hits

barnløs

FOTO: SIMEN ULVESTAD

Jeg går den samme veien hver morgen, opp mot Bjølsen, det er forfriskende og rivende, jeg lurer på hvorfor jeg ikke gjorde dette før. Å gå uten mening. På veien hjem bestemmer jeg meg for å gå en annen vei, bare fordi. Idioten Lekeplass, for et navn tenker jeg, barnløs, ikke en eneste voksen å se heller. Lekeplassen ligger oppå en haug, en skikkelig stor haug, du ser den når du går forbi veterinær høyskolen, den bygningen som nesten alltid tar litt pusten fra meg. Porten ser nesten litt skummel ut, og bygget bare står der, helt stille og stirrer tilbake på deg. Tenker at det hadde vært perfekt å studere her, lokalt og pent, jeg kan nesten se for meg selv åpne porten her en mandags morgen med skolesekk, nistepakke og studievenninner, angst over eksamen men glede over studietiden. Jeg er oppe på denne toppen av en lekeplass og himmelen er rosa, så vanvittig rosa at jeg ikke kan skjønne det, en gammel låt spiller av på ørene mine litt for høyt, jeg beveger foten i takt med rytmen og lurer på om den er vanskelig å spille på piano, trolig ikke. Så her står jeg, på toppen og ser verden våkne. Åpent Bakeri rett nedenfor våkner, høyskolen våkner, der ser jeg til og med en gjeng med 6-åringer i rosa refleks som også er våkne. Mobilen ringer og uten å engang se på skjermen dytter jeg den lille knappen over til lydløs og putter mobilen ned i den dype jakkelommen min igjen, jeg er altfor opptatt med å få akkurat dette øyeblikket med meg. I går kveld snublet jeg over en bok her hjemme som jeg fikk i gave i fjor, det må være livets bok, det må være livets bok virkelig. På ekte, æresord. Blanke øyner og hjertebank på avsnitt nummer to, at denne kan ha ligget her, urørt. Den handler ironisk nok om å gå, og det føles som en åpenbaring at jeg fant den akkurat nå, nå som jeg går hver morgen. Jeg skal vise dere, lover. Og jeg stjal ordet barnløs fra forfatteren, beklager, det var bare noe så trist og vakkert over det. Noe i livet mitt forandret seg i går kveld, jeg sverger.

11 kommentarer

H

Dette innlegget traff meg. For jeg vet akkurat hvilket område du mener. Jeg vokste opp i en leilighet rett ved siden av veterinærhøyskolen, guuud så mye jeg har lekt på den lekeplassen oppå der... Og akt ned bakken om vinteren, for å så dra kjelken/gå med runpeakebrettet opp, noe som jeg syntes var såååå kjedelig og langt hihi.. Var med mamma ukentlig på kafeen på hjørnet der, den gangen het det ikke Åpent Bakeri, men «Lazosta» og de hadde så sykt god calzone av alle ting, og jeg fikk alltid drikke av skummet på cafe latten til mamma, stakkars<3

Kristine Ullebø

H: Noe så nydelig!!!

<3

Barbora

My room in my parent's house is facing a playground so I have been watching children for the past few years playing as well♥ I think it is so important to be like a child more often!

I listened to old song yesterday like Man on a wire by Script♥ so good!!

Å gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv er en skikkelig fin bok. Den kommer seg under huden din og blir der <3

Kristine Ullebø

Anonym: Herregud ja :') Så deilig at du visste hvilken bok det var. Jeg kommer til å lese den om og om igjen

Helen,comment-117946293

Anonym: ja den er skikkelig fin! Liker også intervjuet med Thomas Espedal på bokpodden, det anbefales ☺️☺️

eliseamelia

Gleder meg til å lese mer om boka og hvordan den har forandret noe i livet ditt :)

Marlebe

Gå, eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Fantastisk tittel, fantastisk bok. Anbefaler også hans andre bøker «Imot kunsten», «Imot naturen» og «Biografi. Dagbok. Brev.». Han skriver så.. det er noe med rytmen. Teksten lever. Og det er så inderlig.

Ingvill

Hei<3 visste du at den toppen heter "idioten" fordi det tidligere var en anstalt for "åndelig abnorme børn" der. Folk i området kalte barna som bodde der for idioter, og navnet på stedet stammer altså derfra. Bare en liten historietime på søndagen<3 klem fra meg til deg.

anja

tomas espedal? anbefaler Bergeners, sååå fin. og når vi først snakker om bøker: anbefaler kjersti annesdatter skomsvolds debutroman jo fortere jeg går jo mindre er jeg, den er helt utrolig nydelig. håper du får en nydelig uke!

Leonora

Tekstene du skriver rører et eller annet inni meg som jeg fremdeles prøver å sette ord på. Jeg aner ikke hva det er, en gnist kanskje? Det er så befriende å se at du tar så mye stolthet i å være deg selv, det er det ikke så ofte man ser lenger. Det er så synd at bloggnorge ikke anerkjenner deg mer og at generiske mennesker som blogger om så sinnssykt uviktige saker i det lange løp får så mye oppmerksomhet og penger. Man merker veldig godt at du ikke gjør dette for penger eller egen vinning, du elsker bloggen og leserne dine og sprer så mye positivitet og kjærlighet <3 Du har noe de andre bloggerne ikke har, en lidenskap for selve livet og alt det livet innebærer. Både det gode og det vonde. Du pakker aldri ting inn i noe det ikke er og jeg tror det er nettopp derfor folk har fått øynene opp for deg. Du er ærlig om livets mørke og vonde sider uten at det tar over den positive og inspirerende viben du har på bloggen. I mine øyne er du den eneste ekte og oppriktige "influenceren" i Norge. Du er et godt forbilde, og det er akkurat deg unge jenter trenger i dag. Vi lever i en verden i konstant endring, og det er vanskelig å si hvordan samfunnet er om 10,20,30 år. Jeg håper at tekstene og blogg innleggene dine kan bli brukt som inspirasjon i fremtiden for den oppvoksende generasjonen.Skal prøve å si dette på en litt annerledes måte som får en til å tenke. Hvis en robot om tusenvis av år hadde fått tilgang til 2018 på sosiale medier hadde den fått sett en haug av mennesker med tilsynelatende perfekte fasadeliv. Alt var fint, perfekt og gøy hele tiden. Livet var en lek, alle klarte alt så fint. Men hvis disse robotene kun får se de fine lyse og perfekte bildene tror de jo at det var sannheten. At verden var så firkanta og at livet var fantastisk. For livet kan være fantastisk, men det kan også være rått, brutalt og intenst. For selv om vi har uendelig mer valg og muligheter enn våre forfedre så er det vanskelig å leve i det 21.århundre. Jeg håper folk i fremtiden leser bloggen din, da hadde de fått et helt nytt perspektiv på menneskeheten. De hadde sett noe helt annet. En modig ung jente som turte å gå imot strømmen når alle andre fulgte flokken. En analog person i en digital verden. En gammel sjel i en ung kropp. En svak og følsom person som også kunne være beintøff og en bauta hvis det trengtes.En marionett på en enslig streng som nådde ut til en hel verden fra jenterommet. Mørkt og lyst, natt og dag. Livets kontraster. Du er ett perfekt eksempel på at livet ikke nødvendigvis er så svarthvitt, at livet både kan være trist og fantastisk på samme tid. Det er ikke ofte man møter mennesker som er så menneskelige(?) som deg. Det gir kanskje ikke mening nå idag, men jeg håper at det finnes folk der ute i fremtiden med dine verdier. Da er ikke menneskeheten skakkjørt ihvertfall, hvis de får lov til å bestemme.

Så takk for at du deler så mye av livet ditt. Jeg kan ikke forestille meg hvor utrolig krevende det må være, å blottlegge sine beste og svake sider for så sinnsykt mange mennesker. Men du treffer og inspirerer folk der hjemme og du har større innvirkning på folks liv enn du tror! Igjen, tusen hjertelig takk. Det har vært en fryd hittil å få lov til å følge deg på denne reisen <3

Skriv en ny kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *
Navn:
E-post:
URL:
Din kommentar:
bloggdesign_no