Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

trening og terapibasseng

Dette har vært en produktiv lørdag! Jeg tok meg en joggetur på fjellet, og jeg hadde egentlig bare bestemt meg for å jogge halvveis, men så innså jeg at jeg hadde mye mer å gi, så da ble det toppen gitt. Det er første gang siden juni. *Applaus* Jeg får forresten veldig mange kommentarer angående trening etter kyssesyken, så jeg tenkte å bare si noe om det her slik at dere vet at jeg ikke bare løper rundt, trener meg ihjel og fester etter kyssesyken. Jeg fikk tilbake leverprøvene mine i starten av august og da var de helt fine, noe som betyr at man kan starte å trene forsiktig. Det har jeg gjort, og jeg har lyttet til kroppen hele tiden. Man kan ikke gå rundt og være redd for å trene og leve normalt resten av livet kun fordi man har hatt et virus. Så lenge man bare lytter til kroppen og kjenner grensene sine så er det det aller viktigste. Nå er ikke jeg noen utdannet lege, men jeg pratet jo mye med legen min når jeg hadde kyssesyken og da fortalte han faktisk at det er flere som får ME av depresjon enn av virus. Det tror jeg faktisk på! Jeg tror det er veldig viktig å komme tilbake til hverdagen etter å ha vært syk, så lenge man bare tar det gradvis og alltid lytter til kroppen. Når jeg ble utskrevet fra sykehuset og begynte å bli frisk var jeg veldig langt nede psykisk, fordi jeg hadde lest altfor mange skrekkhistorier om ME. Jeg gikk rundt og tenkte at jeg ikke var frisk nok til å dra til Florida, når jeg egentlig var fysisk nok frisk til å dra. Det er viktig å ikke la psyken ta over. Men men, nok om det. Det er ikke påvist hva ME kommer av, så her kan man jo diskutere i det uendelige. Det aller viktigste er at man lytter til sin egen kropp, og det gjelder jo uansett om man har hatt virus eller ikke :)

- sportsbh fra pierre robert, shorts fra nike store, øreplugger fra happyplugs -







Etter treningsøkten møtte jeg Julie, og vi dro i terapibassenget. Haha, det var helt fantastisk herlig! Gjett om vi skal dra dit oftere. Ikke rart det heter terapibasseng, for det er jo virkelig ren terapi og sitte i et boblebad og bare slappe 100% av mens man prater om alt og ingenting. (Med en superlættis badehette på hodet, selvfølgelig!) Vel, etter det dro jeg en tur til byen, og jeg fikk kjøpt nødvendige ting som skolesaker og sminke. Nå har jeg nettopp laget og spist speltlompe-lasagne, og jeg ligger bare som en slakt utover senga fordi jeg er så mett. Skal bli godt med en avslappende kveld i dag kjenner jeg. Har mange ting å krysse av på to-do-listen min uansett, så det skal jeg få gjort? nå!

19 kommentarer

23.08.2014 KL. 20:29

Kan du vise innkjøp npr du kjøper noe?:) fiine bilder foresten!! Og jeg må bare få si at personligheten din virker helt herlig, og utseende ditt er så fint herrejesus!

Andrea

23.08.2014 KL. 21:15

Du er vanvittig nydelig, Kristine!

Kan du vise oss innkjøpene, selvom det ikke var så mye? ♥️♥️

Maria

23.08.2014 KL. 21:16

Mener ikke dette på en frekk måte, men jeg er litt forvirret? Forstår ikke helt at du ikke har DEN rumpa når du trener så mye som du gjør! Vet ikke om det har noe med at du er så tynn eller at du kanskje rett og slett ikke squatter? Føler det kunne gjort kroppen din ti ganger bedre, og gitt en illusjon om at du var mer "fit" enn tynn som mange sliter med å forstå om deg, haha! So just squat baby!

23.08.2014 KL. 21:48

vi ser at du suger inn magen i alle bildene dine for og virke enda tynnere hvafaen ?

23.08.2014 KL. 22:14

Så fine bilder!

mkde

23.08.2014 KL. 22:30

Du er skikkelig flink til å trene :) bare spør nå, men har du mye overskudd til trening? :) har jo mye å gjøre i hverdagen sånn ellers <3

Anna H

23.08.2014 KL. 22:48

Du fortsetter å balle på med løyner om at du hadde kyssesyken ja.. for det var jo _virkelig derfor du ble lagt inn på sykehuset ja:)))) for det tror vi på:)) pro ana

Christina i London!

23.08.2014 KL. 23:02

Det stemmer ikke helt at flere får ME av depresjonr enn av kyssesyken, fordi ME er en autoimmun sykdom, noe man ikke kan få av depresjoner. Man kan derimot få depresjoner av ME :) Men det betyr selvfølgelig ikke at alle får det, langt ifra! Jeg blir kjempeglad for å høre at du er bedre i formen, jeg fikk selv ME av kyssesyken for fem år siden, så jeg vet godt hva jeg prater om, og unner INGEN å få ME!

Lisanne

23.08.2014 KL. 23:06

I totally understand that you (slowly) start sporting again. I think I should sport a little bit more often and you're a great inspiration and motivation. Thanks! I'm going to do a little workout tomorrow morning. (:

Barbora

23.08.2014 KL. 23:23

I love how positive you are and even when you wer feeling low and sad you still found the happines and thanks for brining this positive vibe to us!!

I love your blog because of how filling your posts are and that you offer more than photos and empty words :))

Love ya

Xx Barbora

23.08.2014 KL. 23:23

Eg fikk også ME av kyssesyken og hvis du søker og googler litt ser du fort at det er påvist hva ME kommer fra

24.08.2014 KL. 01:03

Barbara du er så fantastisk :-)

Lise

24.08.2014 KL. 01:39

Jeg er en av dem som hadde kyssesyken og aldri ble frisk. Etter flere måneder fikk jeg diagnosen ME, og hver dag har jeg måttet leve med at livet mitt er satt på vent. Samtidig ser jeg så mange rundt meg leve ut drømmene sine og har muligheten til å gjøre hva enn de vil. Den største begrensningen er begrensningen de legger på seg selv.

ME er min begrensning. Jeg vil gjøre alt, men alt blir til ingenting når kroppen ikke spiller på lag med hodet. Det handler ikke om at jeg er deprimert, ikke lyttet til kroppen og ikke kjente mine egne grenser. Jeg er glad det fungerte for deg, men det fungerer ikke for alle. Skrekkhistoriene du har lest er ingen skremselspropaganda, det er historier fra virkeligheten og noens hverdag.

Det er ikke lett å leve med en diagnose som ME. Påstandene du kommer med i dette innlegget bidrar til å gjøre livet vanskeligere enn nødvendig for mange ME-syke. Det er vondt å ikke bli trodd, og med en utelukkelsesdiagnose som ME er det lett for mennesker som selv ikke har levd med sykdommen å trekke konklusjoner. Du har rett i at det ikke er påvist hva ME kommer av, men det er ikke riktig at ME først og fremst er en følge av depresjon. ME er en nevrologisk lidelse som ikke kommer av depresjon, men som ME-syk er det lett å bli deprimert. Det er viktig å påpeke at selv om livet med sykdommen forverres av å tenke negativt betyr det ikke det samme som at en blir frisk av å tenke positivt.

Kanskje slipper du flere kommentarer om at du trener for mye etter kyssesyken, men det hadde vært nok å påpeke at legen har gitt deg tillatelse.

Som toppblogger har du en enorm påvirkningskraft, uavhengig av om du er utdannet lege eller ikke. Ungdom som ikke har kunnskap om ME vil etter dette innlegget sitte igjen med tanker om at dette er en psykisk og selvforskyldt lidelse. Slik er det ikke.

Jeg skriver dette fordi jeg vil at du skal forstå at måten du formulerer deg på kan oppleves som støtende for alle med diagnosen som daglig blir møtt med motstand og skepsis. Til sist vil jeg si at jeg er veldig glad for at du er frisk og at du er i stand til å trene igjen. Ikke alle er så heldige. Lykke til videre! :-)

Elisabeth

24.08.2014 KL. 10:10

Jeg er ganske enig med Lise over her, og føler det ble litt dumt å lese innlegget ditt. Jeg har også ME, men jeg fikk det verken av et virus eller av depresjon. Jeg fikk diagnosen "depresjon" før jeg fikk ME-diagnosen, og fikk medisiner og alt sånn. Men så viste det seg at jeg ikke var sliten fordi jeg var deprimert, men deprimert fordi jeg var så sliten.

Jeg syns det er kjempefint at du har blitt helt frisk fra kyssesyken og at du kan begynne å trene igjen. Og selvfølgelig forstår jeg at dette innlegget ditt ikke var ment på noen dum måte.

Men som Lise sier, så blir vi som har ME ofte møtt med skepsis og mange tror bare vi er late...

Vær uansett forsiktig. De jeg kjenner som har hatt kyssesyken har blitt bedt om å vente et halvt år før de begynner å trene så hardt som du gjør her. Fordi selv om leverprøvene er gode, så er den visst nok mer utsatt enn tidligere. Legen din vet jo hva han snakker, men bare ikke push deg for hardt. :)

byhelenecharlotte

24.08.2014 KL. 12:12

Sikkert herlig å være tilbake til trening igjen kan jeg tro :-)

Louise

24.08.2014 KL. 12:37

So I'm not american but I'll write this post in english anyways since the majority knows and understands the language.

After reading the comments above, I felt the need to express myself as well.

Every single one of you, who constantly writes utterly rude comments and think you have the freedom to speech to the utter limit of nastyness, how does that make you feel? Strong? "Above"? Powerful?

Kristine runs a blog, yes, it comes with good things and bad things, since it's public and open for the world to read.

This does NOT leave you the right to cyberbully a person, to accuse her of lying being in the hospital because of a disease. Calling her anorexic, pointing out every flaw you can possibly find in a picture.

Kristine is a human being, a person, and so are you guys. Neither of you are above or under her in any kind of way, so don't act like it, when has she ever done anything to you, sincerely?

If you don't like what you see or read, then dont read the blog for gods sake. Make something of your life, instead of hating on somebody else för being who she is and living the way she does, you dont know her or her story just because you read her blog.

I read Kristines blog cause I simply admire her personality and kindness, I have not met her in real life or anything like that, and so I do not judge her either. We are not to judge. Live your own life.

pia

24.08.2014 KL. 21:40

You look great in those shorts :)

Karoline

25.08.2014 KL. 16:12

Jeg har selv hatt ME i 4 år nå etter jeg fikk mononukleose. Men jeg har ALDRI hørt om noen som har fått ME av depresjon. Som pasienter blir vi møtt med mye motstand; leger som ikke tror på deg, venner som sier du faker det. Man blir rett og slett stengt ute av de fleste og latt til å klare seg selv.

Det du skriver føler jeg blir for dumt, vi møter nok motstand i hverdagen og jeg skulle ønske at du, som har stor innflytelse på unge, hadde tenkt over at det du skriver kan oppfattes på en feil måte sånn at ME-syke blir sett ned på.

At vi bare må lytte til kroppen vår? Selvfølgelig, men hvor lett er det når alt du klarer er å sove og å være kvalm. De få timene du faktisk er våken, skulle du ønske du sov. Og alle smertene og alt du går glipp av gjør deg forferdelig deprimert. Alt du klarer er å gråte deg i søvn.

Og etter en stund ser ikke folk på deg som en person, men som en sykdom. ME. Man blir sykdommen sin.

Jeg har som ME-syk mistet noen av de årene av mitt liv som skulle vært de viktigste og gøyeste. Det er IKKE et valg.

25.08.2014 KL. 20:02

Dette er helt feil det du skriver, man får ikke ME av depresjon, og det at du missinformerer alle leserne dine om dette er ganske så horribelt. Jeg synes du burde slette akkurat dette i innlegget ditt da du ikke kan noen ting om det. Og tydeligvis ikke fastlegen din heller. Hilsen en med diagnosen ME.

Skriv en ny kommentar

Navn:
E-post:
URL:
Din kommentar:
hits