hits

Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

enda en lang tekst

Hei fra Norge,

Jeg tror ikke jeg nevnte for dere at jeg dro hjem fra Milano på mandag. Kansellert fly, jeg og Sari var så smarte at vi avbestilte turen i det vi fikk vite det og bestilte nytt fly fra den andre flyplassen. Vi er et bra team. Det var kjemperart å si farvel til henne på Gardermoen, jeg hadde aldri trodd vi skulle bli så gode venner. Det var hun som gjorde hele turen så bra som den var, de øyeblikkene hvor vi drakk rødvin, tegnet, spiste mat, snakket om hva som gjorde oss lykkelige og bare... chillet sammen. Og dere? Tusen millioner takk for alle kommentarene på forrige innlegg. Dere aner ikke... Milano var fantastisk på så ufattelig mange måter, jeg ville aldri vært foruten. Aldri i hele mitt liv. Og jeg tror jeg har godt av litt motgang, jeg har godt av å komme inn i et rom og ikke være den beste. På castingene var jeg ikke den beste til å gå, jeg var ikke den flinkeste i rommet. Men jeg kan bli det, om jeg bare vil. Det handler om å gå litt utenfor komfortsonen, tørre å satse. Det som gjorde vondest var kanskje å være så nærme, skjønner dere? Jeg så designeren i øynene, jeg ville så sårt at de skulle se meg for den jeg var. Så.sårt. Og kanskje de gjør det, kanskje de gjør det når jeg kommer tilbake neste sesong med en enda sterkere walk. Jeg gir meg ikke. Å gå nedover runwayen er aldri noe jeg kunne gjort hele livet mitt uten noe annet ved siden av, for det er jo en bransje uten så veldig mye dybde i, likevel har det vært en greie jeg bare ville få til. Å gjøre det. Runde Milano Fashion Week for å så dra hjem igjen til tastaturet mitt og malepenselen. Det var fantastisk å komme hjem til den koselige leiligheten min på Løkka. Til en kjæreste som elsker meg for alt det jeg er innvendig, gud, det føltes som første date da jeg kom inn døren mandags kveld. Jeg elsker de øyeblikkene hvor man ikke får sagt ordene fort nok, de øyeblikkene hvor man ikke klarer å klemme hardt nok. To mennesker som løper mot hverandre, er det ikke vakkert? Når tårene ikke beskriver smerten og savnet nok. Hvor kjærligheten i øynene er alt du kan se på for å forstå, du vet de øyeblikkene? Jeg lever for dem. Er det en ting Milano skal ha, så er det at byen gjorde meg inspirert på helt nye plan. Jeg kan bli inspirert av å se snittet på et skjørt, fargen på en rødvin i et vinglass, en enkel setning Sari sa. Et hårbånd av silke i håret, delikate bevegelser og en deilig sang. Måten Amy Winehouse synger de høye tonene på. Jeg har så mye i meg etter denne turen, nå vil jeg bare skrive, fotografere, tenke, være, kysse, skrive dikt. Noe å manifestere alle tankene i, et sted jeg kan lagre det til senere. For jeg har vanvittig mange fine følelser i meg om dagen, til tross for at jeg ikke fikk til Milano denne gangen. Kanskje jeg bare er for positiv til å la noe sånt stoppe meg. Jeg satt ute i den sure kveldsbrisen og gråt i mitt eget fang til øynene mine var mer hovne enn de noen gang har vært, det var da jeg innså at jeg ikke ville få noen show. Og jeg gråt, gråt, gråt og jeg gråt. Tenkte på dere, hvordan jeg skulle fortelle det, hva jeg skulle blogge om dagen etter, hvordan jeg skulle få dette til, hva jeg måtte gjøre annerledes, hvordan jeg skulle få alle de gode følelsene frem igjen. Sigget to sigaretter på rappen, jeg pleier aldri å ta to sigaretter på rad. Jeg visste med meg selv at når jeg la på røret og gikk inn døren til leiligheten igjen så ville jeg pakke bort den destruktive tankegangen, jeg måtte bare få det ut. Og det? Det elsker jeg meg selv for. At jeg drar meg selv opp fra gjørma på autopilot. Det er uaktuelt å bli liggende er å sippe. For hvor faen kommer man da? Jeg sitter hjemme i sofaen min nå. Det er minusgrader og jeg holdt på å fryse av meg ansiktet på vei til og fra jobb i dag, haha. I går kveld vasket jeg klær, sorterte skapene på kjøkkenet, ah, jeg var i verdens beste rydde-humør. Elsker når jeg er det. Er i prosjekt bli-kvitt-alt-plast-i-leiligheten, begynner å komme på god vei. Nå går det i tre, keramikk, tøy, naturlige materialer. Laget meg en matpakke i dag pakket inn i papir-pose, det er så mye mer delikat å hvile øynene på. Først og fremst miljøvennlig. Nå klarte jeg å skrive en liten novelle igjen, oops. Beklager om det blir litt mye, haha. Det er bare så ufattelig deilig å la fingrene flyte over tastaturet. X

20 kommentarer

LA

28.02.2018 KL. 17:52

Fallet er større jo større ego.

Du kan bli bedre og flinkere til å jobbe med ydmykheten din. Det kan hjelpe deg å få det bedre.

Du legger jo alt over på det tekniske her, walken?

Du kan bli så flink du bare vil til å gå men når alt kommer til alt så er det looken din de går for.

Teknikken din kan endres, utseendet ditt kan bare endres i en svært begrenset grad.

Det ble desverre som forutsett.

<33

28.02.2018 KL. 18:00

jeg elsker novellene dine jeg, keep being u

Birgitte

28.02.2018 KL. 18:14

Du er bare tøff!!

Ane

28.02.2018 KL. 18:50

Kan du begynne å ha noen mellomrom mellom teksten, slik at det blir flere avsnitt? Myye lettere å lese det og man faller plutselig ikke helt ut av teksten, vet plutselig ikke hvor jeg leser når det er så mye tekst på en gang :)) Tips!

28.02.2018 KL. 21:38

Okei hvor er buksen fra??

Your biggest fan

28.02.2018 KL. 23:15

Du skriver såå bra! Jeg har følgt med på bloggen din i snart 3 år... og bloggen din har bare blitt bedre med årene. Du skriver så himla bra...kan lese flere av innleggene dine om og om igjen. For jeg blir alltid i bedre humør av det. Stå på! Du er FANTASTISK.

Nober

01.03.2018 KL. 01:06

kjenner meg igjen...så sårt

Martine

01.03.2018 KL. 09:44

Du sier at du aldri ville hatt modellyrket som en heltidsjobb. Da vil du det kanskje ikke nok?

Det er tusenvis av jenter som har dette som sin største og eneste drøm.

a

01.03.2018 KL. 15:01

hallo FOR EN NYDELIG HUND herregud æææææ seriøst.

elsker positiviteten din, prøver å bli bedre på sånt selv og når jeg har en dårlig dag tenker jeg av og til at nå må jeg "ta en krisssy" og så skjerper jeg meg. hehe

Astrid

01.03.2018 KL. 16:17

Som du sier, det er bare å trene mer på gangen! Du klarer det :D

comment-117344550

01.03.2018 KL. 16:45

Noen sier "æsj hvorfor vil du satse på dette, kan du ikke gjøre noe med mer dybde" og andre sier "du må gjøre det 100% ellers er du for lat". Kan dere ikke bare gi Kristine litt slack? Modellyrket ER ikke en heltidsjobb med mindre du får 2 mill følgere på insta. Betyr ikke at man ikke kan ønske seg å gå et par litt større show, og jeg ser ikke helt hvordan Kristine skal gjøre mer enn det hun allerede gjør. Trener, spiser sunt, går på castinger. Hvorfor må vi jenter alltid rive hverandre ned?

01.03.2018 KL. 17:37

Stå på!

Reagerer på at du skriver at du har godt av å ikke være best? Som om det vanligvis er normalen din.

Er det slik du føler deg i oslo?

01.03.2018 KL. 18:31

Er veldig teit å i det hele tatt nevne at man røyker.. hva får du ut av det? Er det godt, liksom? Eneste jeg oppnår er å hoste og føle meg forurenset innvendig.

comment-117343173

01.03.2018 KL. 22:21

Ane: agreed!

M

02.03.2018 KL. 00:08

Hvorfor nevner du ikke med et ord at Sari fikk gå for dolce?

G

02.03.2018 KL. 08:42

Hvorfor har du røyker du hvis du vil oppnå en karriere som modell? Jeg trodde alle oppegående mennesker i 2018 var klar over alle helseskadene som røyking medfører. I et yrke hvor det er utseende som avgjør om du får oppdrag eller ikke, vil jeg tørre å påstå at det er enda viktigere enn i andre yrker å ta vare på kroppen sin. Hvis jeg ikke tar helt feil skrev du vel også en gang i sommer/høst at du skulle stumpe røyken (som du bare gjorde på fest). jeg siterer fra bloggen din 17.07-17 som heter "røyking dreper":

Vel... så tar det et sekund før jeg innser at røyking er uaktuelt fordi det er livsfarlig. Og dessuten får jeg bare heavy mageproblemer av det. Det ekke verdt det. Jeg røyker ikke, og ja, jeg vet noen ville at jeg skulle svare på dette; det hender at jeg blir full (og dum) på fest og begynner å røyke fordi jeg har lyst å gi litt faen jeg også, det hender at jeg blir enda mer full og dum og poster det på Snapchat. Jeg røyker ALDRI edru, og takker fra nå av nei på fest.

Jeg synes du er ei flott jente Kristine, med bein i nesen som tør å følge drømmene dine. Bare pass på at du ikke minster deg selv på veien. Det er fort gjort å bli påvirket av både det negative og positive i de bransjer man jobber i. Jeg håper du er sterkt og tøff nok til å stumpe røyken. Og jeg håper virkelig ikke du røyker for å nå målene til byrået ditt. Det målet bør du nå gjennom riktig kosthold og trening!

comment-117345423

02.03.2018 KL. 13:27

Synes også det var merkelig sagt. Vant til å være best? I hva? Og hvor?

Har jo bare fått "tulleoppdrag" som modell tidligere, ligger sjeldent over 4 plass på blogglisten. Hvor er du vant til å være det du selv definerer som best?

Sara

02.03.2018 KL. 18:58

Neste gang fingrene dine flyter over tastaturet - kan du please la lillefingeren forsiktig treffe enter-tasten, slik at det blir litt lettere for oss lesere å lese og henge med?

ANONYM ,comment-117343173#1

02.03.2018 KL. 19:00

Anonym: JA, hvorfor ikke liksom??

comment-117348588

03.03.2018 KL. 20:43

Hehehe!! Enig

Skriv en ny kommentar

Navn:
E-post:
URL:
Din kommentar: