ting jeg tenker på om dagen

  • 14.02.2017
  • KL. 13:53

Si ifra om det blir for mye tekst og for mye tanker om dagen, haha. Det er bare så sykt mye som foregår oppi hodet mitt om dagen, mest på en bra måte.

Jeg tenker svært sjelden på døden, men her om dagen slo det meg, på en måte det aldri har gjort før, at jeg og du som leser dette skal ligge i graven. Jeg så på meg selv i speilet og tenkte på hvor surrealistisk det er at jeg skal ligge i en kiste under jorda, mest sannsynlig med et par roser dandert rundt meg og et fint antrekk. Det fikk meg til å tenke på hvor trist det er at vi bare dør og forblir døde. Jeg tror egentlig ikke på noe annet enn alt som kan bevises (altså vitenskap og forskning), men jeg begynner av og til å lure på om vi kanskje har en sjel som lever videre. Vi kan da ikke bare være bygd opp av celler? Og så syns jeg det er så rart, at vi har kommet SÅ langt i forsking, men at vi fortsatt ikke vet hva som skjer etter døden. Ikke at jeg kunne funnet ut av det selv akkurat - men jeg synes bare det er så sprøtt at vi ikke vet noen ting. Vi vet ingenting, utenom at jeg og deg skal slutte å leve en dag.

...

Uselvstendige mennesker irriterer meg skikkelig om dagen. Kanskje jeg virker sur og kjip nå, men det er bare noe som går meg skikkelig på nervene, haha... Jeg tar ALLTID ansvar for mitt eget liv og sørger for å ikke kaste egne problem over på andre. Det får meg til å føle meg dårlig og stakkarslig. Jeg kan kanskje være litt hard mot vennene mine av og til fordi jeg sier ifra. Fiks det, sier jeg. Ikke sitt her og klag. Ta ansvar. Det høres kanskje litt harsh ut, men jeg har funnet ut at det er slik venner skal være. Selv har jeg alltid hatt mennesker i livet mitt som sier ifra når jeg er på feil spor, og det er jeg kjempeglad for. Man har godt av å bli satt litt på plass, virkelig. Storebroren min har alltid vært den personen for meg, men nå føler jeg at kjæresten min har overtatt den rollen litt, haha. Jeg finner de riktige personene, åpenbart. (Eller, broren min fant jeg ikke akkurat... Vi er jo i familie, haha)

...

Jeg kom nettopp på at vi skrev et brev til oss selv den siste dagen på ungdomsskolen, som kontaktlæreren vår skal dele ut til oss igjen på 10-årsjublieumet. Herregud, wow, dere aner ikke hvor mye jeg skrev i det brevet, jeg skrev mine dypeste hemmeligheter som ingen vet. Det blir spesielt å lese det som 26-åring.

...

Bloggerne starter på mandag og jeg er så spent! Jeg er med i første episode, så det er bare å finne frem et stort glass med Pepsi Max og skru på TV'en, folkens. Tror dere kommer til å se meg hva mange andre sider enn hva dere har fått sett her på bloggen :)





Elsker dette beltet. Du finner et lignende, bare i brunt, HER :) (adlink)

Nå skal jeg komme meg ut i sola, så vi snakkes senere. Kursen går mot Tjuvholmen hvor jeg skal innom en interiør-butikk for å sjekke ut et nytt sofabord. Er SÅ keen på et svart et med marble-overflate :)

10 kommentarer

Helene

14.02.2017 KL. 14:04

Åååå hvor er kåpen fra? Gud så fin!

Lisa B

14.02.2017 KL. 14:17

This time you struck me with your post. There are many posts of yours where you express thoughts that I share. This is why I love reading your blog so much, you somehow speak to my soul in a way. now, speaking about death and thoughts that are related, really is something that goes deep. I experience the same thing. as yourself, I am a very lively and happiness orientated person, so there would not be a "reason" to think about death this way, but I think its still normal and human though. it's a fear we all share as human beings. the fear of the unknown. what happens after death? does the soul move on? where does it go? because as you write, we must be more than just flesh and bones. we have a consciousness, a mind, a soul. what happens to these things, when the body stops existing? aren't they what drives the mind and feelings? the blood in our veins and connections in our brain what makes the body function? the question "what happens to it, when dying" is something that haunts me from while to while. it's not like I think about it on a purpose, it's more like these thoughts pop up sometimes in my head, sometimes at most random moments. but when I find myself in a loop of thoughts like these, I feel very uncomfortable and somehow lost. it's surreal. that with such certainty, we will be in a coffin one day, and the body will vanish until nothing is left. how to cope with it? how to "prepare"? I don't know. nobody knows. It's comforting and calming though, to see that you have these thoughts as well. I think it is just human. because we as humans always strive to find answers to all our questions, we evolve and develop ourselves, mentally and spiritually. thank you for sharing your thoughts, I think it proves the strong character you have. you are very real and honest towards life, something not many people are capable of. x

silje

14.02.2017 KL. 14:34

bloggdesignet ditt er alt for stort til å passe inn på 13-tommers pc :/ får så vidt sett hele bildet når det er på langs, men når det er lengre i høyden får man ikke sett halve bildet en gang, veldig irriterende mtp. helhetsbildet av bloggen :(

foruten det, så digger jeg innlegget da. elsker når bloggere faktisk sier hva de tenker på

Anonym

14.02.2017 KL. 14:37

Det er rart dette med livet etter døden, det er noe jeg tenker ofte på. Og hvordan ble alt dette rundt oss til? hva ER det som står bak? Det at vitenskapen har kommet så langt, og vi enda ikke har funnet ut med vitenskap hva som skjedde, gjør det ganske tydelig for meg: noe sykere må stå bak. Noe vi mennesker ikke kan forstå, noe som ikke er innenfor menneskets forståelse. Det kan hende The big bang er årsaken, men hva er i så fall årsaken til at The big bang brøt ut? Gud? hmm, dette kan snakkes om i det uendelige, det er jo ikke noe fasitsvar. Ganske frustrerende, men ganske interessant også. :-) Ha en fin dag!

E

14.02.2017 KL. 15:18

Det er vel kke så rart at vitenskapen ikke har klart å finne ut av om noe i oss fortsetter å leve videre etter døden når de ikke kan studere noe som ikke er der. Vi vet jo uansett hva som skjer med en død kropp og hjerne, og for meg virker det som at alt som vi assosierer med oss selv blir borte når hjernen svikter og kroppen begynner å råtne. Hvis man tenker på hvor forandret man kan bli i personligheten av å ta medisiner som påvirker hjernen, eller hvis man er så uheldig og får en hjerneskade som også forandrer personligheten i større eller mindre grad, tyder det på at vår oppfattelse av vårt dypeste "selv" (som jeg tror blir sett på som sjela av noen?) ikke klarer seg når hjernen ikke klarer seg.

Anonym

14.02.2017 KL. 16:50

Enig med Silje oppe her, får ikke sett bildene i sin helhet :/ mulig å gjøre noe? Forresten enig i at sånt sofabord er kjempefint! Hadde vært morsomt om du hadde laget apartment tour video eller noe, hvis du ikke alt har det? Også en siste ting, kommer det noen fler videoer fra den spørsmålsrunden du hadde for noen uker siden eller valgte du bare ut de to-tre(?) spørsmålene? :-)

Rakel :)

14.02.2017 KL. 17:44

OMG hvor er buksa di fra? Den var syykt fin!!

Hege Kristin

15.02.2017 KL. 00:21

åh, gleder meg til bloggerne :D

Anonym

15.02.2017 KL. 12:42

Hei! Hvordan får du bildene dine til å se "slitte" eller "gamle" ut?

Kristine

15.02.2017 KL. 20:46

Leita igjennom mange innlegg og kommentara om kossen du redigerer bildene dine til sånn "slitt og gammalt", men finner ingen svar. Kan du pliiis svara på kossen du får dei sånn? Thanks <3

Skriv en ny kommentar



hits