hits

plutselig føler jeg meg ensom







Bildene er i fra går kveld. Jeg møtte Sofie og Telma på Tjuvholmen, vi måtte bare ta noen bilder i den fine kveldssola som fikk ansiktene våres til å gløde. Hihi. Minner meg sånn om sene sommerkvelder som jeg ser så vanvittig mye frem til... Vi delte en flaske vin og ble sittende og prate altfor mye tull timesvis, og jeg kjenner det er lenge siden jeg har hatt en så effortless koselig kveld med venninner faktisk. (Etter et par glass vin innabords måtte jeg så klart begynne å fortelle om en av mine største flauser ever som skjedde for ikke så lenge siden, jeg vurderer STERKT å lage en video av et eller annet slag, selv om det egentlig ikke er innafor å fortelle det til offentligheten, haha) Aaaaanyway. I dag morges var jeg en tur på treningssenteret for en svett treningsøkt før jeg dro videre på opptak i Nydalen som jeg fortalte om i forrige innlegg. Etter en svipptur innom BI var jeg hjemme for å begynne på dagens kontorarbeid. Jeg har hendene fulle i ting å gjøre om dagen og jeg kan helt ærlig ikke huske sist jeg kjedet meg, men plutselig... plutselig skylte det en grusom følelse av ensomhet over meg. Den type ensomhet jeg hadde da jeg bodde i Førde, ofte. Jeg kjenner den følelsen så altfor godt igjen, det var som om jeg gikk 3. klasse videregående igjen, kom hjem fra skolen og ville finne på noe men ikke helt visste hva eller med hvem. Spesielt på denne tiden av året. Jeg tror det har noe med å gjøre at det er vår og man blir mer sosial på grunn av det fine været, og problemet mitt er da at jeg tror ALLE gjør noe til enhver tid. Jeg føler alle er sosiale, tar en utepils, henger på Aker Brygge med jentegjengen sin og har vinkveld sammen. Og så føler jeg at jeg går glipp av alt, selv om jeg egentlig ikke klarer å sette fingeren på hva jeg går glipp av. Jeg tipper mange av oss sitter og tenker mye av det samme om hverandre? Den siste tiden har jeg jo gjort ekstremt mye i et veldig høyt tempo, men ja... våren kommer og da føler jeg meg av og til veldig utenfor. Ikke utenfor av vennene mine, men av... samfunnet? I don't know. Jeg føler heller ikke at jeg har så mange beste-bestevenner her i Oslo, på samme måte man ofte har når man går på skole. Jeg har Kristina, Thank God. Som også er naboen min. Dæven, det er jeg takknemlig for. Men ja, resten er mer venner jeg finner på noe med inni mellom, og som jeg gjerne må planlegge med i god tid i forkant. Det er mye min skyld selv som har gjort meg så opptatt med jobb de siste månedene, så jeg synes IKKE synd på meg selv. Og det er sååå mange som har kontaktet meg for å spør om å ta en kaffe sammen her i Oslo; og det setter jeg uendelig stor pris på. Fremover må jeg kanskje bare være mer frempå. Håper ikke jeg er slem når jeg sier det, men jeg synes ofte det kan være en slitsom prosess å skulle bli kjent med mennesker. På skolen ble vi tvunget til å bli venner med de i klassen, nå må man jobbe for det selv. Det er jo krevende å skulle danne et nytt vennskap! Og fint, så klart. Ofte tar jeg likevel meg selv i å ta en liten "pjuuh" når vi endelig er kommet dit at vi vet hvor vi har hverandre og kan ringes når som helst. Jeg er i alle fall sinnsykt, sinnsykt takknemlig for de vennskapene jeg har den dag i dag. Og jeg skal jobbe mer med meg selv på den sosiale fronten fremover, det har jeg bestemt meg for.

Dette ble lengre enn forventet. Haha. Noen dager føler jeg bare på ensomheten på en skikkelig vond måte, men så er det over dagen etter igjen. Jeg blir egentlig ikke skremt av denne følelsen lenger, fordi jeg vet det er forbigående. Og så tenker jeg alltid: til syvende og sist er jo vi alle ensomme ulver som legger seg om kvelden og faller inn i våre egne drømmer. Ingen tilhører egentlig noen.

20 kommentarer

Charlotte

Digger bildene, hvordan redigerer du de?

Lovise

Nå begynner vel det temaet å bli litt uttværet, vel.....?

Viktoria

Fine bilder, men nå er bloggen blitt en sånn plass jeg går innpå istedenfor å søke på "medavhengighet" på google.

Anonym

Gurl så fiin du var på disse bildene <3 Elsker det ;)

Andrine

Jaa! Flausevideo!

Eirin

Det kalles FOMO - fear of missing out ;) Prøv å husk at du har godt av alenetid, og at du lever et mer sosialt og spennende liv enn de fleste! En trenger ikke være med på alt hele tiden :)

Mina

Åh, du er så vakker, Kristine!! <3

(Aporopos kaffe og sånn; jeg er ikke så glad i å bli kjent med mennesker fordi det er litt skummelt, men altså, kunne lett tatt en kaffe med deg ANYTIME. Bare å ta kontakt om du er gira! Du virker så sykt reflektert, og tror vi kunne lært mye av hverandre!!)

Isabelle Tollefsen

SÅ SANT, spesielt den delen med at man føler man går glipp av alt men ikke vet hva, og at nå MÅ man SELV danne vennskap. Du er hvertfall ikke alene om den opplevelsen!

Inga

Huff.. Det er ikke noe særlig med slike ekle følelser... Håper det går over!

...

Hvordan redigerer du bildene dine?? De blir så sykt kule med den gammeldagse-looken.

Marte

I wanna be your friend <3

GateGlam

" til syvende og sist er jo vi alle ensomme ulver som legger seg om kvelden og faller inn i våre egne drømmer. Ingen tilhører egentlig noen."

Fint :)

Så fint skrevet. Og jatakk til flausevideo!

Hanna Thevik

jeg føler ofte det samme, hver dag. Det er ekstra vanskelig som du sier, når man har flyttet alene til en ny by og ikke kjenner så mange. Og heller ikke studerer eller omgås med folk, som er mitt tilfelle. det blir bedre. men åh du er så nydelig tvers igjennom, og du klarer så fint å sette ord på følelser.

<3 Hanna

krist.in

utroolig fine bilder <3

kjenner meg godt igjen der ja - føler ofte at når jeg er tilgjengelig så skjer det aldri noe, men med en gang jeg er borte så får jeg snaps og bilder av alle som har det gøy og finner på ting !

Donna Timida

De siste setningene <3

cari

det siste avsnittet ditt om ensomme ulver, var skikkelig, skikkelig fint. Det traff meg. Jeg håper på at du kan heller skrive i en sånn retning, fordi jeg følte virkelig at det kom fra deg. Ellers så ville jeg bare si at jeg hadde satt pris på å ha en venn som deg. Klem<3

Marie

Altså, dette innlegget var så bra og on point at jeg vil lagre det og lese det igjen senere. Takk for at du satt fingeren på det de fleste føler på! You go girl❤

A

Sykt hvordan jeg faktisk satt og tenkte på dette rett før jeg leste dette blogginnlegget!! Stresser alt for mye med hva andre gjør og hva jeg går glipp av, selv om jeg er dødsdårlig til å ta iniativ selv.

Wow, du setter jo ord på AKKURAT den følelsen jeg har hatt i så mange år nå! Ordene gir helt og totalt mening, men jeg har aldri hørt noen andre si dem før.. Det er fint at du skriver om dette. Veldig fint.

Skriv en ny kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *
bloggdesign_no