å ikke bli invitert til ting

  • 19.02.2017
  • KL. 14:31

Hey hoooo! I går ble en kjempekoselig og sosial kveld, litt sånn overalt. Et lite vors hjemme hos meg alene mens jeg sminket meg (det er det beste), før jeg dro til Fabian for et glass vin og gitarspilling, deretter bursdag nr. 1 hos Veronika og videre til nr. 2 litt senere på kvelden. Å bli invitert til sosiale happenings er noe jeg virkelig ikke tar for gitt - det er faktisk noe jeg setter utrolig stor pris på. Det bunner mye i at jeg var den som så og si aldri ble invitert på ungdomsskolen og videregående. I løpet av videregående ble jeg sikkert invitert til maks 2-3 bursdagsfester, mens jeg så på Snapchat og Instagram at folk var i bursdag hver eneste helg. Flere ganger har bestevennene mine blitt invitert på vors og fest, med beskjed om at jeg ikke kunne komme. Æsj, jeg husker den ene episoden så sinnsykt godt. Jeg har aldri følt meg så taper i hele mitt liv som jeg gjorde akkurat da, og jeg følte alt var min skyld. Hele ungdomsskolen hadde jeg én bestevenninne, og vi hang kun med hverandre fordi vi ikke hadde noen andre. Hele den følelsen av å ikke bli likt og være en "taper" sitter fortsatt i meg, jeg har følt meg SÅ sårbar og verdiløs i altfor mange situasjoner. Slik er det vel bare i små byer. Skikkelig gjengete. Ingen henger med andre enn sin egen vennekrets. Lett å bli fryst ut.

Selv om dette er "fortid" merket jeg den ekle følelsen som krøp innpå meg da jeg kom hjem til Førde i jula - det er som om noen hele tiden hvisker meg i øret at jeg ikke er verdt noe. Alle de håndballtreningene mamma og pappa pushet meg på, som knakk meg fullstendig innvendig fordi jeg ikke hadde noen og jeg følte at alle hvisket om meg. Kanskje de ikke gjorde det. Men følelsen jeg hadde inni meg var til å dø av. Det var to håndballtreninger i uka som jeg gruet meg til flere dager i forveien, og som endte med at jeg kom gråtende hjem til foreldrene mine.

Det er vanskelig for de som står i mengden å se hvor vondt det er. Men for den som står alene... så svir det. Som pokker.

Man lærer på veien.

Jeg er glad for at jeg har vært helt der nede, for det får meg til å sette pris på alt jeg får være med på nå.



Nå skal jeg sette meg på Joe & The Juice med Fabian resten av dagen for å jobbe! Ah, en avoshake blir digg i dag assssss. Jeg oppdaterer dere straks med bilder fra kvelden - her er to av dem!

28 kommentarer

vilde

19.02.2017 KL. 14:40

Tusen takk for dette innlegget Kristine, det fikk men til å føle med så mye bedre!!! Har akkurat samme følelse nå. Jeg går 1 året mitt på vgs og det er ganske tungt å se alle andre dra ut sånn typ hver helg, mens jeg aldri blir invitert på noe. Litt kjipt men jeg håper det kommer seg. <33

Hege Kristin

19.02.2017 KL. 14:45

må ha vært fælt.. bra du blir invitert til ting nå da! <3

Anonym

19.02.2017 KL. 14:45

Relaterer meg sikkelig til det du skriver! Takk for at du er så ærlig, veldig godt å vite at man ikke er alene om ting <3

Anonym

19.02.2017 KL. 14:45

Cameltoe

:)

19.02.2017 KL. 14:45

Høres kanskje rart ut, men det føles på en måte "godt" at du , som er så populær på instagram osv og er et stort forbilde for mange også har hatt det sånn,for da føler jeg meg ikke SÅÅ taper som også hadde det helt likt hele vgs ( vi er like gamle) , det er helt jævlig å sitte hjemme alene på en lørdagskveld mens ALLE er på fest/bursdag, som du aldri hørte noe om. Men er glad vgs er over, for nå er det ikke så krise om man ikke blir invitert, man har liksom skapt sitt eget liv!

:)

19.02.2017 KL. 14:46

glemte å skrive det!! såå PS: takk for at du skriver om det, det hjelper meg og hjelper sikkert noen andre og!

Anonym

19.02.2017 KL. 14:48

<3

Anna

19.02.2017 KL. 14:51

TUSEN TAKK FOR AT DU SKRIVER OM DETTE!!! Virker sikkert ganske klisjé, men du gir meg liksom et håp om at alt kan bli bedre etter videregående! Alle voksne snakker om at "det er på vgs du finner venner for livet" og "dette er den mest spennende perioden i livet ditt" osv, men du viser at livet er på INGEN måte mindre spennende når man er ferdig på skole. Igjen, tusen takk.

19.02.2017 KL. 15:11

Det er fantastisk at du er åpen om disse tingene, du aner ikke. Jeg kan relatere så sinnsykt godt, og har også vært der at jeg ikke har hatt noen, og jeg tror at den tiden, før jeg fant min plass og de fantastiske menneskene som denne verdenen faktisk har å tilby, hadde jeg trengt at noen jeg så opp til fortalte meg at de hadde hatt det på samme måten, og at det finnes håp. Det er liksom litt tabu for mange å snakke om, og jeg tror at mange er redde for at å være åpne om det gjør dem sårbare osv igjen, men det gjør heller hele greia mer okei, det er Okei å ikke ha funnet sin plass, for man kommer til å finne den en dag. Åå for en rotete kommentar, men jeg håper du tar til deg rosen du får, for den fortjener du, vi trenger sånne som deg!

19.02.2017 KL. 15:11

Dette hjalp meg sjukt! E sjølv fra Førde og kjenne meg jekli godt igjenn i det her! E liksom kva helg en ny fest for dei populære og vi "tapera" blir ikkje invitert. Slite med det sosiale her i Førde for de e så gjengete og ingen kan vere med andre enn dei i sin egen krets. Går VG2 på videregående no og glede meg sjukt til at VG3 blir over no ass.. Førde e et jævlig hol det man blir dratt ned og ikkje kjem seg ut før man flytte her i fra :) sjølv om vennane mine reise ut, så blir ikkje eg invitert heller..

19.02.2017 KL. 15:25

Tusen takk for at du skriver dette.

Jeg begynte ikke å bli bedt med ut før høsten 3. klasse vgs, selv om jeg hadde venner som var ute hver helg gjennom ungdomsskolen og vgs. Trodde det skulle bli bedre på universitetet, men jeg går i en klasse hvor jeg ikke hører helt hjemme (eneste jenta) og vi hadde ingen fadderuke for å bli kjent med andre på universitetet. Jeg kan skylde på at jeg ikke har funnet min plass i klassen, men i bunn og grunn så er det min feil siden jeg ikke åpner meg.

Det er så jævlig viktig med folk som deg som deg, populære og suksessfulle, som deler slike historier.

Tror mange av leserne hadde satt pris på flere historier om ensomheten fra vgs:) Du får sikkert masse kommentarer om at du hermer etter SophieE, men det er så viktig at flere slike "tabu"historier blir delt!

Anniken

19.02.2017 KL. 16:01

Hei! Jeg kommenterer vanligvis ikke blogger, men tenkte jeg skulle gjøre en forandring her og fordi jeg vet du får en del hat. Så her er en liten fin en på en søndag. Jeg må bare si at jeg har lest bloggen din lenge, men kanskje syns den har vært litt overfladisk og A4. Det sier jeg ikke for å være slem, men for å si at jeg elsker hvordan den er nå. Du er så åpen om alt, og jeg elsker at du prøver så mye nytt og utfordrer degselv. Jeg skulle selv ønske jeg gjorde slikt selv. Stå på Kristine, forsett slik! Du er helt rå! <3

Kristin

19.02.2017 KL. 16:06

Åh liker deg jeg❤ du er så crazyloco og det digger jeg. Jeg DIGGER at du er deg selv 110% hele tiden, og at ingenting stopper deg!! Ohhh u go guurl

Ida Kristoffersen

19.02.2017 KL. 16:35

Betyr mye å se at vi er flere i samme båt her.

Jeg sliter enda med de samme følelsene, fra ungdoms- og delvis videregående skolen, så å høre dette er viktig!

19.02.2017 KL. 17:54

Vet ikke helt hva du synes om at Fabian snakker med andre jenter på Happn og kaller dem digge, men just letting you know. Vil deg bare bra

19.02.2017 KL. 18:02

Huff.. Hadde det sånn gjennom hele videregående selv. Kjenner så godt den følelsen av å føle seg alene og verdiløs når man ser på snapchat at venninner fester og har det gøy på en fest du ikke ble invitert til. Det som var enda verre for meg var da venninnene mine samlet seg (kun dem) og hadde det gøy uten å invitere meg? Det var så sykt vondt fordi de inviterte meg aldri fordi jeg aldri pleide å drikke så mye. De eneste gangene jeg ble invitert var de gangene de trengte noen som kunne kjøre dem hjem om natta... :/

No one

19.02.2017 KL. 18:17

For å vere ærlig har eg alltid sett på deg som ho«trur-ho-er-best-populær-og-litt-for-høg-på-seg-sjøl» jenta.. (før eg leste bloggen din, har møtt deg etpar ganga). Eg har aldri lest bloggen den skikkelig før du flytta, og liker fleire av innleggene skikkelig godt! Men i dag traff du spikeren på hode. Så seint som i går satt eg med den følelsen. Langt nede og ingen å vere med eller ringe. Eg trudde vi var veldig forskjellige folk, men eg kjenner meg meir og meir igjen i det du skriv. Og eg føle med deg på mangen ting. Og eg beundra deg utrolig masse! Funfakt; Eg har faktisk kjørt deg heim fra fest en gang😂 det var litt morsomt, vi syntes litt synd på deg. du var ganske full, knust telefonen din.

Anonym

19.02.2017 KL. 18:36

SÅNNE innlegg! mer av dette! dette er den kristine vi alle digger. når du blogger mindre "overfladisk" og ikke er så kroppsfiksert har du så utrolig mye bra å komme med! unner deg virkelig det livet du har fått i oslo nå, med en kjæreste du elsker og masse gode venner. du så forresten også utrolig bra ut her, så glad, sunn og frisk. keep it up!!

19.02.2017 KL. 18:56

Betyr mye at du deler slike erfaringer med oss. Kjenner meg litt igjen selv

Anonym

19.02.2017 KL. 20:18

Du inspirerer <3

Anonym

19.02.2017 KL. 20:55

Kunne ikke ha vært mer enig med deg! Har selv opplevd det samme, og uff som det svir! Men det som overrasket meg veldig var veldig var at du- som nettopp den kjente (og pene!) toppbloggeren som du er akkurat måtte oppleve det å bli holdt utenfor. Uansett så gjør det meg glad å se at du har det bedre nå, men du skal vite, det er ikke nemlig bare i småbygder at det skjer slikt heller, tro meg <3

Anonym

19.02.2017 KL. 21:31

Hvor er buksa fra?

20.02.2017 KL. 08:58

Åh, elsker at du tar opp sånne temaer og er åpen om det! Vet at det er så mange der ute (inkl. meg selv) som trenger å høre det fra en som deg som har kommet så langt. you go girl!!:* <33

Anonym

20.02.2017 KL. 22:21

Tusen takk for at du deler dette! Du er virkelig min favoritt blogger. Jeg hadde det akkurat slik selv. Jeg fikk ikke venner før siste året av videregående. Etter det har jeg blitt veldig skeptisk til nye mennesker og kjenner meg igjen i følelsen av å føle seg veldig sårbar og verdiløs. Derfor lurer jeg på om du kunne ha skrevet et innlegg om akkurat dette. Tips til hvordan man kan føle seg trygg og stole på andre mennesker igjen ellernoe. Da hadde jeg blitt kjempeglad! PS: så deg akkurat på bloggerne - du er best! Gleder meg masse til å se denne sesongen <3

Benedicte

21.02.2017 KL. 04:02

Vet du hva, Kristine, må bare si tuuusen takk for at du skriver et slikt innlegg. Det gjør så utrolig mye å høre at andre har hatt samme opplevelser på ungdomsskolen og videregående som en selv. Er liksom så tabu og et nederlag å komme frem med sånne ting, derfor setter jeg utrolig pris på at du faktisk tør. Gjør vondt som bare pokker der og da, og følelsen av fortvilelse når man ikke vet hva man har gjort "galt" er ikke behagelig. Er vel bare sånt som kan skje når man er sjenert og ikke gir så mye av seg selv til vanlig.

Det er spesielt en episode fra videregående som sitter godt i. Var noen jenter jeg pleide å sitte med i psykologi-timen, også hadde jeg mannet meg opp sykt lenge til å spørre om de ville ha tacokveld. Spurte til slutt med skyhøy puls om de ville gjøre det på fredag den uken, og de svarte ja begge to og hun ene som sa hun kunne ha det hos seg skulle sende en melding senere med info om tidspunkt. Fredagen kom og ingen tok kontakt. Senere den kvelden ser jeg på snap at de to er sammen og koser seg. Da stakk det så hardt i brystet og jeg følte meg TOTALT verdiløs... Unner ingen den følelsen.

Hvis du ønsker å svare eller dele flere historier rundt samme tema, må du veldig gjerne gjøre det <3

ivetamarija

21.02.2017 KL. 20:48

Jeg må bare si at det du opplevde før skjer det hos meg nå. Har lest kommentarene og det gir meg trygghet at jeg er ikke den eneste som opplever dette. Håper det blir som jeg ønsker at det skal bli ^^

Aleksandra

22.02.2017 KL. 23:27

Så fint av deg å dele dette, det er utrolig trist å lese. Føler hvordan du har/ hadde det.

Ifjord når jeg inviterte 20stk til bursdagen min så var det kun 1 som kunne komme. Kun 1!

Ikke en gang venninna, eller "venninna" mi, som jeg har vokst opp med kunne komme.

Fordi hun var så sliten, så hun orket bare å være hjemme og ta seg ett glass vin.

Endte opp med at jeg løy om at jeg fikk ett anfall (har epilepsi).. for hva skulle jeg si?

Jeg var SÅ flau, ville gjemme meg vekk, ble kvalm av meg selv og følte meg SÅ ekkel.

Følte det ble lettere å lyge om ett anfall og bare ta en sovepille og gå å legge seg, enn å fortelle sannheten til mamma når spm. Kom om hvordan bursdagsfesten var. Om maten jeg serverte var god, for jeg hadde jo lagd 2 middager.. en vegetar og en med kylling..

<3

26.02.2017 KL. 20:05

Er fra Førde og går i 10ende klasse, der alle på trinnet mitt er ute og fester kver helg. Eg har éi venninne, men vi er kun i lag fordi vi ikkje har noken andre, akkurat sånn som du hadde det. GRUER meg til Hafstad, der eg skal begynne i en klasse der eg ikkje har NOKEN venna.

Elska bloggen din, du er sjukt inspirerande!

Skriv en ny kommentar



hits