hits

Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

dette er ubehagelig å dele

Rus av lykke. Hjerter i luften, sommerfugler i magen. Følelsen av at jeg får det til, at jeg har lært, at jeg endelig vet hvor jeg vil og skal. At alle de erfaringene jeg har hatt, har gjort meg til et nytt og opplyst menneske, en jente som vet hvordan hun skal håndtere motgangene på veien. Sommerfest med bra mennesker står på planen, men noe i meg rører i meg, noe i meg forteller meg at jeg burde bli hjemme, skrive til dere og bare være med meg selv. Kjenne litt på følelsene mine, ikke dra ut med et shaky hjerte og et hode med altfor mange tanker i. Jeg faller. Plutselig, fort og grusomt. Midt i mellom alle menneskene, glassene med champagne, den høye musikken og latter. Jeg er i godt humør, jeg har det fint, men likevel... så faller jeg. Ned i et dypt hull, og jeg kommer meg ikke opp. Øynene mine svartner, Kristine forsvinner. Hadde du sett meg i øynene hadde du ikke kjent meg igjen. Tankespinn, hodet mitt jobber på fullgir. Hvor vil du, Kristine? Knuste vinglass på plenen. Lættis fordi vi er fulle, men ikke så lættis akkurat nå, der jeg står på baksiden av det store slottet mens resten av gjengen danser med drinker i hånden på den andre siden. Det er tusen ting jeg vil si, men ingenting kommer ut. Det kjennes ut som jeg skal eksplodere i tusen biter, men jeg gjør ikke det. Akkurat ikke. Bare sinne, bare sorte øyne. Solnedgang på en skjærgård i Sverige. Pust inn, pust ut. Jeg puster jo faen meg ikke. Tusen stemmer oppi hodet mitt. Jeg aner ikke hvordan det er mulig engang. Hvorfor mister jeg så mye kontroll over meg selv? Hvorfor er det så ufattelig mange følelser å sjonglere i denne lille kroppen? "Ta noen steg tilbake og tenk klart nå, Kristine" sier jeg til meg selv, men det går ikke. Jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle la dette skje igjen. Jeg lovte meg selv at jeg skulle spørre meg selv "Hva er det egentlig du føler på nå?" før jeg gjorde eller sa noe. 

Jeg kan ikke huske sist jeg straffet meg selv så mye.

Stormen er på vei, og det er ingen i hele verden som kan stoppe den. Jeg har hatt litt for mange stormer i det siste. Flere enn jeg er stolt over, flere enn jeg vil tørre å kalle normalt. Jeg vil ikke være den jenta som gråter på fest, den følelsladede jenta som planter altfor mange følelser i enhver person, samtale eller ord. Hvorfor kan ikke jeg også gi litt faen, sånn som de rundt meg? Jeg går inn på badet og kniper igjen øynene mine. Kniper så hardt at det renner en tåre ut mellom de slitne øyelokkene mine.

Det hjelper ikke.



Den stygge samvittigheten jeg sitter igjen med når stormen er over er så grusom at den sikkert kunne drept. Like mye som jeg nesten dreper de rundt meg. For det er det det føles som. Nå er jeg sliten. De er de rundt meg også. Kjæresten min... Åh, jeg vil ikke tynge hele denne Kristine over på han. Når vi er så mye sammen er nesten umulig føles det ut som. Jeg hater denne delen av Kristine. Hun uten kontroll, med et sinne som ikke går an å temme før stormen har gitt seg.  Jeg vet ikke... Jeg vet helt ærlig ikke. Jeg må vel bare fortsette i den leia jeg gjorde. Ikke drikke alkohol på den måten. Trene. Ha lange telefonsamtaler med vennene mine fra Førde. Skrive. Jobbe... Mye.

Jeg sitter på Gardermoen nå. Festen i går var fantastisk, jeg skal fortelle dere alt i neste innlegg. Ting er bra, jeg har det fint, men det må bli slutt på de stormene.  

Og dere får hele pakka. Jeg hadde aldri i livet tenkt å dele dette, men da jeg våknet i dag var dette det eneste jeg ville skrive. Jeg trodde jeg hadde klart å reise meg, men det er flere fjell jeg skal over tydeligvis. Dette klarer jeg.

41 kommentarer

21.06.2017 KL. 15:46

det klarer du kriss <3

21.06.2017 KL. 15:49

tryhard annijor??

Emmeli

21.06.2017 KL. 15:52

folk er fakka i hodet om de faktisk klarer å slenge dritt etter noe så sårbart og vakkert skrevet.

Jeg heier på deg!! du klarer alt du vil og d er greit å bare være menneske. Du er fantastisk flink til å fortelle om hvordan du har det og det tyder på modenhet og intelligens. Ikke undervurder deg selv.

stoor klem:)

21.06.2017 KL. 15:56

Stå på! Tror på deg.

21.06.2017 KL. 16:00

Dette var så vakkert å lese, jeg er glad for at du deler. Jeg ønsker deg alt det beste, og håper at du klarer å bestige de fjellene som må bestiges

Rebekka

21.06.2017 KL. 16:01

Så utrolig godt du beskriver det å være menneske, på godt og vondt. Når du er et følelses menneske blir det dype daler men også høye topper. Aldri be om unnskyldning for dine følelser. De er ekte, de er Deg! Vi alle gjør så godt vi kan, men vi er bare mennesker. Ikke vær så hard med deg selv! Jeg heier på deg!

21.06.2017 KL. 16:36

nå skal alle bloggere bruke bloggen som psykolog sånn at alle kan kommentere "ååå så flink/sterk/vakker du er" i kommentarfeltet. Bekreftelse, bekreftelse, bekreftelse. Er det det eneste som står i hodet ditt? Har du noen gang tenkt på at det du går igjennom er en helt normal bivirkning av å vokse opp og at vi alle går gjennom det samme uten å føle behov for å bli hyllet fordet. Om du klarer å stå i stormen uten å tenke "stakkars meg dette må jeg skrive om på bloggen" først da har du kommet lenger.

comment-116681782

21.06.2017 KL. 16:40

Anonym: Takk! Er så lei disse overdramatiske skildringene av noe så vanlig som et breakdown i fylla. Det høres så innmari klokt og følsomt ut inne i hodet på en, men for alle utenforstående som har opplevd akkurat det samme mange ganger, så høres det bare helt lattterlig ut

comment-116681782

21.06.2017 KL. 16:45

Anonym: 👏🏻

21.06.2017 KL. 16:55

Fint og ærlig skrevet!❤️

Tone

21.06.2017 KL. 17:00

Hei,

Jeg leser daglig bloggen din, men har ikke kommentert før. Men nå har jeg lenge nok fulgt med på deg og ditt, og alle meningene som har florert i kommentarfeltet ditt. Og nå må jeg bare få si noen ord til deg :)

Det å ha breakdowns på fylla er vanligere enn man skulle trodd, men normalt er det en grunn til det. Uten å være sikker så føles det ut som om forholdet ditt gjør deg litt ustabil i hodet. Hvorfor skal jeg ikke spekulere i, men gjerne føler du på en usikkerhet overfor han du er sammen med. Jeg var i et ustabilt forhold over lengre tid, og da ble jeg mildt sagt ustabil selv. Han gjorde meg så usikker på hvor jeg sto i forholdet...eller rettere sagt hvor vi sto.. at jeg ble helt gal. Og det kom oftest ut på fylla, fordi edru klarte jeg å kontrollere meg å være "kul" kjæreste.

En dag innså jeg at forholdet var som gift for mitt sinn, og gjorde det slutt. Det var noe av det jævligste jeg hadde gjort. Men etterhvert så ble dagene lysere, og det samme med sinnet. Og plutselig var jeg på fester og drakk like mye som før, men jeg sluttet å ha breakdowns. Fordi jeg hadde det fint innerst inne.

Nå vett jeg jo ikke om det er det som er greia de, men tenkte ihvertfall å dele min erfaring. Uansett så er det vanlig å lære og feile, det er hva 20-årene er til for. Lykke til videre! :)

Clara

21.06.2017 KL. 17:14

Synes det er modig av deg å dele dette Kristine. Ikke bry deg om folk som kritiserer deg for å dele at du er menneskelig slik som alle andre. Det er helt greit å ha breakdowns, og det burde ikke være så tabu-belagt. Herregud, ingen går jo rundt og er lykkelig hele tiden! Ikke vær redd for hva kjæresten din tenker om deg. Om han er glad i deg, så vil han føle seg heldig fordi du betror deg til ham, og han vil jo mest av alt at du skal være lykkelig. En dag trenger kanskje han noen råd, og da er det du som sitter der med en trøstende skulder. Og du vil være glad for at han kom til deg.

Det er lett å seile på stille sjø, ikke sant? Det er lett å si hva man vil gjøre før stormen kommer. Men når du blir tatt av bølgene så fungerer ikke reglene du så klokt lagde for deg selv like lett.

Stå på Kristine!

tina

21.06.2017 KL. 17:18

<3

21.06.2017 KL. 17:44

jeg heier på deg! dette klarer du <3

Elena

21.06.2017 KL. 17:45

Fint og ærligt! Stooor klemm☺️

comment-116681782

21.06.2017 KL. 17:56

Anonym: Helt enig! Du traff spikeren på hodet!

Mohammad

21.06.2017 KL. 18:23

På bloggen til Fabben så står det at turen til Krotia var sponset, men det står det ingenting om her.

Uansett, ta en prat med de jeg linker til i navnet.

21.06.2017 KL. 18:28

Høres ut som noe av det samme som skjer med meg. Kan det være eksistensiell angst, eller nei, sånn angst for at du ikke befinner deg i rett kropp? Jeg mener, jeg har det sånn noen ganger, at jeg skulle ønske jeg kunne være en helt annen. Ekkelt.

Kjipe følelser kan komme fram i de festligste situasjoner, man sitter der og tenker at man må hjem og få orden på livet sitt. Men liksom, det er nok bare at vi ikke er helt fornøyde med hvem vi er... tror du ikke? Kanskje det hjelper å farge håret? Ta sol? Tror du hadde vært sykt fin med svart\mørkere hår. Og så kan du jo sminke deg innimellom for å minne deg selv på hvor jævlig hot du er?

Dette er tips som funker på meg, viktig å dolle med seg selv og være sin bestevenn - en sånn venn som alltid er der og tar imot når du faller. Det er kjempeviktig å si til seg selv; uansett om du faller, så passer jeg på deg, uansett! Det gir en indre trygghet. For inni oss er vi et stakkars barn som trenger noen til å passe på og la oss føle oss trygge og elsket, og om ikke vi ivaretar dette barnet selv, hvem skal gjøre det da?

comment-116681840

21.06.2017 KL. 18:36

Tone: Som å lese om meg! På en side var jeg overlykkelig for å ha fisket inn denne gutten, på en annen side var jeg ekstremt usikker på alt og hadde det dødskjipt.

Så forsvant han. Det var helt jævlig, men det var jo slik det måtte gå... og jeg klarer sakte men sikkert å føle meg ok med meg selv igjen. Selv om jeg savner han noe jævlig, har jeg nå fått det bra innerst inne - noe som gjør meg rustet til å gå på fylla og ha det gøy uten å vente på å brase ut i gråt.

Kristine som alltid har vært selvstendig tror jeg passer best alene. For Kristine, du gir Fabian alt for mye makt. Du har gått inn i denne relasjonen på liv og død, og det tapper deg for lykke. Vet det er UMULIG å se det selv når man er midt oppi det, men det er sant. Du kommer ikke til å forstå det før om lang lang tid, og jeg sverger på at det skjer.

Sara Elle

21.06.2017 KL. 18:42

Hei.

Anonym sier at dette er en helt normal bivirkning av å vokse opp, og det har h*n for såvidt rett i... Derimot snakkes det ikke så mye om av så mange, og dermed har vi en tendens til å sammenligne oss selv med andre, i stillhet. Sammenligne og trykke oss selv ned, erge oss over at vi ikke bare kan takle livet slik alle andre tilsynelatende klarer. "Hvorfor kan jeg ikke bare gi faen, slik som de rundt meg?" Hvorfor skulle du det, egentlig? Hva er så bra med å gi faen?

Hvorfor skal man ikke bli hyllet for å være sårbar, og å være åpen om den sårbarheten? I en verden hvor sårbarhet er tabu, er sårbarhet også enorm styrke...

Hvorfor love deg selv å aldri miste kontroll, og nekte stormen å skylle over deg, gjennom deg og FORBI deg? Hvorfor ikke heller love deg selv å tillate, akseptere og EIE den stormen og de følelsene du har? Positivitet er en fin ting, men det finnes ingen balanse i å være positiv hele jævla tiden - det blir en fuckings fasade, og det foreviger idéen om at negative følelser = en negativ kvalitet (plot twist: det er ikke det...). Okey, så gråt du på fest, big fucking deal. Så fint for deg at du kan være ekte når ytterst få klarer det samme!

Jo eldre du blir, jo enklere blir det også å kjenne igjen og håndtere forskjellige følelser. Om du klarer å ha tillit til din personlige og emosjonelle reise, så har du kommet lengre enn jeg hadde på din alder - jeg lærer fortsatt, og håper det aldri tar slutt! :)

Til slutt må du jo finne ut av alt det her sjæl, men jeg håper jeg kan bidra med et litt annerledes synspunkt...

comment-116681782

21.06.2017 KL. 18:52

Anonym: Men siden det er så normalt å føle det sånn, er det ikke bra at noen står fram med det sånn at folk forstår at de ikke er alene, da?

Alle søker vi bekreftelse ett eller annet sted, og har man først en blogg kan man jo like gjerne skrive om det. Synes egentlig det er tøft gjort å vise svakhet jeg. "Hey der jeg trenger faktisk bekreftelse!!", ja hva not??

Malin

21.06.2017 KL. 19:34

Det her traff meg, kjenner jeg. Tusen takk for at du skriver så ærlige og reflekterte innlegg! Jeg har det akkurat på samme måte i perioder. Lærte for litt siden at alkohol er et depressiva, så lever etter en regel om at jeg kun skal drikke mer enn et glass hvis jeg har en veldig god periode uten negativt stress.

Åh, du virker som en person jeg hadde hatt så godt av å tatt en kaffe med.

Silje

21.06.2017 KL. 19:54

Det virker som om at den fasaden du lever i Oslo begynner å ta deg igjen, og frykten for å miste deg selv tar over. Du oppfører deg dårlig (henger ut folk), og har gitt deg selv noen kjipe vaner (alkohol, røyking, dristige bilder) i håp om å en dag bli slik kjæresten din er. Det triste er bare at alle andre liker den ekte deg så mye bedre. Det som virkelig er tragisk er at de fleste hadde nok likt den ekte Fabian bedre også, for sjeldent har jeg kommet over en person som prøver så voldsomt å være noe han ikke er. Ta en dypdykk i deg selv, finn ut hvem du ønsker å være, og finn veien dit.

21.06.2017 KL. 19:58

Hei!

Jeg kommenterer vanligvis aldri på blogger, men bloggen din har jeg vært fan av siden 2012. Jeg vet ikke åssen jeg skal si dette, men jeg kjenner meg igjen i absolutt alt du skriver. Det med å ha for mange følelser og tanker i hodet, føle seg usikker, stresse for mye og det med å finne seg selv. Jeg er også en 20 år gammel jente, og akkurat nå så er det mye tøft som skjer i livet mitt. Alle tankene i hodet mitt føles som et kaos, og noen ganger føles alt så tungt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har alltid vært en litt lukket person, og liker egentlig ikke å snakke om personlige ting med nære venner, det er på en måte lettere å snakke med en man ikke kjenner. Så jeg lurte på om vi kanskje kan ta en kaffe en dag, for du virker så ekstremt lik meg og det hadde vært så fint å ha en samtale med en person man føler man har lik vibe med.. For det er ikke så lett å finne mennesker som forstår deg så godt eller er lik deg selv som person. Også tenker jeg at det virker så fint å være en åpen person som fort blir kjent med andre, for jeg selv har alltid vært litt lukket og sjenert. Det hadde faktisk betydd ekstremt mye å få møtt deg, for du virker så lik meg som sagt. Gjerne gi et svar på denne kommentaren om du er interessert, så kan jeg eventuelt gi deg mailadressen min ellernoe:)

Jente 18,comment-116681684

21.06.2017 KL. 20:28

Anonym: word

21.06.2017 KL. 20:57

Nå må jeg spørre om en ting her... har du ikke en bestevenninne du kan fortelle dette til? Føler også at du har alt for mange venner som du hopper frem og tilbake til, og ingen faste. Altså, jeg setter pris på at du deler dine nedturer på bloggen, men jeg føler at slike situasjoner burde du ta opp med en du stoler på, som en bestevenn eller psykologi og ikke en offentlig plattform som blogg feks, selvom mange kan relatere seg til dette

comment-116681840#1

21.06.2017 KL. 21:21

Anonym: Jeg mener det blir litt ensidig å si at noen passer best alene. Det er vanskelig å venne seg til å ha en viktig person i livet sitt, når man er vandt med å være selvstendig og "alene". Jeg tror likevel ikke det betyr at man egner seg best alene. Kanskje har man ikke funnet riktig person, det er noe man må finne ut av. Det er en stor påkjenning å plutselig ha noen du bryr deg om, en du setter før deg. Man trenger ikke nødvendigvis å ha det vondt på grunn av en bestemt person, for noen blir bare denne store forandringen ganske tøff, på grunn av situasjonen i seg selv. Dette er noe jeg tenker man må komme seg gjennom, fordi det mest sannsynlig vil være det samme i fremtiden om man bare avslutter forholdet til den personen der og da. Man må lære seg å justere tiden sin for seg selv i forhold til tiden og energien man bruker på denne viktige personen. Så må man finne ut om det er denne andre personen som tapper deg for lykke, eller deg selv. :)

21.06.2017 KL. 21:27

Det er dette tjueåra (og delvis trettiåra nå som vi er yngre til sinn) handler om, the selfish years, der man skal gå opp og ned og til helvete og kjenne på alle spektrene av følelser, til vi til slutt sitte igjen med utgave av oss selv som vi kan være tilfredse med :) så ikke ting så tungt og prøv å vende det til noe komisk som du kan le av

Kjersti

21.06.2017 KL. 22:20

Åh kjære deg, dette var fint skrevet! Ikke vær redd for åpne deg opp for kjæresten din :) Hver hverandres fyr når stormen kommer!

21.06.2017 KL. 22:20

Det kommer vel et innlegg fra en time med den sponsede coachen snart nå da...

21.06.2017 KL. 23:16

Jeg tror det er en reaksjon på for mange baller i luften. Jeg har også himla mange stormer for tiden og det skyldes ene alene altfor mye å gjøre på altfor liten tid. For min del funker ikke 7-16 jobb, sosial med venner, trening, vasking av leilighet, lekser og kjæreste. Jeg har truffet det som har føltes som veggen hardere og hardere de siste 4 mnd og likevel er det først nå jeg har innsett at jeg må stoppe for å puste og roe ned litt. Først etter 2 mnd uten å ha vasket leiligheten og spist ordentlig mat.

Pust, ro deg ned og ta deg litt fri

Celina

22.06.2017 KL. 00:01

Dersom han gjør deg så sjalu, så er det et veldig dårlig tegn. Veldig dårlig. Men du skjønner det når du er klar for det.

Anonym

22.06.2017 KL. 00:03

Åh dette var fint å lese.

Har det på akkurat samme måte, noe som er utrooolig slitsomt og tyngende... håper du finner ut av det, jeg heier på deg!!

Til Silje,comment-116682347

22.06.2017 KL. 01:25

Silje: Signerer dette, som om jeg skulle skrevet det selv.

Vær snill med deg selv Kristine. 20-årene er tøffe (men akk så fine også) og det er mange som har vært gjennom lignende som deg (meg inkl). Hvis dette skjer ofte når du drikker så bør du unngå å drikke deg så beruset. Jeg var selv slik, trodde jeg eide verden helt til det tippa over for meg i promille (noe som skjedde ofte). Da raste det ofte og jeg gikk i vranglås. Etter mye prøving (fristelsen for fylla var stor) kutta jeg betraktelig ned på drikkingen og "crazy-anfallene" slutta. Jeg er i slutten av 20-årene nå og har fortsatt dritt dager, men de har jeg for meg selv i det minste.

Kristin

22.06.2017 KL. 01:26

Hvis du føler at du klikker uten grunn hele tiden så ville jeg prøvd en annen type prevansjon/p-pille enn det du bruker nå. Jeg bytta for et halvt år siden og jeg har nesten ikke klikka eller grått hysterisk i fylla etter det! Hormoner har mye å si for psyken, og kanskje spesielt hvis man er litt ustabil eller lei seg ellers

Kari Øverland

22.06.2017 KL. 08:12

Kjære deg❤️ du er så sterk og flott som deler dette. Noen ganger kan slike ting skje uten at man helt vet hvorfor selv, og det er såklart veldig ubehagelig. Jeg foreslår at du ikke går rundt og har så dårlig samvittighet for det, da blir det enda verre for deg. Prøv heller å vær din egen venn og snakk godt til deg selv. Den følelsen du har er vond nok i seg selv, og da hjelper det ikke å i tillegg ha dårlig samvittighet oppå det hele. Sender uendelig mange varme tanker til deg😊

Guro ,comment-116683518

22.06.2017 KL. 11:26

Kristin: så sant! P-piller kan ha syke bivirkninger på humøret. Jeg ble nesten deprimert av de jeg gikk på. De rundt meg begynte å merke at humøret mitt endret seg, så når de sa fra byttet jeg med en gang!

Karo,comment-116682347

22.06.2017 KL. 18:48

Silje: "Det triste er bare at alle andre liker den ekte deg så mye bedre" - mener du virkelig at hva andre liker/ikke liker skal bestemme hvem Kristine skal være? Det viktigste er vel hvem Kristine selv liker best, og forøvrig, hvilken oppfatning blogglesere har av hvem "den ekte Kristine" er samsvarer ikke nødvendigvis med virkeligheten. Du leser faktisk bare om det Kristine velger å dele på bloggen sin, og det betyr ikke at du kjenner "den ekte" henne.

Celine

22.06.2017 KL. 22:05

Dette var et fint og vondt innlegg å lese, Kristine! Jeg kan kjenne meg veldig igjen i det du skriver, og du klarte å berøre noe inne i meg med dette innlegget. Takk for ærligheten!

Guro

24.06.2017 KL. 11:04

Hvor er den fine toppen din fra?😃

25.06.2017 KL. 15:26

Bloggoppskrift nummer en er : Overdriv føleser så mye du kan, ikke spar på noe. Bruk masse ord og vendinger som i en kioskroman smør på tjukt skap drama ut av ingenting.... fjortisser liker å lese sånt

Skriv en ny kommentar

Navn:
E-post:
URL:
Din kommentar: