hits

et innlegg skrevet fra kjelleren

Ah, i kveld er jeg skikkelig nedfor. Det sitter utrolig langt inne for meg å skrive på bloggen når jeg er så langt nede i kjelleren, jeg vet ikke, jeg er den typen som ofte unngår å fortelle noen at jeg er nedfor fordi jeg er så mørk til sinns at jeg nesten blir redd meg selv. Plis, ikke kall meg bipolar i kommentarfeltet, akkurat det orker jeg ikke i dag. Ja, så er jeg kanskje det, men da skal jeg ha det svart på hvitt fra legen før noen skriver det. Ah. Sorry, ikke meningen å virke sur. Jeg har sagt mye jeg ikke mente i dag. KAN jeg få noen andre sitt hode. Som en venninne av meg sa; hodet ditt kommer til å eksplodere snart om du ikke snart slutter å tenke så mye. Jeg sitter med tårer i øynene og vet egentlig ikke helt hvorfor. Prøver alt jeg kan å finne tilbake til de gode følelsene jeg hadde for noen dager siden bare, men de er liksom helt borte vekk. Jeg som mener så HARDBARKA at følelser bare er en tilstand som man kan skru av og på. Det er jo sant, men hvorfor er det så jækla vanskelig å styre denne tilstanden nå da. Kanskje jeg bare begynner å bli syk, for jeg har følt meg dårlig i to dager nå. Og så er jeg litt ekstra emotional om dagen. Burde egentlig slutte på p-pillene for å sjekke om det kan være en trigger.

Okei, i løpet av denne bloggposten følte jeg meg faktisk allerede litt bedre. Jeg har senket lysene, skrudd på THINK BEFORE I TALK av Astrid S og jeg fikk nettopp en LITT bedre følelse i kroppen,

Thank God.

Faen, noen ganger virker det som om de vonde følelsene skal ta helt knekken på meg?! Det er jo bare følelser, de kan ikke akkurat gjøre meg noe (eller jo, kanskje), men jeg er SÅ redd for dem likevel???

I dag vil jeg i alle at dere sjekker ut denne videoen. Dæven hvor fett at hele musikkvideoen er i et take. Astrid S er så flink pen dyktig morsom og alt på samme tid at jeg seriøst ikke ORKER

GURL

YOU ROCK

39 kommentarer

for å være ærlig liker jeg den mer sårbare siden av deg, hvor du også viser at du har dårlige dager..

Mille

Problemet med problemer er at vi tror vi ikke skal ha dem. Prøv sakte men sikkert å se på de dårlige dagene dine som noe "positivt" i den forstand at de er helt nødvendige for at vi skal føle ordentlig på de gode dagene. Det er noe vakkert i de negative følelsene også. Ikke minst er det menneskelig. Og husk at mennesker som sliter med bipolaritet og andre lidelser, er akkurat som "oss andre", de kjenner bare 10 ganger mer på de vonde følelsene.

Kristine Ullebø

Mille: Oi det var veldig enkelt forklart?! Det der gjorde liksom alt mye enklere??? Tusen hjertelig takk <3 Det er nettop det jeg har slitt med - jeg TAKLER ikke de dårlige dagene. Men de er jo en del av livet de også, som du sier. Klem til deg xx

At du ikke blir sliten av deg selv? Så berg og dalbane at man kan bli svimmel av mindre. Skal ikke kalle deg bipolar, nei, men har du faktisk fått sjekke om du kan være det, for man alive:O

Kristine Ullebø

Anonym: jeg BLIR sliten av meg selv. gjett om hahahahha

it's a pain in the ass

Tea

Jeg er helt enig med Mille, og vet akkurat hvordan du har det. Ofte er det slik at når man gjør ting hele tiden og har tett program -for så å ikke ha noe å gjøre på og virkelig kjenne på følelsen av å være alene med tankene sine. Alle har gode og dårlige dager, det er bare det at noen ganger så kjenner man ikke på de dårlige dagene som en dårlig dag, man kjenner på de som en dag fylt av dårlige følelser og dumme tanker. De går alltid litt opp og ned og det blir alltid bedre.

Toril

Hei, Kristine!

Har du prøvd å se dagene du føler deg deperimert i forhold til menstruasjonssyklusen? Det kan i så fall være en ledetråd. Det er utrolig hvordan hormoner kan påvirke oss i hverdagen (alt i fra humør, hvilken mat man har lyst til å spise, om man vil være sosial eller alene, osv.).

Ellers kommenterer jeg ikke så ofte, men er innom bloggen din hver dag. Du er reflektert og kjempeflink til å skrive. Gleder meg til å følge med på Bloggerne!

Hilsen fra Toril i Ålesund

Kanskje det hjelper å blogge om det siden du følte deg bedre i løpet av innlegget? :o

K

Jeg tror det er fem år siden jeg kommenterte en blogg men klarte ikke å la være nå for dette er meg on point. Jeg har riktignok bipolar type to (på papiret men vet ikke om det stemmer); synes det er viktig at man har lov til å ha humørsvingninger, føle mye etc uten at man skal bli stemplet psykisk syk av den grunn. MEN, du skal heller ikke se bort i fra p-pillene. Jeg har akkurat slutttet med mine for andre gang og føler meg sååå mye bedre allerede. Jeg blir deprimert av hormoner rett og slett, føler meg verdiløs og "i veien" for kjæreste etc. Prøv å slutt med de først og se an. En bitteliten pille kan virkelig gjøre mye skade på hodet (les: mørke tanker).

Lykke til <3

Mille,comment-116915895

Kristine Ullebø: så bra at kommentaren hjalp deg <3 Det er en ærlig sak å si at man ikke takler de dårlige dagene. Men i realiteten gjør du jo det. Jeg mener, hva er alternativet? Å gi opp? Vi takler alle dårlige dager og vonde følelser på ulikt vis. Tillatt deg selv å bli kjent med de destruktive mønstrene dine, og prøv å bare tillatt deg selv at de er der i blant. Jeg tror ikke helt på at man skal prøve å force så mye happiness når man føler seg down. Med mindre det tar over livet ens helt. Da må man jo kanskje vurdere profesjonell hjelp.. klem til deg <3

Nå vet ikke jeg hvor ofte du er nedfor eller hvor lenge du er det. Men tror jeg kan betrygge deg med at du nok ikke er bipolar om du bekymrer deg mye for dette. Lidelsen er nok veldig varierende for forskjellige personer, men om du føler deg nedfor i ny og ne så er det helt normalt. Når jeg er i en depressiv periode varer denne i et sted mellom to uker og fire måneder. Og jeg klarer omtrent ingenting. I fjor strøk jeg på en eksamen fordi jeg ikke klarte å sove, lese, spise eller leve. Håpløst. Håper du finner ut av det, og jeg tror og håper at du er helt frisk. Lykke til, håper dagene dine blir lyse og fulle av glede❤️

Jeg kjenner meg litt igjen i det du sier... Er en grubler, hodet mitt er konstant overfylt av tanker og bekymringer, spesielt hvis jeg føler meg litt nedfor. Det er så slitsomt, GAAAH!

Helene

Jeg ville ærlig forsøkt slutte på p pillene. Jeg kjenner meg litt igjen i teksten du skriver de gangene jeg har gått på p piller. Er som et tak løftes av hodet de gangene jeg har sluttet.

Høres slitsomt ut at alt går sånn opp og ned, så ville gitt det et forsøk :)

Jeg vil absolutt anbefale hormonspiral! Jeg er 22 år og har det, har hatt det i ett år nå. Det er helt fantastisk. Ikke noe mer blod (av den store mengden), ikke intense magesmerter, hormonell, og føler meg mer trygg mot uventet graviditet.

Absolutt anbefales, fine du!!

<3

Girl, you ain't bipolar. You just a Capricorn❤️

You go, Krissy☀️

Jeg er en jente på snart 19 år og jeg har slitt en del med samme. Når ting har vært bra har jeg vært på toppen av verden, men når ting har vært dårlig har jeg vært så langt nede i kjelleren at jeg har slitt med å se hvordan jeg kan leve videre. Jeg har gått på ppiller av og på siden jeg var 15, og jeg har funnet ut at det var en veldig sterk trigger for min del med tanke på humørsvigningene mine. Jeg har også begynt å gå til psykolog for å få mer selvinnsikt rundt det, og for å prøve å finne ut grunnen til at ting er sånn. Kun etter kort tid metker jeg at ettersom jeg blir mer klar over hva som kan være grunnen bak, har humøret mitt blitt mye mer stabilt. Håper du finner ut av ting, og at du får noen bedre dager fremover :)

Thea

Når jeg er syk kjenner jeg ekstra godt på de vonde følelsene. Kan begynne å gråte uten at jeg helt vet hvorfor..

kristine, greia er at p-piller er ikke bra. det styrer deg innvendig og utvendig. jeg foretrekker no annet. øker oxo for blodpropp

comment-116916297

<3: jeg er en fisk :D (pisces)

Marte Kristine

Jeg har ikke fulgt bloggen din fast, så "kjenner" deg ikke så godt. Men hvis du sliter mye med humørsvigninger, så ville jeg absolutt vurdert å slutte med p-pillen, sånn som du nevnte selv! Det forandret virkelig livet mitt, da jeg sluttet for mange år siden. Det er en grunn for at hormonene i kroppen er utrolig nøye regulert, og jeg tror ikke det er bra og tukle så mye med de som det vi gjør i dag.. Finnes like sikre hormonfrie prevensjonsmidler, så det er ikke noe problem :)

Ellie

Hei! Trodde aldri jeg noen sinne skulle komme til å skrive i et kommentarfelt, men tror det er mange som kjenner seg i dette problemet, inkl meg selv.

Nå vet jeg ikke hva som gjør at du plutselig bli nedenfor, men etter flere års erfaring selv kan jeg prøve å komme med noen råd.

Prøv å sorter tankene dine, det som kun er beskymringer og det som faktisk er kjipe hendelser i livet ditt akkurat nå. Det som bare er beskymringer er kun tanker du lager oppe i hodet ditt som mest sannsynlig ikke er noe. Ta tak i de tingene du kan gjøre noe med (lag en plan for hvordan du skal gjøre det), og det du ikke kan gjøre noe med legger du bort. Det hjelper ikke å tenke på ting du ikke kan gjøre noe med, det er kun bortkasta energi.

Håper du finner en måte å få styring over tankene dine på når det blir for mye.

Et annet råd er å ikke tenke for mye. Man kan ikke ha kontroll over alt her i livet. Noen ganger må man bare ta ting som det kommer.

Lykke til :)

Det ordner seg <3 går selv om dagen og føler meg likegyldig. Helt jævlig å ikke bry seg om noe rundt seg og spesielt uten å vite hvorfor. For da er det vanskelig å gjøre noe med det!!:(

Anonym

Hei! Vil bare si at det mest sannsynlig ikke er p-pillene, med mindre du nettopp har begynt på dem igjen! Når du begynner på p-piller så gir de som regel bare symptomer den første måneden, etter det skal p-pillene være med på å stabilisere hormonene dine og det skal dermed ikke påvirke humøret ditt! Selvfølgelig, perioden med mensen er nok litt vanskeligere å stabilisere.

Hen

Hei Kristine.

Du er menneskelig! Jeg lever ett helt annerledes liv enn deg(pga sykdom),men jeg får slike dager jeg også. Slik en over skriver tror jeg det er lurt å bare si til seg selv at i dag er jeg ikke helt i form. Aksepterer følelsene sine,ikke prøve å klistre på seg noe smil! Men kanskje gjøre de tingene som hjelper. For meg hjelper det å ta seg en varm lang dusj,ta en tur i naturen eller spise god mat. Muligens alle tre!! Jeg sier også ifra til samboeren min at i dag har jeg en nededag(og det har ingenting med deg å gjøre),slik at han vet at jeg ikke er sur og deppa pga noe som har med oss å gjøre. Man vil jo ikke krangle med kjæresten i tillegg. Da vet vi begge hva vi har å forholde oss til. Nemlig at det tar litt tid,så er jeg på plass med humøret igjen. Ikke noe vits i å stresse. Dette finner du ut av Kristine:)

Hei!

Det er virkelig verdt et forsøk å slutte på ppillene! Jeg gikk på ppiller i flere år og hadde store humørsvingninger, var rett og slett skikkelig nedfor. Jeg tenkte tanken på om det kunne være dem, men skjøv det bort ettersom jeg gikk på så "svake" ppiller. Ville ikke begynne på noe nytt, orket ikke bivirkninger. Til slutt valgte jeg å prøve hormonspiral. Fikk noen bivirkninger, spesielt de fem første månedene, som mer uren hud, ustabil menstuasjon og litt hodepine. MEN! Jeg hadde mye mer stabilt humør og det var verdt det. Nå er bivirkningene så og si borte og jeg har det så mye bedre!! Om det er placebo vet jeg ikke, men er 100% fornøyd med valget om å bytte prevensjon!!

Håper det ordner seg for deg!

maja,comment-116916107

Anonym: Og siden det er snakk om å kutte ut p-piller pga humør så ville ikke jeg ha anbefalt hormonspiral:) Selv om den slipper ut færre hormoner enn f.eks.minipiller så er hormonspiral (sammen med p-plaster og p-ring) en av de som gir størst sjanse for å utvikle depresjoner, godt over både minipille og p-piller.

Selv hadde jeg en depresjon som var til og fra i 4år før legen min nevnte at det kunne ha sammenheng med hormonspiralen. Ikke hatt før, ikke hatt siden. Men veldig kjekt å slippe mens da.

Anonym :-)

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver - og kjenner spesielt på det når mensen nærmar seg.. Då kjennest det ut som om aaalt berre er håplaust, ser ingen glede i noke og vil aller helst berre vere aleine og deppe i fred og ro.

Men eg hugsar før då eg gjekk på p-pillene (microgynon), då hadde eg såå mange av desse dagane og eg følte at livet mitt berre var ei berg- og dalbane ifht. humør og livsglede. Utrulig slitsomt, men tenkte at det ville gje seg etter noken månadar når bivirkningane var "vekke". Innsåg etter eit lite år at eg hadde kasta vekk nok tid på (altfor) mange dårlige dagar, så då slutta eg på dei, og satt inn kobbersprial etter anbefaling av helsesøster.

Når eg tenker tilbake på det året eg gjekk på p-piller, så er eg utrulig glad for at eg tok valget om å kutte dei ut, for livet mitt er seriøst 10x bedre no! Har selfølgelig dårlige dagar eg og, på lik linje med alle andre, men kan faktisk rekne ut kortid eg får dei værste dagane, som er 2 dagar i den veka før mensen. Dette gjer det mykje lettare å forstå kvifor humøret endrar seg så drastisk akkurat dei dagane, og eg får eit bilde på kva hormonar gjer med kroppen. Tør nesten ikkje tenke på eingang kor mykje hormonane frå pillene må ha påvirka meg då eg gjekk på dei.. :s

Håpar dagen i dag er bedre vertfall <3 Klem frå fast lesar som digga bloggen din!!

TEA

Jeg gikk på microgynon før, de gjorde at jeg fikk kraftige humørsvingninger. Har byttet til minipille, Cerazette, uten hormoner (eller mye mindre) og jeg føler meg såååå mye bedre. Anbefaler det virkelig!

foreleseren min i psykologi sa en gang at dersom man ikke kjenner på alle følelser man har i løpet av en dag så er det noe galt. de tunge følelsene er ikke nødvendigvis negative følelser, de hjelper oss å sette ting i perspektiv. man vet liksom hvordan det er å ha det skikkelig bra, når man også vet hvordan det er å ha det skikkelig kjipt, på en måte. men selvfølgelig, om det går veldig ut over hverdagen din så er det jo kanskje lurt å gjøre noe med det. men samtidig tenker jeg også at det er viktig å ikke psykeliggjøre de helt normale, negative følelsene. alle har kjipe dager og perioder og følelser, men heldigvis går det over!

Anna

Gjekk på samme p-pilla som deg, og eg var heeeeilt sjuk i hodet. Kunne sitte og se på sambuaren og lure på om eg i det heile tatt likte han. Var spydig, sint og sur. Så lei meg, glad og forbanna. Hadde ei venninde på samme pillane, ho vart ikkje humørsvingete, men vart fysisk dårlig og spydde.

Ho bytta til loette, og eg har sett inn spiral. Funka mykje bedre for oss begge. Skal ikkje sei p-pillane gjør deg sjuk som meg, men kanskje den har litt "ekstra" sterke bi-virkninga i forhold til andre? Eg gikk på Loette før og den funka kjempebra for meg. Verdt å teste å bytte ut pille, Evt sette spiral! Håpa det ordna seg.

Megara

Du bør teste en app kalt Headspace, tror du kan dra nytte av å begynne meditere. :)

Sofie

Hei fine, flotte Kristine. Trist å lese at du har hatt en sånn dag. Eg håpe du har det bedre dag idag! Såg klippet av bloggerene fra bursdagen din, og får skikkelig skikkelig vondt på dine vegne. Håper at du snart innser at du fortjener en mann som får deg til å føle deg heilt spesiell og unik. Ikkje som får deg til å tvile og bli så såra som du tydeligvis var på det klippet. Du fortjener virkelig det beste, og eg håper du veit det sjøl også :-)

Emma

Hei! En kommentar om det litt mer lystige: sko!

Var innom Fretex på Grønland i dag og jeg så at de hadde mange av de "kjerring" skoene, som de så fint heter🙄 Bare et lite tips om du er på utkikk etter enda fler :pp ha en fin helg<3

Elisabeth💛

Heisann vakre Kristine!

Jeg kjenner meg så igjen i hvordan du har det. Jeg fant til slutt ut at jeg ikke tålte p- piller pga at de ga meg humørsvingninger. Trodde selv at jeg var psykisk syk, men da jeg sluttet med tablettene ble jeg jeg selv igjen. ( Og det var deilig!!) Du må prøve en periode uten og se hvordan du har det da. Ønsker deg lykketil😘

Kristine Sørebø

Åh Kristine! Jeg kjenner meg så utrolig igjen i det du skriver. Jeg har alt for masse tanker i hodet mitt og jeg svinger så opp og ned hele tiden. Jeg synes faktisk det er skummelt og jeg greier ikke styre det. Det er så godt å se at det ikke er noe gale med meg og at jeg ikke er den eneste. Jeg digger bloggen din, du inspirer meg så utrolig mye!

comment-116916297

<3: Det var også litt av en slutning å trekke. Så hvis man er mørk etter å ha brent seg, så er det normalt at man er dypt deprimert og i et bekmørke? Haha, litt av en sammenligning og ikke minst litt av et menneskesyn! Latterlig.

sender deg masse gode tanker! ikke noe unormalt å være nedfor av og til.. Tips; kankje se om p-piller han en negativ virkning på deg? d hadde de hvertfall på meg, og med eng gang jeg forandret til mini piller ble ALT bedre

skroll litt gjennom idawulf og se hennes erfaring med å slutte med p piller :-D

klem

Gash, aldri tenkt over at ppillene har så mye å si. Jeg har vært alvorlig psykisk syk og kan kjenne meg igjen i det tankekjørgreiene, har gått på loette i 6-7 år nå og det var etter starten på de at jeg ble dårlig.. likevel ikke sikkert at det er KUN pga pillene.

Men hvordan gjør folk det når man ikke går på hormone, men er i et fast forhold? Finnes det noe annet som er like sikkert som kondom?

Anonym

Det virker som du svinger fra dag til dag, det gjør ikke bipolare. De har perioder på månder og uker der de enten er oppstemt eller nedstemt. I fleste tilfeller blir man innlagt. Vit hva du snakker om før du slenger alvorlige diagnoser rundt deg.

Skriv en ny kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *
bloggdesign_no