hits

Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

det finaste eg veit

Det finaste eg veit

er når vi seier farvel og går kvar vår veg

og eg snur meg for å sjå deg ein gong til,

for det same gjer du

enda en lang tekst

Hei fra Norge,

Jeg tror ikke jeg nevnte for dere at jeg dro hjem fra Milano på mandag. Kansellert fly, jeg og Sari var så smarte at vi avbestilte turen i det vi fikk vite det og bestilte nytt fly fra den andre flyplassen. Vi er et bra team. Det var kjemperart å si farvel til henne på Gardermoen, jeg hadde aldri trodd vi skulle bli så gode venner. Det var hun som gjorde hele turen så bra som den var, de øyeblikkene hvor vi drakk rødvin, tegnet, spiste mat, snakket om hva som gjorde oss lykkelige og bare... chillet sammen. Og dere? Tusen millioner takk for alle kommentarene på forrige innlegg. Dere aner ikke... Milano var fantastisk på så ufattelig mange måter, jeg ville aldri vært foruten. Aldri i hele mitt liv. Og jeg tror jeg har godt av litt motgang, jeg har godt av å komme inn i et rom og ikke være den beste. På castingene var jeg ikke den beste til å gå, jeg var ikke den flinkeste i rommet. Men jeg kan bli det, om jeg bare vil. Det handler om å gå litt utenfor komfortsonen, tørre å satse. Det som gjorde vondest var kanskje å være så nærme, skjønner dere? Jeg så designeren i øynene, jeg ville så sårt at de skulle se meg for den jeg var. Så.sårt. Og kanskje de gjør det, kanskje de gjør det når jeg kommer tilbake neste sesong med en enda sterkere walk. Jeg gir meg ikke. Å gå nedover runwayen er aldri noe jeg kunne gjort hele livet mitt uten noe annet ved siden av, for det er jo en bransje uten så veldig mye dybde i, likevel har det vært en greie jeg bare ville få til. Å gjøre det. Runde Milano Fashion Week for å så dra hjem igjen til tastaturet mitt og malepenselen. Det var fantastisk å komme hjem til den koselige leiligheten min på Løkka. Til en kjæreste som elsker meg for alt det jeg er innvendig, gud, det føltes som første date da jeg kom inn døren mandags kveld. Jeg elsker de øyeblikkene hvor man ikke får sagt ordene fort nok, de øyeblikkene hvor man ikke klarer å klemme hardt nok. To mennesker som løper mot hverandre, er det ikke vakkert? Når tårene ikke beskriver smerten og savnet nok. Hvor kjærligheten i øynene er alt du kan se på for å forstå, du vet de øyeblikkene? Jeg lever for dem. Er det en ting Milano skal ha, så er det at byen gjorde meg inspirert på helt nye plan. Jeg kan bli inspirert av å se snittet på et skjørt, fargen på en rødvin i et vinglass, en enkel setning Sari sa. Et hårbånd av silke i håret, delikate bevegelser og en deilig sang. Måten Amy Winehouse synger de høye tonene på. Jeg har så mye i meg etter denne turen, nå vil jeg bare skrive, fotografere, tenke, være, kysse, skrive dikt. Noe å manifestere alle tankene i, et sted jeg kan lagre det til senere. For jeg har vanvittig mange fine følelser i meg om dagen, til tross for at jeg ikke fikk til Milano denne gangen. Kanskje jeg bare er for positiv til å la noe sånt stoppe meg. Jeg satt ute i den sure kveldsbrisen og gråt i mitt eget fang til øynene mine var mer hovne enn de noen gang har vært, det var da jeg innså at jeg ikke ville få noen show. Og jeg gråt, gråt, gråt og jeg gråt. Tenkte på dere, hvordan jeg skulle fortelle det, hva jeg skulle blogge om dagen etter, hvordan jeg skulle få dette til, hva jeg måtte gjøre annerledes, hvordan jeg skulle få alle de gode følelsene frem igjen. Sigget to sigaretter på rappen, jeg pleier aldri å ta to sigaretter på rad. Jeg visste med meg selv at når jeg la på røret og gikk inn døren til leiligheten igjen så ville jeg pakke bort den destruktive tankegangen, jeg måtte bare få det ut. Og det? Det elsker jeg meg selv for. At jeg drar meg selv opp fra gjørma på autopilot. Det er uaktuelt å bli liggende er å sippe. For hvor faen kommer man da? Jeg sitter hjemme i sofaen min nå. Det er minusgrader og jeg holdt på å fryse av meg ansiktet på vei til og fra jobb i dag, haha. I går kveld vasket jeg klær, sorterte skapene på kjøkkenet, ah, jeg var i verdens beste rydde-humør. Elsker når jeg er det. Er i prosjekt bli-kvitt-alt-plast-i-leiligheten, begynner å komme på god vei. Nå går det i tre, keramikk, tøy, naturlige materialer. Laget meg en matpakke i dag pakket inn i papir-pose, det er så mye mer delikat å hvile øynene på. Først og fremst miljøvennlig. Nå klarte jeg å skrive en liten novelle igjen, oops. Beklager om det blir litt mye, haha. Det er bare så ufattelig deilig å la fingrene flyte over tastaturet. X

27. februar klokka 16:07

DRØMMER

Jeg ligger horisontalt på teppegulvet i gangen på hotellet og hører stemmen din gjennom røret. Håret mitt blir vel kanskje skittent nå, men jeg bryr meg ikke. Vet ikke om jeg gråter fordi jeg ikke fikk til å oppfylle drømmen min eller om jeg bare savner armene dine rundt den lille kroppen min. Kroppen du elsker sånn, jeg ser det på deg. Sliten, glad, skuffet, forelsket, fått en ny venninne, en helt ny historie å fortelle, drømmer som ikke gikk i oppfyllelse, en jente som aldri ga seg og som aldri kommer til å gi seg. Det er mye å ta innover seg. Og det er vel for så vidt greit, for ingenting smaker vel vonere enn de dagene hvor likegyldigheten spiser deg opp fra innsiden. Heller for mye følelser enn for lite har jeg alltid sagt. For følelsene kan alltid sorteres og brukes, gud som jeg brente innvendig for å kunne gå nedover den catwalken. It ain't over till it's over sa agenten min mens jeg hylgråt i telefonen. Og der, akkurat i det øyeblikket, reiste jeg meg opp og gikk inn i leiligheten igjen, gråt de siste tårene ferdig mens jeg søkte opp Gisele Catwalk Video på YouTube. Jeg tror dette var første gangen i livet mitt at jeg ikke fikk til det jeg ville på første forsøk. Ting har alltid gått min vei, jeg innså det ikke før nå at ting faktisk alltid har gått min vei. Jeg ville bli en viktig stemme, og det ble jeg med bloggen min. Jeg ville lære meg piano, jeg lærte meg piano. Jeg ville ha et bra vitnemål, og det fikk jeg. Ville jeg ha en 6'er fikk jeg en 6'er, jeg satt oppe hele natten og leste til øynene mine var knusktørre. Pugget, pugget, skrev 26 sider notat og fikk mamma til å spørre meg ut. Kunne 2. verdenskrig på rams, det var ikke et eneste ord i historieboka jeg ikke hadde fått med meg. Men jeg fikk det ikke til i Milano denne sesongen. Signert med et italiensk byrå, casting etter casting, jeg fikk ikke et eneste show. Og det gjør forbanna vondt å skrive, for dette er ikke noe jeg har lyst å dele. Det er ikke gøy å blottlegge de svakeste øyeblikkene, men jeg gjør det likevel fordi jeg er glad i dere. Og ja... Enkelte elsker dette, enkelte fryder seg over at jeg ikke fikk det til denne gangen. Skal jeg være ærlig er det vondt, kanskje jeg angrer på at jeg er så sårbar og skriver dette når jeg legger hodet på puta i kveld men nå gjorde jeg det og jeg kommer ikke til å viske det bort. Det kan godt hende det er sant at jeg ikke passer inn bransjen, kanskje dere har rett, men det er virkelig ingen andre enn meg som skal finne ut av det. Ikke vær den som knuser andre sine drømmer, når du vet at drømmer er det som holder oss i live. Jeg gråt og jeg gråt, men jeg stoppet liksom der. Jeg sluttet ikke å gå på castingene av den grunn, jeg bestilte ikke flybillett hjem til Norge. For når alt kommer til alt er det ikke synd på meg. Det er ikke vits i å klage på en bransje som handler utelukkende om utseende når man selv har valgt å gå inn i bransjen. Det var bare... det var så tøft å stå der og faktisk oppleve det. Gå inn på castingene med verdens beste energi og tenke "yes, nå skal jeg vise dem!". Jeg følte jeg stod der som en blomst klar for å blomstre, så rev de av stilken og kastet meg til sides. Ikke ta det personlig sier de, men man gjør jo det. Det var så mange ganger jeg hadde lyst å bare si "vær så snill og putt klærne på meg og la meg vise hva jeg er god for", men det er ikke sånn det funker. Jeg har så mye inni meg, men det spiller ingen rolle når casting-direktørene skal velge ut jenter til runwayen. Jeg ser ikke ut som en prinsesse, jeg har heller ikke noe ekstremt særpreget med utseendet mitt, jeg er bare... Kristine. Kanskje jeg faller i den kategorien som er vanskelig å selge. Men jeg trodde på at jeg kunne få det til, og det var vel kanskje det som gjorde så vondt, at forventningene mine kræsjet med det som var realiteten. "I can tell that Kristine is an intelligent girl" hadde sjefen i det italienske byrået sagt, og det fikk meg til å gråte enda mer der jeg satt i telefonen. Pokker, du vet når du bare ønsker noe så sterkt? Du har SÅ lyst å få det til at det brenner i hele deg? Det er vel det vi kaller drømmer. Og jeg er så glad for at jeg dro til Milano, for det knakk meg ikke. Det ødela meg ikke at jeg ikke fikk til å gå Milano Fashion Week SS18, selv om jeg falt litt på veien. Kanskje jeg bare skal se på hundre Gisele-videoer til og prøve igjen neste sesong. Faen, drømmer er egentlig litt sjarmerende. ♥

kan jeg være 21 for alltid?

Ung sjel med unge drømmer. Jeg vil være 21, nyforelska og rusa på livet med alle drømmene boblende i meg resten av livet. Jeg hatet å være 16, elsker å være 21. 16 år var helt jævlig, er jeg den eneste? Jeg husker jeg trodde livet mitt var dømt til å bli mislykka fordi jeg ikke var like lykkelig som de andre tilsynelatende var. Der forsvinner gullårene mine, tenkte jeg. Og rart med det, for jeg slo meg liksom til ro med det. Ville aldri bli så bra som de andre, men ja ja, sånn var det. Hadde jeg bare visst. At jeg skulle møte mennesker som elsker meg, at drømmene mine en etter en skulle bli realisert, at jeg skulle våkne opp med helt andre følelser i kroppen. At livet er litt magisk, så lenge man bare lar det være det. Sari spurte meg på bussen hva jeg er redd for. Og jeg kom kun på tre ting, det er slanger, at noen jeg er glad i ikke vil ha meg i livet sitt lengre og å bli kidnappet. Jeg kom ikke på noe mer, for det er helt ærlig ikke så mye som skremmer meg. Så har jeg kanskje litt telefonskrekk av og til (det er forresten veldig lett å jobbe av seg), og ja, de slangene... slanger er det eneste i dyreriket jeg er redd for, haha. På den ene castingen vi var på forrige uke var det en slange i et glassbur på TOALETTET, og jeg kan ikke huske sist hjertet mitt banket så fort og det var egentlig litt rart å tenke på. Som en liten rus, bare sjukt skummelt. Ah, nei, jeg bare er veldig glad i livet mitt, det er kaotisk men jeg tror at hvis jeg kunne ha valgt så hadde jeg valgt mitt eget. 21 er fantastisk. Det er godt å kjenne at ting falt litt på plass for meg også. Alt som skulle til var troa på meg selv og riktige mennesker. Det var virkelig alt som skulle til.

her får du vegansk burger i Milano

Ah, maten i Italia har overrasket meg sånn!! Til tross for at jeg alltid har hørt så mye bra om Italia sin fantastisk matkultur, det var liksom noe ved å oppleve det med sine egne smakssanser. Bare det å dra på matbutikken den første dagen - vi ble gående i sikkert en time, fascinert over alle de friske råvarene og det store utvalget. Appelsinene er knall-oransje og har til og med på seg de grønne bladene fra treet der de lå i trekurven i butikken, for å ikke snakke om de gjenvinnbare posene. Og la oss bare ta et øyeblikk for the famous Italian parmigiano, ohhh. Jeg har spist parmesan på skiva hver eneste morgen siden jeg kom, og jeg har nytt hver eneste lille bit. (Det har faktisk vært en av de største høydepunktene i løpet av dagen, jeg er jo ekstremt glad i frokost så det å sitte på en italiensk balkong og spise fersk baguett med den beste parmesanen i hele verden var HELT, helt fantastisk, haha) Vi har ikke levd på grønnsaker og frukt for å si det sånn, selv om mange tror det er det man gjør i denne bransjen. Heeeeell no.

ET VEGANSK TIPS TIL DERE!

Uansett, det jeg tenkte å tipse om til dere som skal til Milano en eller annen gang, er den vegansk burgersjappa som heter Flower Burger. Vi bodde rett ved, og da jeg var på vei hjem til lunsj etter en lang dag, kjempesulten og sliten, kunne jeg ikke la muligheten gå forbi meg. Drasset med meg den tunge veska inn og bare "I just want the pink burger, please". Ahhh, den var så god!! Vegansk mat er så deilig, og det gjør meg virkelig glad å se at flere og flere land begynner å bli flinke på det. 

FLOWER BURGER

VIALE VITTORIO VENETO, 10, 20124 MILANO

jeg fant, jeg fant!

Okei, hvor mye trenger jeg denne jakken på en skala fra 1-10!!! 100!!! I dag fikk jeg endelig tid til å gjøre litt ordentlig research på vintage her i Milano, og allerede på første stopp fant jeg denne nydelige jakken. Skimtet den fra utstillingsvinduet og gikk rett inn med øynene festet på plagget fremfor meg, dere vet meg. Jeg er så glad i store jakker man kan gjemme seg litt i, haha. Ja, jeg er rar. Nå er spørsmålet; burde jeg dra tilbake og kjøpe den? Se for deg en svart høy hals under!

Helt siden jeg kom hit har de vakre balkongene fascinert meg. Jeg elsker arkitekturen i denne byen, så delikat og nydelig... Jeg elsker at de har bevart alle de gamle byggene. Og jeg elsker at italienerne er så flinke å dandere med grønne planter og blomster, det gjør noe med hele inntrykket. Dette var bare et tilfeldig bilde jeg tok tidligere i dag på vei til vintage-butikkene, men de fleste balkongene er fylt til RANDEN med planter. Det er så mye at jeg lurer på om de egentlig har plass til å sitte der selv og faktisk utnytte plassen, haha. Helt nydelig, jeg slutter virkelig ikke å la meg fascinere.

I dag flyttet vi ut av leiligheten vi har bodd i denne uka, og det var litt vemodig skal jeg være ærlig. Kan jeg slutte å knytte emosjonelle følelser til ALT... Men altså, den var så innmari chill. Romslig, egen veranda, lå midt i byen. Eneste var det forbanna skråtaket som holdt på å gi oss hjernerystelse annenhver dag, men det var det eneste som overhodet gikk an å klage på. Gjett om jeg kommer til å savne kveldene hvor vi lå nydusjet i sofaen etter en evig lang dag og munchet mat mens vi pratet dritt om alt mulig. Noen ganger er livet bare en lek, ass. Den følelsen har jeg hatt litt i det siste... befriende. Nå har vi sjekket inn på hotell og jeg sitter nå på en kafé ikke så langt unna. Storfornøyd med dagens innkjøp, jeg fant en HELT(!!!!!) fantastisk vintage-butikk som jeg faktisk skal vie et eget innlegg til. Det gjorde hele dagen min, jeg tuller ikke. Så om dere skal til Milano, følg med. Jeg svidde av litt for mye penger der... men så var det så sjukt fint at det var 100% verdt det. Blant annet en jeans-shorts som går helt ned til knærne, fra Dolce & Gabbana. Litt andre greier enn Runwaydreamz-shortsene jeg brukte for et par år siden, haha. Jeg gleder meg til å vise dere! Det er lenge siden shopping har gjort meg SÅ glad! X

jeg vil ikke hjem

YOU MADE ME LOVE YOU...

A COOL SOUNDTRACK FOR YOU BABES

Ja, jo, jeg vil ikke hjem helt ærlig. Jeg vil ikke forlate den behagelige vårluften, de grønne plantene, løvetannene som bryter seg opp av asfalten i fortauskanten. De kalde trikkesetene om morgenen som fikk kulda til å krype seg oppover ryggraden min, det var noe behagelig med det. Kanskje det var solstrålene gjennom vinduet som ga meg gåsehud i ansiktet, kanskje det var tanken på en helt ny dag i en helt ny by som fikk kroppen min til å gnistre på nytt. Ung og lovende, hva var det jeg stresset med da jeg trodde jeg ikke hadde kommet dit jeg ville enda? Da jeg stresset med at jeg ikke fikk lest så mange bøker som jeg ville, på samme tid som jeg ville få orden i regnskapet mitt og være den som var flink å ringe vennene mine hver dag. Jeg er kanskje ikke den beste på å holde kontakten, men jeg forsvinner sånn i min egen verden i de tingene jeg gjør. Ikke ta det personlig sier jeg. For da jeg våknet første dag i Italia hadde jeg tusen idéer om hva jeg ville gjøre, det er sånn jeg holder på. Jeg svever på idéene og drømmene, uten dem er jeg ingen. I alle fall ikke lykkelig. Italia har vært deilig. Det beste var da hverdagsroen senket seg i meg, bare da det ble normalt å spise frokost i leiligheten og da vi måtte spørre hvem som kunne kjøpe meg seg toalettpapir på vei hjem. Vårbrisen i ansiktet, de nye gatene, det myke sengetøyet jeg kravlet inn i da kvelden kom. Tryggheten, jeg har ikke kjent på akkurat den tryggheten på en stund. Alene, helt alene.

For helt ærlig var det ingenting som var bedre enn å komme hjem til en tom leilighet i dag og kjenne litt på ensomheten. At det var litt rart å sitte der i sofaen for seg selv, at tankene i hodet plutselig ble litt høyere enn vanlig. For nå var det ingen som snakket over dem, det var ingen som dempet støyet oppi hodet. Den bittersøte ensomheten som omsider har vokst seg i meg som en trygghet, pokker så deilig. Ingen skal noensinne få lov til å ta den fra meg, ingen skal få meg til å frykte mitt eget selskap. For det går helt fint å sitte i et rom for seg selv og kjenne på alt alene.

suck it up

Våknet opp og søker opp dagens schedule i mailen min.

Casting etter casting, dør etter dør slengt i trynet. Ikke ta det personlig sa de, jeg gjør ikke det. For jeg vet at jeg er en fet jente, men det bryr ikke de seg om. De bryr seg om hun asiatiske jenta med bob som kan bære antrekket bedre enn meg, for det er det som betyr noe. Og pokker, hun så bra ut. Men jeg ser ikke sånn ut.

Tar på meg jakka, jeg hater å være en av mange men jeg innser der jeg står at det er akkurat det jeg er. I høye hæler fra Zara som alle har løpt og kjøpt for castingene, svart bukse og svart singlet. Spiser matpakken min, er det egentlig lov å spise inne i et casting-rom lurte jeg på i et sekund. Sånn, sosialt akseptabelt. Fuck, jeg fikser ikke å ikke bli likt innser jeg. Jeg kjenner det på tunga, det smaker ikke godt, det smaker forjævlig.

River med meg veska, drar hjemover. "Men jeg har aldri følt så lite før, bare" sa jeg i telefonen mens jeg hadde maten i munnen og forbipasserende på gata kastet et ekstra blikk bort på den fortvilende jenta med det oransje, bølgete håret hengene etter seg. Sitter på bussen og stirrer ut vinduet, lurer på hvordan jeg kan muntre meg selv opp. For det å gå rundt fra dør til dør får meg til å føle meg komplett tom, det er fader meg ikke rart jentene ser ulykkelige ut. Kjøper med meg en ny stringtruse og en rosa, vegansk burger, drar hjem og skrur musikken på full guffe. Jeg hadde en idé om at det ville få meg til å føle meg som meg selv igjen, og det gjorde det.

Kristine. Bare Kristine.

følelser

Ah, jeg er skikkelig sliten i dag. Og litt deppa, egentlig uten grunn. Jeg tok feil buss hjem i sted og endte med å gå hele veien hjem, nå går jeg seriøst så mye om dagen at jeg må spise dobbelt, tuller ikke. Uansett, jeg vet ikke helt, jeg takler så ekstremt dårlig å være litt nedfor. Vil helst at himmelen skal være blå og at jeg smiler til fremmede på gata, i dag regner det og Milano ser egentlig litt trist ut skal jeg være ærlig. Kanskje det bare er meg. Jeg ble småsur på dama i kassa som ikke forstod at jeg skulle ha en 2-dagersbillett til kollektivt, endte opp med to forskjellige billetter fordi hun ikke kunne engelsk. Ikke hennes skyld, jeg sa beklager etterpå. Har fått mensen igjen men jeg hater å skylde på mensen for å være gretten, det er så lett. Ah, kan ikke dere gi meg et filmtips? Eller en serie jeg burde se. Eller bare en podcast. Det har kommet ny episode av Konspirasjonspodden, jeg og Fabian pleier alltid å høre den sammen. Gud, jeg skal ta han med meg til Milano. Jeg satt på kafé alene her om dagen og spottet flere kjærestepar på date, jeg fikk nesten tårer i øynene fordi jeg ble så rørt. Kjærleik... så vakkert det er. To mennesker som sitter over hverandre på et bord og deler en Nutella-pannekake, noe så enkelt og fint. Sov som en engel i natt, da. Våknet til og med av meg selv før alarmen, så til siden og der lå Sari og sov som en engel hun også. Haha, åh, nå ble jeg i litt bedre humør. Bare av å skrive dette blogginnlegget. Jeg tror jeg bare er sliten, jeg var ute av døra tidlig i dag og noen ganger går livet så fort at jeg ikke rekker å tenke og det gjør noe med meg. Nå fikk jeg tusen idéer til ting å skrive ned, noen ganger føler jeg at jeg ikke kan skrive alt som er oppi hodet mitt fordi det ofte kan bli for drøyt eller for personlig, så jeg skriver det først ned for hånd i notatboken min og det skal jeg gjøre nå. Så ser jeg tilbake på det et par dager etterpå og endrer litt på det kanskje, før jeg eventuelt poster. Det er så mye jeg vil dele med dere.

modell-boblen

Den nye leiligheten vår er så deilig. Selv om jeg må si at det føltes rart å være tilbake i Chinatown i går, i samme gate hvor jeg og Sari bodde de første 9 dagene. Det skulle ikke mer til for at jeg knyttet meg til det stedet følelsesmessig. Haha, jeg legger følelser i alt da, det er en forbannelse og en gave på samme tid. Ellers begynner jeg komme inn i den italienske livsstilen nå, jeg har jo ikke vært her mer enn to uker men det føles som om en liten evighet så mye som vi har opplevd. Jeg har fortsatt ikke fått: kjøpt meg sko eller spist pasta ute på restaurant. Apropos, i går hadde jeg en casting rett ved siden av YSL-butikken og jeg ble stående å måpe da jeg fikk øye på de FETESTE bootsene i butikkvinduet. Jeg handler jo svært sjeldent på dyre butikker, men disse var så latterlig kule at jeg ikke har klart å få dem ut av tankene enda. Med brune legger og en kjole i sommer? I die. Jeg skal tilbake og prøve dem. Pokker heller altså, noen ordentlige sko fortjener jeg!!! I do!!! Ellers er det mange som spør om jeg kan lage en video og fortelle litt om hvordan modellbransjen i Milano er, og det skal jeg. Det føles helt rart å være så inne i det, det er ikke før nå at jeg har fått tid til å gjøre litt ting for min egen del også, som å slappe av hjemme, gjøre yoga, høre på podcast, dere vet, noe annet utenfor den modell-boblen. For den kan man fort bli slukt inn i og helt ærlig, det blir jeg litt deppa av. Det er utrolig tomt, ingen av mine kvaliteter eller indre verdier får sett dagens lys når jeg står inne på et castingrom. Så jeg må gå ut fra en casting eller en shoot og omstille hodet, gå tilbake til den Kristine jeg er vanligvis. Jeg vet ikke, jeg har grått, hoppet i taket, følt på veldig mye. Mest av alt føler jeg at dette er det viktigste jeg har gjort på lenge, for jeg lærer så utroooolig mye akkurat nå.

Nå er jeg alene hjemme og hører på musikk. Skal gjøre yoga (har hatt med min egen yogamatte hit, nørd) og så lurer jeg seriøst på om jeg skal se en film?! Har ikke mer jobb i dag, so why not <3

velkomen til vår leilighet!

/ Inneholder annonse for Egmont Publishing

Hola! God onsdag! Hvordan har dere det? I går var den mest hektiske dagen jeg har hatt på lenge, vi måtte ut av en leilighet og inn i en ny. Oppi alt dette, jobb og ærender i byen. Men! Vi overlevde, og kom oss til rette på kvelden. Denne leiligheten er utroooolig deilig! Mye større enn den forrige, i tillegg ligger den så sentralt som du får det her i Milano. Viktigst av alt har den en stor og deilig veranda fylt med massevis av planter. Megadigg! Tusen takk for alle de fine kommentarene jeg fikk i går, dere. Herregud for en fin gjeng dere er. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg føler dere er venninnene mine, egentlig liker jeg ikke å kalle dere "lesere" fordi jeg føler vi har et så sterkt og personlig bånd. Virkelig.

Det minner meg på at jeg faktisk skal ha et personlig event (kall det heller sammenkomst, event høres så upersonlig ut) hos meg i slutten av april med KUN dere lesere. Dette er i samarbeid med GHOST PROJECT som jeg har pratet litt om den siste tiden. Jeg har alltid hatt lyst å kunne invitere noen av dere hjem til meg fordi det er så sjukt hyggelig å bli kjent med dere, og nå skjer det faktisk. Hvor gøy halloooo?! Det blir hjemme i min egen leilighet, kjenner jeg gleder meg bare til å vise hjemmet mitt til dere, haha. Dette skal dere så klart få vite mer om når tiden nærmer seg! X

 

la oss prate om tenåringsforelskelse!

Annonse / I samarbeid med SF Studios

Jeg elsker å dra på kino. Faktisk så mye at jeg kan gjøre det flere ganger i uka, haha. Å dra med en venninne på en søndag for å runde av uka eller bare gjøre en helt vanlig onsdagskveld litt hyggeligere. I tillegg elsker jeg film, det har jeg jo pratet en del om - hvor mye min interesse for film har vokst det siste året. (Jeg gikk fra å se kanskje 1-2 filmer i året til å nå se 3-4 i uka!!! Ganske sjukt faktisk) I forrige uke var jeg så heldig at jeg fikk komme på besøk til SF Studios for å se Every Day før den kommer ut på kino! La meg bare si at jeg ble forelsket på nytt etter å ha sett den.. Jeg gikk ut fra kinosalen med sommerfugler i magen og tårer i øyekroken. Og det er akkurat det jeg elsker sånn med film... alt det får deg til å føle ♥

Drama og romantikk. Every Day handler om en sjenert tenåringsjente som forelsker seg. Filmen tar deg med på tenåringsdrama og den første ekte, brennende kjærligheten. Personen som jenta forelsker seg i har ikke venner, ikke familie, ikke et hjem, fordi hver eneste dag våkner personen opp i kroppen til et nytt menneske. Helt absurd, jeg tok meg selv i å bli skikkelig forvirra noen ganger, haha. Men kjærligheten... ahhh!! Jeg kjente meg sånn igjen! Den unge, friske, rene forelskelsen som man opplever i tenårene er så fantastisk deilig. Min favoritt-ting i hele verden er kjærlighet, er det én ting jeg aldri blir lei av å føle på, snakke om eller se så er det akkurat det. Kjærlighetshistorier? I'm a sucker for it. Jeg er den som sitter med de største øynene og lytter. Aner ikke hvor mange ganger jeg har spurt om mamma og pappa's kjærlighetshistorie. "Få høre mer, få høre mer!!". Haha... <3 Jeg har vært forelska to ganger i hele mitt liv... Altså, de følelsene man har i seg er helt ubeskrivelige. Sommerfugler som danser i magen, tanken på den personen som bare gjør deg varm i hele kroppen, at man nesten ikke får sove fordi man har det så godt inni seg. Det er helt unikt. Nei, dere må bare se denne filmen! Kjærlighet er nydelig ♥

VIL DU VINNE KINO-BILLETTER FOR DEG OG EN VENN?

Jeg deler ut en kinosal hos SF Studios, som man får helt for seg selv sammen med venninnegjengen sin for å se Every Day. HVOR KOSELIG?! ♥ Alt du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å legge igjen e-postadressen din i kommentarfeltet.

Jeg trekker vinnerne om et par dager! Gleder meg!!

MILANO X 3

PHOTO: FEDERICO DEL BIANCO

jenter som prater dritt om andre jenter

PHOTO BY FEDRICO DEL BIANCO

Hei fra en kafé i Milano,

... som jeg ikke vet hva heter. Jeg har nettopp grått litt på telefon med mamma og nå drikker jeg italiensk espresso. Kunne vel for så vidt bestilt 4 til, for jeg drikker jo opp koppen på én slurk. Haha, men jeg liker det, jeg liker det delikate preget over Italia. Så, om jeg har det fint lurer dere sikkert på? Jeg måtte gråte for første gang siden jeg kom i sted, men jo da, jeg har det fint. Det siste døgnet har bare vært litt tøft, vi var byen rundt i går på castinger og det er så innmari mange inntrykk å ta innover seg. Inn, ut, ta bilde, gå for casting-direktørene, føle seg bra, føle seg dårlig, prøve å ikke tenke på hvordan det gikk, kjøpe en kaffe, spise, repeat. Vi hadde heldigvis sjåfør som kjørte oss rundt hele dagen, halleluja det trengte vi. Det er jo ingen hemmelighet at denne bransjen er tøff, det har jeg visst siden jeg var 13 år gammel og hadde lyst å jobbe med dette. Det er bare noe helt annet når man står oppi det, man vet ikke hvor slitsomt det er før man løper rundt fra sted til sted og får alt sammen slengt i fleisen på ekte Jeg vet ikke, i går ble det bare veldig mye for meg, mange av jentene er skikkelig stygge mot hverandre også merker jeg. En 16 år gammel jente fra et annet land som jeg har møtt på flere castinger har også gått og pratet dritt om meg, og jeg MÅ bare skrive det her fordi jeg ble så... satt ut? Og fordi jeg føler dere er venninnene mine, så det føles naturlig å dele det. Har ikke opplevd sånt her siden jeg var 14 år kanskje, det var som å bli kastet tilbake på ungdomsskolen. Vanligvis pleier jeg ikke å bry meg om sånt, jeg har jo blitt snakket negativt om i flere år siden jeg er en offentlig person, men så er jeg ny i denne bransjen og da føles det kanskje ekstra sårt at noen som jeg kun har vært hyggelig mot går rundt og slenger med leppa. Så ja, sånn er det da. Jeg holdt på å gå bort og spørre hva problemet er da jeg så henne på casting i dag (det er kjempegøy for sånne jenter forventer aldri å få reaksjon), men jeg valgte å gi faen. Jeg er 21 år gammel. Det er så rart at jeg deler dette på en blogg men jeg føler jeg har gått og ventet i hele dag på å fortelle dere det??? Haha, så personlig bånd har jeg fått til dere da. Herregud, jeg var på casting for Dolce Gabbana i går og det går og det må ha vært den hyggeligste opplevelsen siden jeg kom hit. Såååå kult team! Tør ALDRI i livet å håpe på at jeg får jobben, men det er gøy å ha en fot innenfor.

Nå skal jeg bestille en ny espresso, ass. Så bli ferdig på jobb og flytte inn i ny leilighet med jentene i kveld. Ahhh, gleder meg til å vise dere den! Megahyggelig, var i grevens tid at vi fant et sted å bo faktisk. Føler jeg alltid har flaks på sånt, haha. Ellers håper jeg det går bra med dere? X

dag 7

DETTE HAR VI BRUKT SØNDAGEN VÅR PÅ

Så har det gått en uke, dere! Første dagen jeg kom tenkte jeg helt ærlig "dette kommer til å bli tøft", men nå føler jeg det helt annerledes. To-tre dager tok det, å komme seg til rette, finne ut hvordan ting fungerer her i denne byen her, komme inn i bransje-moduset og ja, dere vet. Nå går dagene så fort at jeg ikke rekker å tenke på at jeg er ute og reiser engang. Jeg føler meg hjemme, når jeg og Sari kommer hjem om kvelden er det som om jeg går hjem til min egen leilighet på Løkka, haha. Åh, jeg skulle ønske jeg kunne si min leilighet som i MIN leilighet, men det kan jeg ikke enda. Det minner meg på at jeg også snart må skaffe meg min egen leilighet, for jeg har ikke et sted å bo i sommer. Nå som jeg er kommet så godt til rette!!! Hvordan har dere det? Denne søndagen har vært rolig, jeg har kun hatt tre castinger og utenom det har vi fått tid til å vandre litt rundt i sentrum ved katedralen. Duomoen er så vakker at den tar pusten fra meg hver gang jeg går forbi, selv hvor turist-helvete det er i området rundt. Hehe, jeg unngår alltid de stedene så ofte som det lar seg gjøre. Vi bestemte oss ganske fort for å finne vintage-butikker i stedet, vi endte opp på Humana Vintage som jeg har lyst å anbefale videre. Tror de har butikk i de fleste storbyer. Man må lete litt for å finne skattene, men jeg fant to helt nydelige overdeler. En kort strikkegenser og en fantastisk fin skjorte med skulder-puffer, jeg la ut på Snapchat og Instagram Story hvis dere vil se sånn nå med en gang. Jeg blir alltid så innmari fornøyd når jeg finner brukte skatter... Sverger, de klærne jeg elsker høyest i garderoben min er second hand. Anbefaler virkelig å bare gå en tur innom Fretex om du enda ikke har blitt bitt av basillen. Det ER så gøy å ha noen unike pieces, og ikke minst å støtte noe så fantastisk som gjenbruk <3 Jeg har Tise-konto forresten, vurderer å sette i gang selv. Er dere keen? X

varm i hjertet mitt

HERE'S SOME BLUES FOR YOU THIS SUNDAY MORNING

WHO'S MAKING LOVE BY LOU DONALDSON

Forelska, selv om du ikke er her. Telefonsamtalene som får meg til å smile fra øre til øre. Det er godt å være alene, kjenner jeg. Noen ganger er jeg minst ensom de gangene jeg sitter for meg selv alene på balkongen, jeg vet ikke, det føles bare veldig bra og enkelt akkurat nå. Du vet, livet. Det var godt å kjenne på kun Kristine igjen, det minnet meg på veldig mye. Som for eksempel hvor mye jeg elsker deg, hvor fint livet er, hvor god venn jeg kan være med meg selv. Ensomhet handler ikke om hvor mange mennesker du deler rommet med. Ensomheten kan spise deg opp mens du er blant folk, noen gangene er det da du kjenner det mest også. De siste dagene har jeg fått tid til å lese bøker, lage nye spillelister på Spotify og stelt neglene mine. Sari har vist meg sangene sine. Her går det i blues all day long. Er det søndag i dag? Oh. Jeg tusler rundt i genseren din som jeg egentlig burde vaske, men den lukter så godt... den lukter jo deg. X

Jeg er skikkelig varm i hjertet mitt i dag kjenner jeg. Litt mer rolig og litt mer myk enn vanlig. En uke siden vi kom hit? Wow. Nå skal vi til byen! Snakkes senere, kjære venner x

on set

NOEN BILDER FRA SET

Så har man fått jobbet med italienske fotografer også. Det hadde jeg gledet meg skikkelig til, faktisk. Denne shooten gleder jeg meg til å se resultatet fra, jeg skal så klart dele de med dere så fort jeg får dem. I dag kjøpte jeg meg en ny hvit bukse som gjorde hele dagen min ti tusen ganger bedre, i det siste har jeg begynt å gå for ting jeg vanligvis ikke ville kjøpt og det er utrolig gøy??? Det er ting jeg for eksempel har blitt kledd opp i på fotoshoot og så ser jeg at hey, jeg kler baggy pants jo. Nå har vi vært og kjøpt inn brød, pålegg og snacks, vi fant DEN svære butikken oppi gata her og det gjorde oss så lykkelige. Som Meny, bare italiensk. Elsker å være i matbutikker i utlandet, jeg kan gå i timesvis... Ellers har jeg spist nok brød for resten av livet mitt kanskje, jeg spiser jo endelig gluten igjen og det føles ut som jeg kompenserer for det siste året hvor jeg har holdt meg unna. Laget meg en deilig baguette til matpakke i dag siden jeg ikke skulle hjemom til lunsj og herregud så lenge siden jeg har gjort det?! Føltes ut som jeg gikk på skole igjen, fikk skikkelig ungdomsskolen-vibes av det. Haha. Nå må jeg sove, vi skrives mer i morgen. Jeg er bare så utrooooolig trøtt nå. Ble liggende oppe og chatte til 02:00 i natt.... Det går meg også til å føle at jeg er tilbake i 2012. Dødskoselig, da. X

hvor bor vi?

HVORDAN BOR VI HER I MILANO?

Okey. Så jeg og Sari bor i en leilighet vi leier gjennom Air BnB, det er første gangen min og halleluja så behagelig det er. Det å kunne komme hjem til sitt eget sted med eget kjøkken og hele pakka gjør alt så mye bedre, og det er forresten utrolig digg at det bare er oss to. Tror ikke en modell-leilighet med seks-sju-åtte andre modeller er noe for meg, oufff. Selv om jeg sikkert bare hadde hatt veldig godt av det, altså. Bare det å ikke få den lille spacen etter å ha hilst på mange nye ansikter etter en lang dag ville gjort meg smågal. Så ja, Air BnB anbefales, jeg skal definitivt begynne å bruke det når jeg er ute og reiser fremover. Jeg har den nydeligste lille balkongen på rommet også... Nå sitter jeg på en kafé midt i byen, rett ved siden av den vakre Duomoen (den er helt SJUK på ekte!), og skal straks videre på neste casting. Jeg og Sari fikk endelig tid til å dra på undertøys-shopping, vi snek det inn mellom castingene i dag. Fant den fine undertøysbutikken!! Kanskje jeg viser dere, den ene trusa var så fin at jeg nesten ikke kan vente til å ta den på meg. Jeg klarte forresten å blø GJENNOM en av dem da jeg prøvde den på prøverommet. Ja, så klart var den hvit også. Det eneste jeg tenkte der jeg stod var HVOR ER BLOGGERNE-TEAMET NÅ, haha. Jeg skulle kjøpe den uansett da, men faderullan så typisk meg. Lol. X

Jeg skal ta med kameraet mitt mer rundt også. Vi har ikke fått så mye tid til å vandre rundt før nå, skjønner dere. Hihi. Snakkes senere i dag babes! Ønsker dere en fortreffelig lørdag enn så lenge <3

alltid på jobb og Ghost Project

Annonse / I kommersielt samarbeid med Egmont Publishing

God kveld fra Milano! Er det noen av dere som er oppe nå? Hjemme legger jeg meg vanligvis før midnatt, men her sitter jeg oppe til altfor sent. KOSER MEG SÅNN

Dagene går så fort. Nesten litt for fort. I dag var jeg på en kjempekul shoot med dødskul styling, jeg elsker når stylingen matcher meg og min personlige smak. Så klart må man jo bare pull it off uansett hva man har på, men det er virkelig en fryd de gangene man har på seg så fete klær at man ikke har lyst å ta dem av seg etterpå, haha. Da jeg var ferdig hoppet jeg på trikken hjemover og satt meg på Mac'en i det jeg kom inn dør. Fra den ene jobben til den andre. Gud, jeg elsker blogg, hele konseptet. Lurer på hvor i all verden jeg hadde fått utløp for alt jeg føler og tenker hvis ikke jeg hadde gjort dette. Takk til meg selv for at jeg tilfeldigvis heiv meg på i 2011. Here I am, 7 år senere. I Milano! 

Jeg hadde et stort møte hjemme i Oslo nå på onsdag i forbindelse med Ghost Project som jeg gikk glipp av fordi jeg dro til Italia, men heldigvis fikk jeg forberedt meg i forkant via mail, så jeg følte jeg fikk deltatt likevel. Vi har møte hver måned for å holde oss oppdatert på alt som kommer til å skje det kommende året, det er utrolig deilig å ha et så tett forhold til de jeg jobber med. Som dere vet gjør jo jeg utrolig lite kommersielt nå i forhold til hva jeg gjorde før, å reklamere for noe som ikke faller meg naturlig føles bare fullstendig feil for meg. Samme hvor mye penger det skulle vært snakk om. Bloggen min har virkelig blitt en greie som står hjertet mitt nært, så jeg vil kun gå inn i samarbeid jeg brenner for, og det gjør jeg 110% i dette samarbeidet. Gleder meg til jeg kan fortelle dere mer om Ghost Project, her har jeg hatt en finger med i spillet helt fra starten av og det betyr utrolig mye for meg. Det er SÅ deilig å jobbe med noe jeg digger fra bunnen av hjertet. Dette blir et kick ass år, ser frem til å ta dere med på alt sammen! X

Måtte ta med dette nydelige bildet av Sari og plantene utenfor døren vår. Vakre, vakre Italia! Nå skal jeg jobbe litt til før jeg legger Mac'en til side og forsvinner inn i drømmeland. Stor klem fra meg x

takknemlig inn til hjerterota

FREDAG!

God fredag, dere! Tjohei, jeg er i kjempegodt humør!!! Har fått to timer her hjemme i leiligheten nå, og det var seriøst alt jeg trengte for å komme "ovenpå". Elsker å styre på hjemme alene i mitt eget selskap, det er kanskje en av mine favoritt-ting i hele verden å gjøre, haha. Har snackset lunsj, FaceTimet med kjæresten min (ble muligens enda mer forelska etter den samtalen, hi hi), hørt på musikk, drukket te og bare kost meg. Livet akkurat nå er så forbanna herlig at jeg nesten blir kvalm av meg sjæl. Jeg har MYE å blogge om, så mye at jeg allerede gleder meg til å komme hjem fra shooten jeg har nå klokka 1500 slik at jeg kan sette meg ned på Mac'en og skrive til dere. I dag har jeg og Sari hatt litt ulikt program for første gang siden vi kom, hun var på shoot mens jeg var på casting for Moncler, jeg merker at jeg er blitt så knytta til henne at jeg savner henne bare det er gått et par timer. Så har jeg fått en ny venninne også, det gikk opp for meg. Faen så koselig. Jeg er den typen som blir oppriktig glad for det og tenker på meg selv som heldig som har fått et nytt vennskap i livet mitt, for jeg vet hvordan det er å ville ha nye venner men så er man stuck i en by hvor det ikke er åpent for å bli kjent med noen nye fordi alt er så forbanna etablert og gjengete. Å flytte fra Førde og møte en helt ny verden der ute var fantastisk for meg, å oppleve at det fantes mange der ute som var genuint interessert i å bli kjent med meg. Det er helt rart at bordet ble snudd sånn, men jeg er likevel utrolig ydmyk og takknemlig helt inn til hjerterota mi. Ah, ja, det høres kanskje rart ut, men sånn føler jeg det. Nå skal jeg på en skikkelig fet shoot som jeg gleder meg VELDIG til, og så er det fri resten av fredagen! Vi snakkes senere, dere! X

en torsdag i milano

Et glass rødvin klokka 14:00 anbefales. Slipp alt, bare vær. Så ja, det som skjedde var at jeg og Sari klarte å rote oss bort til flyplassen i dag. Ikke spør. Trodde jeg var blitt flink i Google Maps etter alle disse dagene her, men vi hadde glemt å skrive inn "Milano" på slutten av adressen. Da vi plutselig ser et fly suse forbi bare noen hundre meter over oss skjønte vi at vi var på feil side av byen. Så ja, der røk den castingen, jeg var så sliten av meg selv etterpå at jeg måtte hjem og puste ut. I sola, med et glass rødvin. Det er uten tvil den beste idéen vi har hatt siden vi kom til Milano. Rosso Toscano anbefales, rimelig, fruktig, lett, smelter på tunga. Plutselig ble vi i veldig mye bedre humør, vi trengte virkelig det glasset der. Sola stekte som bare det, og jeg og Sari ble sittende å spille av sanger for hverandre og etterpå løp vi rundt i gatene med rødvin i blodet. Et par fregner rikere, en ny historie å fortelle. Noen ganger innser jeg at hele verden egentlig er oppi hodet mitt. De gangene jeg går på gata, alt er grått og alle menneskene jeg møter ser triste ut, er det egentlig bare jeg som er trist inni meg. På samme måte som det er vanskelig å elske noen som ikke elsker seg selv, jeg tror kjærligheten må ligge i deg et eller annet sted. For gud, det må være vondt at et annet menneske skal være ansvarlig for all kjærligheten i deg. Nå sitter jeg og blogger fra sengekanten og skal straks ut på jakt etter pizza. Oh, og vi var forresten på Giorgio Armani sin casting tidligere i dag, jeg var sikkert en av flere hundre men det var kult å gå likevel. Nå er det tid for mat, mmm! Jeg har ikke kjedet meg et eneste sekund her, skulle nesten ønske jeg gjorde det så jeg rakk å se en film eller to. Kanskje jeg rekker det i kveld. Jeg er helt latterlig glad i å ligge alene i sengen med en film fremfor meg. Xx

skål

God kveld fra senga! Sari joinet shooten min i bakgården da hun kom hjem fra en casting, haha. Hun er så herlig. Vi har faktisk hatt felles venner i årevis, så det at vi plutselig bor sammen i Milano er litt sprøtt. Det er utrolig deilig å reise sammen med noen, jeg kunne virkelig ikke sett for meg å gjøre alt dette alene. Jeg ser jo at mange av jentene på castingene kommer alene, og jeg tenker bare pokker så modige de er. Bøyer meg i støvet. Dette kommer fra en jente som er vant til å gjøre det meste på egenhånd, jeg liker å fly alene og fikse ting på egenhånd. Helt siden jeg var 15 år har jeg reist alene, men ikke på denne måten. Nå sitter jeg i senga med en kinesisk hamburger, jeg tror det er en kinesisk hamburger i alle fall. Jeg lover å spise italiensk mat før jeg drar, altså! Og ja, mamma, jeg får i meg nok mat og hvile, jeg vet det er alt du ønsker. Kanskje ikke nok hvile når jeg tenker meg om, men mat i alle fall. Man blir så forbanna sulten av å gå rundt i byen i timesvis så jeg tror jeg spiser dobbelt av det jeg spiser hjemme, haha. Jeg legger meg ikke før klokka 01 tidligst her i Milano, koser meg altfor mye på kveldstid til å kunne sovne. Den følelsen er den beste. Når livet er for bra til å sove. På et rom i Milano med Mac'en min, på en eller annen måte tar det meg tilbake til da jeg bodde hjemme i Førde og alltid satt oppe til langt på natt i helgene. La meg ikke før 03-04, spiste nattmat sammen med Håkon på kjøkkenet mens vi pratet dritt om mennesker vi ikke likte og skrev blogginnlegg jeg aldri publiserte, mens resten av kullet mitt var ute og festet. Oh, jeg gleder meg til å våkne i morgen. Forhåpentligvis begynner mensen å dabbe av da, for nå har jeg blødd så mye de tre siste dagene at jeg har vært litt bekymret. Mest sinna og frustrert, fordi jeg har følt meg så oppblåst og ute av min egen kropp. Kan vi bare være enige om at det å være mensen-oppblåst er noe av det mest irriterende som finnes? Man vil liksom bare ligge i et hi til det hele er over? Jeg tok meg selv i å begynne å google "hvordan være mindre oppblåst under mensen", men så krysset jeg ut av Safari før jeg rakk å lese noe fordi jeg vet at det der bare er en eneste ond sirkel. Google er absolutt ikke min beste venn, Google er kanskje min verste venn for den får meg til å overanalysere alt. Så ja, her sitter jeg da dere, venter på at jeg skal slutte å blø så jeg kan føle meg som meg selv igjen. I morgen tror jeg at jeg begynner å komme over kneika, haha. Ellers har jeg det supert. Hva med dere? Skulle ønske jeg bare kunne satt på FaceTime med alle dere som leser dette nå, for nå koser jeg meg faktisk ordentlig og jeg har lyst å dele følelsene inni meg med dere. Vurderer å sette meg på verandaen med et glass rødvin bare for å digge livet ENDA mer. Elsker at man får kjøpt vin på supermarkedet, oh. Nei, dere, nå skal jeg slutte å mase hull i hodet på dere. Håper dere koser dere like mye i kveld, skål for livet og mensen og oppblåsthet og Milano og alt det der.

full agenda

Nydelige Sari <3

EN SVIPPTUR HJEMOM

I dag startet dagen skikkelig hektisk. Vi mistet den første trikken (jeg er seriøst sirup om morgenen, uansett hvor tidlig jeg står opp så er jeg sein ut døra), og da vi kom oss på ny trikk ble vi stuck i trafikken fordi det var så mye kø. Så da var det bare å komme seg ut av trikken og finne et nytt transportmiddel til dagens første casting på. Jeg og Sari hadde planlagt dagen i dag til punkt og prikke, det er så kort tid mellom castingene at dersom vi kom for sent til den første ville hele skjemaet bli forskyvet og vi ville ikke ha fått nok tid til alt. En taxi på morgenkvisten reddet oss, og dagen gikk unna fort som bare det. Castingene gikk ganske bra også, tror jeg! Man vet jo aldri, som oftest er det bare GoSee og da kommer man bare inn, viser boka si, tar noen bilder kanskje og så går man igjen. I dag var vi blant annen innom miu miu, og de som jobbet der var så hyggelige <3 Så dagen ble ganske bra likevel. Nå er jeg egentlig SJUKT keen på å shoppe, jeg. Vi har ikke rukket å gå innom en eneste butikk siden vi kom, utenom Zara hvor vi måtte kjøpe nye high heels. Har fått helt vanvittig mye tips på Instagram Direct, tusen hjertelig takk dere. Det er utrolig koselig når dere sender meg melding der forresten, vit det. Pleier ofte å lese når jeg ligger i senga på kvelden, føler meg så forbanna heldig som har en sånn fin gjeng. Dere er best! X

solbrent, frukt og resirkulerbare plastposer

HEI HEI FRA EN SLITEN KRISTINE! ENDELIG HJEMME

Jepp, jeg er blitt litt rød i ansiktet allerede. Skulle tatt med meg sunblocken min fra Kiehl's hit, pokker... Sola skinner, i dag tok jeg av meg den varme ullgenseren min da jeg og Sari satt på kafé ute i solsteiken og italienerne spurte om det gikk bra med meg. For dem er jo dette den kaldeste tiden på året. Haha, jeg måtte bare, dere aner ikke hvor mye jeg har savnet litt sol på den lille kroppen min. Så, vi begynner å bli ganske kjent her nå, Milano er en by som er fantastisk gøy å utforske. Først av alt fordi den er så fin, men også fordi alt er så enkelt og forståelig. Trikkene er enklere enn i Oslo, og spør man noen så hjelper de deg gjerne. Jeg har lært meg å ta både metro, trikk og buss, alt går smooth som bare det. Jeg tar meg selv i å sitte på kollektivet og slappe av også, med Gipsy Jazz på ørene, som om det skulle vært 12-trikken på vei hjem til leiligheten på Løkka. Grønnsakene og frukten her er så digg forresten, jeg har sagt det før men jeg må si det igjen. Kjøpte med meg en ny pose med appelsiner og sitroner på vei hjem fra shoot i sted. Og dere! De har resirkulerbare risposer her i stedet for plastposer, herregud for en deilig oppdaging. Det gjorde meg oppriktig glad. Nå sitter jeg på rommet og skal straks ut og kjøpe middag, vet ikke om vi går for hjemmelaget eller takeaway i dag. Kanskje noe kinesisk siden vi bor i Chinatown... Ah, det hadde vært digg. Vi får sjå!

2 steder å spise lunsj i Oslo

LIEBLING PÅ LØKKA

Okei, så forrige uke gikk megafort og jeg rakk ikke alltid hjemom for å spise mellom slagene. Jeg er egentlig veldig lite ute og spiser (føler jeg?), jeg er den som foretrekker å dra hjem for å kose meg med en hjemmelaget lunsj på det koselige kjøkkenet mitt. Kjøper helst takeaway og tar med hjem liksom, der har du meg. Men ja, forrige uke var annerledes. Jeg har gått forbi Liebling på Løkka sikker hundrevis av ganger det siste året da jeg passerer kaféen på vei til og fra bussen, og hver gang sier jeg til meg selv at HIT MÅ JEG DRA. Skjedde aldri. Før nå. Det minner meg om en Berliner-kafé selv om jeg aldri har vært i Berlin, hipt og litt funky. Liebling betyr favoritt på tysk så det gir mening. De selger glutenfri kaker, deilige smørbrød, raw cakes, knalldeilig kaffe til en billig pris og til og med vin til 69 små kroner. Lystig og deilig lokale, jeg har satt meg her et par ganger for å jobbe med en kopp kaffe og jeg ser at mange andre gjør det samme. Psssst.. Mandelkaken er nydelig!

EL CAMINO PÅ FROGNER

Jeg føler dette er et sånt tips som er unødvendig siden "alle" vet om El Camino, men så vet jeg at jeg har en hel haug av lesere som er nylig tilflyttet i Oslo og setter stor pris på anbefalinger, eller bare de som er turister for en helg med venninnene sine og ikke aner hvor de kan spise en digg lunsj når de er sultne. Jeg har vært der, i begge tilfellene. Da jeg reiste til Oslo med mamma i 2012 skulle jeg gjerne visst om El Camino på Frogner, for de har seriøst den diggeste burritoen i byen. Det jeg pleier å gjøre er å ta ekstra mye fyll i og dele den i to, perfekt påfyll mens man løper rundt i byen og gjør ærender eller har en shopping-lørdag. Jeg har jo begynt å spise løk/brød/laktose og alt det der igjen, jeg er i alle fall på vei, og dere ANER IKKE HVOR GODT DET VAR Å SPISE NOE SKIKKELIG SPICY IGJEN. Uten å dø etterpå. Topp med sausene de har stående på bordet der, de er helt amazing. Jeg elsker sterk mat, da.

Nå har vi fått i oss kaffe og frokost og skal starte dagen her i Milano. Vi har 3 castinger og en shoot hver, så denne dagen kommer til å bli spennende. Ciao Bella! X

på balkongen 07:45

Ah, det var faktisk helt herlig å våkne i dag tidlig. Jeg har med min egen Hario-maskin til tross for at jeg er i Italia som sånn cirka verdens flinkeste på kaffe, haha. Smålo litt for meg selv der jeg stod på verandaen med Skånerøst-kaffe fra Rema 1000 i koppen min, jeg er så enkel av meg når det kommer til glede og det er kanskje noe av det jeg verdsetter mest med meg selv som person. Prøv å tenk over det, hva du virkelig liker med deg selv. Som om du skulle vært en venninne som stod utenfor deg selv og betraktet personligheten din. Gi blaffen i utseendet, nå snakker jeg om innsiden. Den som mennesker faktisk forelsker seg i. Zoega Skånerøst får dere forresten kjøpt til 75 kroner, den er kruttsterk og smaker fantastisk godt. Jeg er en sucker for morgenkaffe, ord kan faktisk ikke beskrive det. Å stå på den lille balkongen med nyvasket hår og i kjærestens genser var litt for godt til å være sant føltes det, men så var det liksom bare en mandag i 21 år gamle Kristine sitt liv. I det siste har jeg tenkt veldig mye på at jeg heller vil angre på å ha gjort noe enn å angre på å ikke ha gjort noe. Jeg hater å leve "trygt", for det tar meg ingen steder. Jeg må bevege meg ut i den skumle verdenen, det er der de morsomme historiene blir til. Helt ærlig er det ikke noe glam å bli sendt til Milano som modell, dere vet det kanskje til og med selv, denne bransjen er så lite glamorøs som du får det. I alle fall til å begynne med, når du ikke er noen. Hadde jeg vært Gisele Bündchen kunne jeg gitt fingeren, valget og vraket i jobber fra øverste hylle (ikke at jeg hadde gitt fingeren), men jeg er bare Kristine Ullebo (med o, ikke ø fordi det forstår ingen) fra Norge som ingen her i utlandet vet hvem er. Det hjelper ikke at jeg har ligget på topplista til blogg.no i fem år og blir stoppet opp på gata på Grünerløkka. Fra scratch, helt fra scratch, det er der jeg begynner. I dag stod jeg og Sari i en bakgate og skiftet til svarte jeans og nye heels vi hadde kjøpt på Zara før vi skulle inn på en casting. Så ja. Det er sånn dagene går. Nå er vi back in Chinatown, hvor vi bor. Elsker strøket. Har ikke fått jobbet ordentlig på Mac'en på et par dager, så det skal jeg gjøre resten av kvelden. Med varmt sitronvann ved siden av meg. Mm! Jeg er i skikkelig skrivehumør merker jeg, så vi snakkes dere. Det er forresten skikkelig godt å ha dere med meg, jeg føler meg mye mindre "alene" om jeg kan si det uten å høres helt gal ut, haha. Dere var med meg til New York da jeg satt alene i en modell-leilighet i Harlem for 3 år siden, og dere er her med meg nå. Det kaller jeg ekte vennskap, ass! X

første dag i milano

SE PÅ BAKGÅRDEN VÅR!

Hei fra China Town! Herregud, så herlig vær det er! Vi sitter i tynn genser i bakgården og drikker sitronvann mens vi knasker på hver vår appelsin. Appelsinene her er helt fantastiske, jeg spiser egentlig veldig lite frukt men jeg kjøpte med meg et helt nett på butikken i går fordi de så så digge ut. OG DET VAR DE. ALDRI SMAKT BEDRE. Ahhhh! Tenk at vi er her!! Dagen har vært full av mange ulike følelser, alt dette betyr veldig mye for meg og jeg prøver å ha skikkelig troa på meg selv. Det må man i denne bransjen. Feiler man eller får man nei, så må man stå rak i ryggen og fortsette videre. Nå skal vi på en casting, men først det må begge ha nye heels så vi må en tur på Zara nå. Vi bor forresten skikkelig sentralt, så det er gå-avstand til så og si alt. SJUKT deilig, jeg har savnet sånn å bare gå rundt. I Oslo er det altfor kaldt til å gå og kose seg samtidig akkurat nå, haha. Håper alt er bra med dere <3 Jeg er så glad for at dere er med meg på denne reisen!

jeg er i milano!

Hei fra ITALIA! Herregud, jeg har sommerfugler i magen. Dere aner ikke. I går var jeg på skitur i Sørkedalen med Fabian og svigermor, og da vi satt fremfor peisen i Kikutstua med en kopp solbærtoddy i hånden føltes det helt fjernt at jeg skulle til Milano i dag. Og her er jeg. For øyeblikket sitter jeg på bussen på vei til byen fra flyplassen sammen med Sari, en jente fra byrået som jeg skal bo med. Så glad for at vi har hverandre <3 Vi har ikke aning hva vi går til egentlig, alt vi vet er at vi skal møte opp på byrået her i Milano i morgen tidlig.

Jeg hadde verdens hyggeligste lørdag i går, wow. Skitur helt til det ble mørkt, rødvin når vi kom hjem, så føk vi rundt i byen for å gjøre noen ærender og besøke noen fellesvenneør av oss før vi innså at klokka var snart midnatt og vi måtte komme oss hjem og lage middag. Klokka halv ett satt vi i stua med fyr i peisen og spiste pasta med aubergine og sopp. Vi bare glemte tid og sted helt, det var så utrolig befriende. Slike lørdager lever jeg for <3

Nå gleder jeg meg til å ta dere med på dette eventyret!! Herregud. Er dere med meg?! Mac og kamera er med, så jeg skal holde dere oppdatert hele veien. Jeg kommer til å måtte dele alle følelsene mine et sted kjenner jeg. X

detaljer fra leiligheten

På det nederste bildet ser dere en liten sneakpeek på det nye sofabordet som jeg er så fornøyd med. Skal vise dere hele siden! Jeg er skikkelig kresen på sofabord faktisk, jeg liker de store og solide, ikke de små, lave. Dette skal jeg bære med meg videre til min egen leilighet også :-) Nå begynner det å bli ganske koselig her! Synes dere ikke? Denne leiligheten har virkelig en helt egen sjarm, jeg er utrolig glad i alle tredetaljene spesielt. Mye finere med kjøkkenbenk i tre enn tipp-topp moderne kjøkken fra IKEA spør du meg. Alle jeg har hatt besøk av trives skikkelig her, så det er ingen tvil om at leiligheten bærer en god energi. Nesten litt synd at jeg bare skal bo her til 1. juni... Haha, men det tar vi senere. Den tid, den sorg. Vil dere se mer av leiligheten? X

yoga, forelska, en kafe dere må dra på

ANNONSE / JAKKEN ER LÅNT

PHOTOS: JONATHAN VIVAAS KISE / KÅPEN ER LÅNT FRA FJONG. TUSEN TAKK, FJONG!

Noen bilder fra Oslo Runway! Dette var etter at jeg og Marie gikk Tom Wood og skulle videre på neste visning. Dagene går i ett for tiden, jeg drar straks til Milano og jeg lurer på når i all verden jeg skal få tid til å sitte i leiligheten min og glo i luften uten at det er noe som helst som forventes av meg. Vent, i kveld faktisk. I kveld! Jeg har NULL planer, skal kun spise, lese, tenke, føle, være. Det er det beste jeg vet, sånn nesten i alle fall. Jeg og Fabian har endelig fått fikset nytt sofabord, aner dere hvor godt det var å bli kvitt det forrige... Haha, det var helt grusomt. Vi har gått og sagt i sånn fire uker nå at "vi MÅ kjøpe nytt bord", i dag skjedde det. Føles bra! Jeg er helt zzzzzzzzzzzzen i meg etter å ha gjort intensiv yoga to dager på rad nå. Yoga er verdens beste smerte. Ohh, jeg føler meg bra i dag. Har på meg nye jeans, en boyfriend-genser og er forelska. I sted spiste jeg en kjempedigg lunsj på Liebling, jeg anbefaler dere å dra dit dersom dere skulle befinne dere på Løkka en gang. Fantastisk deilig mandelkake som er glutenfri, selv om jeg ikke spiser glutenfritt lenger. Hva SKJEDDE? Før holdt jeg på å kaste opp av å spise løk og brød, nå går det helt fint. Kanskje det er psykisk. Aner ikke. Godt føles det i alle fall. Livet smiler for tiden x

en liten video

Annonse for Egmont Publishing

Hei dere! Som dere vet var jeg i København den ene dagen med Ghost Project, et nytt og spennende konsept som kommer snart(!!!!). Gleder meg til å fortelle dere! Jeg slengte sammen en video fra denne dagen - jeg har nettopp lært meg Premiere skjønner dere. Frøkna er litt ny i gamet, men det er en helt annen verden enn iMovie, kjenner jeg gleder meg til å utvikle meg innen klipping. Enjoy! Xx

so you're unhappy. relax

Ah, noen ganger ramler jeg over et bilde som bare løfter dagen min et par hakk.

"so you're unhappy.

relax"

Så lite skulle til. Bilder som dette inspirerer meg skikkelig, jeg elsker den enkle, rene skjønnheten. Nå fikk jeg lyst å farge brynene mine, lage meg sitronvann i den nye keramikk-koppen min, kjøpe friske blomster til leiligheten og lage en ny spilleliste. Og det skal jeg gjøre! Deretter er det yoga som jeg gleder meg skikkelig til, jeg har aldri prøvd denne timen før. Det eneste jeg mangler er yogaklær, da. Merker jeg er skikkelig nybegynner i dette miljøet, jeg tusler inn i lokalet litt sånn smånervøs og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Vet dere hva? Jeg elsker å være helt ny på noe, samme som da jeg begynte å spille piano for første gang i høst. Lover dere at jeg ikke var spesielt høy på hesten der jeg satt med fingrene på tangentene for første gang på en musikk-skole ved siden av en drilla musikk-lærer. Men det var gøy og spennende, faen så godt vi har av å begi oss ut på noe helt nytt og fremmed.

Nå skal jeg ut og kjøpe meg friske blomster! X

litt forskjellig

I går ble jeg invitert på middag. SÅ kos! Dagen i går var virkelig en helt perfekt dag, jeg fikk gjort så mye jobb og akkurat det føles skikkelig bra, dere vet, å være tilbake i rutiner. Rutinert, inspirert, motivert. Å kunne krysse av ting på to do-listen gjør meg alltid like glad. I tillegg hadde jeg en veldig god dag. Jeg følte meg bra på innsiden. På Kaffebrenneriet fikk jeg spandert en ferskpresset appelsinjuice av en fremmed, bare de små tingene der. Jeg hater forresten å bli spandert på, så jeg sier alltid nei sånn tre ganger før jeg eventuelt gir meg, haha. Uansett, å bli servert denne middagen på kvelden var helt fantastisk. Le Creuset-kjelene (og jernpannene) er fantastiske å lage mat i, jeg blir like glad hver gang jeg ser noen ha det på kjøkkenet sitt. Jeg og Fabian pleier å tilberede stangekylling i den, mamma lager brød i den. De kan brukes til alt, og man har de livet ut.

Og så kom jeg hjem ved midnatt... til det her 🌹 Jeg blir så glad av dette synet

I dag var jeg tidlig ute av døra og det var så deilig!! Nå har jeg nemlig begynt å få litt ordentlige varme klær i garderoben min, og det gjør det å skulle gå fra A til B på denne tiden av året MYE bedre. Før kunne jeg jo ikke kle meg i det hele tatt. Nå har jeg flere lag med merinoull og skjerf - litt varmere enn de syntetiske genserne fra H&M som var alt jeg brukte før. De varmet jo ikke en damn shit. Grunnen til at jeg var tidlig ute av døra var fordi jeg skulle på frokost med Helene, wait for it.... i den franske sal! Herregud, så nydelig! Jeg elsker at jeg har bodd i denne byen i over 1,5 år men likevel opplever nye steder omtrent hver eneste dag. Det er skikkelig forfriskende :)

Nå er jeg hjemme og jobber. Jeg er så hjemmekjær at dere ikke vil vite engang, haha. Her kunne jeg ha blitt sittende resten av dagen. Men, jeg skal fikse nytt sofabord og så skal jeg på yoga på Frogner. Har kjøpt meg medlemskap og egen yogamatte! Yeeeeey! Xx

favoritt-antrekk og ensomhet

PHOTOS: ANGELINA LLMAST

Okey, dette er veldig meg. Veeeeeldig meg! Jeans, helst Levi's, en stooooor jakke og en behagelig overdel. Jeg elsker å gå med Runway-sminke, spesielt når den er så fet som den jeg fikk her. I løpet av årene som har gått har jeg funnet ut at det er de behagelige antrekkene jeg tar meg best ut i, for da ser jeg også mye mer avslappet i meg selv ut. Tusen takk for alle kommentarene på innlegget mitt i går, forresten. Det gjorde meg skikkelig glad.

Jeg vet dere har savnet de lengre innleggene mine, jeg har savnet dem selv. Jeg trenger å sitte alene på en kafé og tenke alene. Å være litt ensom gjør meg godt, selv om den følelsen også kan være helt jævlig om tar for stor plass. Er ikke det rart? Hvordan ensomheten kan spise deg opp så mye at du tror du skal være alene for alltid? Jeg trodde det. Ingen hørte hva jeg tenkte, ingen hørte hva jeg følte. Familien min gjorde, den ene bestevenninna mi, men ingen andre. Alt var bare stille, inne på det lille rommet mitt i Førde. Mens jeg tryglet i det stille, tryglet om noen bare kunne se en film med meg eller dra meg med på en kul fest. Dele et glass vin og ta en sigg på en eller annen veranda, prate dritt og le. Men jeg ble aldri invitert, og kanskje det er min skyld. Jeg klarer aldri å skylde på noen andre enn meg selv, selv i dag. Nå er jeg her, i Skovveien på Frogner og er alt annet enn alene, livet er så forbanna merkelig.

jeg reiser til milano

Processed with VSCO with b1 preset

Processed with VSCO with b1 preset

🌹 FASHION WEEK IS NOT OVER YET....

Jeg tok ikke telefonen da jeg satt på bussen. Bussen er mitt sted. Mitt sted til å høre på musikk, mitt sted til å koble ut. Noen ganger forsvinner jeg så langt inn i min egen drømmeverden at jeg plutselig er på Carl Berner, men det går fint, for da tar jeg bare bussen tilbake et par stopp og hører på enda mer musikk. Jeg har begynt å spise mat jeg tidligere reagerte på og det har gått helt fint til nå. I går spiste jeg linser for første gang på kanskje et år.  Og så spiser jeg brød til frokost, gud, som jeg har savnet vanlig brød. Selv om jeg fant mye gode alternativer, sånn virkelig, uten å lyve. Haha. Sola skinner ute, jeg blir tatt tilbake til våren i fjor da det gikk i John Mayer, biodynamisk vin og nachos til middag. Det er deilig å være tilbake i Oslo. I alle fall når sola treffer ansiktet mitt i det jeg går ut av døra om morgenen, det skulle ikke mer til for å få meg i godt humør. For et par dag siden fant jeg en genser jeg har lett etter i evigheter på YSL, den kostet 6000 og jeg la den fra meg fordi jeg synes det var for mye, men i det jeg skulle til å gå ut døra fikk jeg beskjed om at hele stativet var på 70%. Ah, gjett hva jeg har bodd i de siste dagene. Fyr i peisen, yoga, Cosmos-maraton til langt på natt, rødvin og latterkrampe, tidlige møter på morgenkvisten. Jeg reiser til Milano på søndag. Det kom som et sjokk for meg også, haha. Et byrå i Milano har signert meg, jeg drar sammen med en jente fra byrået mitt. Jeg som trodde jeg skulle tilbake til Løkka og hverdagen, nå er det kanskje på tide å innstille seg på at dette også er en del av hverdagen min. Venting på flyplass, hverdagen i en modell-leilighet, lange dager i studio, castinger etter castinger. Jeg liker at bransjen er så slitsom, den sliter deg fullstendig ut men så smaker det så sjukt godt også, å få det til. Det er verdt det på en helt ellevill måte, jeg klarer ikke å forklare det. Nå vet jeg ikke hva som venter meg i Milano da, men jeg gleder meg og gruer meg skikkelig på samme tid. Det er godt å kjenne på. Nå sitter jeg i alle fall på gode gamle Kaffebrenneriet etter to møter, planen er å jobbe i et par timer til før jeg drar i middag. På Carl Berner faktisk, haha. Gleder meg x

noen øyeblikk gjennom telefonen

Rett etter Tom Wood sitt show. Jeg ser ut som en forvirret liten jenteunge, haha. Her var jeg lykkelig, sliten, sulten, full av glede, alt på samme tid. Klar for å dra hjem og spise Manchego fra Rema og stangekylling med typen

Denne sminken var SÅ FET! Jeg bruker ikke eyeliner selv lenger, så jeg føler meg ekstra edgy når jeg først har det på. Kan dere tro at jeg var avhengig av eyeliner for å gå ut døra i 3 år??? 4 år??? Jeg tror vi må ta en throwback til den gamle Krisssy snart jeg, dere. Kanskje på video? Det kunne vært LÆTTIS. Jeg var too much som 16-åring, ass. Det er jeg fortsatt for så vidt, men med litt mer stil vil jeg si. Haha

En look fra Stockholm. Som føles som evigheter siden når jeg ser tilbake på dette nå. Her var hele gjengen på vei til å bli syk, så stemningen var ikke helt på topp, haha. Selv om antrekkene var det! Fader ass, Stockholm var litt av en tur. Men jeg må bare le av alle minnene, vi hadde det altfor komisk

Å komme hjem fra Fashion Week som var fylt med sminke, klær og modeller var det SJUKT DEILIG Å TA PÅ SEG SKIENE OG GÅ 1,5 MIL PÅ SKI. I verdens diggeste vær! Knallblå himmel, sol hele dagen og puddersnø. Ahhh, ingenting renser sjela mer enn dette. Rakk så vidt rød løper på Vixen fordi jeg ble værende i løypa så lenge men det var verdt det, totalt.

København vaaaaar så fantastisk! Selv når det regnet!

Jeg har lagt fra meg så og si alt av plast på kjøkkenet. Eller, jeg er på god vei i alle fall. Nå går det for det meste i tre og keramikk, jeg kjøpte nettopp 4 stykker av disse glassene. HVOR fine, dere? De gir en helt annen varme til kjøkkenet, dessuten er det mye diggere å drikke fra. Både rødvin, ananasjuice, vann, te. Alt. Gjør virkelig hverdagen bedre! Høres cheesy ut men jeg mener det, haha. Xx

vi er i Vogue!

OKEEEEEY. Dette er ganske stort for meg. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme i Vogue, selv om jeg så klart ALLTID har drømt om det. Her er altså vår tredje Vogue!!! Alle tre er fra Fashion Week som har vært nå. Jeg har aldri vært en streetstyle girl, men plutselig står man der med 10 fotografer rundt seg mens man prøver å finne en taxi - det var så uvant på mange måter for meg. Men sjukt gøy!!! Jeg elsker å gjøre nye ting, å være en del av Fashion Week har vært kjempemoro :) Xx

slutt å gi pekefinger

Jeg klarer ikke å følge med på alle debattene som foregår i bloggnorge, og jeg håper, jeg håper av hele mitt hjerte at dere som klikker dere inn her føler det som et lite friskt pust. Men nå skal jeg si en ting, og jeg vet at meningen min ikke er populær. Vet dere hva? Jeg savner den tiden i livet mitt da jeg stod og så meg selv i speilet og de største bekymringene i hverdagen var hvordan jeg så ut. For det er så enkelt å la det være problemene, så slipper man å tenke på alt det andre i livet som gjør vondt. Jeg ville ha finere bryn, jeg ville ha midjen til hun baben i parallell-klassen, jeg ville være lavere slik at jeg slapp å stå et hode høyt over alle gutta i klassen, jeg ville ha rumpe og pupper, jeg ville ha alt jeg ikke hadde og det var de eneste problemene som plaget meg i hverdagen. Nå? Nå bekymrer jeg meg mer for Kristine på innsiden. Det som betyr noe. Relasjonene mine. Psyken min. Jeg var hos en psykomotoriker på fredag. 10 minutter etter at jeg møtte henne på hjørnet ved Pilestredet stod jeg naken for henne på et gammelt kontor. 89 år gammel, utdannet både psykolog og fysioterapeut, "jeg har alltid vært fascinert over kropp" fortalte hun meg. Jeg kommer aldri til å glemme den timen, jeg kommer aldri til å glemme at jeg gråt fremfor en dame jeg ikke kjenner. Jeg vil være et bra menneske, jeg vil være en god venninne, en god kollega, en god kjæreste. Hva betyr det vel hvordan vi ser ut? Jeg har møtt meg selv i døra så forbanna mange ganger det siste året, problem jeg trodde tilhørte barndommen min men som fortsatt ligger og kravler seg inntil beina mine, de gir ikke slipp før jeg møter dem og jeg har ikke møtt dem før nå. Sinneproblemene, at jeg overtolker hvert bidige ord, hver bidige lille energi, kontrollbehovene som jeg har tviholdt på men som jeg endelig begynner å gi slipp på. Derfor driter jeg i hvem som ble diska fra Vixen. Sorry. Og jeg driter enda mer i hvem som gir pekefinger til hvem i bloggnorge. Jeg er så lei av at man hele tiden skal skylde på andre. Vi er alle selvstendige mennesker, er vi ikke? Når skyldte jeg på noen for hva jeg sliter med? Helt ærlig, jeg hater plastisk kirurgi og jeg kommer aldri til å bli en del av det, men det plager meg fint lite at Sophie Elise har operert puppene og nesa si. Hvorfor skal det påvirke meg som enkeltindivid? Hvorfor skal jeg bli sinna for det? Hvorfor elsker vi de som oppfordrer til fedme og en usunn livsstil, mens vi hater de som trener og prøver å ta vare på seg selv? Hvorfor kjefter du på andre for å være et dårlig forbilde når du selv promoterer flatfylla i Mexico på et hore-hotell i 3 måneder? Det er så hjernedødt for meg, jeg fatter ikke at folk gidder å se på det engang. Men jeg respekterer det, for jeg vet at alle er forskjellige. Jeg har aldri langet ut mot Paradise-bloggere selv om jeg HATER Paradise Hotel. Jeg kommer heller aldri til å skylde på en Paradise-blogger for å være et dårlig forbilde, men jeg har et tips; bruk energien din på å bli et bedre menneske selv i stedet for å peke på alle andre.

Jeg jobber i alle fall for å bli et en bedre versjon av meg selv hver eneste dag. Og det? Det er mye mer krevende enn å bry seg om andre sine operasjoner, for det betyr ingenting når alt kommer til alt.

balmain

vixen i går

Image and video hosting by TinyPic

I går var det Vixen! Vi fikset oss hos Helene med verdens beste Harlem Alexander og Tomas Erdis på hår og makeup. De beste av de beste! Jeg har ikke latt noen som helst røre håret mitt utenom Harlem, og Tomas er en av de beste på makeup i byen. Det er sjelden jeg kan sette meg i en stol fremfor noen og stole 100% på at de gjør meg komfortabel i eget skinn, men disse to VET jeg bare, de er så flinke. Vorset var jo bare sinnsykt koselig! Vi spiste chips, glutenfri Marie-kjeks (the best!! Helene digger de like mye som meg og det gjør meg seriøst så sjukt happy, haha) og drakk GT mens vi tullet og tøyset helt til klokka plutselig ble altfor mye. Så sjukt typisk oss å sitte der, 20 minutter før awarden starter, uten å i det hele tatt ha fått på oss antrekket. Det er alltid god stemning hos Helene! Jeg husker jeg trodde hun var nærmere 27-28 år da jeg møtte henne for første gang fordi hun er så voksen og ansvarlig av seg (i tillegg til at hun har en helt SJUKT fin leilighet), men hun er bare 3 år eldre enn meg. Og SÅ FET. Seriøst, hun er så morsom at jeg ler meg ihjel hver gang vi henger sammen. Det er så gøy når man treffer de menneskene.

Image and video hosting by TinyPic

Hele Vixen-greia? Sorry, kanskje jeg er kjedelig, men jeg melder meg ut. Jeg har egentlig ikke fått tid til å lese så mye om det, men jeg vet jo litt hva det går i. Jeg dro på Vixen med Helene for å kose meg, og det gjorde jeg. Selv om jeg merker jeg har falt litt ut av fest-boblen i bransjen min, før var disse festene alt for meg men nå er jeg blitt litt lei av å prate med mennesker jeg egentlig ikke digger. Haha, men så er det så klart noen jeg DIGGER, og derfor drar jeg. Tusen takk til Vixen som inviterer meg <3 Det er ikke noe nipslip som i fjor, ikke glass etter glass i baren. Jeg og Helene dro hjem 23 til hver vår kjæreste for å spise Ben & Jerry's og taco.

Image and video hosting by TinyPic

Flinkeste Harlem ♥

Image and video hosting by TinyPic

Jeg ELSKER dette bildet!!!

Image and video hosting by TinyPic

Her ser dere litt av looken min. Jeg gikk for Balmain-kjole!!

always on the run

PÅ VEI TIL Å FINNE TAXI ETTER SHOW

PHOTO: THE STYLEOGRAPH

Ah, wow dere. Det er uvant å være hjemme og ikke rundt Helene og Marie til enhver tid. Savner dem allerede kjenner jeg. Hvordan har dere det? I morgen er det Vixen og vi skal ta en drink hos Helene først, det blir kos. Gleder meg skikkelig kjenner jeg. (Sant følelsen av å glede seg til noe er helt fantastisk??) Jeg skal ha på meg en NYDELIG kjole som jeg gleder meg ihjel til å vise til dere, tror dere kommer til å elske den like mye som meg. Ordet Vixen gir meg for å være helt ærlig litt gåsehud, Vixen Summer Party i fjor var jo rene marerittet for meg. Jeg er så takknemlig for at jeg ikke er der jeg var i livet mitt da, det er som om jeg lever i et annet univers nå. Ja, det føles faktisk sånn. Alt fremfor meg er så mye lysere og enklere, jeg gleder meg til å våkne opp og ta fatt på hver eneste dag og det er ingenting i livet mitt som plager meg. I alle fall ikke noe som jeg kan gjøre noe med. Dårlige mennesker? Bye bye. Jeg mener det, livet er FOR kort til å ta vare på mennesker som suger energi ut av deg. Få dem ut, du er ikke pliktig å være venn med noen. Men, du er pliktig til å ta vare på deg selv om du vil ha det bra. Bare... husk det. Ikke glem disse ordene. Sola skinner ute, himmelen er blå, jeg har nettopp kommet hjem fra trening. Jeg har savnet disse lørdagene så innmari. Nå skal jeg og Fabian til byen og gjøre et par ærender, ta en kaffe og se på mennesker. Hveeeeeerdag!! Jeg er så glad for å ha den tilbake. ♥

Forresten, så har jeg en prøveuke nå med vanlig kosthold. Altså, helt vanlig mat. Gluten, laktose, grønnsaker, alt. Jeg skal skrive et eget innlegg om det og holde dere oppdatert. NÅ skal jeg ut i sola! X

munthe AW18

FOTO: HÅKON JØRGENSEN

En stor drøm som gikk i oppfyllelse! Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger, kjære dere. Det gjør meg uendelig glad! Xx

fashion week, it's a wrap!

Hei fra Oslo! Jeg sitter på Kaffebrenneriet som vanlig, det føles godt å være tilbake til hverdagen. Ekstra godt er det å se tilbake på alle bildene fra disse ukene, faderullan som vi har kost oss. Vi spiste på The Union Kitchen to ganger i løpet av de 3 dagene vi var i København. Vanedyr sa du? Jeg bare liker å vite hva jeg går til, haha. Anbefaler å dra dit for en brunch, dere. Og kanskje en drink! Selv om vi ikke drakk en eneste dråpe i løpet av Fashion Week, jeg tror jeg rett og slett fikk helt avsmak etter den grusomme omgangssyken. Mageinfeksjon eller hva enn det var, magen min sier i alle fall nei. Og det er like greit, for vi har fått gjort SÅ mye disse ukene. Plutselig har jeg to nye venninner i livet mitt, jeg innså nesten det ikke før da jeg kom hjem i går, først da begynte alt å synke inn. Sola skinner inn vinduet, jeg har funnet ny bra musikk, det er fredag. YES! Xx

debut på runway i utlandet


I dag gjorde jeg debut i utlandet. Bare det... å si de ordene er veldig stort for meg. Jeg gikk for Munthe, og dette er kanskje et av de største stegene på karrierestigen min så langt. Alarmen ringte 05:00, jeg rakk ikke hotellfrokost, jeg hadde oppmøte i en hall uten noe særlig varme klokka 06:30, toalettene var i festival-stil, men jeg smilte fra øre til øre, jeg koste meg fra innsiden av og det var ingen andre steder i verden jeg kunne tenke meg å være for det er akkurat dette jeg vil gjøre. Med en kopp kaffe fremfor meg mens jeg ble stylet og vi gjorde oss klar til å vise frem AW18-kolleksjonen fremfor hele fashion-København. Det var sinnsykt mange flinke modeller i casten, noen av de åpner Chanel liksom. Og akkurat det, å være blant så dyktige modeller kjenner jeg at jeg trenger, jeg trenger å bli utfordret ordentlig. Helt ærlig føler jeg at jeg nailer det meste, jeg føler meg sjelden "liten" når jeg kommer inn i et rom. Men denne bransjen er helt ny for meg og den utfordrer meg på alle mulige måter, jeg elsker det. Jeg elsker å føle at jeg må jobbe beinhardt mot noe, at det er en substans der.

Jeg gikk to antrekk som dere ser, og jeg forelsket meg fullstendig i den blå skjorta. Trenger den i livet mitt, på ekte. Det som er veldig gøy er at jeg kjenner hun som er assisterende designer for Munthe, vi jobbet nemlig sammen i Stockholm i 2015. Da jeg gikk 2. året på videregående, haha. Plutselig er vi her, i København tre år senere og jobber sammen. Takk for meg, Munthe! Xx

et hemmelig prosjekt

 / i kommersielt samarbeid med Egmont Publishing

GHOST PROJECT!

I går var det duket for Holzweiler sin visning her i København. Jeg dro sammen med jentene, men da jeg kom frem møtte jeg Madeleine Pedersen og en gjeng jeg skal jobbe tett med fremover. Såååå gøy! Vi kaller prosjektet Ghost enn så lenge. Det blir dødsfett, jeg gleder meg til å vise dere, hihi. Visningen til Holzweiler var helt nydelig, så organisk og ekte. Kolleksjonen var veldig norsk og naturvennlig, med rykksekker, tursko og grønne, jordlige farger. Skikkelig vakkert, rett og slett.

Etterpå var vi invitert i to afterparties, men vet dere hva, vi ORKET ikke. Vi blir invitert på de feteste festene men vil heller sitte hjemme i hotellsenga og spise potetgull mens vi prater shit. Haha, sånn er vi. Vi dro en tur innom den ene festen, og det var hyggelig å hilse på kjente fjes og pynte seg, men det var enda deiligere å hive seg i taxien på vei tilbake igjen 10 minutter etterpå. I dag har jeg gått min første visning her i København!!! Jeg er fortsatt i lykkerus, det er en HELT fantastisk følelse. Det får deg til å sveve, virkelig. Skal vise dere bilder og fortelle alt! Xx