Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

et komplisert forhold

Kjære høst... Jeg har et så komplisert forhold til deg.

I det ene øyeblikket kaster jeg løvblader opp i luften og kjenner at jeg forelsker meg i livet med hvert eneste fiber i den lille kroppen min. I dette øyeblikket er alt vakkert i mine øyne. De fargerike trærne dekket i et slør av solskinn, de crispy bladene på bakken, menneskene jeg passerer på vei til butikken. Ja, til og med de forbipasserende menneskene jeg vanligvis bare synes er en pest og plage, til og med dem gjør meg glad. Noen ganger så glad at jeg smiler til dem - bare fordi jeg vet hvor mye det kan gjøre med dagen til en person.

I neste øyeblikk er det som om at det er lagt et grått filter over synet mitt. At sommeren går mot slutten har bestandig for meg vært et tegn på at nok et eventyr er over. Selv om jeg prøver alt jeg kan å nyte hver eneste årstid, kommer jeg ikke unna det faktum at hjertet mitt synker litt for hvert blad som faller fra treet og for hver grade som synker.

Men hva skal man gjøre? Legge seg ned og gråte? Kan ikke det, vettu. I år har jeg vært flink til å fokusere på de positive tingene med høsten, og det er vel et fremskritt. Jeg har rett og slett forelsket meg litt i høsten i år, tror jeg... Bortsett fra at jeg av og til har sånne dager som dette, hvor ting føles hakket mindre vakkert enn det var i går. Jeg får skylde på at det er søndag... Heh.

Håper ikke jeg er blitt den typen som ikke kan være alene. Don't let that happen, Kristine. Just noooo. For det er vel nettopp det jeg frykter litt. Denne uka har jeg hengt med mennesker 24 timer i døgnet. Da jeg kom hjem fra Tønsberg i går var jeg bare en kjapp tur hjemom før jeg var ute av døra igjen. Det var ikke før jeg satt på t-banen i dag etter å ha sovet over hos en venn at jeg var bare meg. Og umiddelbart etter at jeg hadde satt meg ned i setet på t-banen følte jeg på ensomheten. Hvordan er det mulig? spurte jeg meg selv. Jeg som kunne være i mitt eget selskap i 5 dager i strekk uten at jeg tenkte noe over det.

Så lenge jeg er bevisst på det ordner det seg nok, tenker jeg. Kriss fix! Ikke vær avhengig av andre mennesker for å være lykkelig, sier jeg bare. Jeg er evig glad i menneskene jeg har i livet mitt, men det er utrolig viktig for meg å klare meg fint på egenhånd også.

Skoene er fra Primeboots og de har jeg fått av de snilleste damene på Kouture. (spons) Du finner de skoene jeg har på meg HER. Har ønsket meg disse i så lang tid nå, wiiiie!

Den kommende uken blir spennende. Gjett hvem som skal feire med to glass vin når ting er på plass i den nye leiligheten, a?! Jeg sitter og titter på møbler på nett nå :)

17 kommentarer

30.10.2016 KL. 17:04

Hvorfor skal du ikke ta med det fine skapet du strevde sånn med å få opp? Bare lurer:)

Kristine Ullebø

30.10.2016 KL. 17:09

Anonym: Fordi jeg ikke orker å demontere det for å så montere det igjen... Hah, latskap på høyt nivå her :p Men jeg skal ha et skap som er hakket høyere ettersom taket er høyere i den nye leiligheten, så da passet det fint med et nytt et uansett :)

Hege Kristin

30.10.2016 KL. 17:55

så fine bilder av deg <3

Helene

30.10.2016 KL. 18:10

Kunne ikke vært mer enig. Elsker sommermånedene, de får meg til å føle meg så fri - men med en gang høsten ankommer blir jeg mer innesluttet og orker ikke ting på samme måte..

Ronnie

30.10.2016 KL. 19:27

I like your new header a lot Kristine :)

I get your conflicting feelings about autumn. It's depressing at times, but so pretty as well.

In a way, I envy you your busy life full of exciting meetings, trips and people and not staying at home much. Meanwhile I come home from the bus every day after school and I don't want to make excuses for having to study, but I just don't have friends to have fun with and I can't go anywhere in my little town.. I feel like I have an adventurous soul like you. I hope some day soon, some adventures will be waiting for me too.. :)

I hope you don't mind this long comment :D! I just like your blog so much. Keep on going! You're great :)

30.10.2016 KL. 20:03

will u record a home tour video?

Kristine Ullebø

30.10.2016 KL. 21:07

Anonym: yeeeess!! <3

S

30.10.2016 KL. 20:09

Hvor er genseren fra? :) Suuuperfin!

Kristine Ullebø

30.10.2016 KL. 21:07

S: urban outfitters <3

30.10.2016 KL. 20:11

Hei! Hvordan er ditt forhold til kropp og kosthold? :) Kan du unne deg å "skeie" ut eller holder du deg kun til sunne måltider? Hva innebærer deg eventuelt for deg å spise litt ekstra, er det liksom en liten sjokolade eller kan det være mer? Og spiser du mindre dagene etter eventuelt? :-)

Kristine Ullebø

30.10.2016 KL. 21:07

Anonym: Hei! Jeg er glad i sunn og næringsrik mat, men spiser sjokolade og godteri i tillegg flere ganger i uka :) Tenker lite over akkurat det. Og nei, jeg bytter så klart aldri ut godteri med ordentlig mat!!

Vilde

30.10.2016 KL. 20:27

Hvor er genseren fra? :D

Kristine Ullebø

30.10.2016 KL. 21:05

Vilde: Urban Outfitters <3

Nicole Touch

31.10.2016 KL. 03:29

Kristine! har du lagt merke til en ting? :D håret ditt kommer godt overens, med bladene! bra match! nydelige blader, nydelig hår farge!

31.10.2016 KL. 11:49

Tror egentlig det er at du har noen heftige depressjoner. Da nytter det ikke late som ingenting eller pakke følelsene sine inn i idylliske forestillinger om vakker fargefullt " høstemning". Ta deg en tur til fastlegen din. Der vil du få resept på antidepressiva. Populært kalt lykkepiller. Slik medisin gjør at du effektivt vil få det ustabile humøret ditt i balanse. Det er ikke for ingenting at 400 000 tusen mennesker bruker slik medisin. Om tablettene ikke virker godt nok, så kan være sikker på at legene vet om sterkere medisiner. Mange blir hjulpet av psykofarmaka. Lykke til :-)

pia

31.10.2016 KL. 11:57

Denne ensomheten kan komme innom iblant kristine, men du trenger ikke nødvendigvis å bli redd for den. At det skal handle om at du ikke klarer å kjenne på lykke uten andre :) Jeg har kjent på de samme følelsene og tenkt den samme tanken, men lært i løpet av livet at disse følelsene kommer innom iblant. Og kanskje mest de gangene jeg er høyst sosial. Da kan jeg fortere føle meg ensom. Merkelig greie, men det går bort og man lærer å leve med at man er litt følsom og det går litt opp og ned.

Du er i perfekt orden og helt nydelig :)

comment-115852288

01.11.2016 KL. 12:04

Kristine Ullebø: Skjønner:) Takk for svar<3

Skriv en ny kommentar

Navn:
E-post:
URL:
Din kommentar:
hits