hits

for the lonely hearts



Jeg har vært mye alene, og jeg har vært mye ensom. Mye. Mer enn jeg har gitt uttrykk for på bloggen. I høst begynte jeg å åpne meg litt for dere angående ensomheten min, og grunnen til at det tok så lang tid før jeg åpnet meg er kanskje fordi det er det temaet som har vært mest sårt for meg, av dem alle. Selv om dette er lenge siden, sitter det fortsatt i meg. Du skal ikke mer enn 1 år tilbake før jeg var mutters alene enkelte skoledager. For jeg følte aldri at jeg fant min plass i tenårene. Videregående var mye bedre for da fant jeg et par sinnsykt gode venner som den dag i dag er en av mine nærmeste, men ungdomsskolen var egentlig et rent helvete for min del. Jeg husker jeg var 15 år gammel og hadde spørsmålsrunde på bloggen. "Er du populær?". Jeg svarte ikke på spørsmålet, så klart. Det gjorde nesten litt vondt at folk antok jeg "populær" fordi jeg begynte å få en stor blogg, for det føltes som om jeg ikke klarte å leve opp til forventningene. Og ja, jeg var flau. Flau overfor meg selv, de på skolen min, mamma, pappa, alle... Alle rundt meg.

Etterhvert som årene har gått, har jeg funnet den selvsikkerheten i meg selv som har lært meg å se verdien av meg selv. For fire år siden trodde jeg at jeg var en taper og at det var en grunn til at folk ikke ville bli venn med meg. I dag VET jeg at jeg er en kul person å være med og ikke minst en god venninne. At jeg var alene såpass mye er en del av den jeg er i dag. Og vet dere hva? De mest interessante menneskene jeg kjenner er de som er litt... ensomme. Eller kanskje ikke ensomme, men alene. De som er litt utenfor boksen, og som ikke sitter på vors med jentegjengen på 15 stykk hver eneste helg. Jeg liker mennesker som har valgt å ta utgangspunktet i seg selv. Seg selv og ingen andre.

For til syvende og sist er vi jo alene, alle sammen. Jeg ender opp i kisten alene, og det gjør du også.

24 kommentarer

K

Syns dette var et veldig fint innlegg. Takk for at du deler dette. Har følt det sånn nå i noen år. Ungdomsskolen for meg var også et helvete. Sliter med å tørre å få venninner pga ting som har skjedd.

Maren Andersen

Veldig bra skrevet!

Silje

Det er veldig interessant å lese om hva slags tanker forskjellige folk får om det å være ensom. Jeg kan kjenne meg litt igjen med at en kan føle seg som en taper som ikke har noen, men jeg har (med litt humor og ironi) klart å snu det til at andre som ikke vil være venner med meg er tapere.. (haha)

Jeg tenker at alle har "godt" av å kjenne at en ikke alltid har noen rundt seg, men en skal ikke sitte hver dag hele året rundt å kjenne seg alene, det er ikke noe godt. Jeg har det motsatte av deg, fordi jeg hadde det supert på ungdomsskola, mens nå som jeg går på vgs har falt litt utenfor. Det er ikke lett, men det gjør meg mye mer selvstendig og sterkere til senere.

Jeg tror på at det å skape seg selv er MYE bedre enn å la andre, samfunnet og dagens ideal skape deg. Vær deg selv, det er det du kommer lengst med! Bloggen din har endra seg kraftig det siste året, og det er på en helt annen måte du inviterer lesere inn i ditt liv på, mye mer personlig og mye mer deg (sånn jeg har skjønt det da!)

Du er utrolig tøff som vil dele såpass personlige temaer, for det er ganske sårt å være ensom!

Sender varme tanker :)

Stå på Kristine!!!

Nora

Fiiint skrevet! "Jeg liker mennesker som har valgt å ta utgangspunktet i seg selv. Seg selv og ingen andre." Elsker det du skrev der!💞

Siw

Et bra tema å ta opp ! Du er nok ikke alene om dette ! Eller var alene om det....det er som regel slik at når en mer finner seg selv så løsner det meste :) Ønsker deg en fin uke !

Marte

Du skriver så fint.... reflektert! Liker virkelig retningen bloggen din har tatt i det siste og at du oppdaterer så hyppig!! :)

Men jeg har et spørsmål.... håper du vil svare! Hva synes du om at fabian skriver ting som dette på bloggen sin; "Snapchat og instagram florerer av folk som har en trang til å dokumentere hver gang de drikker og røyker. Jenter som chugger vin fra flasken i en taxi og hyler til en cheesy radiolåt. Ja de er unge og de ler etterhvert hvor teite de var. Men det hadde vært 10 ganger kulere om NOEN av disse kunne startet en bedre kultur, start en ny trend. Om man skal starte å drikke hjemme, så lag en digg middag sammen og gjør noe fett rundt det. For det å drikke i seg selv er ikke særlig minneverdig."

Da dette var dagen etter at du både røyket og drakk vin i en taxi på Snapchat..... Hadde vært interessant å høre om du reflekterer noe rundt dette eller at du synes det er bra han ytrer sine meninger på bloggen

Inga

Veldig enig i det du sier Kristine, er så godt å høre du begynner å finne deg selv mer nå!

Personlig går jeg ikke ut hver helg, enkelte helger er det godt å bare være hjemme alene og ha litt tid for meg selv :)

Heier på deg gullet <3

Fantastisk skrevet! Jeg kjenner meg så utrolig godt i gjenn! Og har også slitt med ensomhet og depresjon nå de siste året.. jeg flyttet hjemmefra og til en større by men har aldri følt meg så liten og ensom som her. Men begynner heldigvis og bli litt bedre. Angående det du skrev om og studere så synes jeg det er helt fantastisk at du velger og gå din egen vei og gjøre det som DU ønsker! Studiene er der hele tiden og du kan alltid ta de igjenn!

Lykke til videre!

Anonym

Syntes det er superbra du har funnet din plass. Men reagerer litt på at du skriver at dersom du er på vors me jentegjengen hver helg, er du ikke et menneske som lever litt utenfor boksen. Elske elsker at mennesker har det fint og finner ut hva de vil gjøre. Men hvorfor må det alltid være slik at man skal ha en mening om hvordan andre er, i dette tilfelle, at du syntes jentegjenger som vorser hver helg ikke er utenfor boksen.

Kan ikke alle bare gi litt faen i hvordan andre sitt liv er. Det kan virke som jenter i store jentegjenger, gjerne av og til er de ensomme. Men det er ikke alltid slik. Jenter kan ha det superbra i store, "populære" gjenger, som drikker seg dritings på fest. Ikke alle syntes det er meningen og f.eks. være som deg. Kreativ og "unik".

Konstruktiv kritikk.

Ha en fin dag <3

Malin H

Veldig bra skrevet. Jeg følte meg selv mye ensom endel på videregående, så jeg kjenner meg igjen i det du skriver :)

Kjempefint skrevet! Det er viktig å kjenne forskjellen på å vere "alene" og "ensom" tenker jeg. Man kan vere alene uten å føle seg ensom, og man kan sitte på et vors med 15 venninner rundt seg og fremdeles føle at man ikke har funnet sin plass. Alle har godt av å vere alene av og til, ta livet med ro og vere i fred med sine egne tanker. Det er synd at det fremdeles er litt tabu å f.eks se en film på kino eller gå på en konsert alene, at det "forventes" at man har en vennegjeng rundt seg i en del situasjoner...

Viktoria

Jeg ligger hjemme og føler meg ensom, men jeg sitter også på vors og føler meg ensom. De fleste mennesker kjeder meg.

Den eneste personen som får meg til å føle meg levende, er badboy'en som kommer og går i livet mitt. Men siden jeg er en såpass "sterk" jente som jeg anser meg som, så greier jeg å se dette i perspektiv og ta det for hva det er - en lek.

Jeg foretrekker å ligge under dyna og lese om psykologi, skrive dikt jeg føler er så "deep'e" at jeg selv får åpenbaring og dulle meg opp foran speilet - for min egen del.

Selv om jeg har trodd at jeg trenger noen andre å elske, så begynner jeg å tro at jeg faktisk ikke gjør det. Hva skal man med andre? Hva skal man med intetvarende ting forøvrig? Jeg liker det som varer. Jeg liker å være med meg.

Jeg og meg. Erteris.

amalie

Følelsen av ensomhet er ikke nødvendigvis verst når man sitter alene. Jeg synes det ofte er verre å være sammen med andre mennesker og fortsatt kjenne på den tunge ensomheten. DET er det verste! Det gjør at jeg ofte velger å sitte hjemme i eget selskap, fremfor å tilbringe tid med andre mennesker mer enn jeg må.

Ettersom jeg har følt på ensomheten i mange år nå, tror jeg aldri at den følelsen kommer til å gi slipp, samme hvem jeg oppholder meg med..

Klem til deg fine Kristine <3

Anonym

Du skriver så godt Kristine! Og du ordlegger deg så godt både muntlig og skriftlig. Det du sa i slutten av episoden av bloggerne i kveld traff meg skikkelig - det om å ikke tørre å gi av seg selv fordi man er redd for å bli såret. Jeg har vært sånn i alle år, alle kort har blitt holdt tett til brystet og jeg har unngått situasjoner som ville krevd at jeg hadde måttet bryte ned fasaden og bli sårbar. Så ble jeg forelska, kjente på nye følelser, var usikker, og ikke minst redd. Jeg var så redd for å utlevere meg selv, at det begynte å gå utover forholdet, fordi jeg ikke klarte å gi nok tilbake i frykt for å bli såra. Det tok så lang tid før jeg sakte men sikkert kunne fjerne lag etter lag av "beskyttende" barrierer, at han ble "the one that got away", og det traff meg så hardt i brystet at jeg måtte slippe alt. Selv når han dro var det som om han åpna noe i meg. Han knuste hjertet mitt når jeg var på det mest sårbare, så blottlagt som jeg aldri har vært, og selv om det var sykt kjipt ville jeg ikke vært foruten. For jeg står her i dag som en mye mer åpen og ektefølt person, og jeg har lovet meg selv å aldri bygge murer rundt hjertet igjen.

Det er virkelig som du sier i episoden, og jeg kjenner meg så godt igjen, man blir ikke lykkelig av å skjerme seg selv. Fortsett å være deg Kristine! Heier på deg.

(Haha, ser nå at dette kan virke som en dritkjip kjærlighetshistorie, hvor moralen er at vi alle er doomed og ment til å leve alene, men det var absolutt ikke ment sånn! Jeg vet at hvis jeg går inn i et forhold i dag vil jeg være en helt annen person enn for to år siden, på grunn av denne "erfaringen". Du bare traff et eller annet i meg med de orda som gjorde at jeg måtte fortelle deg at vi er flere som jobber med det samme, og at det virkelig nytter)

Anonym

Kjenner meg i godt igjen. Ugdomsskulen var eit helvete fir meg også. Følte meg aleine i mangen år fram til eg møtte min kjæreste

Anonym

Fy søren, jeg har så respekt for deg! Skal jeg være helt ærlig har jeg egentlig aldri likt deg noe særlig og har alltid tenkt "omg hvem er det hun egentlig prøver å være?" Men etter at du flytta til Oslo å begynte å skrive mer reflekterende og om ting som mange av oss kjenner oss igjen i, har jeg bare begynt å like deg mer og mer. Jeg vet det høres helt rart ut, men jeg husker etter at du begynte å skrive om hvordan du har det og har hatt det så har jeg på en måte fått en slags "glad og letta" følelse inni meg, IKKE fordi du har det vondt, for all del, men fordi jenta jeg trodde hadde det sååå bra og bare levde livet og hadde så mange venner og var alltid ute å festet med vennene sine, hadde det ikke så bra som en skulle trodd likevel, og dette er noe jeg kjenner meg så igjen i! Jeg har det ikke vondt med meg selv, for jeg har mange venner, men på skolen har jeg liksom ikke så gode og nære venner, jeg er liksom med dem i friminuttene, men jeg føler liksom ikke jeg klarer helt å passe inn. Og i alle år har jeg gledet meg sånn til russetiden, men nå vet jeg ikke om jeg nesten gruer meg mer, fordi jeg har ikke den squaden å være sammen med, hvor vi har bil i sammen osv. De inkluderer meg i noen ting, men alikevel føler jeg meg ikke helt komfortabel og føler ikke at jeg klarer å være meg selv, og jeg synest egentlig at det er litt rart at det er sånn fordi jeg er egentlig ikke sjenert i det hele tatt! Menmen, poenget mitt er at det ER så godt å vite, at til og med den jenta som skriver en av Norges største blogger, også ikke har et liv som bare er som en dans på en rose.. Nå til høsten skal jeg flytte til Bergen og gå på bibelskole (ja, jeg er kristen) og jeg gleder meg SÅNN til å komme meg vekk her i fra og bli kjent med nye folk, og vet at jeg kommer til å få det sååå bra der, fordi et kristent miljø er bare helt FANTASTISK, om en er kristen eller ikke! Jeg har mange kristne venner, og det er de jeg har funnet ut at jeg VIRKELIG har det bra med. Jeg sier ikke at ikke-kristne venner ikke er gode venner, men jeg tror det har for min del at vi har litt mer de samme verdiene, og jeg tror det handler om at man må finne de vennene man kan dele verdiene sine og interessene sine med. Men, ja! Du skal bare vite at jeg digger deg, å av og til tenker jeg "fysøren, hun der skulle vært veninna mi!!" Å det at du tørr å gå fram på bloggen din å skrive om hvordan du har det, at du føler deg ensom osv, det, DET er det stor respekt for!! Jeg vet at du ikke er kristen, men jeg har bare lyst til å si til deg at jeg skal be for deg! Til slutt vil jeg bare ønske deg et flott liv videre, jeg håper virkelig at alt ordner seg for deg og jeg beundrer deg virkelig for at du, lille Kristine fra Førde, har klart å oppnådd sååå mye! Btw den videoen av deg når du gråt, fysøren, det var sterkt å se, til og med jeg begynte å gråte på dine vegner:( Stå på Kristine, du er virkelig en super jente, som virkelig fortjener det beste!

Linn

FOR eit kunstnarisk vakkert bilete! Nokon av bileta dine kan bli litt for mykje for min smak, men dette var berre... utruleg vakkert. Kunne hengt det opp på veggen :-)

Helene

Hei Kristine :-)

Det er veldig sjeldent jeg kommenterer på en blogg og jeg er egentlig ikke fast leser av din blogg .. men etter å ha sett deg på bloggerne tenker jeg hver gang "shit for en fantastisk jente du er". Du har nokk det mange jenter tenker er ett drømmeliv, men du tar det ikke for gitt. Det kommer så tydelig fram at du er så takknemlig! Jeg digger at du reflekterer på en troverdig måte når du er usikker, og det er viktig for jenter å se. At selvom du har photoshoots i dubai, reiser masse, bor i Oslo, blogger osv er usikker. Du er så ekte! Du er også veldig flink til å være deg selv foran kamera, du gjør det virkelig bra! Det er godt å høre at til og med du er usikker med gutter, på bilder, i Oslo osv. Håper du tar dette til deg, for du er virkelig en fantastisk blogger ❤️

H

Skriv mer om ensomhet, Kristine!! Det hjelper så utrolig mange og det er så godt å lese. Det motiverer enormt når en person som deg skriver om dette og det samler oss som ikke alltid har hatt det like lett på veien! Du er utrolig flink til å reflektere å skrive og jeg elsker innleggene dine om ensomhet! Stå på, du er super <33

R

Skjønner deg så sykt godt, jeg er helt lik. Jeg elsker å være alene og har alltid trivdes best i mitt eget selskap. Noen ganger er det jo litt dritt å føle seg alene i verden, men for det meste er det godt. Noen mennesker får energi av å være med andre, mens noen mister energi av å være med andre. Denne "egenskapen" trenger jo ikke å være dårlig! På engelsk heter det vel solitude, at man er alene uten å føle seg alene liksom. På en måte er man jo egentlig rett og slett bare uvhengig.

Anonym

Hva har det bilde egentlig med dette innlegget å gjøre? Jeg digger mye av det du skriver, men klarer ikke alltid ta deg seriøst når du poster sånne bilder sammen med seriøse innlegg.

BOTHIER

Ton post est génial, il est très intéressant, c'est un sujet que j'ai vécu, le fait que tu en parle est quelque chose de bien, de rassurant, c'est très humain comme débat, continue ! Ton blog est basé sur la mode, ta vie, et il est un peu philosophique, c'est super !

Etter hvert

Linn-M

Jeg hadde et enormt nettverk, både i inn- og utland da jeg var på din alder og yngre. Konstant rastløs og impulsiv, stadig på sosiale events og nye eventyr. Nå er jeg 33, og fra midten av 20-årene har jeg bare begrenset nettverket mitt mer og mer, nyter mitt eget selskap mer og mer, mindre og mindre behov for nye opplevelser. En deilig tur i skogen, helt alene. Lage god mat til bare meg selv. Se en bra film/serie, alene... skal ikke mer til for å tilfredsstilles. Da jeg var ubersosial og hadde altfor mange planer var jeg aldri tilfreds. Nyt og ta vare på minner og opplevelser du får, de kan du leve lenge på, men gleden blir større når man blir eldre, og verdsetter så mye mindre.

Får bare mer og mer sansen for deg på Bloggerne! Sprudlende, reflektert og uhøytidelig! Lykke til videre!

Skriv en ny kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *
bloggdesign_no