hits

ikke misforstå meg



Jeg fikk en del reaksjoner i innlegget en setning som forandret livet mitt. Det var tydelig at mange ikke var enige i setningen min om at alt er nøytralt, og at du selv bestemmer om det skal ha en positiv eller negativ vending. Så KLART er det forferdelig at folk dør av kreft, for å ta et eksempel. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg hvordan i all verden det må være å miste et familiemedlem... eller en venn. Seriøst, jeg hyller dere som har gått og går gjennom det. En dag er jeg der sikkert selv, og det kommer til å skjære hjertet mitt i tusen biter. Og jeg kommer til å sørge. Være lei meg. Gråte. Føle på den verste av den verste smerten. MEN. Skal man la livet bli ødelagt? Livet forandrer seg så klart drastisk når et dødsfall skjer, men etterhvert man må jo prøve å gjøre det beste ut av det. Du kan velge om du vil ligge under dyna og gråte de neste 10 årene, eller om du skal prøve å gjøre noe positivt ut av det. Lage en låt, slik som Lukas Graham gjorde, for eksempel? Skrive en bok? Sette mer pris på de menneskene du har i livet ditt? Poenget mitt var at mener det er et fint mantra å følge. Å ta en positiv vending ut av enhver situasjon. Kanskje ikke alle er enige, men jeg synes det er dumt og bortkastet at man skal la kjipe ting og tragedier i livet være en unnskyldning for å la sitt eget liv gå i grus. Fæle ting skjer, og det suger. Livet kan være forferdelig, grusomt vondt av og til. Men vi må jo bare prøve å gjøre det beste ut av det, right? Jeg vet at det garantert ligger masse smerte i de kommende 60-70 årene mine å leve som bare VENTER på meg, men jeg fant en trygghet i det Lukas sa... At enhver situasjon er nøytral og at man kommer langt ved å velge den positive veien.

54 kommentarer

Ingrid

Jeg liker innstillingen din, men jeg tror nok dessverre det ikke er så enkelt som det.

Det er veldig mye man ikke forstår før man plutselig står midt i det selv.

Maria

Tror ikke man se for seg hvordan det er å havne i enkelte situasjoner før man selv er der. Å miste et barn for eksempel er en slik situasjon, og man skal være forsiktig med å uttale seg om slikt før man har opplevd det selv.

Martine

Jeg synes det innlegget var så fint og jeg måtte bare ta bilde av setningen. For å ikke glemme det. For det er så sant og synes du forklarer det veldig fint i dette innlegget også :) Jeg er selv syk og det er vondt og vanskelig, men jeg ønsker likevel å fokusere på det fine i livet og at all læring er god læring. også det som er vondt og vanskelig. Du er så reflektert og jeg liker så godt tekstene dine. Er selv en del eldre enn deg, kanskje hvis du har en del yngre lesere at tekstene dine kan være vanskeligere for dem og forstå. hvis det i det hele tatt gir mening. Fortsett uansett det gode arbeidet :)

Martine Ellefsen

Jeg kan snakke av erfaring på noe av det.. Jeg mistet min veldig nære tante av kreft for snart 6 år siden, jeg var ekstremt mye hos tante, nesten mer der enn andre plasser. Verden raste sammen på et vist punkt, men tante hadde aldri ønsket at jeg skulle sitte å la livet mitt være sånn.. Hun ønsket at jeg skulle reise meg opp, stå på, og jobbe videre og ha det veldig bra! Jeg tar heller med meg tante i mye av det jeg gjør (om du skjønner?) Og jeg prater med hun i hodet mitt stadig vekk, hehe. Alt er grusomt i starten, men skal man bare legge seg ned å råtne? Det ønsket i allefall ikke min tante at jeg skulle.

Jeg er helt enig i den setningen din.. Selv om alle reagerer forskjellig, noen trenger lengre tid enn andre på å bearbeide ting - men INGEN burde bruke resten av livet sitt på å ha det fælt fordi man har opplevd noe fælt..

Bare NEI

Hendelser er skeldent nøytralt plassert mellom negativt og positivt, men jeg skjønner hva du mener med at man kan jobbe med å komme seg videre og å bli i lammende sorg. Likevel: Om man kommer seg videre betyr ikke det at hendelsen var positiv. Jeg har bodd mange år i barnevernet og har vært gjennom en jævlig barndom og mange år i ungdomspsykiatrien. Ok, så vet jeg i dag at jeg har kommet videre, ting er bedre nå og jeg ver hva jeg vil gjøre med mitt liv. Men jeg kommer alltid til å ha minnene og jeg ville gjerne vært de foruten. Selv om jeg har det bra nå. Det er et naivt sitat, som høres vakkert ut.

L

Det er vell ikke alt som er så enkelt å forstå når en ikke har stått i det selv. Jeg går gjennom en utrolig vanskelig situasjon for tiden. En utrolig tøff og meningsløs situasjon. Det gjør så vondt. Uansett hvor hardt jeg prøver, hver dag, har jeg ikke sjangs til å se det positive i det, eller i det hele tatt tenke positivt. Tro meg, jeg har prøvd. Enkelte hendelser i livet er bare så sinsykt urettferdig og meningsløs.

Anonym

Jeg forstår hvor du vil med poenget ditt. Likevel, synes jeg det blir enkelt for deg å si. Ikke misforstå meg, jeg forstår at du har vært gjennom tunge tider og at du i likhet med enhver person har gått gjennom dine egne kamper. Men du har for eksempel ikke opplevd å være deprimert, såvidt jeg vet. Når man er deprimert er det en kjemisk ubalanse i hjernen din som så og si gjør det fysisk umulig å velge den positive siden. Derfor synes jeg det blir for enkelt å si. Det er vanskelig å forstå for en person som ikke har opplevd depresjon selv. Sett bortifra det, så skjønner jeg det underliggende poenget i sitatet. Og dette er ikke ment som negativt mot deg, heller min (og tydeligvis andres) mening på det!

Hannah

Pappa tapte kampen mot kreft da jeg var 13 år, nå er jeg 16.

Jeg kunne faktisk ikke vært mer enig i dette innlegget, Kristine. Du skriver akkurat det jeg står for hver eneste dag: Livet er hva du gjør det til.

Jeg kunne valgt å ikke være glad i livet mer, bli deprimert. Isteden gjorde jeg akkurat det du beskriver; finne en mening i det vonde. Han elsket fotball, og det gjør jeg også. Det var tøft i starten å spille uten han på sidelinjen, og jeg kunne faktisk ha slutten- for hva er vel poenget i å spille når pappa ikke gir meg ros eller sier hva jeg kan gjøre bedre? Men jeg sluttet ikke, jeg tok meg sammen og tenkte heller at "vet du hva, jeg er nødt til å fortsette å leve. Jeg har fortsatt et liv, og da skal jeg søren meg nyte hvert sekund."

Nå er jeg bare takknemlig over å ha kjent han, at jeg har fått lært en masse av han og alle de gode minnene våre.

Det handler om å se de fine i alt, for det er der, alltid.

Stå på, du og tankegangen din er herlig! <3

Huus

Hvem tror du at du er? Dette her er det mest ignorante jeg har lest av deg på lenge. Jeg tror ikke du er den rette person til å uttale deg, før du i det hele tatt har opplevd noe lignende selv. Hvem er du til å fremstille deg selv som en eller annen form for guru? Herregud. Ut i fra hva du har fremstilt livet ditt som så har du ikke opplevd noe verre enn en 5-er på kortet, også nå skal du plutselig gi råd til mennesker som har mistet en kjær person til kreft, eller andre traumatiske hendelser i livet. Ja, Kristine - jag mennesker i sorg rett ut av døren. Dytt dem opp. Gi dem et press på hvor lenge det er lov å sørge. Hilsen livsguru Kristine, 20 år. Skjønner du hvor latterlig dette er? Det er sånne dumme mennesker som deg som tror at tid leger alle sår. Du bør kutte ned på rødvinen Kristine. Åpenbart at du mister noen hjerneceller av det.

Enkelte hendelser gjør at livet bare raser helt, og komplett sammen. Du står igjen fullstendig ribbet og skal pusle sammen biter av et liv som aldri blir det samme. Tenk litt på det. Hvor lett er det å stelle seg rett på bena igjen?

Birgit

Kjempe godt skrevet!❤

Elise

Dette her er ekstremt ureflektert og respektløst. Hadde jeg vært deg hadde jeg latt være å bruke ord som "unnskyldning". Jeg hadde faktisk latt være å ytre så ugjennomtenkte meninger om noe jeg har null forståelse for eller ekspertise i. Hold deg til det du kan, og ikke fortell folk hva som er "lov" til å føle. Du er helt på bærtur nå, jeg skjønner ikke hvordan du ikke legger deg helt flat.

Anonym

EVERYTHING IS A MINDSET. Du har helt rett i det du skriver. Det folk misforstår (med vilje eller!?) er at du mener at man ikke skal få tid på seg til å sørge eller tid til å ha det vondt, for den prosessen er ekstremt viktig å face og gå igjennom, steg for steg, dag etter dag, kanskje også år etter år. Derfor er det noe som heter "tiden leger alle sår", vi trenger tid, noen mer tid enn andre. Men til syvende og sist ved et eller annet tidspunkt etter en lang eller lengre prosess med smerter og lidelser, er det på tide å komme seg opp på bena igjen før hele livet er gått og man står igjen som en 90 år gammel person og ikke har gjort annet enn å sørge og dra seg selv ned. Da skulle man ønsket at noen sa det du sier nå til dem på et myyye tidligere stadiet. Hvem vil angre på at de ikke gjorde mer eller noe ut av livet sitt når de nærmer seg døden hæ? Det er viktig å klare å se det vakre og fine i det smertefulle og negative, og finne styrken i seg selv - men ikke alle klarer dette da det krever enormt mye innsikt og kjærlighet i en selv, og i dagens samfunn er det dessverre ikke mange som genuint elsker seg selv altså.

Jeg har slitt absolutt hele livet mitt, med et innhold som hadde skremt dere alle. Om jeg ikke valgte å kjempe meg igjennom alt jeg har opplevd på den positive siden av tankene mine, så hadde jeg ikke holdt ut dette livet her stort lenger for å si det sånn. Jeg ser det vakre og fine i alle tårene jeg har grått, alle vonde hjertebank og all den tiden jeg tilbragte i helvete. Everything is a mindset, man må bare ta et valg.

Maria

Dette blir for respektløst. Vet du egentlig hvordan det er å leve med angst og depresjon?.. Det ser man tydelig at du ikke gjør.. Det kan være så sterkt at man ikke får til gjøre noe med det, og det er ikke alle som klarer å styre det. Ikke uttal deg om ting du tydeligvis ikke vet noen ting om.

Kari-Anne

Hei lurer på hvor du har kjøpt den rå stillige stå lampen som vi så i bloggerne i leiligheten din?? Jeg elsker den❤😍

Klem fra Kari-Anne.

Silje

Er helt enig med deg, Kristine. Den setningen er så sann, i hvert fall i enkelte situasjoner. Synes du skal få lov til å tenke det, uavhengig av hva andre går igjennom. Synes også du virker veldig voksen, reflektert og smart på bloggen din. Det virker som at du har veldig mye selvinnsikt, og det liker jeg. Er helt imponert over hvor flink du er til å formulere deg. Jeg sitter ofte igjen etter å ha lest et innlegg, og tenker "det var bra forklart, jeg forstår akkurat hva hun mener". Føler jeg har gått igjennom og går fremdeles igjennom mange av de samme tingene som deg, uten at jeg kan vite det sikkert, så klart. Sliter en del, men akkurat som deg prøver jeg å bli den beste utgaven av meg selv. Men det er en lang og tung prosess, til tider i hvert fall. Du er flink, stå på! Heier på deg.

dati

Jeg tror vi mennesker har lyst på kontroll. Derfor prøver vi å kontrolle så mye som mulig og lage et system i hodet som kan gi en mening vi kan leve med. Dette gjelder også hendelser. Vi velger å se på en hendelse som en positiv eller negativ en, men hvordan kan vi egentlig vite hva hendelsen er? I bunn og grunn er den ingenting, den er nøytral. Vi lager kun historier til den og forteller oss selv det vi tror vi trenger å høre. Jeg er helt enig med deg. For en utrolig flott setning og mantra. For hvert øyeblikk er faktisk nøytralt, selv om det kan være forferdelig akkurat da så kan det føre med seg mye positiv, kanskje det åpner opp øynene dine for nye muligheter, inntrykk og drømmer. Ville du vært foruten dette? Nei, jeg tror ikke det. Så hvordan kan vi da kategorisere hver hendelse i livet vårt til noe bra eller dårlig når begge deler kan ende med det motsatte? Alt skjer for en grunn. Det som skjer med deg er det som er ment til å skje med deg. Hvis du er åpen for det, kan disse hendelsene føre til en enorm lærdom om livet. Jeg har fortsatt ikke møtt én person som ikke er takknemlig eller glad for de "dumme" tingene som skjedde i livene deres fordi det førte dem til der de er nå. Hvorfor kan det ikke bare være så enkelt? Så neste gang du har det dritt -vær takknemlig. Se på det som enda en mulighet til å bryte barrierer og utvikle deg som et menneske. Uten motgang hadde vi ikke kommet noen steder... Ah livet er så merkelig, men det merkelige gjør det så utrolig vakkert også! <3 Veldig bra innlegg, Kristine!

silje

Og til alle dere andre: hun sier ikke at dere ikke får lov til å føle det dere føler, eller at hun skjønner hvordan dere har det. For det gjør hun ikke (og sier heller ikke at hun gjør). Det gjør ikke noen. Alle reagerer og føler det ulikt uansett hva det gjelder, fordi vi er ulike individ som har opplevd ulike ting. Nå snakker hun på vegne av seg selv, ut i fra hvor hun befinner seg i livet akkurat nå. Og det er sant det hun sier om at vi ikke kan kaste bort livet vårt fordi vi har opplevd kjipe ting. Jeg skjønner også at man kan ha forferdelige tunge perioder som det kan være vanskelig å komme seg ut av. Men det er veldig synd om man skal kaste bort hele livet sitt på å ha det vondt, når livet kan være så bra. Man kan prøve å begynne i det små, og kjempe videre. Vi må uansett bygge hverandre opp, og ikke bryte hverandre ned, slik som man ofte kan gjøre i kommentarfelt. Det er så enkelt når det kan være anonymt, og det er synd. Det er helt greit å være uenig, men man trenger ikke å bli frekk eller slem mot personen man er uenig med likevel.

Anonym

Jeg er enig med deg, men det er ikke alltid at det faktisk GÅR ann. Hadde du vært der, hadde det kanskje vært lettere å uttale seg om det. Jeg forstår deg godt - men det blir som å si til en person som er lam og ikke klarer å gå, at det er jo såre enkelt, for det er jo bare å bruke beina. Og ja, jeg mener at eksempelet er helt innafor å bruke - for en psykisk lammelse kan være like sterk og ekte som en fysisk lammelse. Jeg har hatt perioder i livet hvor jeg har tenkt at fy søren, jeg kan klare alt. Jeg er uimotståelig: alt handler om innstilling. Jeg gikk rundt å sa dette til hver og en, for jeg var så full av meg selv og lykken. I denne perioden hadde jeg det også veldig bra. Ting hadde falt på plass, jeg hadde ingenting traumatiske hendelser i livet mitt og ingen motstand.

Men i de periodene i livet hvor ting ikke har vært en dans på roser, så har det ikke bare vært å ta seg sammen. Det er ikke slik at alt alltid er like enkelt. Sånn er det bare.

Men jeg mener ikke at man skal la vær å prøve å se positivt på ting; man må jo prøve å gjøre det beste ut av det.

My

OK Kristine, la oss si at din bror dør av kreft. 1 år etterpå får du telefonen, mammaen din har samme uhelbredelige kreft. Hun dør etter noen måneder. Du har ingen pappa, men en lillebror/lillesøster på 14 år som du selvsagt ikke vil skal bo på noe hjem. Du blir vergen.. Det er ingen andre som kan hjelpe og du er pill alene i denne verden.. Dette er da min situasjon i dag og jeg er midten av 20 årene.... SÅ da synest jeg neste innlegg kan handle om hvordan du ville ha kommet deg gjennom denne situasjonen og hvordan se det positive? Man må jo passe på å se det beste i en hver situasjon, ikke sant? Fint å få noen tips! Høres ut som du ikke har hatt så mye motgang, og det er helt greit. Men du, livet er ikke like lett for alle.. sårende å lese det du skriver "hey! Ikke depp, livet er bra, du velger selv om livet er ødelagt!" Hæ! Hvordan skal jeg reise meg opp når jeg har mistet hele familien.....

Emmi

Så at mange av kommentarene over snakker om at du ikke er den rette til å uttale deg om dette da du ikke har opplevd å miste noen nære. Jeg kan si at jeg selv har mistet personen som sto meg nærmest, nemlig moren min da jeg var 14 år og jeg er helt enig med deg! Selvfølgelig er det forferdelig å miste noen, men man kan ikke gjøre noe med det så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det. Med dette mener jeg å bruke tragedien som en påminnelse på at du må ta vare på alt det gode i livet fordi du vet ikke hvor lenge du har det. Jeg har brukt min mors død til å sette enda mer pris på livet, være enda gladere og være mer takknemlig. Dette handler selvfølgelig mye om hvordan hver person individuelt takler en slik tragedie på, men jeg ville bare si at jeg som har opplevd noe slikt, kunne ikke vært mer enig med deg.

Skjønner tankegangen, men tror "positivt" er feil ord å bruke..? Siden du har brukt kreft som eksempel, så burde du kanskje heller komme med konkrete tips for å takle dette/få en bedre hverdag. Bedre det enn noe så utydelig som "se det positive i det".

Forstår hva du mener, men synes helt ærlig at innlegget var unødvendig. Folk er forskjellig og reagerer forskjellig, noen blir syke og klarer ikke lyset etter en tragisk hendelse. Derfor blir det bare dumt og unødvendig når du faktisk ikke har opplevd det selv og ikke har noe perspektiv på det. Bedre å holde seg til noe man faktisk vet noe om. Ikke hat, bare min ærlige mening!

Skulle sett om du sa det samme om du hadde opplevd det du bruker som eksempel.

Personlig tenker jeg at det ikke går Ann å gjøre noe positivt ut av et dødsfall. Det er noe man bærer med seg resten av livet, og det er noe man må lære seg å leve med. Det betyr ikke at man ikke kan bli glad igjen og gjøre morsomme ting, og det betyr heller ikke at man ikke kan ha en positiv innstilling til livet. Personlig tror jeg ikke det går Ann å gjøre noe positivt ut av dødsfall, men sånn er livet. Ikke alt må være positiv her i livet, og det går Ann å bære med seg store sår i livet, men fremdeles "finne seg selv" som du vil (selv om jeg mener at å "finne seg selv" er 100% bs. Alle forandrer seg hele tiden.). Folk dør, det skjer, sånn er det. Det må være lov å bære sorgen med seg resten av livet. Men, alle har lov til å ha sine egne meninger, og dette er bare min :)

.

Fy fader for en kvalm liten drittunge du er. Den dagen en av dine nærmeste mister livet sitt til kreft gleder jeg meg til å se hvor positiv du er.

Edith Emilie

Jeg vet ikke hvor jeg stiller meg i denne saken, så jeg skal ikke kommentere den! Men, jeg vil gjerne dele et dikt av Olav H. Hauge. Har lest at du har fått litt "kritikk" på hvordan du "hermer" etter Fabian, og hvordan du plutselig har fått så stor interesse for det han liker. Diktet heter "Du var vinden":

Eg er ein båt

utan vind.

Du var vinden.

Var det den leidi eg skulde?

Kven spør etter leidi

når ein har slik vind!

Synes diktet er ufattelig fint, og jeg tror du kan kjenne deg igjen i det. I noen situasjoner trenger man en som kan være vinden vår. En som kan skyve oss i en retning. En som er engasjert og lidenskapelig. Kanskje er det ikke i den retningen vi skal gå hele livet, men det er den retningen vi skal gå akkurat nå. Du kan bli kritisert for mye rundt Fabian, Kristine, men mange andre ville gjort akkurat det samme som deg i en slik situasjon. "Kven spør etter leidi når ein har slik vind!"?

Klem!

Ida

Jeg er helt enig med deg. Jeg har mistet begge foreldrene mine til sykdom, og det første tiden ettet var helt jævlig. Det tok flere år før jeg innså at den eneste som kan gjøre ting bedre er meg selv! Det gjør selvfølgelig vondt fortsatt, og jeg savner den hver eneste dag, men jeg nekter å la det ødelegge livet mitt. Hva hadde de tenkt og følt hvis de så hvor deprimert jeg var de første årene? De hadde nok følt en visst ansvar for hvordan jeg hadde det, og det føles feil. Jeg vil leve livet mitt for dem! Jeg vil bli al de drømte om for meg! Og den eneste som kan oppnå det er meg. Jeg var lenge langt nede, og det var som om jeg lå og ventet på at noen skulle komme og plukke meg opp og fikse alt, og etter årevis med terapi og medisiner har jeg innsett at jeg må plukke meg selv opp. Og det har jeg gjort. Jeg er lykkelig for første gang i mitt liv, og jeg er så stolt av meg selv! Det vet jeg at mamma og pappa også hadde vært. Men som sagt; jeg savner dem hver dag, og det vil alltid være et hull i hjertet mitt. Jeg må bare fokusere på den delen som er hel!

Amalie

Mistet faren min for 9 år siden, tungt var det men tror ikke Pappa ville at jeg skulle stoppe å leve for hans skyld. Folk må slutte å ta alt du skriver så konkret...

Ida

Dette er veldig likt det buddhistiske livssynet, så vil anbefale deg å kikke litt på setninger og slikt derfra også :) mener ikke at du skal bli buddhist, men kanskje du finner inspirasjon i noen av deres ordtak og visdomsord. Det har jeg gjort hvertfall.

Ida, alle tror buddhismen er verdens fineste religion, "alle" sier jo man vil bli buddhist. But let me tell you What, det er feil. Research religionen, den er ikke det🙃 (Ikke at noen religioner er fine da..)

Forresten, kan vi ikke la være med alle personangrepene? Alle har sin egen mening, det er lov å være uenig og diskutere men vi er nødt til å respektere at andre mener noe annet. Kan vi ikke være litt snillere med hverandre?

S

en ting jeg lurer på, i videobloggen sier fabian at han hadde kjæreste kvelden dere møttes, men på bloggerne virker det som at dere hooka fra day 1 liksom. skjer med det?

Rakel Snekkenes

Jeg bare lurer på en ting. Har du noen gang vært utsatt for eller opplevd noe som kan kalles en livskrise? Du snakker om på en eller annen videoblogg at du respekterer de som har vært langt nede psykisk og hinter nesten litt til at du vet hvordan det er. Og nå som du snakker om at enhver situasjon er nøytral så blir jeg skremt, for visse ting tror jeg ikke at er mulig å snu til noe positivt. Eller hva tenker du om temaene voldtekt, tvangsekteskap, hevnporno eller ekstremt svik? Tenker du at det bare er å velge en positiv vei. For ihvertfall voldtekt fører ikke en eneste positiv ting med seg og hvordan skal du da velge en positiv vei?

Jeg bare lurer, hilsen Rakel :)

J

Hjeeeeelp, folk er sprø. SELVFØLGELIG skal man føle på hva enn man føler når tragiske hendelser inntreffer, men, følelser er ikke det som får livet til å gå videre. Men vi kan derimot tillate følelser å stoppe det opp, om vi ikke konverterer disse følelsene inn til styrkende og progressive tanker. Tankene våre er fartøyet som får oss dit vi ønsker, og det er vel nettopp DET som vil være nøytralt i hvilken som helst sammenheng. Vi står fritt til å tenke hva som helst rundt ulike hendelser i livet, og der står vi alle i utgangspunktet like nøytralt. Følelser kan holde oss fast på et dårlig sted, men tankene våre kan få oss derifra om vi velger det slik. Det er ingen vits i å bli fornermet, og slenge ut kommentarer til det fråder ut munnen deres, kun fordi noen setter tingene i perspektiv. Kanskje innser man at man HAR latt noe stoppe seg fra å leve, men lever man fortsatt er det ikke for sent å legge om strategien.

Anonym

Det er det dummeste jeg har hørt. Man undergraver ikke følelsene sine så lett. Får se om du ligger under dyna og sipper eller om du klarer å gjøre noe positivt ut av det når det blir slutt mellom deg og Fabian f.eks.

ETTER HVERT

KostholdsBloggeren

Det er bra med en "tenk positiv" holdning. Selvfølgelig er det ikke lett å sette seg inn i hvordan alle har det og enkelte kan ha det så jævlig at de ikke føler de har noe å leve for lenger. Uansett viktige spørsmål du tar opp.

Rikke

Liker den "nye" Kristine.. jeg kan kjenne meg igjen i såå mange ting du skriver. Jeg har selv opplevd det du skriver om, og det er hyggelig å se at du ikke skufler det under teppet som mange andre har tendens til (inkludert meg selv). Takk for det du deler.

Anonym

Jeg har fått en auto immunsykdom og mister alt håret på hodet. Jeg har slitt med tvangstanker og tvangshandlinger hele mitt liv, og føler selvom at jeg er en av de lykkeligste i min vennegjeng. Fordi jeg velger å forholde meg til mine utfordringer på en positiv måte og gleder meg over livets små gleder (som trossalt er det viktigste i hverdagen. Som du sier, en varm kopp kaffe). Så jo, vi er selv ansvarlig for våre måter å tenke på og deretter skape et liv som vi selv velger skal være godt å leve.

Veronica

J: Du sa det!

Og dere andre, som ser ut til å elske å fremme det at man skal drukne i destruktive tanker og følelser når noe grusomt skjer, så er det da INGEN her som har sagt at det er LETT å komme seg videre? Lett å komme seg videre når noen kjære dør, om man blir alvorlig syk, osv.? Det er ingen her som mener det, og ingen, absolutt ingen, som mener man skal undergrave følelsene sine.

Det som er poenget, som både Kristine og "J" spesielt her inne, prøver å formidle til dere trangsynte individer, er at dette likevel er REDSKAPET til å komme seg videre. Å si at enhver situasjon er nøytral kan jeg nok være enig i ikke er helt rett, da det er vi mennesker som definerer begrepet nøytralt og betydningen av det. Jeg tror de færreste av oss egentlig vil kalle et dødsfall noe nøytralt. Akkurat det utsagnet er jeg med på ble feil formulert.

Men, det Kristine forsøker å forklare her, er jo faktisk riktig. Dere er stråmenn hele gjengen, i det at dere legger ordene i munnen på Kristine og hevder ting hun aldri har sagt. At hun bagatelliserer vonde og triste hendelser, er noe dere har kokt opp, ikke noe hun faktisk har ment.

Hun mener at redskapet for å takle det vanskelige, SELV OM DET ER VANSKELIG OG VIRKER (fordi følelsene sier det) UMULIG, er å ta tak i holdningen man har rundt egne følelser og situasjonen man er i. Det er jo til det beste for en selv også?! Det er jo dette "J" også er inne på: vår rasjonalitet og evne til fornuftig resonnering er vår eneste guide til riktig handlinger, problemløsing og lykkelig liv. Følelsene og fornuften henger også ofte sammen, fordi følelsene som regel gjenspeiler våre verdier, som vi igjen har fått gjennom tenkning. Men, vi er også utstyrt med fri vilje. Vi kan la følelser som sinne, tristhet, desperasjon og hysteri lede oss, og da vet vi alle hva som skjer: man handler i affekt, og brenner seg som regel på det (vi alle har vel sagt og gjort stygge ting som vi ikke egentlig mener, når vi er sinte, for eksempel?). Det er kun ved å følge fornuften og de fornuftige tankene at vi frigjør oss selv, etter hvert, fra det som er vondt, og som hjelper oss til å fatte riktige og sunne beslutninger.

Dette forsøkte Kristine å si. Verden byr på en hel masse dritt, og mye er utenfor vår kontroll. Det meste er utenfor vår kontroll. Men, vi har et valg. Vi kan velge å la det knuse oss, eller vi kan velge å reise oss. Dette gjør vi med hodet. Og her er poenget: for noen ER dette vanskelig, når det skjer helt forferdelige hendelser. Og livet virker håpløst. Men, selv om det for noen er lettere enn for andre, er filosofien at skal du klare deg her i livet, skal du leve et lykkelig liv, er dette felles løsning for alle.

Har dere skjønt det nå, eller skal dere fortsette å leke stråmenn?

Veronica

Korreksjon til meg selv: feilformulering ved å si at "dette LIKEVEL er redskapet". her virker det som jeg faktisk mener at å undertrykke følelsene er redskapet ;P Da ville poenget med innlegget mitt falt bort. Her mente jeg å si at det er tankene og sunne holdninger som er redskapet til å komme seg videre.

Anette

Ikke relevant for innlegget, men ang stikket: prøv eurax. Det er kløedempende :) Verdt et forsøk :)

Kaja

Noen ganger må man være litt mer følsom og ikke uttale seg om visse ting, spesielt når man tydeligvis ikke aner hva man snakker om. Synes det blir for dumt at du som tydeligvis har det veldig bra skal liksom fortelle folk hvordan de skal håndtere vanskelige situasjoner. Føles rett og slett ut som moralisering, enig med de over, hold deg til det du kan noe om...

Emilie

Hvor redigerer du bildene dine? Utrolig fine!

Kristine Ullebø

Emilie: Photoshop CS6 på Mac'en og Afterlight på mobilen <3

Mhm ja lille KU er full av livserfaring og gode råd. Hva med Ali som mistet hele familien sin i Syria under et bombeangrep? Hva er den nøytrale siden der? "kult, nå kan jeg starte på nytt! " ?

Nei, hold deg til å drikke vin og smile falskt på bilder.

" Fy fader for en kvalm liten drittunge du er. Den dagen en av dine nærmeste mister livet sitt til kreft gleder jeg meg til å se hvor positiv du er."

Slik jeg forstår det hun skriver, så betyr det ikke at man skal sitte og være positiv dagen etter man har mistet noen. Eller uker, mnd'er, år - alt ettersom hvor lang tid og prosess hver enkelte trenger å bruke på vonde og kjipe opplevelser. Slik jeg tolker det så skal man ikke la slike ting prege en selv og livet så negativt at man slutter å leve eller ikke kan få et godt liv. Etter en tid med sorg og healing, så kan man velge å enten se skikkelig negativt på det og bli bitter, eller man kan åpne hjertet og sinnet sitt til å se det fra mer positive perspektiv og lære av det, på en eller annen måte. Man kan vokse på det, utvikle seg som menneske, bli mer ydmyk eller hva enn.

Å se så sort og hvitt på denne visdomsfulle mantraen og en fin måte å leve på og kalle Kristine for en "kvalm liten drittunge" syns jeg er veldig trist for deg.

Tiril

Det er en lykke i livet

som ikke vendes til lede:

Det at du gleder en annen

det er den eneste glede

Det er en sorg i verden

som ingen tårer kan lette:

Den at det var forsent

da du skjønte dette

Ingen kan resten av tiden

stå ved en grav og klage

Døgnet har mange timer

året har mange dage

helt enig med det Kristine!

Amen Kristine! Det er helt riktig!

Mira

Jeg tenkte på den setningen da jeg var hos psykologen i dag. Ubevisst har jeg tenkt på den setningen lenge - muligens fordi jeg er enig, men ikke har vært flink nok til å sette setningen i mitt eget liv. Jeg har gått gjennom mye alvorlig og vondt de siste ukene, og er egentlig ganske nøytral, eller på randen til negativ. Men så har jeg et prosjekt med psykologen som handler om et helt annet aspekt av livet mitt, og jeg trodde jeg ikke fikk tid til å jobbe med prosjektet på grunn av det som skjer rundt meg. Men så innså jeg at det som skjer rundt meg gir meg nettopp den muligheten. Prosjektet handler om å jobbe med framtreden min, om man kan kalle det det, og aldri før har jeg fått muligheten til å vise hjem jeg er som jeg har nå. Så innså jeg at enhver situasjon er nøytral, og at jeg veien til å gjøre det positivt ligger rett foran meg. Den var gjemt, men jeg måtte bare finne den.

Og du, kan du ikke dele hvilke bøker du leser for tiden på bloggen? Jeg ser jo på snap stadig vekk at du leser noe skikkelig inspirerende - fortell oss mer om bøkene, er du snill! De virker så utrolig inspirerende!

Kristine Ullebø

Mira: "Veien for å gjøre det positivt ligger rett fremfor meg" - AKKURAT det jeg mener. Du satt fullstendig ord på det! Jeg kan gjerne komme med litt boktips fremover :) Klem xx

N

så sinnsykt enig med deg på det der! har mistet både mormoren min og farfaren min som jeg var (og er) utrooolig knyttet til pga kreft. det var så klart helt forjævlig og urettferdig (de døde alt for tidlig), og jeg har fortsatt en sorg i meg etter dem! men på den andre siden finner jeg utrolig mye stryke i å ha deres "skjebne" med meg. i alt fra skolesammenheng, treningssammenheng eller andre vanskelige situasjoner generelt i livet så finner jeg utrolig mye styrke i å kjenne at jeg har en del av dem i meg. jeg har deler av to av de sterkeste menneskene jeg kjenner i meg, og har jeg det vondt eller vanskelig tenker jeg ofte at de sitter på skuldrene mine å heier på meg. feiler jeg på noe ser jeg for meg at mormor trøster meg og sier at det er helt ok (hun var den typen person), og blir ting tunge ser jeg for meg min hardtarbeidende og pliktoppfyllende farfar dytte meg til å pushe meg selv det lille ekstra. jeg føler meg i dag bare utrolig takknemlig for å ha hatt noen så fantastiske mennesker i livet mitt, og ikke minst ha arvet deres gener. dessuten føler jeg faktisk at skaper litt karakter ved en person når en har opplevd sterk sorg. tro meg - du får så utrolig mye lettere for å sette seg inn i andres vanskelige situasjoner når du vet akkurat hvordan det føles selv. <3

klem!!!

Vilde

Ok. Jeg skjønner hvorfor folk blir kritiske men ikke snakk for me okei? Søsteren min har kreft, hun er 18 år, mister russetida, det er hjernekreft. Det er jævelig, men hva skal man gjøre? Det er lov å være lei seg, og som Kristine sier, det er nøytralt. Det er mulig å være lei seg, og samtidig være positiv. Og sånn burde man være til alt i livet, hadde det ikke vært for et hell i sikkelig helvete, hadde vi aldri funnet det ut og hun ville gått bort. Det finnes en enorm sorg i mange situasjoner, men ofte så overlever man det. Bare fordi det gikk til helvete betyr ikke at du ikke kan gjøre noe positivt ut av det. Jeg vil at søsteren min og jeg skal oppleve hele verden, om hun har 2 år eller 20 år. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å være der med henne, lage mange minner. Og kreften den kan fader meg gå til helvete. For det forandrer ingenting, alle skal dø. Men det er hvordan vi lever som betyr noe. Vi kan ikke unngå at forferdelig ting skjer, det er utenfor all kontroll. Men vi kan bestemme hvordan vi takler det, jeg takler det mer positivt fordi det er det som er best for min søster, og hva som er best for henne er best for meg. Vi er familie, og jeg vil bare at hun skal ha det bra. Og var gang vi krangler så gjør vi det. Og jeg takker verden for at jeg har henne: for det er ikke en selvfølge. Jeg er lei meg, sinna, frustrert men bare litt. For negativitet hjelper ingen, og det har det aldri gjort. Det er lov å være lei seg, men ikke la det være alt du føler.

X

I can be changed by what happens to me, but I refuse to be reduced by it.

Skriv en ny kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *
bloggdesign_no