lese F. Scott Fitzgerald sine dikt og vite at det er mange mennesker der ute som tenker og føler likt som meg (er ikke det en utrolig deilig trygghet?)

kle meg i bare svarte klær fordi jeg elsker svart og det ser ALLTID bra ut 

drikke Pepsi Max på badet mens jeg fikser meg om morgenen selv om pappa lærte meg at man ikke skal ha mat og drikke på toalettet fordi det er uhygenisk... oooops, haha 

drømme meg tilbake til Kate Moss sin romanse med Johnny Depp på 90-tallet, bare fordi bildene er så sykt fete, vintage og effortless. noen ganger lurer jeg på om den tiden var bedre, eller om vi lar oss rive med av de kule bildene? 

fylle leiligheten med tente stearinlys, slik som i skrivende øyeblikk. aaah, det gir en så lun stemning 

stoppe innom Kaffebrenneriet på vei hjem etter å ha vært med noen, fordi det ligger rett ved leiligheten min og fordi jeg elsker å ta en kaffe alene for å sortere tanker. det trenger ikke å være tunge tanker, det kan være å bare lande litt for meg selv etter en dag med mange inntrykk. dessuten er det utrolig deilig å være blant så mange folk, men likevel være alene

ikke se meg tilbake. jeg har sluttet å lengte og savne etter fortiden, og jeg tror det er et tegn på at jeg har det veldig bra om dagen. jeg savner ikke videregående, jeg savner ikke russetiden. jeg vil være her jeg er nå

kalle folk for "babe" eller "kjære deg". haha, jeg bare liker de ordene så godt

Jeg har fått større pupper!!! De er fortsatt "små" og det elsker jeg (noe annet hadde ikke passet til kroppen min), men nå er det i alle fall noe å ta i, haha. Om det er de nye p-pillene eller om jeg kanskje har gått opp i vekt aner jeg ikke, I don't really care. Så hva gjør dere denne mandagskvelden? Jeg sitter i stua med John Mayer på anlegget og jobber. D.i.g.g.e.r at jeg kan bestemme arbeidsdagen min selv. I dag hadde jeg en sen morgen og var i møte på dagtid, så da flyttet jeg bare arbeidsdagen til kvelden. So fucking smooth. Til dere som går på videregående og sliter dere ut med prøver, eksamen, særemne og hele den regla nå? Ikke glem at jeg var akkurat der for et år siden. Jeg så heller ikke lys i tunellen enkelte dager. Det føltes som om jeg druknet i skole, friår var ikke lenger en motivasjon en gang. MEN NÅ ER JEG HER. Og det er dere også snart. Ikke mist motivasjonen! Alt i sin tid. Snart har dere også friheten til å gjøre hva enn dere vil. Hva enn dere vil... Tenk det.