hits

Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

til dere overfølsomme sjeler:

"Har du noen gang følt så lite at det skremmer livet av deg?". Jeg begynte å gråte på kafe i dag mens jeg satt og skrev et blogginnlegg jeg aldri fikk fullført. Sorry om jeg fremstår ekstremt emosjonell for tiden, men det er nettopp det jeg er. Tror jeg er på uka mi nå. Og jeg tror jeg må slutte på disse p-pillene proppet fullt av hormoner, kroppen min vil ikke ha det.

Eller kanskje det bare er meg. Det er det jeg tror, vet, innerst inne. Hvert år når våren begynner å snike seg inn får jeg en mikset følelse av ren glede for at favoritt-årstiden min er på vei og dyp angst for å ikke ha noen å dele den med. Jeg skjønner ikke at jeg ikke klarer å gi slipp på de somrene alene, de dagene jeg ikke hadde noen å dra i parken med. Ensomheten har hektet seg fast til hver eneste nerve i kroppen min, og i dag kvelte den meg nesten. På en kafe en jævlig fin fredag, ved siden av en jeg elsker, blant hundrevis av mennesker. "Har du noen gang vært så redd for dine egne følelse at det føles ut som om du skal spise seg selv opp?" spør jeg deg, gråter motvillig og tørker tårene mine før de rekker å trille nedover kinnet. Før jeg rekker å bryte sammen pakker jeg sammen tingene mine, putter dem i den fullstappede tote-bagen min og går ut. "Nå skal jeg finne lyset" sa jeg til deg, og du smilte. Sånn som ingen andre smiler til meg.

Som dere skjønner måtte jeg ta bloggfri i dag. For å finne lyset, haha. Ja, sånn går dagene. Jeg er (over)sensitiv og jeg hater å si at jeg er det for det, men jeg må nå, for å forklare dere hvordan jeg føler det og hvorfor jeg er som jeg er. Jeg ser det på lillesøsteren min, hun er sensitiv som bare det hun også. Noen ganger står jeg bare og observerer henne når hun ikke legger merke til det, jeg ser så mye av meg i henne at det nesten er skummelt. Og jeg vet akkurat hva hun skal gå gjennom, hvor blå himmelen skal bli men hvor grusomt svart det kommer til å være på de verste dagene. Så sant det er en gave er det også en hel haug med smerte som følger med å være overfølsom. Man lever med en konstant skyldfølelse og smerte som henger igjen fra uløste situasjoner og misforståelser. Torturert i sjelen, umulig å leve med hat. Det er nesten en tragedie, men bare nesten. For sommerfuglene i magen, brannen i hjertet og sjelen som svever høyest på himmelen når man føler seg elsket er så sterkt at alt det vonde forsvinner, i alle fall for en stund. Du forstår om du forstår.

Jeg ville aldri byttet bort det jeg er for noe. Heller ikke overfølsomheten. Den er grunnen til at jeg klarer å drømme så stort som jeg gjør og at jeg klarer å løpe etter hver og en drøm, det er grunnen til at solstrålene inn på det lille soverommet mitt i går morges fikk meg til å ønske at jeg lever til evig tid. Og du? Jeg lover deg at det nydeligste du noensinne vil oppleve er å falle for en som er like følsom som deg.

29 kommentarer

16.03.2018 KL. 22:45

Har du egentlig dagar der du IKKJE har mensen?

16.03.2018 KL. 22:50

Kan du begynne å ha avsnitt!!! Må bare spole forbi all den teksten

16.03.2018 KL. 22:54

Bloggen din er så grå..

Anni,comment-117384288

16.03.2018 KL. 22:58

Anonym: om du måtte spole forbi all den teksten, gikk du glipp av en veldig fin tekst.

Du skriver så flott, Kristine, kjenner meg sånn igjen! Vil bare gi deg en stor klem!

Helena Westergren

16.03.2018 KL. 23:12

sååå fint skrevet <3

RIKKE

16.03.2018 KL. 23:12

Ååh!! Syns du skriver så levende, haha :D Kjenner meg igjen i mye av det du forteller.

O

16.03.2018 KL. 23:13

Der traff du meg nok en gang, du er ikke alene, med minner som sitter igjen, forventninger og drømmer, tanker som føles ut som de har nok kraft til å knuse deg innvendig, men som samtidig fører deg inn i det gode, elskbare med livet. Selv om det kan føles hardt, tror jeg det totalt sett at det er en god ting å tenke og føle mye, er ikke det livet da? Stå på Kristine, du er veldig flink

Katrine

16.03.2018 KL. 23:15

Fint skrevet kristine

Maria Skancke

16.03.2018 KL. 23:47

Ganske følsom for tiden selv, og er generelt en høysensitiv person. Har forresten sluttet å gå på p-pillene og føler meg bedre etter det, som om jeg er mer meg selv?, mindre menssmerter også når perioden kommer. Likevel, en sang kan få meg til å føle så mye at tårer samler seg opp i øynene og stemmen brister om jeg forsøker å synge med. Og senest i dag brast jeg ut i gråt på skolen i frustrasjon på meg selv for at jeg ikke fikk til noe jeg sterkt ønsket å få til, som om jeg følte meg sterkt mislykket. Noen ganger bryr jeg meg litt for mye om hva andre tenker om meg også, eller at jeg er redd folk ikke vil være med meg i de stundene jeg blir så emosjonell. Kanskje jeg har den samme frykten som deg for ensomheten. Jeg tror det.

Marie

16.03.2018 KL. 23:50

Smilte når jeg leste teksten. If you know, you know❤️

Kristin

17.03.2018 KL. 09:54

Hei fine! Hvor er de buksene fra??? Helt sinnsykt kule!

17.03.2018 KL. 11:35

BUKSEN!?!!? HVOR FRA!?!!? MÅ HAAAA

17.03.2018 KL. 14:10

Tragedie er det virkelig når andre dytter på deg en kriminell handling.

comment-117385220

17.03.2018 KL. 14:13

Anonym: Eller ber deg om å begå selvmord. Da er det virkelig ekstremt.

vv

17.03.2018 KL. 14:14

Trodde jeg var alene om dette haha, føles litt lettere å vite at ikke alle er "no feelings type". Føler det er så i vinden i det siste, så fint å høre fra andre overfølsomme og sensitive sjeler <3

ps: sykt bra jobba på debatten, du er jo god på det der!! <3

17.03.2018 KL. 14:14

Fin bukse! Håret ditt ser nesten orange ut!!!

17.03.2018 KL. 14:22

Jeg er sinnsykt overfølsom. Har blitt dyttet, sparket og fått ødelagt klær. Byttet mange, mange skoler, 8- 9 til sammen Fått slengt den ene etter den andre alvorlige diagn på meg. Stygge kommentarer om utseendet mitt. Sikkert 8-9 år av livet mitt som gikk der. Trodde livet mitt var over allerede som 13 åring etter å ha fått en dramatisk beskjed om at jeg aldri jeg kom til å få et normalt liv av fagfolk. Selv om jeg beviste gang på gang at det var feil. Fikk 5 ere etter 5 ere uansett hvor stygg jeg var/ er for samfunnet her i Norge. Så ble jeg stalket . og fikk alt av det samme helvete opp igjen bare fordi jeg ikke ville treffe personen. Samme person begynte å rote i fortiden min, manipulere meg og mine svakheter, og etter det fikk jeg opp grim, stygg, ekkel osv nesten hver dag på datamaskinen. Livet føles herlig i verdens lykkeligste land. Virkelig.

comment-117385244

17.03.2018 KL. 14:23

Anonym: DU er OVERFØLSOM!!

comment-117385244#1

17.03.2018 KL. 14:26

Anonym: Helt enig.

17.03.2018 KL. 15:03

Er det slutt mellom deg og fabien? Lenge siden han har vært noe her på bloggen

17.03.2018 KL. 15:15

Synes du virker dum. Du er en av de som kommer til å bli spist etter hvert, bare vent å se. Det tilspisser seg. Er en grunn til at ingen rødhårete er igjen så og si. Lykke til videre i livet, og dine slekters gang.

comment-117385447

17.03.2018 KL. 15:16

Anonym: Så slemt sagt! Om du forstår..

Karina

17.03.2018 KL. 17:05

Du er vakker Kristine

Rebecca

17.03.2018 KL. 19:01

<3

17.03.2018 KL. 21:41

Åå Kristine, takk for at du skriver som du gjør! Og for at du er så ærlig. En setning i denne teksten fikk meg til å gråte. Om ikke du traff alle så traff du ihvertfall denne leseren, og nå innser jeg hvorfor jeg har vært litt nedfor nå mens det nærmer seg vår - det hjelper mye. Så fint fortalt <3

18.03.2018 KL. 19:56

Synes du griner hele tiden...

Frida

19.03.2018 KL. 22:07

Du er nok høysensitiv! Det er jeg også. Du burde kjøpe en bok som handler om høysensitive personer, det hjelper veldig på det å forstå egne følelser, og finne styrke i den sårbarheten. Det er å anbefale <33

Sara

20.03.2018 KL. 00:40

Så mange slemme anonyme her var... Jeg må rett og slett legge igjen en klem, til Kristine, de som skriver fine ting, men aller mest de som så tydelig trenger det aller mest, de anonyme med så stor trang til å trø et annet menneske ned. God klem til dere jenter❤

Kristine, jeg kjenner meg igjen i det du skriver om p-piller, livet ble så herlig og gjevnt etter hormon spiral. Slutt på hormonelle topper syklusen igjen om. Fikk en slik ro og harmoni.

Takk for en herlig blogg😘

Frida Sofie

20.03.2018 KL. 14:51

Er so deilig å lese eit innlegg som forklare akkurat korleis det er å leve som "Hopless Romantic". Ein person som alltid forventar så mykje av verden, og livet. Elskar høgare, sterkare einsomheit og meir følelsar som flyt over. Eg veit ikkje om det var intensjonen din med innlegget, men når eg les så kjenner eg meg igjen i så masse du skriv. Den ekle einsomheten du har følt på i ungdommen kjenne eg med så godt igjen i. Våkne på ein vakker sommardag, men vite at du ikkje kjem til å ha noke å nyte den med. Konstant ringe og kontakte folk i håp om at noken vil dele denne gleda med deg. I dag når eg har så mange vakre menneske rundt meg, er faktisk den tiden eg klarar å innsjå at eg ikkje treng nokon andre for å nyte gleder. Eg har begynt å nyte å sette meg i Fairfield Park utanfor universitet mitt på ein benk å berre nyte solstrålane på ansiktet. Kjenne gleda i å berre vere meg. Men samtidig er det ingenting som er herligare enn å sitte med ein taco i handa på ein fredagskveld og le med besteveninna til det svir i magemusklane.

Takk for at du er så reflektert og open på bloggen din, er så herlig å ta ein pause fra kvardagen og komme hit å lese. Det føles ut som ein hjertefølt samtale med ei veninne, nesten som det du skriv er retta mot meg. Eg veit eg berre er ein lesar, men at du klarar å få lesarane dine til å føle denne kontakten og forståelsen, er så fantastisk.

Ha ein fin dag vidare, Kristine :D

Skriv en ny kommentar

Navn:
E-post:
URL:
Din kommentar: