hits

Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

bipolar

I dag er alt utrolig lyst rundt meg og pokker, så deilig det er. Jeg er mer hjemmekjær enn jeg tror ser det ut til. Elsker de dagene jeg kan spise en lang frokost og planlegge dagen i ro og fred oppi hodet mitt. Re opp sengen fint, stå utenfor i gata og nyte solen i et par minutter før jeg går videre. Kjøpe en flaske vin i tilfelle jeg vil kose meg litt ekstra på kvelden, lese et par kapitler av boken min og slippe å lade mobilen min. Jeg hater å ha med meg lader ut døra, det er en grunn til at jeg aldri har kjøpt meg bærbar lader eller hva nå enn de kaller den duppedingsen. Jeg synes det er harry og desperat. Haha, sorry, not sorry. Mobil-mennesker kjeder meg. Fått meg ny stråhatt og gleder meg til jeg kan bruke den på en strand. Åh, dere må lese Særlig Sensitiv om du er litt sånn som meg. Jeg kjenner meg ikke igjen i alt, men mye. Møter du meg ville du for eksempel aldri trodd at jeg er introvert. Fordi jeg er outspoken, jeg elsker å prate høyt og mye, ja, jeg er utrolig utadvendt. Tar gjerne mye plass i rommet, hater å sitte i hjørnet. Men jeg går gjerne hjem tidlig for å få litt ekstra tid alene, til å bearbeide inntrykkene og være kreativ. Hele livet mitt har jeg trodd det har vært noe galt med meg, og helt ærlig tror jeg litt på det fortsatt. Kanskje det er sant at jeg enda ikke er helt på plass. For det er jeg ikke.

Jeg har hatt et skikkelig mørkt hode den siste tiden skal jeg være ærlig, i dag løsnet det endelig opp og jeg forstår ikke hvordan kunstere jobber best når de er deprimerte eller har et knust hjerte for det er helt utenkelig for meg. De dagene jeg ikke blogger er jeg som oftest stuck i mitt eget hode, jeg hater å si dette men jeg blir skikkelig lei meg de gangene jeg åpner meg om alt det vonde og jeg får 10 kommentarer om at jeg kanskje er bipolar. Og det verste er at kommentarene ikke er vondt ment engang, den avsluttes ofte med en "Stor klem" eller "Håper du får en fin dag" og det stikker bare enda mer. Jeg vet ikke, jeg er meg og ingen andre, kanskje jeg er bipolar, men jeg tror aller mest jeg bare er ekstremt sensitiv og lider veldig av det de dagene det er mørkest.

Ah, nå skriver jeg bare alt jeg tenker dere, for helt ærlig stod jeg i Marbella første dagen og lurte på om jeg kanskje burde ta en legetime og sjekke meg for bipolaritet når jeg kommer hjem. Mørket tok tak rundt hele kroppen min og klemte seg så hardt til meg at jeg fikk pusteproblemer, hvorfor kan jeg ikke bare være normal og gå og ta en drink med de andre? Bare ikke tro at jeg er perfekt, det er det jeg vil si. For mye av drittslengingen i kommentarfeltet her kommer av at folk har skapt seg en illusjon av at livet mitt er bare fantastisk. At jeg bare løper rundt på Løkka med hendene i været, drikker rødvin og er forelska. Kanskje fordi jeg er flinkest å skildre livet mitt de gangene jeg har det bra. De gangene jeg lurer på hva jeg egentlig vil i livet, de gangene forholdet til meg og Fabian nesten har tatt slutt, de gangene naboene har banket på døren fordi jeg har ropt så høyt, de gangene jeg lurer på om alt er galt med meg, de gangene blogger jeg ikke. Det er mye grums i mellom alle lykketoppene, er det ikke sånn for alle? I dag våknet jeg i alle fall og følte at alt var verdt det, for det å stå ute i solen og kjenne at alt er fint akkurat nå var så deilig at jeg følte ingenting noensinne kunne gjøre meg vondt igjen.

Jeg lærer. Jeg vil bare lære å kjenne meg selv. Ikke gå rundt og tro at alt er galt med meg hele tiden, at jeg er splitter pine gærne. Og jeg skal dele reisen med dere, for det er ingenting jeg elsker mer enn å dele med dere. Nå skal jeg ut i solen, vintage-shoppe og ta meg et glass rødvin.

51 kommentarer

Madelen

28.03.2018 KL. 16:39

<3

28.03.2018 KL. 17:57

Er nok ikke så enkelt at du bare kan gå til legen å sjekke deg for om du er bipolar. Da må du nok til psykiater og få satt en diagnose isåfall. Det er nok ikke gjort over kvelden. Lykke til, uansett hva du velger. Det er viktig å ta vare på den psykiske helsen sin, uavhengig om man har en diagnose eller ikke, så synes ikke du skal henge deg så mye opp i det.

Andrea

28.03.2018 KL. 18:15

Du er du Kristine, end off.

Når du leser kommentarer om at du er ditt og datt, ikke la deg skremme av disse definisjonene, du kan ikke defineres! Gud så mange år jeg har kastet bort med å tenke at det er noe "galt" med meg. Som tiden går begynner jeg å innse at så lenge jeg er på lag med meg sjøl, og ALDRI ALDRI skammer meg over slik jeg er, så kan det være det samme hva jeg er og ikke er.

men hvis du går til legen og får høre at det du kanskje har er "bipolaritet". Bare husk at det ikke er den DU er. Hvis jeg hadde vært deg i en slik situasjon hadde jeg tatt det som en lettelse at nå vet jeg hva det er, og nå kan jeg jobbe med det og bare bli bedre.

her kommer en liten spoiler...det finnes ikke ett eneste menneske der ute som er normal/perfekt, verken psykisk eller fysisk, og det er det som gjør alle menneskene du møter så utrolig interessante.

G

28.03.2018 KL. 18:21

Det kan ta år å få diagnose. Og helt ærlig beskriver du bare livet slik det er for de fleste.

comment-117411930

28.03.2018 KL. 18:38

G: helt riktig.

28.03.2018 KL. 18:52

Nei?? Det er ikke perioder med depresjon og så er man glad her og der. Maniene kan være like ødeleggende som depresjonene, man er ute av kontroll, oppfører seg IKKE type "sprudlende og glad", man er gjerne sint, irritabel, rastløs, ufin, you name it.

Hadde du vært bipolar hadde du ikke vært så høyt fungerende. Hadde du hatt en av de alvorligste diagnosene psykiatrien har å by på hadde du VISST det. Bloggleserne dine hadde visst det. Man er ikke seg selv når man har episoder, og det er rimelig synlig.

Jeg har bipolar lidelse, og det tok meg mange, mange år å komme meg ut av det stadiet der ALT handler om sykdom. Jeg kan ikke forklare deg hvordan det er, for jeg tror ikke du kan forstå det. Sykdom svelget hele livet mitt. Jeg kunne ikke planlegge NOE frem i tid, for jeg visste aldri om jeg var syk eller ikke. Begynte på skoleår etter skoleår, men klarte ikke holde meg noenlunde ok mer enn tre uker av gangen. Det var ikke noe lys i enden av tunnelen, jeg var forberedt på uføretrygd. Jeg ga opp alle interesser, skole, venner. Jeg kunne ikke gjort 1% av det du gjør nå.

Ikke tro at bipolaritet gjør deg interessant heller, forøvrig. Nå som jeg er relativt "frisk" (det er en kronisk diagnose, så frisk blir jeg aldri) er jeg så jævlig flau over alt jeg har gjort og sagt. Det føles som om å ha konstant fylleangst og jeg vil bare grave meg ned og aldri se noen igjen. Skulle gitt begge beina for å slippe å huske alt jeg har gjort mens jeg har vært syk. Vær fuckings takknemlig for at du slipper det helvetet bipolar er.

J.

28.03.2018 KL. 18:54

Det er jo ikke harry å ha med seg et eksternt batteri når man er ute en kveld så man vet man kommer seg hjem. Nå er jo både buss, tog, taxi osv knyttet til mobil så man blir rimelig stuck uten. På fly er det også kjekt å ikke være avhengig av å finne outlet om man reiser papirløst sånn som jeg gjør.

M

28.03.2018 KL. 19:00

det er interessant i dag (og skremmende) at helt normale faser i livet liksom skal være en eller annen diagnose. Hvordan diagnosesystemet vi bruker ble til sier så mye om hvor føkka ting er blitt. Jeg jobber med mennesker med alvorlig psykiske lidelser og det du beskriver er livet, som 21 åring :)

Anonym

28.03.2018 KL. 19:21

Jeg er selv bipolar, jeg er i 20-årene selv, det tok en del år å få det satt som diagnose. Som psykologistudent og som psykisk syk selv, ser jeg at det dessverre er blitt slik nå i dagens samfunn at det er helt normalt å gå rundt og slenge med psykiske lidelser på reaksjoner som er helt vanlig å ha i løpet av livet, for de fleste. Mange går dessverre rundt og mener de har en psykisk lidelse fordi de opplever plager og reaksjoner som følger med livet, det du beskriver er helt vanlige reaksjoner på livet. Det er slik det er å være i 20-årene, man skal ha tomme og tunge perioder for å vite hva som er godt. Det er som regel en reaksjon på at du har hatt det veldig bra siste tiden, men selv om du føler tomme og tunge dager og perioder, er de ikke nødvendigvis symptomer på at du er bipolar. Det å gå rundt å sette psykiske lidelser på seg selv fordi man opplever reaksjoner som kan ligne symptomer på en lidelse, skaper bare et mer stigma rundt det og gjør det mye verre for de som faktisk har det å bli tatt seriøst.

Det er ikke noe galt i å ta en prat med psykolog, alle har selvfølgelig godt av å rense hodet, men fordi man opplever ting litt som du gjør nå, betyr det ikke at du er bipolar, borderline, angst. Men du er et helt vanlig menneske som opplever livet, hvordan det er å leve, de som får en psykisk lidelse på svart og hvitt har hatt disse plagene i så lang tid kontinuerlig uten stopp. Kortekorte perioder med noe godt, men de treffer bunnen så hardt igjen. Når det begynner å gå utover kjernen, de rundt, kjæresteliv, familie og venner, og generelt livet, da kan man begynne å ta til med at noe er helt i ugærne.

Johanne

28.03.2018 KL. 19:34

Åh, jeg elsker disse lange tekstene du skriver. Det får meg til å ville skrive selv, har faktisk begynt så smått, kjøpte meg en fin notatbok, og prøver å skrive ned hva enn som faller meg inn. Men jeg får det ikke helt til enda, vil bli like god som deg <3

28.03.2018 KL. 20:03

Kjenner meg igjen..

Jeg forstod mye om meg selv og mine behov etter denne anerkjente personlighetstesten: https://www.16personalities.com/no/gratis-personlighetstest

Jeg er INJF, kan tenke meg du er noe lignende..

Mie

28.03.2018 KL. 20:42

Jeg har ingen formening om du er bipolar eller ikke. Om du skulle være det, eller noen som helst andre, så er ikke det verdens undergang. Det finnes behandling, og mange lever fine liv med diagnosen. Når det kommer til "diagnostisering" over kommentarfelt fra lesere ville jeg ikke tatt det seriøst, det tar lang tid å utrede å kan kun gjøres av kliniske psykologer eller psykiater. :-)

I

28.03.2018 KL. 20:57

Teit å ha med seg ekstern lader, dra til legen for å sjekke seg for bipolar lidelse. For å sjekke seg for det må du få til en psykriater/psykolog. Du skal gjennom mange tester, og man er ikke bipolar bare fordi man går gjennom naturlige og vanlige faser i livet. Mye fint du skriver, men mye blir helt feil også.

28.03.2018 KL. 21:14

Du snapper jo veldig mye av hverdagen din når du er sammen med andre mennesker ? Men likevel så kjeder mobil- folk deg? Jaja...

28.03.2018 KL. 21:23

Kristine, du er IKKE bipolar! Les gjennom nettet hva bipolar er, du blir en helt annen person, ikke bare det at du blir deppa og en annne dag skikkelig gira, du blir en annen person, ikke til å kjenne igjen, du kan løpe rundt mens du shopper, snakke fortere enn normalt så folk ikke skjønner hva du sier, skrike i gata pltusleig og tro folk følger etter deg, se for deg ting som ikke eksisterer, eller ha selvmordstanker, stenge deg utenfor alt og alle og ikke ville ha kontakt med noen.

Bipolar er noe HELTannet. Ikke tro du sliter av noe du abselutt ikke gjør(!) bare fordi andre folk som ikke engang vet hva de snakker om og ting er sier noe. Lurer på hva slags mennesker de er. Du er bare et vanlig menneske som sliter litt av vinter deprasjonen, det er helt normalt og menneskelig!

28.03.2018 KL. 21:48

Synes du bør prøve å skrive de dagene du har det dårlig. De sidene kan også få slippe frem

28.03.2018 KL. 22:15

Liker deg, men at du skriver at mobil-mennesker kjeder deg gjør meg litt irri når du snapper KONSTANT alt du gjør i hverdagen din... virker som du er på mobilen 24/7 og at kameraet må oppleve alt før du kan oppleve det

T

28.03.2018 KL. 22:15

Hei <3

Jeg lurte på om du ville skrevet et innlegg om yoga. Vet du er ny på området, men du har jo prøvd ut litt forskjellige typer yoga nå, så lurte på om du ville delt dine erfaringer med oss. Driver å tester ut litt yoga hjemme nå selv, og det er veldig behagelig<3

Ha en fin kveld videre, klem

Hanna

28.03.2018 KL. 22:43

"men jeg tror aller mest jeg bare er ekstremt sensitiv og lider veldig av det de dagene det er mørkest" .. Ja, det tror jeg heller er tilfellet Kristine! Selvfølgelig er det vanskelig å vite, spesielt når man er ung, men vær så snill og ikke gå rundt å prøv å finn en diagnose som kan passe deg. Jeg tror at de som har kommentert at du virker bipolar, ikke vet hva den psykiske lidelsen går ut på og hvor kompleks den er. Jeg har selv fått deler av oppveksten "ødelagt" på grunn av et nært familiemedlem som er bipolar (og som ikke ville ta imot profesjonell hjelp, jeg mener ikke at de som er bipolare ødelegger liv, selfølgelig ikke), og slik jeg har sett den sykdommen, virker det ikke som noe du som lever så "normalt" lider av. Jeg kjenner meg utrolig igjen i deg; når jeg først er ute blant folk, kan jeg fremstå som utadvendt da jeg snakker klart og tydlig og er interessert i å stille mennesker spørsmål, da jeg er interessert i andre mennesker! Likevel må jeg ha klare planer for hvordan og når jeg skal komme meg hjem, for da må jeg ha alenetid. Jeg må også ha alenetid fra familien min, der jeg bare sitter alene på rommet mitt i perioder i løpet av dagen; men jeg tenker ikke på dette som noe som er unormalt. Som en annen kommenterte over, det virker som du har personlighetstypen INFJ. Jeg har den personlighetstypen, og det betyr ikke at jeg er psykisk syk, men heller høysensitiv, da jeg blir kvalm av å være for mye med mennesker, og jeg føler meg fanget hvis jeg ikke kan komme meg vekk fra steder med mennesker og at jeg vil helst tilbringe kvelden helt alene enn å være sammen med andre.

Jeg mener ikke dette som en frekk kommentar eller kritikk, bare for å vise deg at du ikke er alene om å være høysensitiv og å trivest best i eget selskap! og det trenger ikke om å bety at man er psykisk syk.

Klem fra Hanna

Heidi

28.03.2018 KL. 23:01

Du går ikke bare til legen og 'sjekker' om du er bipolar. Det er en ordentlig lidelse. Jeg liker egentlig bloggen din, men dette innlegget gjorde meg helt paff og litt sint. Vær så snill og rett opp i dette.

Heidi,comment-117411969

28.03.2018 KL. 23:02

Anonym: word.

Anonym

29.03.2018 KL. 00:09

Som bipolar selv kjente jeg at dette innlegget provoserte meg, du er alvorlig psykisk syk ikke bare "lykkelig" eller "deprimert". Manier og depresjonene er farlige, har store konsekvenser over funksjonnivå. Det er heller ikke slik at du er bipolar når du den ene dagen/timen er høyt mens du senere føler deg lav, bipolar er snakk om ganske langvarige perioder med en stemning. Kanskje du burde gå til legen, men ikke forvent at du på en time kan få diagnosen. Å sette en slik diagnose tar ofte lang tid i samråd med en psykiater eller på opphold ved en psykiatrisk avdeling. Resultatet blir som regel tunge medisiner og en kronisk diagnose å leve med. Det kan hende du heller har en personlighet/lynne, og det er noe du må lære å leve med. <3

kat

29.03.2018 KL. 00:11

neeeei, man ER ikke bipolar. man HAR bipolar lidelse. gjør vondt å høre sånt fordi jeg har det selv haha. de fleste med bipolar må stå på medisiner livet ut, fordi depresjonene og maniene er totalt ødeleggende, for alle aspekter av livet (jobb, skole, nære relasjoner osv). det fører ofte med seg psykoser og vil i mange tilfeller gjøre det nødvendig med innleggelser på psykiatriske institusjoner.

Laura

29.03.2018 KL. 02:25

Pleier aldri skrive på noen komentarfemt...men måten du skriver på er forfengelig, helt utrolig godt beskrevet. Meget flink må jeg si!

Det du opplever nå er det ALLE har eller vil oppleve. du er ikke syk nei, men motsatt av de fleste er du smart som tenker deg gjennom saå detaljert. Mennesket er et sårbart vesen, det er den eneste skapelsen som har inteligens i å tenke. Dyr har ikke. Vi har skapt, så perfekt på alle våre måter, men hvem tenker over det? Vi er her, og vi eksisterer, alt er så reelt, men noen ganger føles det som en drøm alt sammen. Likevel er alt sant, alt er som det er...men hva om i morgen tar alt slutt? Det vil ta. For en og hver av oss. Hva skjer da? Hvorfor var jeg og hva vil skje? Så, det er da en mening med livet mitt, med meg. Med deg. Med alle. Men hvorfor tenker ingen på at hjertet selv kjenner at det er EN der oppe som ser deg, vet om din indre som ingen andre vet. Hvorfor tenker ingen på at det er kun å gjøre en bønn til den som hører deg uansett hvor lavt du snakker, om hjelp. Om nærhet og om lykke.

Mennesket trenger svar på sin eksistens og mye annet i livet. Alt får man ved å gå tilbake til SKAPEREN - GUD. Da blir ting enklere, forståelig, du blir sterkere, er aldri alene...ALDRI. Livet hadde vært så mye lykkeligere for mennesket om det bare visste hvorfor det er her, hvorfor de tankene, hvorofr vondt og hvorfor så mye opp og ned... alt finner du svar i Guds eneste bok som aldri er blitt endret siden den ble åpenbart - Kuranen-

Det er så enkelt, men likevel så vanskelig....vanskelig fordi alt rundt oss er så opptatte av verden vi lever i at de glemmer det som virkelig er å tenke på: vår indre, vår eksistens og vår naturlige oss.

K

29.03.2018 KL. 08:54

Det er jo ikke Harry med ekstra lader når man er på iskald fjelltur som tapper telefonen for batteri, greit å ha strøm på telefonen dersom man roter seg vekk. Eller om man er på telttur/båttur/strømfri hytte. Veldig greit med strøm på telefonen dersom noe skjer. Dog veldig enig i at det er irriterende med folk som ser ned i telefonen hele tiden. Og du mente kanskje de som går rundt med powerbank bare de går ut døra. Men kanskje de har dårlig batteri på telefonen, og ikke råd tilby enda? Skjønner hva du mener, men det er så lite gjennomtenkt. En powerbank kan nemlig ha stor nytte.

Kari Øverland

29.03.2018 KL. 09:29

Kristine. Jeg skjønner at følelsene dine skremmer deg. Kjenner meg veldig godt igjen i deg og forstår også frykten om at du er redd for at du er bipolar, for den frykten har jeg kjent selv. Men jeg tror ikke verken du eller jeg er det. Du føler mye. Jeg føler mye. Vi er sensitive. Kanskje du kunne sett for deg at følelser er som bølger? De kan virke så enormt store, men de går over. Med tiden har jeg lært å sette mer og mer pris på følsomheten. Jeg vil heller føle masse enn å være konstant "flat". Det er vanskelig å kjenne oppturer hvis man ikke har hatt noen nedturer. Sender deg en stor og varm påskeklem<3

Bettina

29.03.2018 KL. 10:48

Dette innlegget var veldig provoserende.

comment-117412928

29.03.2018 KL. 10:59

Bettina: yea...:/

29.03.2018 KL. 11:03

Synes det er litt dumt at du så jevnlig i innleggene dine har et behov for å si at du ikke liker mennesker som gjør eller er ditt og datt. Oppleves som et ønske om å heve deg over andre, og tenker det er unødvendig -spesielt om du føler deg så trygg på deg selv som du gir uttrykk for.

Blir i hvert fall da ganske vanskelig å få sympati for deg i slutten av innlegget når du forteller at du har det vanskelig.

comment-117412748

29.03.2018 KL. 12:39

K: tror hun refererer til de som med første anledning, uansett hvor og når drar fram mobillader. Er ikke noe galt i det, men virker fort som at mobilen er livet deres. Tviler på hun refererer til hytteturer og krisetilfeller slik mange bruker som argument over her..

29.03.2018 KL. 13:04

du burde lese denne https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Kve01G/lisa-toenne-en-hel-generasjon-som-slenger-om-seg-med-diagnoser

29.03.2018 KL. 16:32

Pappa er bipolar, og tro meg når jeg sier at du ikke hadde fungert så godt som du gjør nå uten medisiner og gjerne noen år med behandling. Det er mer enn å bare være høysensitiv og vinterdepresjon.

29.03.2018 KL. 19:01

Her er du ikke særlig god Kristine. Dette er veldig provoserende å lese for noen som faktisk har denne diagnosen.

Sigrid

29.03.2018 KL. 21:16

Her skriver du jo om noe helt normalt som ALLE mennesker går gjennom. Du er absolutt ikke bipolar (skjønner ikke hvor folk får det fra). Det du beskriver i alle tekstene dine er jo bare livet? Alle har det sånn som du har det, eneste forskjellen er at du skriver om det. Så ikke bekymre deg for at det feiler deg noe, for du er like normal som alle oss andre med og uten diagnoser <3

Victoria

29.03.2018 KL. 21:48

Med en pappa og bestevenn som er bipolar, vil jeg si at jeg ikke oppfatter deg som bipolar ut ifra det du skriver. Nå kjenner jeg deg ikke, men med mindre du ikke har kontroll på deg selv (for eksempel pengebruk), og du går fra dyp depresjon til å føle deg uovervinnelig relativt fort ville jeg slappet av. Selv har jeg ME, og merker at de dagene jeg er ekstra sliten og sensitiv blir humøret mitt veldig dårlig. Kan tenke meg at det kan være likt hvis du er sensitiv! Alle har ups and downs :)

Caroline

29.03.2018 KL. 22:35

Altså, hva slags planet bor du på? I samme avsnitt som du snakker om en forbanna stråhatt, så er det "harry" og "desperat" med nødlader til telefonen sin? Hvis du skal definere noe som harry og desperat, se nå engang på hva slags bilder du legger ut på bloggen din av deg selv, og tenk over både en og to ganger om de kan sees på som harry og desperate. Hele dette innlegget - og store deler av bloggen din, forøvrig - vitner om et enormt (og desperat) behov for oppmerksomhet.

Og en annen ting; bipolar? At du i det hele tatt slenger ut sånne ting er ekstremt provoserende med tanke på de som virkelig sliter med bipolar lidelse. Det skal ganske mye til for å få en diagnose som bipolar, du kan ikke bare løpe til legen og si "Hei, er jeg bipolar eller ikke?". Det er ikke sånn verden fungerer, frøken.

Du burde virkelig komme deg ned fra din høye hest og innse at verden dreier seg om litt mer enn hvor langt nesetippen din rekker.

Anonym

30.03.2018 KL. 01:30

Alle har oppturer og nedturer, og alle kjenner vi på de i større eller mindre grad. Jeg er en av de som lever i ytterpunktene, og har store svingninger. Klart det slitsomt, men jeg har ikke bipolar lidelse av den grunn. Jeg har vokst opp i en familie der to av fire har bipolar lidelse, og har sett hvor invalidiserende det kan være når det står på som verst. Du hadde aldri hatt det funksjonsnivået du tilsynelatende har dersom du hadde hatt umedisinert bipolar lidelse. Selvsagt oppleves også bipolar lidelse forskjellig for de som er rammet, men det er ikke unormalt å være så godt som sengeliggende i opptil flere uker, total isolasjon i lengre perioder, alvorlige selvmordstanker, insomnia -for å nevne noen ting. Jeg tror dessuten du hadde oppdaget det tidligere om det hadde vært tilfellet. Jeg spurte en gang søsteren min om hvordan jeg kunne vite at ikke jeg også hadde lidelsen, siden jeg tross alt også er mye opp og ned, hvorpå hun bare så oppgitt på meg og svarte "Åh, da hadde du ikke spurt. Du hadde visst det".

L

30.03.2018 KL. 05:24

Hei Kristine

Jeg ville bare si at jeg er veldig glad jeg fant innlegget ditt fordi jeg har en mørk dag selv idag, en av mange den siste tiden. Kjente meg veldig igjen. Tusen takk!

Skjønner veldig godt at denne kommentaren ikke kommer til å bli godkjent; fordi jeg vil bare tipse deg om at du bør sjekke Jodel på hashtaggen @bloggergossip på mest kommenterte. Jeg vet folk skriver dritt, men det er noe du må se. Se etter innlegget "RAW addet meg på snap...." osv. I kommentarene så er det bildebeviser også videre som jeg føler du har rett til å se hva han driver med.

baron Erik Ribsskog

30.03.2018 KL. 09:32

Jeg ble diagnostisert med affektiv schizoparanoia, av lege Johnsen på Blakstad sinnsykehus.

Han sa også det, at jeg prompa for mye.

Og at den her prompinga kunne ha negativ innvirkning på nevrotransmittere (var det vel) i hjernen.

Noe sånt.

Og nå har jeg flytta tilbake til Trondheim.

Fordi Nav på Skullerud sa at jeg prompa for mye-

Elise Gundersen

30.03.2018 KL. 11:00

Hei!

Du jeg anbefaler deg på det sterkeste å slutte på p-pillene før du spekulerer om du har bipolar lidelse. For meg var det helt avgjørende. Jeg tålte rett og slett ikke de hormonene som pillene inneholdt og det var det som gjorde meg hypersensitiv og deprimert.

Isotretinoinens bivirkninger er blant annet depresjon. Min eks var veldig preget etter hans behandling. Jeg merket tydelig en forskjell på den han var før behandlingen og den han ble etter. Han sliter heldigvis ikke noe med det nå, men det tok 2-3 år utover kurens tidsforløp før han ble normal igjen.

Ellers så bør du fokusere på å spise riktig, meditere og trene yoga ettersom at det regulerer mye av hormonbalansen og derfor kan lede til en bedre psyke.

Eline

30.03.2018 KL. 12:26

Dette var voldsomt provoserende.

30.03.2018 KL. 12:39

Du er dum som ett brød.

K

30.03.2018 KL. 13:03

herregud, du fremstår helt blåst med dette innlegget

Charlie

30.03.2018 KL. 17:15

Når jeg hørte rykter om dette innlegget ditt tenkte jeg: "å nei ikke enda en blogger som kaster ut diagnoser i hytt og pine". Du skriver at du lurer på hvorfor du ikke er normal. Men hvorfor skal du være det da? og hva er egentlig det å være normal?

Hvorfor ikke bare godta at du ikke orker å ta en drink med de andre? Jeg er ganske lik deg, jeg syns det er også så gøy å være ute blant folk, men også fryktelig deilig å ha litt alenetid. Det jeg har lært (er ikke så mye eldre enn deg, selv om det høres sånn ut) oppigjennom årene er at jeg må kjenne på hva kroppen min orker og ikke. Er jeg sliten og ikke orker å ta en drink med jentene, ok da gjør jeg ikke det. Eventuelt kan jeg gjøre det, men gå hjem tidlig. Bipolar tror jeg nok ikke du er. Har jobbet såpass lenge i helsevesenet. Jeg tror du bare setter fryktelig høye krav til deg selv. Du MÅ ikke være med på alt. Det er helt OK å si nei til ting. Det er LOV til å ta en rolig kveld for å slappe av.

Jeg vil gjerne avslutte kommentaren med at jeg syns du skal passe på å skrive om slike diagnoser. Å være bipolar mye mer enn at du bare har noen tunge dager mellom gode dager. Bytt evt p-pillene dine, det kan hjelpe

Pia,comment-117411969

31.03.2018 KL. 16:49

Anonym:

At det er sånn for deg betyr ikke at det er sånn for alle. En av mine nærmeste har diagnosen bipolar og selv om hun har hatt diagnosen i flere år er det først det siste året ting er kommet helt ut av kontroll, det tok lang tid å skjønne at noe var galt. De gangene hun hadde topper så vær det ikke alltid lett å skille mellom hypomani og godt humør. Folk er forskjellige og sykdommen har ulik alvorlighetsgrad. Det vi kan være takknemlige for er at hun fant det ut tidlig og at hun har hatt god oppfølgning hele veien, det har nok vært redningngen.

Pia,comment-117412298

31.03.2018 KL. 16:54

Anonym:

Blir frustrert. Det er så dårlig gjort å fremstille dette som normalen for bipolare. Dette er de ekstreme situasjonene med folk som har det skikkelig tøft. Man kan være bipolar uten at man faktisk mister kontrollen, noen bipolare opplever aldri en manisk tilstand, men hypomani og det er veldig forskjellig hvor ofte og hvor lenge. For noen er svingningene på dagen for andre på halvåret.

M

04.04.2018 KL. 01:17

Hei Kristine,

jeg kommenterer vel aldri innlegg, for jeg har fin glede av å bare leser dem.

Men med en gang jeg så overskriften "Bipolar" måtte jeg bare sette meg ned i et minutt.

Fikk diagnosen for et halvt år siden, og blir litt sånn, ekstra nysgjerrig (?) når jeg leser ordet.

Det tok meg mange, mange år før jeg fant ut hva som var "galt", men fy fader så deilig det var å få svar på ting.

Det er viktig å huske på at man ikke Er sykdommen, men at den noen ganger kan ta over Din kontroll på enkelte ting.

Jeg syns ikke du skal tenke at det er noe skummelt, nedtrykkende eller uakseptert å dra til legen din og snakke om det. Jeg må jo si at jeg ikke har tenkt noe på at du kan være bipolar, men som du selv sier så deler du jo ikke alt, men det sies jo at alle er bipolare (er jo naturlig med humørsvigninger her og der), men for noen kan det være litt mer ekstremt (altså en annen type bipolar).

Min personlige opplevelse rundt dette er at jeg over mange år følte det var noe galt med meg, fordi jeg plutselig kunne få slike "anfall", der jeg bare skriker, gråter, og har det verste tankene om meg selv og alt mye annet. Nå er det flere former for bipolaritet, men jeg har mer den hvor jeg blir deprimert, eller så er jeg såkalt "vanlig". Opplever ikke noe form for hypomani, men det er også helt normalt.

Jeg merker veldig godt når det er sykdommen som snakker. Jeg kan endre humør på flekken, og bli utroolig sensetiv og se ufattelig mye ned på meg selv. Jeg tar ikke til meg hjelp eller ord, det eneste som faktisk hjelper er å bli holdt rundt av noen.

Nå er det helt naturlig å ha tanker om ting som du skriver i innlegget, som mange og har skrevet her, så for all del må man ikke tenke at det er en diagnose som spiller inn, men at det heller er en del av å være menneske. Alle har sine vanskelig perioder. Men, i og med at du tar det opp så legger jeg merke til når du skriver det her med at i dag våknet du og følte ingenting kunne gjøre deg vondt igjen. Sånn er det såå ofte med meg og! En kveld kan alt falle sammen for meg, men så dagen etter hvor jeg har sovet bort "anfallet", så kan jeg ha en dag der jeg har Den planen for livet, og at jeg kan klare alt og stå i mot alt jeg vil. Det er det som er litt av greia med bipolaritet (for meg hvertfall), at man er innom tanker som er helt vidt forskjellige. For plutselig switcher det.

Uansett hva, så er du Du, Kristine. Om du er bipolar eller ikke, du er fortsatt Du. Du er ingen sykdom, ingen Er sykdommen sin.

Jeg tenker at du ikke burde ta så stort på det om det er noe "galt" med deg. Vi er alle mennesker. Men hvis det er et problem, og hvis du opplever det som hakket for frustrerende, ville jeg dratt til legen. Jeg er veldig heldig med legen min, fordi hun har sideutdanning i dette med diagnoser (og er i kontakt med en psykiater), så for meg var det ikke nødvendig å gå direkte til en psykiater.

Du er nydelig, og uansett hva en går gjennom så er det med på å forme deg som person. Jeg prøver å se på mine episoder som noe som gjør meg sterkere til slutt. Med tiden vil man lære seg hva som funker, og man vil sitte igjen med så mye erfaring og hardere bein i nesa.

Heier på deg

anna

04.04.2018 KL. 14:43

i alle dager, hadde du hatt bipolar lidelse hadde du aldri klart å holde på med alle de tingene du gjør. SLUTT å romantiser psykiske lidelser og slutt å anta at du har en alvorlig psykisk lidelse før du har fått dette bekreftet. Bipolar lidelse er ikke det du har sett i serier, filmer, lest i bøker eller hørt på trist musikk om.

Vero

05.04.2018 KL. 15:11

Vennen - du er ikke bipolar. Det er livet. Alle har masse oppturer og nedturer hver dag.

Iris Anti

06.04.2018 KL. 23:55

Sjukt provoserende.

Plis gjør research før du slenger ut med diagnoser, Bipolar lidelse er et helvete.

Blir så lei meg når en så klok jente som deg skriver sånne ting, utrolig unødvendig.

07.04.2018 KL. 02:05

Åååå, tusen takkk Kristine!!! Du setter virkelig ord ❤️ elsker forresten den «nye» deg i bloggerne, og HELT enig i at jenter må bli flinkere til å legge vekk fordommer og bare holde sammen! 👊🏼

Skriv en ny kommentar

Navn:
E-post:
URL:
Din kommentar: