I dag har vært en deilig dag. Sånn skikkelig... deilig. Jeg våknet hos Fabian, og vi spiste frokost sammen før vi heiv på oss hver vår skinnjakke og kom oss ut av døren. First stop; coffee! Ah, jeg har blitt ordentlig kaffe-menneske nå, og det er så gøy, hi-hi. Ingenting smaker bedre enn nykvernet kaffe på morgenkvisten. Vi dro innom en kafé på Frogner, om dere bor i Oslo og ikke har vært på Eckers, ta turen. De har nydelig kaffe. Da jeg tok imot koppen, som ikke bare varmet hendene mine, men absolutt hele meg, fikk jeg skikkelig følelse av at.... wow. Så spesielt og unikt hvert eneste øyeblikk egentlig er. Er jeg helt rar som tenker slik? For jeg bare tenker på hvordan det blir å se tilbake på dette når jeg er 40 år. Da kommer jeg sikkert til å se tilbake på denne tiden og tenke på denne dagen. Jeg har jævlig god hukommelse, haha, så god at jeg sikkert husker kanskje litt for mye i detalj. Der lille Kristine stod, med rufsete hår fordi hun glemte hårbørsten sin hjemme, mannlig skinnjakke i size L, boots som ikke er enda knyttet igjen fordi hun er litt vimsete samtidig som hun gir litt faen og med et blekt ansikt fordi hun ikke orket å tryne i sminkemappa.

Og likevel... Likevel så hun mer levende ut enn noen gang. Ansiktet glødet, øynene glitret, hjertet danset. Fordi hun opplevde sin første forelskelse, hun var et steg nærmere å finne ut hvilken person hun ville være her i livet, hun utforsket hver eneste dag og hun gjorde ting hun aldri hadde gjort før.

For hvert nye sted jeg er her i Oslo, tenker jeg på hvordan det blir å komme tilbake til disse stedene 5.... 10, 20 år etterpå. Gudene vet hvor jeg er i livet da. Alt jeg vet er at det kommer til å være knyttet en hel haug av fantastiske minner og følelser til alle disse stedene.