hits

Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

jeg skjønner ikke

Er det været? Er det en diagnose? Eller er det meg? Eller er det bare livet?

For en dag kan plutselig alt svartne for meg. Alle lysene, alle målene, alle høydepunktene og hele meningen med min egen eksistens bare forsvinner som sandkorn mellom hendene mine. Jeg prøver febrilsk å finne de frem igjen, for jeg vet jo så godt hva som gjør meg glad og hva som driver meg fremover, men så vet jeg plutselig ikke det lenger likevel. Det er som at kroppen min og sinnet mitt bare slukner.

Hvorfor kan ikke bare kroppen min hoppe av glede, slik den gjorde i går? Da jeg følte meg lett og fin og kroppen bare seilet avgårde som om livet skulle vært det enkleste i hele verden? Hvordan kan man gå fra å danse i gatene, smile til fremmede og glede seg til å komme hjem og lage middag med et glass rødvin - til å se verden i et trasig svart hvitt-filter?

Av og til er ting skikkelig mørkt og det bare skremmer meg litt

Det forsvinner sikkert like fort som det kommer. Men faen. Livet er merkelige greier. 

66 kommentarer

Nora

26.04.2017 KL. 12:28

Det kan hende det har en sammenheng med det du skrev for noen dager siden : "kjærlighet er det som gjør deg lykkelig" eller noe i den duren. Det er en utrolig "trist" tankegang, for det er så mye mer ved livet enn kjærlighet (og i din sammenheng virket det som om du snakket om kjærlighet til et annet menneske). Det er det å lære seg å være takknemlig, finne mening i små og store ting, finne et formål ved livet, mestringsfølelse, være samfunnsnyttig etc. som kan gjøre mennesker lykkelige. Med en gang mennesker lærer seg å være TAKKNEMMELIGE - som nesten alle i Norge bør være - så tenker jeg at man er lykkelig. Lykkelig fordi vi har det så forbanna godt i dette landet. Men når det er sagt, så er det jo helt menneskelig å ha oppturer og nedturer, og at du prøver å knytte det opp til en diagnose (vil tro at du sikter til bipolar lidelse) viser jo bare hvor lite du forstår av forskjellen på en psykisk lidelse, og det å bare ha menneskelige følelser. Om du hadde hatt bipolar lidelse tviler jeg du hadde klart å skrive det du hadde skrevet, for den psykiske lidelsen kan i verste fall sendt deg rett ned i kjelleren med sykehusinnleggelse, eller så hadde du fått oppturer som gjør at du tror du kan redde verden. Men om du kjenner deg igjen i deg, så kan du jo prøve å snakke med en psykolog om det,

Martemeomamma

26.04.2017 KL. 12:32

Livet er som en berg og dalbane desverre, men håper det går seg til for deg <3 Vet godt hvordan du har det <3

S

26.04.2017 KL. 12:34

Copy + paste annijor.no

Vilde

26.04.2017 KL. 12:36

Jeg har det også sånn noen dager, det er skikkelig kjipt! Hos meg tror jeg ikke det har noe å gjøre med det Nora over her skriver, det er liksom pga ingenting om du skjønner?

Forresten drømte jeg om deg i natt, drømte at vi møttes på Gran Canaria hahaha, håper dette var litt oppmuntrende i hvertfall

Ida

26.04.2017 KL. 12:55

Vil tro det bare er sånn å bli voksen.

26.04.2017 KL. 13:07

Slapp av

26.04.2017 KL. 13:07

Hei, kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Søk på «bpd», håper ikke det er den diagnosen du sikter til.. for det er fælt å ha det slik

Ingrid

26.04.2017 KL. 13:50

^Tviler på at hun har borderline fordi hun har en dårlig dag eller to, da.. man må passe seg for å skremme folk med alvorlige diagnoser for helt menneskelige opplevelser!

Mina

26.04.2017 KL. 13:51

Det kalles å være FORELSKET!! Er det ingen som skjønner det? Det skinner så utrolig gjennom omtrent alle innleggene dine, du er en jente på 20 år, proppfull med hormoner, du driver fortsatt å utvikler deg, og du er forelska. Thats IT. Go deal with it

comment-116507463

26.04.2017 KL. 13:52

S: Ja haha, snakk om å være tryhard

Linda

26.04.2017 KL. 13:58

Hei søte du! Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om her - jeg kan gå fra å være superhappy og føle meg som en dritdeilig babe som kun fortjener det beste av det beste én dag, og så våkne opp neste morgen å ikke ha lyst til å stå opp fordi alt virker så mørkt og jævlig. That's life for ya. Det går opp og ned hele tiden og det er heelt normalt. Og jeg tenker at det kanskje er en god ting, også? Hvordan kan man være drithappy når man aldri har kjent på det å være helt nede i kjelleren? Etter hvert vil vi nok (håper jeg hvertfall) lære oss hvordan vi skal takle disse dagene på best mulig måte, og om ikke annet så hjelper de oss hvertfall med å sette ting i perspektiv, og å se de store kontrastene livet har å by på. For i det store og det hele er jo livet en sykt vakker greie, nettopp på grunn av alle oppturene og nedturene man har i løpet av det.

Og du, jeg har aldri kommentert bloggen din før, men bør kanskje begynne med det fra nå av, for du har blitt en veldig stor inspirasjon for meg i løpet av de siste månedene. Fortsett med det du gjør, fortsett å være deg og ikke la noen andre dra deg ned. Håper du greier å gjøre dette om til en fin dag, selv om den kanskje føles dritt akkurat nå! Hvis ikke blir det nok bedre i morgen.

Baron Erik Olsen

26.04.2017 KL. 14:04

Da jeg var innlagt på Blakstad sinnsykehus, sa lege Johnsen det, at jeg hadde affektiv prompepsykose og at jeg var analpolar.

Noe russegreier? lurer jeg nå.

comment-116507437

26.04.2017 KL. 14:31

Nora: veldig enig^

comment-116507709

26.04.2017 KL. 14:33

Mina: word, ikke psykliggjør deg selv Kristine. Tenk på de som faktisk sliter.

Elisabeth

26.04.2017 KL. 14:47

det er jo nymåne. da blir det sånn. ;)

Fride

26.04.2017 KL. 14:49

Hei Kristine.

Jeg har lenge tenkt på å legge igjen en kommentar, men jeg har tenkt at det ikke har vært vits. Jeg skulle likevel ønske at noen hadde gjort det da jeg var i din situasjon.

Jeg har hatt det AKKURAT slik du beskriver det i innleggene dine. Jeg hadde det sånn i to og et halvt år. Jeg var glad og lei meg annenhver dag. Fikk raserianfall, skyldte på psyken min og alt som var. Hadde humørsvigninger til tusen og skyldte på ppiller. Jeg gikk tilogmed til psykolog. Og jeg løy for psykologen. Jeg psykeliggjorde meg selv, undertrykte magefølelsen min og sa til meg selv at jeg overreagerte, at ting var min feil, at alle de små signalene jeg fikk hele tiden var i mitt eget hode.

Jeg var sammen med en gutt på denne tiden. Jeg trodde jeg elsket han, men sannheten var at jeg bare var avhengig av han. "Hekta". Du burde lese den boken. Han fikk meg til å føle meg så bra, så lykkelig, så mye. Men han fikk meg også til å føle meg helt jævlig, aldri bra nok, og som at jeg var den "gale." Og jeg er egentlig veldig fornuftig. Litt som deg.

Jeg prøvde fem ganger før jeg klarte å slå opp med han uten å angre og ta han tilbake. Jeg gråt i to uker i strekk og trodde jeg hadde skikkelig kjærlighetssorg. Så gikk det to uker til. Og jeg var meg selv igjen. Lykkelig, ingen psykiske problemer, ingen humørsvigninger, ingenting. Bare meg.

Jeg har innsett mer og mer hvor mye han ødelagte meg uten at jeg merket det selv. Det er ikke slik et forhold skal være. En kjæreste skal få deg til å føle deg som den eneste, beste, fineste i verden. Han skal løfte deg opp.

26.04.2017 KL. 14:55

Ja, les boken "Hekta", Kristine! Om ikke av noen annen grunn enn at det er en bra bok om menneskelige relasjoner, og det virker som du er interessert i psykologi.

26.04.2017 KL. 15:10

Fordi du lever med en psykopat som drar deg ned. Og det at du ikke selv ser det, er så jævlig synd.

Han er jævlig flink, han får deg til å føle deg som verdens lykkeligste, but suddenly.... Du VET jo hva han holder på med?? Og det er jo ikke bare Emilie

K

26.04.2017 KL. 15:18

Intresant tema. Alle har dager som er helt mørke. Noen har også lange perioder som er veldig grå. Fint at du tar det opp for jeg tror det er veldig viktig for både deg og alle som leser bloggen å se hvor normalt det er. Livet blir skjeldent fremstilt som vi faktisk opplever det og plutselig tror man at det er noe galt, men så er det egentlig helt normalt. Personlig ser jeg på meg selv som veldig normal. Jeg har mine dager hvor alt er svart, uker hvor alle dagene er helt like og måneder som virker triste. Men plutsleig har man litt mer å energi også makter man å sette pris på ting igjen.

Kan være lurt å være litt forsiktig med å ord som diagnose i en slik tekst. Det handler ikke om å være politisk korrekt, men å vise litt forståelse for folk som har opplevd veldig vonde ting. Jeg har flere bekjente, venner og familie som faktisk har diagnoser og det at du skal fundere rundt om du har en diagnose, bare fordi du har helt svarte dager i ny og ned, kan faktisk virke veldig provoserende både for pårørende og de som er faktisk syke.

Omtrent 90% av folket i kommentarfeltet ditt relaterer til deg i dette innlegget. Tror du det er størst sjangse for at 90% av de som leser bloggen din har en diagnose? Eller er det kanskje bare sånn livet er? Hmmm jeg vet ikke. Men helt oppriktig er det fint å høre at du har tenkt å gå/går til psykolog. Kanskje du får svar på det du lurer på.

Stå på! Og ikke bry deg om at folk syns du kopierer andre bloggere. Om ingen hadde kopiert han fyren som kom på at det er lurt å pusse tenner... ush nei hadde ikke vært mange pene smil nei. Eller hun som starta å gre håret? Lage mat over ild? Bygge hus?? Å kopiere er det mennesker alltid har gjort, det at du har lignende skrivestil som andre skulle faen meg bare mangle haha. Det kalles inspirasjon folkens!

Ønsker deg ellers en god dag<3

26.04.2017 KL. 15:18

Kanskje fordi du innerst inne tror på at Fabian holder på med andre jenter?

KK

26.04.2017 KL. 15:29

Fabian er jo en som manipulerer, men han holder altså på med Emilie og flere i tillegg?

KRISTINE, Du er så vanvittig hardt rammet av Reidun Øygard-syndromet....

26.04.2017 KL. 16:06

Du vet, og vi vet - det er på grunn av Fabian.

Jeg har det på AKKURAT samme måte. Det er en person jeg elsker med hele meg og med alt jeg har, men som helt tydelig ikke verdsetter mine følelser for han.

Den ene dagen lover han skog og grønne enger, de neste fire ukene er han i varetekt og jeg får en ussel melding om at "kom ut i dag:)". Men hva skal man gjøre annet enn å bare godta, for man har jo alt å vinne og ingenting å tape på å ta de tilbake igjen og igjen, når de likevel gir faen i oss?

Føler meg så jævlig svak og så jævlig sterk på samme tid. Helvete.

comment-116507437

26.04.2017 KL. 16:07

Nora: det er ikke sikkert hun mente det du skriver om bipolar lidelse eller nødvendigvis en diagnose i-det-hele-tatt. Hva er det med dere som trekker konklusjoner uten grunnlag og nesten fastslår at det er sånn eller sånn ment fra et blogginnlegg uten å hatt en ordentlig samtale/dialog med Kristine selv? What the hell??? Omg kan folk chille

Ellers er jeg veldig enig i å være takknemlig og sette pris på det man har, da er man lykkeligere!

S

26.04.2017 KL. 16:09

Er nok fordi du er sammen med en psykopat som har en sjarm som får deg til å føle deg bra med han, men hele tiden passer på at du ikke føler deg for bra og selvsikker og knekker deg smått med dårlig samvittighet og selvfølelse for så å ta vare på deg og "passe" på deg. Og så blir du avhengig av de gode følsesene han gir deg..

Lol

26.04.2017 KL. 16:22

Hvordan vet folk at fabian holder på med flere (emilie)??

ANONYM

26.04.2017 KL. 17:05

Det er ikke bare deg <3

comment-116508273

26.04.2017 KL. 17:25

Lol: hvem ER emilie?

26.04.2017 KL. 17:45

Livet er ingen dans på roser, er det slik man tenker så er det ikke rart man har dårlige dager. Alle har nedturer før man har oppturer. Og kjære Kristine, du er bare 20 år. Du er hormonell og du utvikler deg fortsatt. Ta det med ro, så årdner det seg:-)

26.04.2017 KL. 17:56

Hm Emilie ja

26.04.2017 KL. 17:58

Det er helt normalt :) Føler at du hele tiden hinter til at du tenker at du er psykisk syk..? Liker deg veldig godt, men det irriterer meg litt skal jeg være ærlig. Å være psykisk syk er et mareritt, og er langt fra å ha en tung dag!

26.04.2017 KL. 18:11

Kan du snart skrive ærlig innlegg om silikonen du har tatt?:)

26.04.2017 KL. 18:18

Har det heilt likt som deg no!!!! Lure sjøl på ka som gjør at det blir sånn.. gi gjerne en lyd om du finne ut ka som forårsake det. I wanna know!

comment-116507437

26.04.2017 KL. 18:39

Nora: Du vet at det faktisk er mer enn en versjon med bipolar lidelse? Jeg har den "svakeste" formen. Men ja, det handler ikke om å ha det fint en dag også ræva den neste, Det går over lengre perioder.

Lise,comment-116507463#1

26.04.2017 KL. 18:48

Anonym: Og hvorfor er liksom alt greit så lenge det er Anniken som skriver det? Kan ikke hun også være tryhard?

C

26.04.2017 KL. 19:00

Mensen i morra? ;-)

Eirin

26.04.2017 KL. 19:08

Du bør tenke gjennom et par ganger om kjæresten din er bra for deg. Ikke la kjærligheten gjøre deg blind. Jeg tror det er problemet.. Jeg kjenner deg ikke, og vet ikke hvordan du har det inni deg, eller hvordan han er når kameraene er slått av, men det inntrykket jeg har fått er ikke positivt, det virker som om han gjør deg mer usikker enn glad. Man skal bli sterkere sammen, ikke gå på slike psykiske knekker som du gjør nå.. Håper det ordner seg iallefall!

comment-116507463#1

26.04.2017 KL. 19:18

Lise: Anniken skriver slikt. Kristine prøver hardt å være som Anniken.

Hanna

26.04.2017 KL. 19:43

Kristine. Jeg tror ikke at du er psykisk syk. Det virker som det er det du hinter til når du bruker order diagnose i teksten din, noe jeg synest blir helt feil. Jeg har folk nærme meg, i familien og vennekretsen som er psykisk syke, og som har en diagnose-og jeg har sett hva det gjør med en person og de pårørende, så jeg tror ikke det er lurt på blande det å være emosjonell, ung, sensitiv for omgivelsene, ha humørsvinginger osv med å være psykisk syk. Det er så utrolig normal. De fleste opplever dette. Livet er skummelt, man kan bli helt kvalm av å tenke på universet og hva vi egentlig gjør her på jorden, samtidig som man bekymrer seg for alle man er glad i og hva som kan skje i framtiden. Anbefaler deg å lese Ida Wullf sitt blogginnlegg "Kanskje du ikke er syk". No hard feelings, er bare så lei av å se psykiske sykdommer bli romantisert.

Lise,comment-116507463#2

26.04.2017 KL. 19:43

Anonym: Mener bare; er Anniken den eneste? Den originale? Det slår meg at hun også prøver litt hardt altså.

Marie

26.04.2017 KL. 20:19

Hei, Kristine!

Har du prøvd å se på humørsvingningene i forhold til menstruasjonssyklusen? Det kan være stor forskjell fra de første to ukene til de to siste (i første fase dominerer østrogen som gjør en opplagt, sosial, selvsikker og positiv, og den andre fasen domineres av progesteron som gjør en trøttere, mindre sosial, tungere til sinns, en får cravings etter sjokolade og salt snacks, en kan få vannansamlinger i kroppen og mer). Dersom en bruker hormonell prevensjon kan forholdet mellom hormonene komme i ubalanse, og symptomene kan bli mer uttalt.

Dette ble en veldig medisink tilnærming og klart at det er mye annet i livet som spiller inn, men kan av egen erfaring si st jeg merker stor forskjell på kropp og sinn før og etter eggløsning. Dersom du syntes dette kan være interessant å lese mer om, finnes det mye info på nett.

Ha en fin kveld!

Marie

comment-116507463#3

26.04.2017 KL. 21:15

Tror nok ikke hun prøver å etterligne annijor, for hun har vært laaaangt lavere på listen lenge :)

Heidi,comment-116507437

26.04.2017 KL. 21:23

Nora: Hei Nora! Jeg kommenterer ALDRI blogger, men nå greier jeg bare ikke å la være:

Jeg vil bare si at du har en utrolig snever oppfatning av hva en psykisk lidelse er, eller kan være..

Det finnes mange graderinger og ulike typer av psykiske lidelser og bipolar lidelse er en av de det finnes flere typer av. Det er noe som heter bipolar 1 og bipolar 2. Den ene er mye mer ekstrem og er nok den du sikter til. Det er denne man har "hørt om" og er den mest synlige varianten.

Den andre versjonen er mye vagere og gjenkjennes ofte ikke fordi man kan fungere godt stort sett i hverdagen og har ikke maniske episoder på samme måte.

Forskjellen på disse to ligger altså i at en med type 2 bipolar lidelse ikke blir ekstremt manisk, men såkalt "hypoman" - som er en mild variant av å være manisk: Tankene raser og man er veldig innspirert og glad, sover mindre og er mindre sliten. Det man derimot ser er de gjentagende periodene med depresjonssymptomer. Hos personer som sliter med dette så er det disse episodene med depresjon man gjenkjenner det på. Noen svinger oftere enn andre og alle har ulike triggere for hva som skaper en depressiv episode. Noen rammes også hardere av depresjonene og episodene trenger heller ikke være like alvorlige hos den samme personen. - Men det betyr ikke at sykdommen ikke er hemmende for den som kun har en mild variant! Det ligger masse skjulte vanskeligheter for de som sliter med dette. Man blir blant annet ekstremt sliten. Man blir demotivert av å ikke forstå sine egne følelser, man greier ikke være glad og innspirert/takknemlig og man skjønner ikke selv hvorfor. Dermed kan man ende opp med å føle seg som en byrde på andre og man sliter med å bli forstått. Både av spesialister og såkalte bedrevitere som deg, som tydeligvis tror at psykiske lidelser kun handler om svart-hvite hendelser og derfor dømmer andre som sliter på en annen måte enn hva du forventer.

Jeg vil forresten legge til at dette fremdels er en ganske ny diagnose som ofte blir undervurdert og "glemt" nettopp pga. Stigmaet og dømmingen fra andre. "Du er bare ikke takknemlig" "du er vel ikke syk" "det er menneskelig med varierende følelser" "du klager for mye" "du er svak" "herregud, bare se på karakterene dine du har vel aldri slitt med noe".

Nå sier ikke jeg noe om hva Kristine har eller ikke har, men blir generelt provosert av at man bare skal avfeie ting og komme med uvitende utsagn om psykiske lidelser. (Og da mener jeg sånn generelt. Dette behøver ikke ha noe som helst med innlegget til Kristine å gjøre)

Og JA det er menneskelig med varierende humør og dager. Men for noen svinger dette unormalt mye og disse fortjener å bli hørt og forstått!

Sånn. Takk for meg.

Liker forresten bloggen din Kristine :) føler vi tenker på mange av de samme tingene og gjenkjenner ofte meg selv i innleggene dine!

26.04.2017 KL. 21:41

Hei :)

Dette har jo ikke veldig mye med innlegget å gjøre, men samme det. Jeg vet ikke om du i det hele tatt leser kommentarer lenger, for jeg syntes ikke du svarer på noen omtrent. Selv ikke de som er hyggelige med et spørsmål ol. Men hvis du ikke leser de så ser jeg ikke poenget i å ha et åpent kommentarfelt?

Jeg har sett at det har ulmet mye drit her i det siste, noe som selvsagt er veldig trist, at mennesker får seg til å gjøre de rareste ting. Men det er vel også et vanlig fenomen når man klatrer oppover topplisten. Det jeg engeltig lurer på her er hvorfor godkjenner du alle stygge kommentarer? Og hvordan stiller du deg til mye av den mer saklige kritikken som har florert her i det siste? Blant annet om det du sa angående kropp på snapchat, og den kommentaren du endret og svarte krast på?

Ha en fin dag, klem <3

Irene

26.04.2017 KL. 21:46

Vær obs på humør ift p-pillebruk. Jeg tålte ikke p-piller, ble veldig humørsyk av de..

26.04.2017 KL. 21:57

Å ha dårlige og gode dager kalles LIVET.

26.04.2017 KL. 22:23

herregud det kalles å leve og være menneske. alle har det jo sånn. slutt å klag, tenk på de som har det sånn hver dag.

Sara

26.04.2017 KL. 22:41

Skriver under på de to kommentarene over: det du skriver en er del den normale menneskelige erfaringen. Livet leves ikke flatt. Slutt å psykeliggjøre alt.

T,comment-116507966

26.04.2017 KL. 23:34

Fride: Var som om jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg har hatt det HELT likt som du beskriver og situasjonen var også det samme - jeg var i et forhold som åpenlyst ikke var bra for meg

Mille

26.04.2017 KL. 23:49

Jeg blir like sjokkert hver gang jeg sjekker kommentarfeltet ditt, med tanke på hvor mange feige anonyme som popper opp her og uttaler seg, på en nedlatende måte - om ting de høyst sannsynlig ikke har EN ANELSE om. Dere anynome haters, tenk på det slik; hva om en random person hadde kommet til deg på gata og begynt å si stygge ting om deg og din eventuelle kjæreste, da denne personen overhodet ikke kjente deg? Dere ville selvsagt blitt oppgitt og kanskje til og med lei dere, men dere hadde likevel fortsatt å gå videre hånd i hånd med kjæresten deres fordi dere VET at den personen ikke kjenner dere som personer uansett, som jo er det viktigste. Vi har alle en måte vi fremstår på, både i måten vi uttrykker oss på sosiale medier, hva vi ønsker og ikke ønsker å vise - men det er bare en del av deg.

Akkurat som Kristine. Alle dere som kommenterer "kjenner" en liten prosent av Kristine. Ja, hun deler mye på bloggen - men det er så og si umulig å skulle bli 100% "kjent" med en person gjennom en blogg, og i hvertfall bloggerens kjæreste? Kanskje det er nettopp derfor Kristine faktisk fortsetter å stå i mot dere haters også, fordi hun kjenner seg selv og sin kjæreste best og skreller det av seg fordi hun ikke kjenner seg igjen i det hatet hun får. Det er ikke viktig. Det er ikke relevant.

Og uansett om hun så skulle kjenne seg igjen i det, og om alt det dere haters slenger ut av påståeligheter skulle stemme, så er det hennes sak. Hennes liv. Jenta er 20 år, og må få erfare livet på sitt eget vis. Vi er alle forskjellige. Det er gammelt nytt selvsagt, men haters er virkelig de største taperne av dem alle. Mennesker som må rakke ned på andre, og da spesielt anonymt - må være det kvalmeste menneskeslaget på jorda. Når skal dere selv forstå det? Når skal dere forstå at den negativiteten dere sprer ikke er godt for noen, heller ikke dere selv?

Ble kanskje noen litt rare sammenligninger her. Men følte for å få ting litt i perspektiv, fordi jeg syns direkte synd på all den dritten du får i blant Kristine. For meg virker du som tidenes jente med bein i nesa som tør å være litt annerledes. Jeg skriver "virker som" fordi jeg kjenner deg jo tross alt ikke selv om jeg liker bloggen din, og jeg ønsker ikke være like påståelig på ting jeg ikke egentlig aner noe om som mange av dine lesere har store tendenser til..

Marte

27.04.2017 KL. 00:05

Det du beskriver høres veldig mye ut som Bipolar lidelse

Til Marte

27.04.2017 KL. 00:14

Herrefred, dette høres ikke ut som bipolar lidelse i det hele tatt. Å ha bipolar lidelse er ikke det samme som å ha humørsvinginer, det betyr å være helt manisk et øyeblikk og sykt deprimert det neste. Vær så snill å les deg opp, det er fryktelig viktig.

Folk forstår ikke hva det er å være deprimert lenger når folk slenger det rundt seg som om det var synonymt med lei seg og nedfor.

Katrine ,comment-116510476

27.04.2017 KL. 00:15

Marte: Høres også ut som kjærlighetssorg

27.04.2017 KL. 01:04

Ser på bloggerne og må si jeg synes du er en sytete og usikker person. Du later som du er så positiv men så snart ting ikke går din vei så blir du grinete og sur. Føler bloggerne virkelig fikk frem din egoistiske og egosentriske side, og ga meg dessverre et veldig dårlig inntrykk av deg.

Marie

27.04.2017 KL. 02:32

Jeg har gått til et utall psykologer, og har fått en haug med diagnoser av mindre ting enn dette. Dere vet vel ikke om Kristine er psykisk syk eller ikke. Ikke alle som er psykisk syke er spik sprø eller helt jævlig å ha med å gjøre.

Uansett, når det gjelder Fabian så lurer jeg på hvordan alle vet at han er psykopat osv? Nå er det en veldig høythengende diagnose, som veldig få mennesker har - derimot har veldig mange noen av tegnene. Og det er helt normalt. Mer normalt enn å ikke ha det. Og hvis han er sammen med en toppblogger og er utro - så er han jo seriøst skutt i hodet. Er det NOEN som får vite om når typen lurer rundt, så er det vel toppbloggere...

27.04.2017 KL. 02:40

Prøver du å tilpasse deg Fabian og dermed endret på måten du kler deg på i det siste? føler at du gjør alt for å ikke miste han med tanke på 100 innlegg om dagen der du beskriver hvor redd du er for å miste han og hvor mye du elsker han.

Jeg forstår at du endrer stil osv. for å tilpasse deg han, men det er litt turn off for gutter også når jentene gjør alt for dem.

Men jeg syntes du ikke skal være redd for å miste han, selv om eksen var skam digg så tror jeg nok at han er litt glad i deg også.

comment-116507709

27.04.2017 KL. 02:46

Mina: AMEN.

S

27.04.2017 KL. 05:08

"er det en diagnose?" Hahahah jævlig...

comment-116507709

27.04.2017 KL. 11:48

Mina: TAKK!!!

Marte ,comment-116507966

27.04.2017 KL. 13:25

Enig!!! Du skrev tidligere at hvis du skal kunne få kjærlighet måtte du prestere noe, ha det bra med deg selv osv. Det synes jeg var seriøst trist(!) å lese, og jeg håper ikke for din skyld at kjæresten din får deg til å tro at det er sånn det skal være. I et sunt og godt forhold, er man glad i hverandre i vondt og godt, og man skal søren meg ikke gjøre seg fortjent til hverandre - man velger hverandre. Og gjør hverandre trygge, og stoler på at den andre elsker deg uansett om du failer på jobb eller har det tungt. Det er det som er å være der for den andre, ikke at man skal være på topp for å fungere i et forhold. Det er så feil som man kan ta, men muligens blir du blind fordi du er sammen med en som helt tydelig ikke(!) behandler deg fint og på samme tid får deg til å tro at det er sånn verden funker. Jeg skal love deg at den dagen du finner deg noen som får deg til å føle deg vel på ditt verste, DA har du funnet kjærligheten. Slik du har det nå virker helt dysfunksjonelt og grusomt, selv om du er forelsket.

27.04.2017 KL. 14:01

Google "hekta" og les litt på hektabloggen, det var det som åpna øynene for meg da jeg var i et slikt "forhold" :) da jeg kom ut av det skjønte jeg at jeg var hekta, ikke forelsket. Du er ikke gal eller har noen diagnose:)

isabelle

27.04.2017 KL. 15:04

Velkommen til bipolare ELLER bipolar tendenser! 😁 jeg har rapid cycling så jeg går veldig opp og ned hver eneste dag, utrolig slitsomt!

Som jeg pleier å si, det føles ut som jeg fikk en feilprodusert kropp fra Kina 😮

27.04.2017 KL. 20:38

Føler du prøver å være så dyp, og poetisk hele tiden, etter du har blitt sammen med Fabian. Og siden det ikke er "deg" så er det bare kleint og lese

Du er kul fra før! Ikke forandre deg til noen du ikke er

27.04.2017 KL. 21:22

en diagnose? å ha dårlige dager innimellom? er du seriøs? ALLE har dårlige dager. du må slutte å psykeligegjøre alt, det er urettferdig mot de som faktisk ER syke.

Stella Kolstad

28.04.2017 KL. 01:35

Hei søta. Ville bare si at jeg forstår også hva du tenker på. Det kan være jævlig viktig å ha noen venninner rundt deg som kan representere utviklingen i situasjonen. Tro meg, jeg vet akkurat hva urban betyr. Og det er ikke bare at du prioriterer opplevelsene, venninner og livet, og at livet skal holde det sammen for deg. For det er da det betyr noe. At du vil ha det naturlig. At det skal gi deg følelsen. Ikke at du skal hele tiden prøve å ha den. Men nå må venninna jobbe litt liksom.

Elle,comment-116514083

28.04.2017 KL. 23:15

Stella Kolstad: hæ?

01.05.2017 KL. 13:17

selvdiagnosering er det jævligste... altså ???

Skriv en ny kommentar

Navn:
E-post:
URL:
Din kommentar: