutter og er deprimerte, burde ikke kutte for å føle seg bedre. For det fjør det absolutt ikke noe bedre. Bare værre i ettertid. Sett pris på dere selv

Skriv en ny kommentar

Navn:
E-post:
URL:
Din kommentar: