Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

hvorfor er det tabubelagt å gå til psykolog?

Processed with VSCO with b5 preset

Jeg føler meg naken når jeg er så åpen om psyken min... men jeg har hatt lyst å skrive dette lenge.

Jeg tror jeg skal få meg en psykolog. Hvorfor er det så tabu å snakke om? Jeg har aldri skjønt hvorfor det er noe som skal "hysjes", for meg er det like normalt å skulle ta vare på psyken sin og gå til psykolog, som det er å ta vare på håret sitt og gå til frisør. Hele livet mitt har jeg følt at det er... noe med psyken min. Et eller annet. HVER eneste dag møter jeg en situasjon som får meg til å føle meg annerledes i forhold til andre mennesker. Jeg synes stillhet er ubehagelig, noe som gjør at jeg føler et konstant ansvar for å holde samtalen i gang. Da er det ikke rart at jeg blir sliten av å sosialisere. Jeg klarer ikke å slappe helt av i selskap med venner, uansett hvor godt forhold jeg har med vedkommende. Av og til føler jeg ikke at jeg får noe ut av å være med andre mennesker om vi ikke gjør noe som... gir mening? For eksempel, så er det sjelden at jeg inviterer over venner for å se en film eller bare henge. På samme tid som jeg elsker å være sosial og blir helt gal i hodet mitt om jeg er alene for lenge. Jeg vil jo som alle mennesker også kunne dele inntrykk, tanker og bare ha samtaler med. Jeg husker da jeg gikk på barneskolen og bestevenninna mi på den tiden ofte spurte om jeg ville være med henne hjem etter skolen. 9 år gammel var jeg, 9 år. Og gang på gang kom jeg med unnskyldninger for å slippe unna. Ikke fordi jeg ikke likte vedkommende, fordi vi var jo bestevenner, men jeg bare... jeg satt mye mer pris på å komme hjem til mitt eget hus etter skolen. Gjøre mine greier. 

I tillegg sliter jeg med at jeg tar innover meg altfor mye energi. Det som plager meg mest er kanskje at jeg tar innover meg energi som ikke engang er der. Som jeg har skrevet litt om tidligere, så konstruerer jeg ofte konflikter oppi hodet mitt. Ting folk flest ALDRI ville tenkt på, analyserer jeg til den minste detalj i hodet mitt. Jeg tror at hvis jeg krangler med noen, så er vennskapet eller forholdet over. Helt absurd. Jeg klarer ikke å ta sak for sak og ting for det det er, jeg spinner det rundt og lager en svær ball med konflikter i hodet mitt.

Det kunne vært verre. Jeg kunne vært deprimert, jeg kunne hatt kreft, jeg kunne hatt spiseforstyrrelser, jeg kunne vært utsatt for mye verre ting. Men det plager meg skikkelig i hverdagen, bare. Kanskje jeg er introvert, kanskje jeg er høysensitiv, kanskje jeg er nevrotisk. Heldigvis har jeg mennesker rundt meg som forstår meg. Jeg bare tror det ville vært til hjelp å prate med en psykolog.

Og det skal være helt OK å snakke om.

65 kommentarer

Cristina

24.02.2017 KL. 12:32

Bra innlegg, du er flink til å skrive og velge temaer og skrive om! Det er viktig å ta vare på seg selv:-) Lykke til fine deg

Isabelle

24.02.2017 KL. 12:37

Eller kanskje du bare er du og vi alle er forskjellige og det er mer enn bra nok! <3

Laila Monica Nikolaisen

24.02.2017 KL. 12:38

JEG ER IKKE SINNSYK!!!

Ina

24.02.2017 KL. 12:39

Slik du beskriver hvordan du har det er overraskende vanlig. Høres ut som meg selv, og flere andre jeg kjenner :) er like naturlig å være litt usosial som å være kjempesosial, om ikke mer :) lykke til!

Caritha

24.02.2017 KL. 12:48

Tror de viktigste samtalene man har, er de man har med de rundt seg, for de vet mer om deg enn noen andre, og de kjenner situasjonen din godt. Har selv gått til psykolog, og fant ut at det jeg egentlig trengte, var å snakke med noen rundt meg som forstod meg og kunne hjelpe meg. En psykolog kan gjøre lite for deg i den situasjonen du er i, i livet ditt...

Hege Kristin

24.02.2017 KL. 12:53

det er helt greit å gå til psykolog!

24.02.2017 KL. 12:59

Føler meg ganske lik som deg faktisk! Overanalyserer situasjoner, noe som kan være veldig slitsomt...

Lise❤

24.02.2017 KL. 13:02

Ej kjenne mej faktisk veldig igjen i de du skrive. Deilig å vite at andre føla de samme. Ej elska å vere i mitt eige selskap, men blir aldri heilt vandt til å vere i andre sitt selskap uansett kor godt ej kjenne dei. Syns de e vanskeli å få de til å gå naturlig. Ej går til psykolog og ej føla de hjelpe. Få litt tips og råd, og utløp for nokre av dei utrulig mange tankane mine😊

24.02.2017 KL. 13:03

For meg høres du helt normal ut :-) folk er forskjellige.

Anja

24.02.2017 KL. 13:06

Shitt det er akkurat sånn jeg også føler det! Har kjent på den redselen for stillhet når jeg er med folk i mange år nå. Takk for at du deler slike temaer og gjør det mindre tabubelagt <3

Elisabeth

24.02.2017 KL. 13:18

Det burde absolutt ikke vært tabulagt å gå til psykolog. Jeg har gått til psykolog i flere år!

Nå sliter jeg med spiseforstyrrelser da, men en MÅ absolutt ikke ha en psykisk lidelse for å gå til psykolog.

Jeg synes du skulle fått deg en! Jeg kjenner meg veldig igjen i hvordan du beskriver det, og sånn har jeg vært lenge. Er godt å bare ha en å dele tankene sine med, og som faktisk kan hjelpe deg å finne ut hva som kanskje ikke er helt som det burde. Synes det er veldig bra at du er ærlig med oss og kommer med sånne personlige innlegg også. Du er best!

Lykke til, fine Kristine! <3

Jan Rune

24.02.2017 KL. 13:22

3. gang jeg leser et innlegg av deg, og 3. gang jeg føler du beskriver meg 100% nøyaktig. Dette begynner å bli skummelt

Secretness

24.02.2017 KL. 13:32

Anbefaler å prøve healing. Veldig bra for folk som er høysensitiv. En healer kan gi tips om hvordan du ska beskytte deg mot å ta inn for mye energier.

24.02.2017 KL. 13:35

Hei! Jeg synes absolutt at alle mennesker som har lyst til å dra til psykolog, uansett grunn, burde dra. Det er virkelig ikke noe skam i å ta vare på seg selv, helt enig i det du skriver! Jeg har gått til to forskjellige psykologer, på et privat sykehus og hos det offentlige. Ulempen med privat sykehus er at det er ekstremt dyrt.

Ulempen med det offentlige er at du må ha henvisning, og det kan ta 3 måneder før du får time. Etter å ha gått til psykologen i det offentlige så mente hun at jeg ikke trengte det lenger, og ville ikke sette opp en ny time. Jeg har slitt med depresjon, sosial angst og selvmordstanker hver dag i 7 år. Så jeg følte at mine problemer rett og slett ikke var store nok til å få hjelp.

Stå på Kristine, jeg digger deg!

Karoline

24.02.2017 KL. 13:36

Man trenger ikke være psykisk syk for å dra til psykolog. Noen ganger må man bare få ryddet litt opp, å snakke med noen <3 godt valg Kristine, stå på!

Annie

24.02.2017 KL. 13:46

Oi så flott at du er så åpen om dette! Det hjelper virkelig andre, og kanskje deg selv også? :)

Det er som om du forteller om meg, når du forteller om det sosiale og overanalytiske. Gå til psykolog hvis du har lyst, og føler at det trengs. Finn en psykolog du kan åpne deg for å være helt deg selv, en du får god kjemi med.. jeg er akkurat som deg på de områdene, jeg har blitt sånn mer og mer og en dag gikk jeg helt i kjelleren og det sa PANG, så var jeg deprimert og hadde angst 24 timer i døgnet. Jeg dro til psykolog med en eneste gang, men gikk bare to ganger pga av prisene (helt sykt!!). Nå har jeg det bedre, og jeg er høysensitiv, slik som du kanskje er også. Jeg har også ADHD/ADD og overanalyserer det meste. Krangler jeg og kjæresten om en liten ting, så kan jeg plutselig tenke at jeg har mistet han for alltid - noe som da selvfølgelig ikke stemmer!

Takk for at du deler Kristine, du er et fantastisk menneske. Og det er dritkult at du ikke er og føler deg som alle andre <3 cheeers!

H

24.02.2017 KL. 13:49

For det første trenger man ingen psykisk lidelse for å dra til psykolog, og for det andre (ikke for å skyte meg selv i foten her) å føle på klein stillhet er vel ikke akkurat krise? Syns absolutt du burde dra til psykolog slik at du kan få litt hjelp med å sortere og tolke følelsene dine. Har selv gått til terapeut og hadde veldig stor nytte av det, syns det bidrar til at man klarer å se seg selv litt utenfra.

Silje

24.02.2017 KL. 13:54

Hei!

Føler bare for å spørre om noe etter gårsdagens Bloggerne episode. Du nevnte et par ganger at du syntes muskuløse gutter var "så jævli stygt". Synes du ikke det er dobbeltmoralsk av deg å si sånn og kommenter andre når du skriver innlegg på innlegg om kommentarer du får på din egen kropp?

Lise

24.02.2017 KL. 13:58

Kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver, spesielt det med at man tror vennskapet eller forholdet er over så fort man krangler. Det er fryktelig slitsomt å gå rundt med sånne bekymringer hele tiden, og jeg tror en psykolog kan hjelpe deg mye. Men det handler også mye om å akseptere at man er som man er, så finner man mennesker som passer for hvordan du er. Jeg liker fremdeles, og har alltid gjort det, å komme hjem til min egen leilighet og finne på noe med meg selv, før jeg er sosial igjen etter skole/jobb. Det er sånn jeg samler energi, og det er helt greit å si at man faktisk ikke ønsker å finne på noe med en gang dagen har startet :)

:)

24.02.2017 KL. 14:07

Det du beskriver er helt normalt! Har det på akkurat samme måte i likhet med mange andre! Du kan godt prøve psykolog, men spørs om det vil endre så mye. Det er rett og slett bare slik det er å være menneske :)

Mira

24.02.2017 KL. 14:08

Jeg går til psykolog. Damn, det er første gang jeg skriver det offentlig i mitt eget navn. Vil heller ikke at det skal være tabubelagt. Nå har jeg bare vært der én gang enda, men har en lang terapi foran meg. Det gjelder selvbildet mitt. For det første kjenner jeg meg spesielt mye igjen i det med at du lager konflikter i hodet ditt. Jeg gjør det, og det gjorde eksen min også. Det er roten til alt det vonde jeg har opplevd i et år nå. Selvbildet mitt er vrengt og ødelagt fordi jeg prøvde å forandre meg for en som lagde konflikter med meg i hodet sitt. Og etter timen jeg hadde hos psykolog denne uken, er det deilig å høre noen utenforstående si "alt han kalte deg var ikke sant, det er ikke deg". Det er så jævlig vondt, unnskyld uttrykket, å snakke om. Jeg blir så naken. Men uansett tror jeg første skritt når det er noe vanskelig i livet er å snakke om det, og tillate seg selv å føle seg svak, for å bygge seg sterkere. Gå til psykolog, Kristine, om du vil, for man trenger absolutt ikke være psykisk syk for det - bare et ønske om å bygge seg sterkere.

Hilde

24.02.2017 KL. 14:14

Vurderer det samme! Har slitt i mange år med at jeg bli fort nervøs/kvalm når det er noen sosiale settinger. For eksempel, jeg har aldri hatt kjæreste fordi hver gang en gutt jeg liker begynner å snakke med med så blir jeg automatisk kvalm. Kanskje en av grunnen til at jeg ikke har hatt kjæreste i en alder av 18. Tror ikke jeg har sosial angst, men kanskje noe annet.

Michael Urvalek

24.02.2017 KL. 14:23

Helt enig med deg! Jeg synes du bør gjøre det, å snakke ut for en psykolog er veldig nyttig og deilig, nesten som en slags «fasilititet» vil jeg faktisk si.

Jannike

24.02.2017 KL. 14:35

Hei, dette var virkelig som å lese om meg selv. Jeg kjente meg også igjen i videoen du la ut her om dagen. Bra å vite at man ikke er alene om det. Har vurdert psykolog i lang tid, men har alltid følt at mitt problem ikke er "viktig" nok. Det funker for meg å snakke med venner i det kortsiktige løp, men kunne gjerne tenkt meg å snakke med en psykolog og kanskje få løst "problemet". God helg fine!

Anonym

24.02.2017 KL. 14:47

For meg høres du helt normal ut! Er akkurat sånn jeg også og kjenner flere som er slik :) Men for all del, dra å snakk med psykolog om du ønsker det, synes ikke det burde være tabubelagt i det hele tatt!

Anonym

24.02.2017 KL. 14:52

Syntes absolutt det ikke burde vært tabulagt å dra til psykolog. Selv kunne jeg også gjerne ønsket å dratt til en, bare for å snakke egentlig. Har vært nede en ganske lang periode no, sliter med å ta mine egne valg og gjør egentlig bare det jeg tror folk forventer av meg, noe som gjør meg veldig sliten. Men broren min har sletet med sine ting siden 2012 og har siden da gått til psykolog. Føler derfor at jeg ikke kan komme med mine problemer i tillegg, så holder mine problemer bare for meg selv.

24.02.2017 KL. 15:08

Jeg føler ikke at det er tabubelagt å gå til psykolog :) det var kanskje det for 7-8 år siden?

S

24.02.2017 KL. 15:15

Merker på bare dette inlegget at du tenker for mye. Høres slitsomt ut. Jeg er alltid sånn: jaja, går bra, kjør på, samma det, vi får se hvordan det går, hva er det værste som kan skje

Jente 16

24.02.2017 KL. 15:15

Veldig bra innlegg! jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver her. Jeg føler akkurat det samme, du er ikke den eneste. For meg hjelper det å snakke med psykolog, ikke fordi det er et så stort problem men fordi man blir forstått. Å ta vare på psyken sin burde ikke være tabu belagt!

24.02.2017 KL. 15:20

Jeg har noen tanker om at grunnen til at å gå til psykolog er litt tabu, er fordi det er tilknyttet psykiske lidelser, og at psykiske lidelser er litt vanskelig for andre å forstå. Hvis du for eksempel sier at du skal på sykehuset fordi du har brukket foten, så skjønner jo alle det, og det trengs ikke å stille flere spm. Sier man derimot at man skal til psykoklog fordi man har en spiseforstyrrelse, så kan det være så mye mer komplisert og vanskelig. Da kommer det spm som hvilken spiseforstyrrelse, hvor lenge og i hvor stor grad og lignende, og likevel får ikke folk helt greia i hva det egentlig handler om.

Jeg føler at det er mindre tabubelagt å gå til psykolog hvis du bare vil snakke, slik som du beskriver, enn hvis det handler om en psykisk lidelse, men det kan kanskje være fordi jeg bare har erfaringer med sistnevnte.

Likevel synes jeg at vi i Norge har en positiv og jevn utvikling på dette området, og det blir mer og mer akseptert for hvert år som går, selv om det kanskje går litt sakte. Det er i alle fall inntrykket jeg sitter med.

Tori

24.02.2017 KL. 15:23

Det er ingen skam i det, vi lever jo tross alt i 2017! Jeg har gått til psykolog selv, og det har funket for de samme tingene du sliter med. Anbefaler deg å bytte dersom du føler at du går i stå/blir "ferdig" med den ene psykologen. De er veldig forskjellige. Jeg har vært innom tre stk, som alle har hjulpet meg veldig godt, men på forskjellige måter. Lykke til!

Inga

24.02.2017 KL. 15:59

Har gått til psykolog siden 2015, i begynnelsen var jeg veldig hysj om det. Men så fant jeg ut at hva er vitsen? Kan like så godt bare være åpen om det så folk forstår bedre at jeg virkelig sliter og får hjelp :)

Mira

24.02.2017 KL. 16:01

Jeg går til psykolog og trives kjempegodt med det! Absolutt noe å anbefale, og ingenting å være flau over. Jeg ser på min psykolog som en venn, noen å snakke med. Noen som gir meg råd, og lytter. Syntes det er flott at du tar tak i din egen helse!

24.02.2017 KL. 16:27

Det med å ikke ville være med venner hjem etter skolen, sånn var jeg og. Var liksom så slitsomt, og mye bedre å slappe av i eget selskap. Har jo sosial angst da, noe jeg tror ikke du har, fordi du klarer å prate og er med på mye sosialt:) i mine øyne er ikke det å gå til psykolog noe tabu, de fleste av oss har jo et eller annet som plager oss og da er det jo bare fint å få hjelp. :D Det teiteste er de som later som de skal være så sterke og så bare gå rundt med problemet lengeee eller for alltid

<3

24.02.2017 KL. 17:10

Har gått til psykolog i 2 år fordi jeg er høysensitiv! Det er sjukt slitsomt, men har fått mye hjelp og lært meg å takle hverdagen på en bedre måte. Der noe av det viktigste jeg har lært er å si nei. Høres lett ut, men tro meg, det var ikke det!

Det som er så fint er at man ikke trenger å gå fast, men bare prøve det ut en time. Da finner man raskt ut om dette er noe som hjelper eller ikke

24.02.2017 KL. 17:12

Har gått til psykolog i 2 år fordi jeg har en angstlidelse. Behandlingen jeg får der er helt fantastisk og meg utrolig mye.

24.02.2017 KL. 17:15

Det høres ut som du er høysensitiv eller hypersensitiv. Jeg har også det, og det kan være sykt slitsomt. Google det og les masse, så skjønner du kanskje litt mer om deg selv og hvordan du tenker.

Lolo

24.02.2017 KL. 17:35

Du er bare ekstra sensitiv mot energier og vibrasjoner, og da tar du også på deg andres energier, følelser og vibrasjoner som om de skullevrt dine egne. Det er heller ikke noe som heter "energier som ikke er der". ALT, avsolutt ALT er energier. Du er jo klar over selv at du tar innover andres energier, hvis du tenker over hva disse energiene egentlig er når de kommer fra mennesker så vil det kanskje hjelpe deg til å forstå. Jeg er latterlig sensitiv selv. Jeg kan føle hva andre føler som om de følelsene skulle vært mine egne. Ikke slle går rundt med en god og positiv energi, Kristine. Ikke aller føler seg bra selv om de sier det eller "later som". Stol på energiene du føler, for de lyver ikke. Så må du lære deg og skjerme deg. Visualiser for deg en boble rundt hele deg, en hvit og sterk boble som ikke slipper inn noe annet enn kjærlighet. Hvis du hele tiden blir dratt ned av mennesker du henger med blr du stille deg hvorfor. Enten så stjeler personen energ fra deg, dvs også st du healer den personen, eller så er det noen som ikke er helt ekte med deg. Selvfølgelig er det mer, det er det alltid men gjør deg bevisst på disse tingene. Og du har helt rett; å ta vare på sin psykiske helse burde være noe ALLE burde prioritere mye mer og få inn i skallen at det er helt naturlig, og ikke minst ekstremt viktig for livskvaliteten. Lykke til

Sara

24.02.2017 KL. 17:42

Hvorfor skal du sykeliggjøre det som er dine individuelle personlighetstrekk? Det er mange som har det sånn du beskriver, ingenting patologisk med det.

Er så lei av disse merkelappene og diagnosene vi hele tiden skal sette på normale menneskelige følelser og sårbarheter. Det er vel helt normalt å være sensitiv, være preget av stemninger, empatisk og følsom. Dersom man ikke er de tingene du beskriver så er man jo psykopat. Og DET er en diagnose som virkelig trenger behandling.

Karen

24.02.2017 KL. 18:17

Nøyaktig, hver eneste ting du sa, kjente jeg meg igjen i. Utrolig merkelig for jeg har aldri satt ord på eller fundert så mye over det helt til nå. Frykten for stillhet og liker meg i mitt eget selvskap, men fortsatt redd for å være alene. Skriv mer om dette og drit i hva andre sier. You opened my eyes

Anonym

24.02.2017 KL. 18:22

Kanskje du kan se om du har ADD? Det har jeg, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver (+ andre ting jeg har lagt merke til om deg gjennom bloggen din som ligner på meg)

Marit

24.02.2017 KL. 18:46

Sånn du tenker, tenker de aller fleste

Anonym

24.02.2017 KL. 18:50

Dette er helt normalt. Det kalles å være introvert :-) man henter energi av å være alene i eget selskap, mens man tappes helt for energi når man er sammen med andre.

Anonym

24.02.2017 KL. 19:06

Er akkurat sånn selv, og tar tatt meg selv i å google sosial angst så mange ganger fordi jeg plutselig fikk en åpenbaring om at det kanskje var det jeg hadde, men har innsett at det er det nok ikke. Men jeg kan gå å kverne på noe jeg har sagt som (i mitt eget hode) ble feil i laaang tid, og det er så slitsomt. For jeg vet jo at det bare er jeg som tenker over det. Har også alltid vært av typen som har kommet med unnskyldninger for å ikke finne på ting, inntil jeg fant meg nye venninner etter jeg flyttet til Oslo fra en liten by (slik som deg). Da oppdaget jeg hvor mye jeg elsker å bare "henge", lage noe god mat og bare sitte å snakke.

Jeg synes absolutt du skal gå til psykolog, og jeg håper du vil oppdatere oss litt om det (hvis du ikke føler det blir for personlig), for jeg har selv sittet og lett etter psykologer, men endte til slutt med å droppe det da jeg synes det var vanskelig å finne ut av hvem jeg ville gå til.

24.02.2017 KL. 19:18

Sykt det du skrev om at du lager scenarioer i hodet ditt og analyserer det til hver minste detalj- for jeg gjør nøyaktig det samme selv, om ALT, og det er så sinnsykt slitsomt... Det er liksom alt mellom himmel og jord som dukker opp, og alle type situasjoner... Takk gud for at jeg ikke er den eneste!

Linn

24.02.2017 KL. 19:43

Skal du gå til en privat psykolog? Eller går du via fastlegen?

katy

24.02.2017 KL. 19:57

OMG girl I feel you! I'VE FELT THE EXACT SAME THING!Over-analysing everything!!!A battle inside my head that it's been going on for so long..and that's why I did it...I went to a psychologist!And I'm not afraid to talk about it!I think it will really help you! If you feel the need to go,please do it <3 lots of love <3

Iselin

24.02.2017 KL. 20:15

Hei.

Kommenterer aldri noe på blogger, men er første gang på flere år (og jeg leser mye på blogger) hvor noen endelig tar opp et tema som er minst like viktig som spiseforsyrrelser, selvskading osv...

At psykolog er tabu er helt forferderlig, for jeg skulle ønske alle visste hvor mye det kan hjelpe å få profesjonell hjelp om man har det tungt med seg selv.

Slik du beskriver deg selv er mer eller mindre akkurat slik jeg har hatt det i 2-3 år nå. Eller jeg har vell også egentlig alltid vært sånn jeg og, men det ble mye verre og for 2 år siden hadde jeg ikke noe annet valg enn å få hjelp. Og det hjelper helt fantastisk mye.

Å skaffe seg en psykolog vil jeg anbefale tvert dersom tanken i det hele tatt her streifet en. Det hjelper å ha en plass å ta tak i alle det tillagde problemene hodet skaper, og å få masse ulike metoder og teknikker for å lære å leve med psyken din og takle den bedre, for det finnes MANGE metoder og teknikker. Venner og familie vil selvfølgelig også kunne være til stor hjelp, men ingen vil kunne gi den hjelpen som en psykolog kan. De vet hvordan du føler det, hvordan du tenker og hva du kan gjøre for å tenke noe annet. For det er ikke bare å stoppe å tenke på det, eller forstå at det er unødvendig tidsbruk, det trengs teknikker og nye tankemåter. En trenger å forstå hva som forårsaker tankene og hvordan de fungerer, og da vil du ikke måtte forstå at de er teite, for det har vi visst hele tiden, men du vil forstå hvordan de fungerer og hva du kan gjøre for å hindre den i å fortsette å ta over hjernen din, samt hindre dem i å komme like sterkt tilbake neste gang. Og en dag vil du lære å leve med det på en grei måte, og da vil du ikke engang bru deg om de er der eller ikke, for da er der overvunnet, beseiret og kan ikke skade deg mer, for du ver hva du skal gjøre.

Håper det kunne være noe til hjelp å høre, også håper jeg du får det lettere med overtekningen din du også, for jeg vet virkelig hvilket helvette det er..

24.02.2017 KL. 23:28

Du er jo helt normal herregud, jaja gå gjerne til psykolog! Men tror alle ungdommer i hele Norge kjenner seg igjen i det du sier... jeg ville heller ikke være med bestevenninna hjem når jeg var 9 år, likte best Å være alene, ikke noe værre forklaring enn det... de aller fleste har mange følelser og tanker i hodet, er nok ikke du som er spesiell

Petra

25.02.2017 KL. 00:10

Det er mye mindre å gå til psykolog nå enn før i alle fall. Nå er det nærmest mote å gå til psykolog for å fikse opp i småproblemer. Det virker som den gode samtalen med familie og venner er blitt mindre av, og det å lene seg på venner for å få gode råd til sammensatte problemer ikke funker lengre. Selvsagt, om man har alvorlige problem skal man ikke belaste familie og venner med det, hvis man trenger profesjonell hjelp. Men å ta seg tid til å snakke med hverandre om hvordan man har det burde gå an.

Jeg er enig med dere som sier at man ikke må være psykisk syk for å gå til psykolog, men siden plassene hos det offentlige er få, så burde disse gå til mennesker med de alvorligste problemene. Det skulle derimot vært flere lavterskeltilbud slik at folk slapp å gå alene med å ha det vondt. Ellers så er det jo muligheter for å bruke sine egne penger på psykolog, eller guru, eller psykiatrisk sykepleier. Jeg tenker at hvis man har råd til sminke, og fest og alt sånn så har man råd til psykolog, og hvis man sliter med selvfølelse og tankespinn så er det verdt det å prioritere pengene på litt profesjonell hjelp til opprydning i eget hode.

25.02.2017 KL. 00:12

Jeg har det som deg og skjønner hvorfor du vil til psykolog. Jeg følte meg helt alien før jeg snakket med noen for jeg skjønte ikke hvorfor jeg følte og gjorde ting som jeg gjør. Fikk vite jeg er ambivert!

Anonym

25.02.2017 KL. 00:27

Alle skulle hatt hver sin psykolog! Les om psykodynamisk terapi, kanskje dette kan være noe for deg? Følelser og tanker, hva som skjer på innsiden og hvordan forholde seg til det har så mye større betydning for psyken enn hva man er klar over. Selvfølelse, selvtillit, hvem er man, hva føler man....og man attpåtil skal følge opp i dagens travle samfunn. En psykolog kan hjelpe deg og sortere tanker og følelser. Å ha en fagperson som kan lytte til deg og forstå er gull verdt. Første steg på veien er aksept, å akseptere sitt 'indre kaos'. Lykke til Kristine! :)

m

25.02.2017 KL. 00:47

Du skal ha for det du har gjort med bloggen din! Den er ikke lenger overfladisk og selvsentrert (som mange bloggere er) men ektefølt åpen og utrolig interessant. Stå på!

25.02.2017 KL. 02:13

Til Linn: Kristine vil aldri kunne gå til fastlege og få henvisning til psykolog offentlig, med et så "lite" problem. Jeg har selv hvert gjennom den prosessen nå, hvor jeg har vært hos fastlegen og har fått henvisning. Jeg har en bakgrunn med flere store depresjoner, suicidale tanker, spiseforstyrrelse, seksuelt overgrep, mobbing over flere år og foreldre som generelt ikke har vært til stede - og til og med jeg sliter med å få henvisning. Det er fordi den offentlige sektoren må prioritere de som er alvorligst syke akkurat NÅ. Da er det selvfølgelig kjempefint at det finnes private alternativer og jeg er helt enig i at man har godt av å snakke med en fagperson for å sortere tankene. Men jeg må likevel si meg litt enig i Petra over her, det er trist at mange ikke lenger kan ha de samme gode samtalene med familie og venner for å komme seg gjennom helt hverdagslige problemer.

Mia

25.02.2017 KL. 06:14

Først og fremst vil jeg bare si at jeg virkelig digger at du tør å være såpass åpen om alt du er for så mange ukjente mennesker. Det må kreve mot på et nivå de fleste aldri vil oppnå.

Men, jeg vil legge til noe sikkert veldig mange over her allerede har poengtert men som msn ikke kan få sagt nok. Du er nok "dessverre" mye mer normal enn du tror.

Saken er at den eneste personen i hele verden vi alltid vet hva tenker til enhver tid, hva går gjennom til enhver tid og hva føler til enhver tid - er oss selv. Deg selv.

Ikke at dette handler om å sammenlikne seg selv, men du beskriver at du føler deg annerledes. Men hva vet du om hva andre føler om dette? Jenta du møter blikket til over fotgjengerovergangen går mest sannsynlig og overtenker en situasjon fra gårsdagens kveld ut på byen. En annen jente du møter på doen på utestedet driver kanskje og rømmer fra jentegjengen som hun egentlig føler seg veldig annerledes fra. Sikkert er det flere i den gjengen som føler seg annerledes.

Poenget mitt er at det er så viktig å ikke sykeliggjøre normale, menneskelige karaktertrekk. Selvfølgelig er vi forskjellige og noen er mer sensitive enn andre, men det jeg tror det er mest forskjell på er åpenhet.

.. og det er det som gjør at både du og jeg føler oss annerledes. Vi er åpne og viser verden hva vi tenker og er. Det er DER vi er annerledes. Du skjønner, vi mennesker er mye mer lik hverandre enn vi tror - men de fleste av oss tør ikke å snakke åpent og ærlig om det. Det er det som skaper avstanden og følelsen av annerledeshet for oss som ikke er redd for å si det høyt.

Trust me, dette innlegget er som å høre meg selv. Og føler du for å dra til psykolog for å få noen verktøy for hvordan du kan takle din hverdag bedre, så gjør det! Det er jo tross alt ingen andre enn deg selv som vet akkurat hvordan du har det.

Jeg tror bare vi har veldig godt av at ting blir satt litt i perspektiv. Jeg har hatt folk rundt meg som ofte har utfordret meg veldig når jeg har overtenkt, ikke bare nikket, vært enig eller syntes synd på meg. De har satt ting i perspektiv for meg. Og shit, som det hjelper og har hjulpet meg!

Finner ikke på noe navn???

25.02.2017 KL. 12:10

Noe som hjalp meg sykt til å skjønne hvorfor jeg tenker som jeg gjør er å ta personlighetstesten på 16personalites!

Det er ikke en teit start.no test, men en ordentlig en som er utviklet over lang ting. Er også gratis, og treffer som bare faen (mange sider med forklaring, veldig bra)

Lurer og på om vi er samme, siden kjenner meg så jævlig igjen! Er kjempesosial, men må ha samtalen i gang og kjeder meg/er ukomfortabel om det blir stille (selv med utrolig gode venner), i tillegg til at jeg tror veldig ofte folk er sur på meg, når de ikke er det

- xoxo jente som og bor på løkka

Anonym

25.02.2017 KL. 12:28

Hei. Jeg er Psykologspesialist og jobber i psykiatrien. Jeg anbefaler alle å gå til psykolog, selv om man kanskje ikke føler at man trenger det. Det er noe med å prate med noen man ikke kjenner men som man allikevel kan ha full tillit til. Viktig tema du tar opp her.

Jeg har ofte sett at du nekter for å ha en spiseforstyrrelse og det er ok. Men det jeg ser på bildene av deg er ikke normalt. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å bestille en lege time for å sjekke dine nivå ift opptak av næring. En sunn og frisk jente skal ikke være så tynn om man spiser det man skal. Forhåpentligvis har du nokk selvinnsikt til å se at det ikke er normalt å være så tynn om man har et normalt forhold til kosthold og trening. Gjør deg selv en tjeneste og få kroppen din sjekket.

Em

25.02.2017 KL. 13:13

Shit, det her innlegget traff meg - kjenner meg veldig igjen i alt du beskriver. Veldig fint av deg å dele! Det burde ikkje vere verre å snakke om korleis man har det inni enn utanpå - sånne innlegg bidrar positivt. Stå på.<3

Alise

25.02.2017 KL. 13:33

Kjenner meg såå igjen, har kjent på det så mange ganger. Har følt at jeg kanskje burde prøve psykolog, men vært så usikker på om jeg har "grunn nok".

Har fulgt bloggen din lenge, men har aldri lagt igjen en kommentar, men nå følte jeg for å gjøre det. Jeg virkelig elsker måten du har "forandret" deg på, eller hvertfall endret måten du skriver til oss på. Måten du får cameltoe og å blø igjennom til å høres normalt ut, noe det er!! Vi trenger flere bloggere som deg Kristine!

Marie

25.02.2017 KL. 13:47

Har selv slitt mye med dårlig samvittighet helt siden jeg var nede i 6 års alderen! Jeg lager konflikter i hodet, danner meg bilder og spekulerer mye i hvordan andre oppfatter ting og føler seg, også får jeg dårlig samvittighet på enten deres vegne eller mine egne. Jeg kan se noen spise alene på kafe og begynne gråte fordi jeg får dårlig samvittighet fordi han/hun er alene, men for alt jeg vet ville han/hun bare unne seg en rolig lunsj alene😅 Merkelig dette her. Har vurder psykolog før, men tror jeg bare har innsett at det er utrolig mange som har det likt og det har kanskje noe med utviklingen våres å gjøre? Er 97'er selv og tenker at det er tanker som kanskje bare gir seg etterhvert! Men jo, en psykolog kan være veldig fint så får du satt ord på følelsene dine! Stå på❤

Anonym

25.02.2017 KL. 14:50

Les boken "Stille" av Susan Cain, kanskje den hjelper :)

Sunniva

26.02.2017 KL. 01:00

Føler det veldig likt, og tror det er mer normalt enn vi egentlig tror! Men psykolog er absolutt ikke en dum idé, jeg gjorde det i en kort periode, og det var veldig deilig. Jeg er som deg, ingenting jeg sliter med, men følte et behov for å snakke med en utenforstående som ikke hadde noe inntrykk eller relasjon av/til meg på forhånd. Det var godt, og anbefales!

Heidi

28.02.2017 KL. 21:54

Du burde sjekke ut symptomene på "borderline personlighetsforstyrrelse". Det er ikke så ille som det høres ut, men kjenner meg igjen i noe av det du skriver og det er det psykologen min tror jeg har. Klemz

Aurora

21.03.2017 KL. 21:04

Jeg synes det er betryggende å lese at du ønsker å ta bedre vare på deg selv rent psykisk, for jeg kan ikke engang forestille meg hvor til tider slitsomt det kan være å jobbe som blogger. Men tror du virkelig at det er noe poeng i å oppsøke en psykolog? Jeg er veldig enig med Sara som skrev litt lenger opp, "hvorfor skal du sykeliggjøre det som er dine individuelle personlighetstrekk?", for sannheten er at ventelistene bare blir lengre og lengre ettersom folk blir flinkere til å sykeliggjøre helt menneskelige problemer. Jeg kommer ikke til å gå inn på min egen sykdomshistorikk eller være /den/ jenta, men jeg kjenner flere som mer eller mindre har blitt kastet ut av barne- og ungdomspsykiatrisk så fort de fylte 18, rett og slett fordi ventelistene er enorme.

Jeg mener ikke å bagatellisere det du omtaler som reelle problemer, men jeg tenker at du kanskje burde ta to steg tilbake og tenke deg godt om. Igjen vil jeg sitere Sara som skrev at "det er vel helt normalt å være sensitiv, være preget av stemninger, empatisk og følsom" for det er jo helt sant. Det ER normalt å ha perioder hvor man kanskje er nedfor, hvor ting er litt ekstra tungt, på lik linje som det er helt normalt å ha perioder hvor man er høyt oppe. Du er ikke syk av den grunn. Det er helt menneskelig. Det er sånn du vet at du er menneskelig, Kristine. Vær så snill, tenk deg om før du gjør noe. Ikke ta opp plassen til de som faktisk har en diagnose som behøver behandling. Det finnes utallige nettsider og bloggere du kan kontakte for å snakke om hva enn du har på hjertet. Jeg har forresten lagt ved e-postadressen min slik at du kan sende meg en mail hvis du føler for å snakke, for tro meg, jeg vet hvordan det er å kjempe inne i sitt eget hode.

Det er ikke noe gøy å være psykisk syk. Folk må slutte å tro at alt er en jævla sykdom. Vil gjerne også si at jeg synes det er så sykt smakløst av Heidi over her, å be deg sjekke ut symptomene for den og den psykiske lidelsen, for det Kristine forteller om i innlegget har ingenting med å være borderline å gjøre. Det er bare et idiotisk forsøk på å sykeliggjøre noe som er helt menneskelig; å leve.

Jeg mener absolutt ikke å kritisere deg eller være nedlatende, for jeg synes det er viktig at du, som har en stemme i offentligheten, bruker den til å snakke om viktige og riktige ting, men en plass må grensen gå. Jeg tror ikke du skriver dette fordi du synes psykiske lidelser er kult eller trendy, jeg tror du skriver dette fordi du ikke vet bedre, og det er ikke noe galt i det.

Som sagt, du kan sende meg en mail hvis du føler for å snakke. Jeg ønsker deg uansett lykke til. Stå på, Kristine. :)

Marion

31.03.2017 KL. 12:30

Etter å ha fulgt med på Bloggerne, så måtte jeg Google deg og diagnose, for det er helt åpenbart at du har en psykiatrisk diagnose. At du vurderer å gå til psykolog, er vel nok det smarteste du har tenkt på mange år😂 Du burde ha hjelp til å skjermes for deg selv..

Skriv en ny kommentar

Navn:
E-post:
URL:
Din kommentar:
hits