hits

Kontakt

kristine.ullebo@hotmail.com

Kristine Ullebø

Kristine Ullebø

Kristine
Ullebø

solstråler i ansiktet og nye pianostykker

I går hadde jeg en utrolig koselig kveld for meg selv. Jeg kom hjem etter skitur, laget meg en middag av det jeg fant i kjøleskapet (det går mye i linser for tiden, mm!) og så spilte jeg piano resten av kvelden. Jeg begynner gradvis å forstå hvorfor det å spille instrument er så kjært for mange. Selv har jeg aldri hatt det forholdet til et instrument fordi jeg har vokst opp med å kun lytte til musikken, men jeg ser det nå som musikken kommer fra mine egne fingre. Måten man forsvinner inn i sin egen verden... Det er så befriende og helt umulig å forklare. Jeg prøvde meg på verdens fineste (og vanskeligste) stykke i går, ja, jeg snakker så klart om Comptine d'un Autre Été, åh. Jeg har lært meg introen. Man trenger kun å lære seg halve stykket siden siste halvdel bare er høyere oktav, men pokker (sorry) så vanskelig det er å spille med to hender på denne måten. Og jeg sliter med å nå tangentene, men jeg må vel bare slappe av i fingrene. Noen tips fra erfarne pianospillere? Jeg har jo ganske lange fingre, og når jeg ser barn på 10 år spille denne på YouTube så MÅ jo jeg også klare det. Haha...

Det er påskeaften og gatene er fulle av mennesker igjen. Damn. Jeg tror jeg bare skal ta med meg Mac'en min og sette meg på en kafé, kanskje titte litt i butikker. Har en så sjukt deilig ro i meg nå, så jeg vil bare bevare den, haha. Jeg vil finne noen nye halskjeder! Men aner ikke hvor jeg skal gå? Hmm. Skulle ønske det var mer vintage for tilbehør, kanskje det er det bare at jeg ikke har lett godt nok. Skal oppdatere dere om jeg finner noe. I kveld er jeg invitert i familiemiddag, så jeg har kjøpt inn rødvin. Føltes ut som det nettopp var påska 2017...  Føler ikke dere også? Tiden flyr. X

kjenn på friheten kristine

PÅSKESTEMNING

Jeg dro tidlig hjem fra byen i går og våknet uthvilt til sol og blå himmel, så jeg tok banen til Østmarka for å stå på ski med Vemund og kjæresten hans Julian. Lover, det er lenge siden jeg har vært så sosial som jeg har vært de siste månedene. Helt siden året startet har jeg egentlig vært med noen hele tiden, og tro meg, det er sjukt uvanlig til å være meg. Jeg er vant til å loke hjemme på rommet mitt med Mac'en hele påskeferien og omgås kun familien min. Men, jeg tror jeg har godt av det på mange måter. Gårsdagen var så hyggelig at jeg får litt gåsehud av å tenke på det, bare det å sitte på en bar i nabolaget sitt og møte masse kjentfolk for å spontant dra ut minner meg sånn om sommer at det kribler i hele meg. Like mye som det kriblet i meg da vi suste nedover skiløypa tidligere i dag. Jeg lukket øynene, knep hendene mine hardt sammen og fikk en følelse av at alt ordner seg for sånne som meg. Angående det foregående innlegg om bipolaritet så var det ikke meningen å "normalisere" en alvorlig sykdom, virkelig ikke. Jeg beklager om det fremsto slik, jeg er nok bare uviten. Tilgi meg. Selv om tanken om en såpass alvorlig diagnose aldri hadde slått meg (for hey, jeg er jo bare 21 og livet SKAL være litt kaos til tider), så fikk jeg høre det så mye at jeg til slutt trodde på det. Jeg lå alene på rommet mitt med blikket i taket og tenkte at de kommentarene om at jeg virker bipolar kanskje var sant. Men, som dere sier, jeg hadde nok aldri hatt kapasitet til å gjøre alt det jeg gjør med en sånn diagnose, jeg må nok bare finne roen i mitt eget liv og det skal jeg ta hånd om selv. Skulle du ikke noen ganger ønske at alle bare forstod deg? At alle forstod hvor vanskelig det er å være deg av og til? På samme tid er det viktig å zoome ut, jeg er utrolig privilegert. Jeg har gode mennesker rundt meg, en trygg økonomi og jeg er for fader meg bare 21 år med hele livet fremfor meg. Jeg fikk et nydelig brev i mailboksen i natt fra et menneske som har betydd mye for meg helt siden jeg flyttet til Oslo for snart to år siden. Å gud, kan dere tenke dere, jeg våknet av at jeg måtte tisse og drikke vann, med sminken og hælene på, fortsatt litt brisen etter siste drinken på Jaeger. Tårene trillet da jeg leste disse ordene. Jeg skal printe ut den mailen og ta vare på alle de fine ordene for alltid. Håper det er OK for vedkommende at jeg deler et par av ordene uten at noen får vite hvem de er fra. X

"Du er en kvinne som har levd visjonen din og fått den til, følgelig har du nådd ganske høyt opp litt fort og da kommer frihetens svimlende høyde! "Kierkegaard sa ?Anxiety is the dizziness of freedom?. Kjenn på friheten Kristine, på godt og ondt og spre vingene."

Alt jeg ville var å bli forstått, og det ble jeg. En tekst så delikat at det minner meg om fugler som flyr sammen på en blå himmel, kjærlighet som blomstrer eller bare en vakker sommerdag som flyter sin gang. Nå skal jeg spille piano resten av kvelden. Takk for at dere er her med meg, fine mennesker. X

førde-reunion!!

GÅRSDAGEN BLE SÅ BRA

Jeg stod i dusjen og kjente hjertet mitt hoppe da Guro sendte melding og sa hun var i Oslo. Vi har ikke sett hverandre siden jeg flyttet fra Førde og vi dro på Findings Festival. 2016, for pokker. 2016! Da Guro kom inn døren i leiligheten min her på Løkka kjente jeg bare verdens deiligste følelse i meg, jeg kan nesten ikke beskrive hvor godt det var å føle seg så.. trygg igjen. Vi to har vært gjennom cirka alt sammen, fra dagen hun startet på skolen vår i Førde til vi sa farvel til videregående-eventyret med russetid og en fantastisk sommer.

Sol og påskeferie. Mange er på fjellet med vennegjengen sin, jeg har aldri vært en del av den kulturen og det er egentlig helt OK. Vi tok en drink hos meg og dro videre på Parkteateret sammen med Vemund, hvor vi plutselig møtte på en gjeng med kjentfolk. Bare sol, folk som pilser med vennene sine og god stemning. Det endte så klart i et vors hos meg og en tur på byen. Gahh, jeg som skulle blogge og øve på piano i går kveld. Det var bare altfor koselig å kjenne på Førde igjen og henge med de menneskene som kjenner meg best av alle <3 Nå skal jeg ut på SKI! Bypåske er digg men jeg trenger å være i naturen! Ses vi i løypa? Håper dere får en nydelig langfredag, vi skrives når jeg er hjemme igjen. X

bipolar

I dag er alt utrolig lyst rundt meg og pokker, så deilig det er. Jeg er mer hjemmekjær enn jeg tror ser det ut til. Elsker de dagene jeg kan spise en lang frokost og planlegge dagen i ro og fred oppi hodet mitt. Re opp sengen fint, stå utenfor i gata og nyte solen i et par minutter før jeg går videre. Kjøpe en flaske vin i tilfelle jeg vil kose meg litt ekstra på kvelden, lese et par kapitler av boken min og slippe å lade mobilen min. Jeg hater å ha med meg lader ut døra, det er en grunn til at jeg aldri har kjøpt meg bærbar lader eller hva nå enn de kaller den duppedingsen. Jeg synes det er harry og desperat. Haha, sorry, not sorry. Mobil-mennesker kjeder meg. Fått meg ny stråhatt og gleder meg til jeg kan bruke den på en strand. Åh, dere må lese Særlig Sensitiv om du er litt sånn som meg. Jeg kjenner meg ikke igjen i alt, men mye. Møter du meg ville du for eksempel aldri trodd at jeg er introvert. Fordi jeg er outspoken, jeg elsker å prate høyt og mye, ja, jeg er utrolig utadvendt. Tar gjerne mye plass i rommet, hater å sitte i hjørnet. Men jeg går gjerne hjem tidlig for å få litt ekstra tid alene, til å bearbeide inntrykkene og være kreativ. Hele livet mitt har jeg trodd det har vært noe galt med meg, og helt ærlig tror jeg litt på det fortsatt. Kanskje det er sant at jeg enda ikke er helt på plass. For det er jeg ikke.

Jeg har hatt et skikkelig mørkt hode den siste tiden skal jeg være ærlig, i dag løsnet det endelig opp og jeg forstår ikke hvordan kunstere jobber best når de er deprimerte eller har et knust hjerte for det er helt utenkelig for meg. De dagene jeg ikke blogger er jeg som oftest stuck i mitt eget hode, jeg hater å si dette men jeg blir skikkelig lei meg de gangene jeg åpner meg om alt det vonde og jeg får 10 kommentarer om at jeg kanskje er bipolar. Og det verste er at kommentarene ikke er vondt ment engang, den avsluttes ofte med en "Stor klem" eller "Håper du får en fin dag" og det stikker bare enda mer. Jeg vet ikke, jeg er meg og ingen andre, kanskje jeg er bipolar, men jeg tror aller mest jeg bare er ekstremt sensitiv og lider veldig av det de dagene det er mørkest.

Ah, nå skriver jeg bare alt jeg tenker dere, for helt ærlig stod jeg i Marbella første dagen og lurte på om jeg kanskje burde ta en legetime og sjekke meg for bipolaritet når jeg kommer hjem. Mørket tok tak rundt hele kroppen min og klemte seg så hardt til meg at jeg fikk pusteproblemer, hvorfor kan jeg ikke bare være normal og gå og ta en drink med de andre? Bare ikke tro at jeg er perfekt, det er det jeg vil si. For mye av drittslengingen i kommentarfeltet her kommer av at folk har skapt seg en illusjon av at livet mitt er bare fantastisk. At jeg bare løper rundt på Løkka med hendene i været, drikker rødvin og er forelska. Kanskje fordi jeg er flinkest å skildre livet mitt de gangene jeg har det bra. De gangene jeg lurer på hva jeg egentlig vil i livet, de gangene forholdet til meg og Fabian nesten har tatt slutt, de gangene naboene har banket på døren fordi jeg har ropt så høyt, de gangene jeg lurer på om alt er galt med meg, de gangene blogger jeg ikke. Det er mye grums i mellom alle lykketoppene, er det ikke sånn for alle? I dag våknet jeg i alle fall og følte at alt var verdt det, for det å stå ute i solen og kjenne at alt er fint akkurat nå var så deilig at jeg følte ingenting noensinne kunne gjøre meg vondt igjen.

Jeg lærer. Jeg vil bare lære å kjenne meg selv. Ikke gå rundt og tro at alt er galt med meg hele tiden, at jeg er splitter pine gærne. Og jeg skal dele reisen med dere, for det er ingenting jeg elsker mer enn å dele med dere. Nå skal jeg ut i solen, vintage-shoppe og ta meg et glass rødvin.

rascal

DENIM DENIM DENIM

Dette er kanskje den fineste denim-buksa jeg eier. Påske. Dagene går bare i ferie og favoritt-aktivitetene mine, som å gjøre yoga, spise lunsj ute på restaurant, gå rundt i gatene hånd i hånd og lese. I går pakket vi veskene våre fulle med bøker og ble møtt av en stengt dør på Bare Jazz. Bare Jazz er kanskje et av mine favoritt-steder å henge i hele Oslo. Laidback folk, god rødvin, hyggelige bartendere og verdens luneste stemning. Å finne et tilsvarende sted er så og si helt umulig, men vi endte tilfeldigvis opp på Crowbar i Torggata og der var det en helt herlig atmosfære. Jeg smakte øl for første gang på flere år og ble full av to glass rødvin, haha. Boken jeg leser nå er "Særlig sensitiv" og der leste jeg at høysensitive ofte kan være mer påvirkelige for koffein og alkohol. Hmm. Ellers er det bare jeg som blir sykt fort brisen fordi jeg egentlig ikke tåler alkohol, haha. (Mest sannsynlig) To glass holder for meg, så vi dro hjem og spiste pizza og fikk latterkrampe til vi sovnet. Jeg er i sjukt tullete humør om dagen og det er så deilig.

Nå skal jeg tilbake på kaféen jeg satt på, jeg måtte hjemom for å låse inn en elektriker. Endelig varme i gulvet igjen!! Jeg føler meg skikkelig pen i disse buksene, det er Nudie Jeans om dere skulle lure. Fuck Levis og Lee, dette er ordentlig jeans.

tilbake i rutiner og en beklagelse til dere

/ Sponset tur til Marbella

LISTEN TO THIS SONG: TOO MUCH HEAVEN - BEE GEES

Jeg begynner å komme meg til hektene etter Marbella. Leiligheten er ryddet, kjøleskapet er fylt opp, hodet mitt er ryddet og jeg har kommet tilbake i rutiner når det kommer til yoga og hverdag. Jeg er ikke typen til å drikke flere dager på rad, selv om jeg ofte skulle ønske det. Det var kjempegøy, men jeg merker jeg virkelig måtte hente meg inn i etterkant. Å våkne med shaky hender og være så sulten og tørst at man ikke vet hvor man skal begynne... ah, jeg er dårlig på det. Det er en grunn til at jeg ikke dro ut alle dagene i russetiden, selv da fikk jeg det ikke til. Men FOR en tur, og for en herlig gjeng. Jeg er så takknemlig! Den ene kvelden på byen der kommer jeg til å huske for alltid. Som jeg sa: "Jeg kan ikke huske sist gang jeg var så fri". Øynene lukket, hendene i været. Jeg skulle ønske jeg filmet hele kvelden så dere kan få kjenne på de samme følelsene jeg kjente på.

Det er påske og jeg ser det, jeg føler det. Liebling er stappet fullt av mennesker som har fri fra jobb og spiser lunsj med gode venner. Deilig å se på. I går var jeg på Ashtanga II og da vi kom hjem laget vi middag og begynte på sesong fire av Peaky Blinders som vi så på til klokka ble altfor mye. Peaky Blinders er seriøst den beste serien jeg har sett noen gang. Ikke at jeg har sett så mange, men det forteller kanskje litt, det skal mye til for å fange interessen min og stjele tålmodigheten min. Karakterene er.SÅ.FLINKE!!! Og klærne er så forbanna fete at jeg får lyst å gå til en skredder og få meg en egen svart lang kåpe og noen pene sydde skinnhansker selv. Om du ikke har sett serien så må du hive deg rundt meg en gang. De har alle fire sesongene på Sumo!

JEG VIL SNAKKE LITT OM KROPP. OG BEKLAGE FOR AT JEG REKLAMERTE FOR FILLERS

Jeg har fortsatt ikke tatt silikon. Bare for å legge den ballen død, selv om jeg føler den ballen egentlig aldri blir død. Det eneste jeg noensinne har gjort med utseendet mitt er å fylle leppene mine, og det kommer jeg aldri til å reklamere for igjen. Beklager for at jeg var uansvarlig og gjorde det. Jeg gjorde en feil og jeg står for at det var dumt gjort av meg. Jeg har vært i en fin dialog med både klinikken og Forbrukertilsynet etter debatten hvor dette ble et tema, og selv om det ikke er et "lovbrudd" ble vi enige om at det ikke skulle gjenta seg da det går imot min moral å oppfordre jenter til å endre utseendet sitt. Og det føles fint, å gjøre ting "rent" igjen. Når det kommer til kroppen min så har den forandret seg veldig de to siste årene, jeg gikk fra å være ekstremt undervektig til å gradvis få en sunnere kropp. La meg være stolt over det. Med hånden på hjertet, jeg hadde aldri skrevet dette om jeg hadde falske pupper eller former. Jeg har en naturlig kropp og det er noe jeg er utrolig, utrolig stolt av. Det er resultatet av en Kristine som har begynt å ta vare på seg selv, en Kristine som gjør yoga, spiser god mat og begynner å bli en kvinne. Ikke ta det fra meg <3 Vær stolte av dere selv jenter, kvinnekroppen er så vakker. Jeg tar meg selv i å beundre kvinner jeg går forbi på gaten hver dag. Heia dere og heia oss!

for et liv

/ Sponset opphold av Nobu Hotel

For et liv. Det var deilig å gå i bikini og feste på ordentlig igjen. Jeg kan ikke huske sist jeg var på en så gøy fest som den på fredag, haha. Jeg ble så klart bestevenn med Schwepps-gutta som laget Gin Tonic på et stand hele natten, om mulig har jeg faktisk blitt enda mer glad i GT. Gud bedre, jeg vet hva dere tenker. Haha. Hvordan har dere det? Jeg er tilbake i Oslo og ble så glad over hvor lyst det var her klokka 18:00 <3 Vi har jo skrudd klokka! I morgen er det mandag og jeg er så glad for det. Nå skal jeg skrive dagbok og legge meg. X

svar på spørsmål

/ Sponset opphold av Nobu Hotel

Når har du tenkt å kjøpe leilighet?
Ja! Jeg har kun den deilige leiligheten jeg bor i nå ut mai, så jeg skal jo snart flytte igjen. Denne gangen synes jeg det er litt vanskelig. Det er på tide å investere i en egen leilighet, men jeg aner ikke hvor og jeg blir litt stressa av å måtte ta et så stort valg. Jeg hater store valg. Alle anbefaler meg Frogner, og jeg er jo utrolig glad i Frogner på mange måter, men jeg tror det blir litt for rolig for meg i den alderen jeg er nå. Jeg elsker hvor pulserende Løkka er, hvor mange mennesker du møter i det du går ut døra og hvor enkelt det er å møte en venn for en øl eller en matbit. Alt på et sted. Jeg trives skikkelig i den leiligheten jeg bor i nå, nesten synd jeg må flytte snart igjen allerede. Men det blir spennende fremover!

Hvorfor har du med deg kjæresten din på bloggertur?
Fordi han er min beste venn og det er kjempegøy å oppleve nye ting sammen. Han kommer like godt overens med blogge-gjengen som alle andre, så det er bare utrolig morsomt. Marbella var skikkelig fint! Gjengen som dro nå var altfor fet, jeg tror ikke jeg har kost meg så mye med bloggere før noen gang, hi hi.

Spiser du LAVfodmap nå?
Nei, jeg gikk tilbake til normalt kosthold nå for et par måneder siden! Jeg hadde som noen av dere kanskje vet problemer med magen og fordøyelsen og gikk på LAVfodmap i et år, nå går det helt fint å spise brød, løk, laktose, alt det der. Det virker som om kroppen min trengte en "detox" eller pause, nå er i alle fall alt som normalt og det er helt fantastisk deilig. Jeg har savnet brød og hvitløk i maten  mye, haha. Ikke minst bare det å slippe å tenke på hva man putter i seg. Jeg tror man bare må lytte til sin egen kropp.

Det virker som om du er på en litt ny reise i livet nå. Hva fikk deg til å utvikle deg og gå andre veier?
Jeg innså at alt jeg ønsker her i livet er et simpelt liv. Jeg vil ikke ha gratis champagne, dyre vesker eller masse venner. Jeg hater og scrolle gjennom Instagram mer og mer for hver dag som går. Jeg vil heller ha en date ute i skogen med bål enn å sitte på en dyr restaurant og drikke hvitvin. Pene kjoler og sminke? Jeg elsker å ta på meg leppestift og det der, men det betyr bare ikke like mye for meg lenger. Jeg takker nei til så og si alt av samarbeid fordi jeg heller vil bruke stemmen min til å skrive fine tekster til dere. En perfekt dag for meg er en dag jeg har fått følelsene mine ned på papir, jeg har laget en god middag fra grunnen av hjemme på kjøkkenet mitt og hatt en meningsfull samtale med noen. Jeg vil ikke virke "bitter" på samfunnet eller tro at jeg er bedre enn noen andre, jeg bare vil finne tilbake til de røttene som gjør meg ekte og fri. Løpe ute i skogen med håret blafrende bak meg, bli forstått av mennesker, elske og elske og elske. Bli kvitt de mørke sidene mine, ikke være det mennesket som gjør andre vondt. Kanskje jeg har for mange ideer i hodet mitt om hvordan virkeligheten skal være, kanskje jeg drømmer for mye om hvordan jeg skal bli elsket av mennesker og hvordan jeg skal bli elsket av livet. Jeg gikk hjemover med en idé til et antrekk for en stund siden, og da det ikke ble som forventet var det som om en liten del av meg ble knust. På samme måten som jeg knuser meg selv de gangene jeg forventer at Fabian skal si akkurat de ordene jeg vil han skal si de gangene vi er uenige. Noe av det viktigste jeg har lært er at man ikke kan styre andres reaksjoner på dine egne følelser. Jeg ønsker å forstå smerte, jeg ønsker å lære meg å elske uten å være redd. Fantasiene mine har tatt meg langt, og selv om livet skuffer meg så mye noen ganger at jeg blir liggende i senga og stirre i taket i timesvis uten å klare å gjøre noe, så har livet også vist meg de sidene jeg aldri engang kunne drømt om. Og det er de jeg vil løpe etter.

mixed photos

Meg og Fabian før gårsdagens middag. Seff kjøpte vi med en Tanqueray fra flyplassen til å kunne mikse drinker selv på hotellrommet. Elsker denne kjolen, forresten! Det er et av mine gamle plagg som jeg fortsatt bruker, føler meg som en liten viking-jente i den.

Hotellrommet er kjempedeilig! Dette er utsikten min akkurat nå, jeg ligger i senga og blogger.

De har en vegansk kafé her som haaaaar så deilig mat, jeg spiste faktisk lunsj der nå nettopp faktisk. Spinat-pannekaker med hummus og gulrot-dip, avokado toast og falafel wrap er blant annet noe av det de serverer. Da jeg lå på stranden i dag tidlig fant jeg ut at jeg skal prøve å ha en fullstendig vegansk uke når jeg kommer hjem og se hva det gjør meg kropp og sinn. Vegansk mat er jo SÅ digg, det er egentlig ingen unnskyldning for å vike unna. Tenker en slik uke også er en fin måte å bli mer kreativ på i kostholdet, det plantebaserte riket har jo så ufattelig mye å by på :-)

Glitter i vannet <3

Nydelige Hedda! X

favorittbuksene

/ Sponset opphold av Nobu Hotel

BUKSENE ER VINTAGE DOLCE & GABBANA

DOLCE PANTS. Disse buksene er mine favoritter så langt i livet, tror jeg. SÅ fete! Loose men samtidig stramme hvor de skal være det, perfekt lengde og perfekt rundt hoftene. De sitter litt lavt og det får meg til å føle meg som en 80s chic. Jeg fant altså disse buksene i et hjørne på Velouria Vintage og jeg husker den dagen så sjukt godt fordi jeg var så lykkelig og fornøyd. Liker dere dem?

JEG ER BARE 21 FUCKINGS ÅR. Herregud. Marbella går unna som bare det. Jeg har sakte men sikkert klart å gli inn i rytmen her, Corona til lunsj og drinks fra klokka 18. For en helg går en slik livsstil helt fint, jeg tror jeg har litt godt av det dessuten. Jeg er 21 år for faen. I går hadde jeg den gøyeste kvelden og natten i mitt liv tror jeg, Fabian måtte dra meg ut av nattklubben da klokka nærmet seg halv fem. Vi norske hadde bord på Nobu og plutselig ble middagen til en stor fest, omringet av barer, dansegulv og full musikk rundt oss. Det minner meg om videregående da jeg og jentene drakk oss kjempefull på Absolut Vodka blandet med fun saft hver helg og det eneste vi bekymret oss for var historieprøven vi hadde uken etter. Jeg danset så mye at jeg ble svett og fikk meg 10 nye venner. I sted lå jeg på stranden og så opp på himmelen mens jeg hørte på vannet og bølgene bevege seg. 21 år, ass. Kommer til å huske dette året for alltid.

flower child

/ Sponset opphold av Nobu Hotel

dag 2

/ Sponset opphold av Nobu Hotel

Dag 2 i Marbella! Vi la oss altfor sent i går og jeg glemte å drikke vann før jeg la meg, trenger jeg i det hele tatt å fortelle om hvordan det var å våkne i dag tidlig. Jeg drikker ALLTID to glass vann før jeg legger meg, om jeg har drukket pleier jeg å drikke enda mer. Etter å ha vært fyllesyk et par ganger i løpet av livet mitt har jeg funnet ut at det er løsningen, den ene og eneste, hehe. Utenom det var det helt fantastisk å våkne uten alarm og til lyden av rislende trær utenfor, dørene til verandaen stod på vidt gap og det var så deilig.

Det er overskyet her i dag, så dagen har gått til en sen frokost, konferanse hvor vi hørte på en spennende foredrag om hvordan sosiale medier utvikler seg og en sen lunsj som jeg nettopp kom hjem fra. Gin Tonic midt på dagen er litt uvant for meg, så jeg måtte gi meg etter en og tusle hjemover for å slappe av og blogge. Den day party-greia klarer jeg ikke helt å få til, plis si at det er noen flere, haha?! Om kvelden er jeg helt med, men da kan ikke jeg ha drukket noe særlig tidligere på dagen. Kanskje jeg er kjedelig, men det er sånn jeg er og det har jeg innfunnet meg med. Nå skal jeg lese Marcus Aurelius og slappe av i sengen før det er middag her på hotellet om ikke så altfor mange timer. Nobu Hotel er nydelig! Så grønt og levende. X

jeg vil bare ha det moro!

SOL OG VARME

BIKINI FRA HEIDI KLUM, DET VAR DENNE JEG PRATET OM

Jeg og Fabian tok det altfor rolig i går kveld. Rødvin og pakking og middag og Mission Impossible på en og samme tid. "Jeg vil bare ha det moro!!!" som jeg sa til han, haha. Jeg hater: å være nedfor (takler det svært, svært dårlig), å gjøre ting jeg ikke vil gjøre, pakke kofferten før en reise, betale regninger og ta stilling til avgjørelser i livet mitt. Helst vil jeg bare kle meg dritfett, gå gatlangs med favorittmusikken min, smile til fremmede, skrive følelsene mine til dere, le og leve. Da jeg våknet klokka 03:00 i natt ville jeg bare kravle inntil kjæresten min og sove videre, og det var akkurat det jeg gjorde. Helt til jeg våknet 15 minutter før taxien stod utenfor døren! Fuck me! Jeg forsover meg jo aldri. Nå er jeg i alle fall på plass godt til rette i Marbella på et nyåpnet Nobu-hotell, i slike settinger føler jeg meg så heldig at jeg nesten ikke klarer å tenke at jeg fortjener det. Jeg er ydmyk for alltid. Dagen i dag har gått til å utforske området, ta et par drinks i solen og... kjenne på solen!! Senest i går gikk jeg ute i minusgrader og snublet på isen, nå er jeg omringet av blomstrer, bare føtter og en blå himmel. Sommeren føltes så langt unna der jeg stod med røde fingre og en avskrudd mobil som ikke tålte kulden at jeg nesten ikke klarer å tro at jeg er her. Haha, ferie ass. Jeg er ikke så god på det for å være ærlig. Jeg har en tendens til å gjøre ting litt vanskeligere enn hva det er, mens vi sitter en gjeng og tar en drink ved poolen sitter jeg gjerne og tenker på hvor i Oslo jeg skal kjøpe leilighet og hvilke pianostykker jeg vil lære meg. Men nå slapper jeg av. Er. Puster inn duften av grønne trær, observerer mennesker og tenker på alt det fine. Det er skikkelig godt å ha Fabian her. Nå skal vi på middag! Snakkes i morgen, dere x

marbella og dagens innkjøp

Hei,

Så godt å skrive til dere igjen!! Beklager at jeg ikke har vært like tilstede den siste tiden som jeg bruker å være, jeg føler på det og dere føler det sikkert på dere også. Jeg har bare slitt med å sjonglere alt, det har blitt så mye jobb at jeg ikke har hatt noe rom for egen kreativitet når dagen er ferdig og jeg sitter hjemme i leiligheten. I helgen fant jeg endelig inspirasjon til å la fingrene flyte på pianoet igjen, det trengte jeg. I morgen reiser jeg til Marbella med kjæresten min og en fin gjeng bloggere, jeg aner en hel dose inspirasjon i sikte. Sandkorn mellom tærne og saltvann gjennom håret? Tekstene kommer tilbake, bildene kommer tilbake. Jeg kler meg dritrått om dagen og finner stilen min mer og mer, men det har ikke vært temperatur eller vær til å ta bilder av det. Men, det kommer. Spania har jeg ikke vært i siden jeg var liten jente, jeg gleder meg. I dag har jeg pratet ut sjelen min i pressedag med Bloggerne, jeg prater alltid så mye i intervju at jeg er helt tørr i munnen etterpå. Resten av dagen har jeg brukt i byen for å gjøre ærender, jeg kjøpte en sexy bikini som jeg gleder meg å danse rundt i. Og vise dere!

Ellers fant jeg noen skatter jeg gjerne vil vise dere. HVOR lange siden er det jeg har hatt "innkjøp"? Sikkert flere år. Her er noe av dagens innkjøp!

JAKKE FRA VELOURIA VINTAGE. Jeg tilbragte 2 timer av dagen min på Velouria i dag, haha. Elsker korte jakker! Det får frem midjen og stumpen, og jeg liker symmetrien det gir. Denne har falsk leo-pels som en stor krage, loves it. Jeg har blitt skikkelig glad i leopard-print den siste tiden :)

COVER TIL YOGAMATTEN MIN. Åhh, hvor fin!! Jeg har gått rundt og bært på yogamatten min uten noe rundt fordi jeg synes de fleste coverene ser helt grusomme  ut (rosa camo-print vil ALDRI matche antrekket jeg har på meg), så da jeg fant denne i tøy og med fint broderi rundt ble jeg såååå glad. Nå føler jeg meg skikkelig pen med denne rundt armen!

SKJORTE FRA VELOURIA VINTAGE. Ah, denne gir meg vintage Versace-feelings! Vent til jeg viser dere hvordan jeg styler den!

Dette bildet på kjøkkenet gjør meg skikkelig glad. Gleder meg til å danse rundt i bikinitruse og en hatt, lese romaner og våkne til sommer ved siden av kjæresten min. Gode tider i vente.... Ah, jeg er skikkelig drømmete for tiden. Lover dere ville blitt inspirert om dere kunne lest alle drømmene i hodet mitt.... X

en flow i hverdagen

Gud, i går var jeg på Ashtanga II MED støle armer. Kjente det så sjukt i hele kroppen, whoah. Det er som alltid verdens beste følelse etterpå, jeg har begynt å dusje på Puro etter hver time og det har blitt et lite høydepunkt for meg i hverdagen merker jeg. Til dere som spør hvor jeg kjøper yogaklærne mine så har jeg faktisk ingen "yogaklær" enda. Alt er gamle greier jeg har funnet i garderoben, det skal bare være mest mulig behagelig og ikke i veien. 

NOEN SMÅ, PERSONLIGE TIPS FRA MEG FOR Å GJØRE DAGEN DIN LITT BEDRE

♥ Gjør 10 solhilsener før du går ut døra. Stå opp 10 minutter tidligere så har du tid. Balsam for kroppen!

♥ "We suffer more often in imagination than in reality". Jeg synes den setningen er noe å tenke over. Det handler ikke om å avfeie smerte, for smerte finnes og det gjør jævlig vondt, men noen ting er faktisk bare oppi hodet og ikke en realitet. Jeg ser i alle fall tilbake på de tingene jeg stresset med på vei hjem fra skolen i 3. klasse og tenker HVORFOR i helvete brydde jeg meg. Haha. Det er klassisk, da, men setningen her synes jeg er skikkelig deilig og betryggende å lese.

♥ Kjøp Påskekaffen på Kaffebrenneriet og lag den hjemme selv om morgenen. Den er kjempegod og gjør starten på dagen så ufattelig digg. Smaker faktisk påske, som han i kassen sa. Ikke reklame, altså, selv om jeg gjerne skulle ønske Kaffebrenneriet sponset meg. Hehe.

♥ Inviter en venninne over i kveld og prøv oppskriften min på PASTA CARBONARA. Å lage middagen er en sosial, hyggelig greie i seg selv! Tror faktisk jeg er keen på pasta selv i kveld, hehe.

Nå skal jeg i et møte og så til byen for et par ærender før jeg drar til Spania. Jeg trenger en pen bikini og jeg krysser fingrene for at jeg finner noe. Snakkes! X

frykten for å dele alt av seg selv til et annet menneske

PÅ SKJERMEN 2. APRIL

Dette er min favoritt-episode fra hele Bloggerne, tror jeg. Meg og Fabian i Nordmarka, årets siste og definitivt beste bad. Det er snart påskeferie og jeg setter snuten mot Marbella om to dager. Det skal bli godt med litt sol på kroppen igjen, for å så sette kursen mot hyttelivet og naturen hvor jeg egentlig hører til. Jeg tror jeg skal ta med meg Fabian hjem til Førde neste uke. Bare de ordene gjør meg litt redd. Vi har vært sammen i over et år og han har enda ikke vært på besøk i hjembyen min, og den som har holdt igjen på det er meg selv. Kan noen plis si at de har følt det samme som meg før? Fabian har vist meg alt i livet hans, mens jeg fortsatt sitter her og holder igjen den største delen av meg selv, hardt inntil brystet mitt. Frykten for å dele alt av seg selv, frykten for å vise sine røtter, frykten for å vise hvor alt av meg ble til. Som om jeg prøver å beskytte meg selv, men beskytte meg selv for hva da? Jeg synes det er skummelt. Jeg har aldri vært en kjæresteperson og som jeg sa til Fabian for noen dager siden; jeg skulle så inderlig ønske jeg traff deg et par år senere. At jeg hadde rukket å ha fire kjærlighetsforhold før deg, at du ikke var min første. Jeg vet ikke, det gjør litt vondt å tenke på noen ganger, at det føles som vi traff hverandre på feil tid selv om det kanskje ikke var så feil når alt kom til alt. Nå er jeg kjempeærlig og jeg tror jeg trenger det. Fabian er min beste venn og jeg har aldri latt noen komme så tett inn på meg, noensinne. Det er en deilig følelse. Nå er det på tide å gi slipp på frykten fra fortiden, frykten som ikke lenger er ekte. X

mandagslykken

FRA EN SHOOT HJEMME HOS MEG I DAG, MED HELENE OG MARIE X

HVERDAG. Yes! Noen ganger er det bare så forbanna deilig å våkne mandags morgen og legge helga bak seg. Sola skinner, det begynner å bli vår, og det er snart påske?! Jeg har utrolig fine minner assosiert til påsken, selv om vi aldri var den familien som dro bort. Jeg elsket at vi aldri dro bort. En hel uke til å stå på langrenn, være oppe så lenge man bare orker og spise påskeegg til man sprekker? Yes please. Jeg og Håkon fant fort ut at det ikke var særlig digg å spise påskeegg til vi sprakk da, så den ene kvelden tok vi på oss skiene klokka et om natta og kjørte avgårde til skiløypa hvor vi gikk 1,5 mil i måneskinn. Bare for å... ikke dø. Av alt godteriet. Haha. Det er kanskje det fineste påskeminnet jeg har noensinne.

HVORDAN JEG HOLDER MEG I FORM OM DAGEN. Jeg har nesten sluttet å gå på treningssenter. Vil ikke snakke dritt om gymmet for jeg kommer sikkert til å komme tilbake dit en eller annen gang (eller kanskje ikke...?), men altså, det er ingenting som frister mindre enn å sette foten inn på et trenigssenter etter å ha vært på Puro Yoga på Frogner i en måned nå. Hjemmekoselig lokale, beroligende oljer, verdens diggeste og største dusj med lavendel-såpe, stillhet og telys overalt, det er en helt annen verden. Jeg har aldri i mitt liv vært bedre trent før, og jeg har heller aldri hatt en så "lean" og naturlig kropp. Helt ærlig er jeg ikke sjukt god på å trene med vekter eller å i det hele tatt trene selv, så det å gå inn i en shala og få 1,5 time hvor du blir fortalt akkurat hva du skal gjøre er helt fantastisk. Det er virkelig verdens beste trening for kroppen, jeg går alltid skrubbsulten ut av timen fordi jeg har brukt kroppen så mye. Jeg vet at dersom yoga er nytt for deg kan hele miljøet virke litt sært siden det er spirituelt, men alt man gjør og lærer er så sjukt grunnleggende og naturlig for oss. Yoga er nødvendig for å komme i kontakt med sin egen kropp, ikke bare psykisk men også fysisk. Jeg er mye mer i min egen kropp nå enn før. Man tøyer og strekker og gjør øvelser som åpner opp for så utrolig mye av det man har inni seg. Maten smaker bedre, kroppskontakt føles bedre, skjønner dere? Dere som gjør yoga er nok kjent med alt dette, men for dere som ikke har prøvd og er litt skeptisk til "hele greia"; prøv det. Det burde vært grunnleggende i barneskolen.

Det var egentlig det jeg hadde på hjertet i dag. Nå skal jeg se Sex and the City og legge meg! x

våryr

Jeg løper ut i gata mi med de høye bygningene rundt meg, øynene mine følger fuglene sine uforutsigbare bevegelser. Skulle du ikke av og til ønske du var en av dem? Trekker den friske luften dypt inn, og dypt ut igjen. Vår. Jeg reiser til Marbella på torsdag. Aldri vært der, aldri trodd jeg skulle dra dit, men jeg vil heller angre på noe jeg gjorde enn å angre på at jeg ikke gjorde det. Livet er ikke så farlig, det forundrer meg ofte, hvor lite farlig alt egentlig er. Plutselig slo det meg at jeg må kjøpe meg en ny bikini, det føles som om en evighet siden jeg gikk i bikini sist. Og det er det kanskje. For akkurat nå snør det ute, i sted da jeg gikk til skomakeren for å hente buksen han har sydd til meg var det sol og jeg sverger på at hele Markveien var tørr. Hvordan har dere det? Sitter dere på skolebenken, eller er dere på jobb? Eller er dere bare hjemme, klar for en ny uke? Helgen gikk altfor fort, jeg festet for første gang på evigheter på lørdag, haha. Jeg går alltid i hi om vinteren, det frister liksom ikke å løpe rundt på byen med hæler på glattisen. Ikke at det frister med sneakers heller. Men jeg blir sjukt våryr av meg, som om hele kroppen kribler av rastløshet når våren kommer. Gud, som jeg trenger bare bakker og farger nå. <3 Jeg får straks besøk av Helene og Marie! X

som om vi var i brooklyn

Annonse for Egmont Publishing

A DAY IN STUDIO WITH GHOST PROJECT

La meg fortelle dere om gårsdagen! Oppmøte på Bislett 08:00, vi ble kjørt en hel gjeng til et lokale en times tid unna Oslo. (Jeg elsker å kjøre bil og selv etter en time på veien vil jeg ikke at bilturen skal ta slutt fordi jeg elsker å sitte der med hodet lent inn til vinduet mens jeg dagdrømmer) Vel, lokalet vi ble møtt med? La meg bare si at det var som å bli tatt tilbake til en av shootene jeg var på i Brooklyn i 2015!! Gigantiske vinduer, stor høyde under taket og en haug av rom for kreativitet. Herlighet, jeg kunne bodd i den bygningen her. Tenk å ha sengen sin plassert mitt i dette rommet da, dere. Haha. Bare meg som drømmer litt for stort.

Vi var her i anledning for en shoot sammen med GHOST PROJECT, meg og Madeleine og to modeller var booket inn for shooten. Det er SÅ gøy å gjøre dette, jeg er evig takknemlig for å få lov til å være med helt fra starten av i dette prosjektet. Lille Kristine fra Førde. TAKK. Virkelig.

DETTE GJØR MEG SÅ GLAD. Lyset, vinduet, størrelsen... ahh! Vi var sinnsykt heldige med været, så vi fikk nydelig solskinn inn i studioet hele dagen

Madeleine <3 Veldig glad for at jeg får gjøre dette samarbeidet sammen med dette fine, smilende mennesket

Girl power!!! POOOOW!

Gled dere, folkens!! Og takk for en nydelig dag, GHOST <3 X

weekend!

Fra gårsdagens jobb! Jeg skal fortelle dere alt og vise dere bildene i neste innlegg, det var en så fin dag at jeg smiler bare av tanken. Fikk meg virkelig til å verdsette alt det jeg driver med <3

Fredag! I dag har jeg vært på yoga og jeg har lært meg en ny melodi på piano. Nå skal jeg se en film før jeg sovner. Natta, fine mennesker. Håpe dere sover godt og drømmer søtt x

til dere overfølsomme sjeler:

"Har du noen gang følt så lite at det skremmer livet av deg?". Jeg begynte å gråte på kafe i dag mens jeg satt og skrev et blogginnlegg jeg aldri fikk fullført. Sorry om jeg fremstår ekstremt emosjonell for tiden, men det er nettopp det jeg er. Tror jeg er på uka mi nå. Og jeg tror jeg må slutte på disse p-pillene proppet fullt av hormoner, kroppen min vil ikke ha det.

Eller kanskje det bare er meg. Det er det jeg tror, vet, innerst inne. Hvert år når våren begynner å snike seg inn får jeg en mikset følelse av ren glede for at favoritt-årstiden min er på vei og dyp angst for å ikke ha noen å dele den med. Jeg skjønner ikke at jeg ikke klarer å gi slipp på de somrene alene, de dagene jeg ikke hadde noen å dra i parken med. Ensomheten har hektet seg fast til hver eneste nerve i kroppen min, og i dag kvelte den meg nesten. På en kafe en jævlig fin fredag, ved siden av en jeg elsker, blant hundrevis av mennesker. "Har du noen gang vært så redd for dine egne følelse at det føles ut som om du skal spise seg selv opp?" spør jeg deg, gråter motvillig og tørker tårene mine før de rekker å trille nedover kinnet. Før jeg rekker å bryte sammen pakker jeg sammen tingene mine, putter dem i den fullstappede tote-bagen min og går ut. "Nå skal jeg finne lyset" sa jeg til deg, og du smilte. Sånn som ingen andre smiler til meg.

Som dere skjønner måtte jeg ta bloggfri i dag. For å finne lyset, haha. Ja, sånn går dagene. Jeg er (over)sensitiv og jeg hater å si at jeg er det for det, men jeg må nå, for å forklare dere hvordan jeg føler det og hvorfor jeg er som jeg er. Jeg ser det på lillesøsteren min, hun er sensitiv som bare det hun også. Noen ganger står jeg bare og observerer henne når hun ikke legger merke til det, jeg ser så mye av meg i henne at det nesten er skummelt. Og jeg vet akkurat hva hun skal gå gjennom, hvor blå himmelen skal bli men hvor grusomt svart det kommer til å være på de verste dagene. Så sant det er en gave er det også en hel haug med smerte som følger med å være overfølsom. Man lever med en konstant skyldfølelse og smerte som henger igjen fra uløste situasjoner og misforståelser. Torturert i sjelen, umulig å leve med hat. Det er nesten en tragedie, men bare nesten. For sommerfuglene i magen, brannen i hjertet og sjelen som svever høyest på himmelen når man føler seg elsket er så sterkt at alt det vonde forsvinner, i alle fall for en stund. Du forstår om du forstår.

Jeg ville aldri byttet bort det jeg er for noe. Heller ikke overfølsomheten. Den er grunnen til at jeg klarer å drømme så stort som jeg gjør og at jeg klarer å løpe etter hver og en drøm, det er grunnen til at solstrålene inn på det lille soverommet mitt i går morges fikk meg til å ønske at jeg lever til evig tid. Og du? Jeg lover deg at det nydeligste du noensinne vil oppleve er å falle for en som er like følsom som deg.

hva er du redd for

"Vårsol, mascara som har overlevd et par tårer, jeg hopper i taxien selv om jeg lovte meg selv å slutte å ta taxi. Var det den sure vinden som traff ansiktet ditt på vei ut av døra som fikk deg til å føle deg i live? Gåsehud på leggene, vinteren som ikke klarte å ta knekken på deg? Eller var det samtalene på kjøkkenet sent i går kveld hvor du plutselig ikke følte deg så alene om å føle på livet? Fortell meg din største frykt, hva som får angsten til å krype seg oppover nakken på deg. Så skal jeg fortelle deg min. Deretter skal jeg forsikre deg om at det er ingen som er på vei til å ta deg, så hva er det du egentlig er redd for kjære deg?"

onsdag

A SONG FOR YOU THIS EVENING:

BOLD AS LOVE - JOHN MAYER

Nok en dag er over og jeg sitter igjen alene på en kafé med Mac'en min. Aller helst kunne jeg tenkt meg å ta meg et glass vin eller to nå kjenner jeg, men jeg skal tidlig (tiiiidlig) opp i morgen så jeg tror jeg sparer det til en annen dag heller. "Sparer", haha. Jeg kuttet fingeren med den nye kjøkkenkniven min i går kveld da jeg skulle kutte en lime i to, så nå må jeg skrive med helt andre fingre på venstre siden fordi pekefingeren min er teipet, haha. Det måtte skje etter den dagen, jeg hadde det på følelsen. Mye i hodet, mye å holde styr på, baaaam, plutselig er det blod på hele kjøkkenbenken. Jeg hater kutt og jeg takler det svært dårlig. Hva som helst liksom, bare ikke et dypt kutt som blør, det er så forbanna ekkelt. Hvordan har onsdagen deres vært? Det er jo på vei til å bli skikkelig vår nå, jo!! Jeg småSKIPPET alene nedover gata i dag, så glad var jeg. Følte meg skikkelig lett i kroppen. Nå sa jeg nettopp farvel til en venninne av meg, vi tok en kaffe her på Løkka og det var skikkelig deilig å bare prate dritt og le i et par timer. Jeg har godt av å møte mennesker på "privaten" også, jeg merker jeg treffer så mange mennesker gjennom jobben min nå for tiden at jeg ikke er like sosial som før, og det er viktig å ikke glemme. Nå blir det heldigvis vår og sol og blå himmel ute, og da blir alt så mye lettere. Vi går mot fine tider, dere! Nå skal jeg komme meg hjemover og lage noe middag. I morgen skal jeg på en shoot, jeg tar med Mac og kamera så dere får bli med meg gjennom dagen. Snakkes da :) x

ghost-møte

I kommersielt samarbeid med Egmont Publishing

FRØKNA PÅ MØTE

Jeg elsker å være i møter. Lol, jeg er ikke teit som sier det? Det får meg til å føle at jobben min ikke bare er viss-vass og det er dessuten en deilig avkobling fra hjemmekontoret mitt. I dag møtte jeg gjengen på Egmont i Nydalen og vi kjørte sammen (i den smudeste bilen jeg har sittet i på lenge) til dagens møte med GHOST PROJECT. Som forblir GHOST PROJECT en liten stund til... det er ikke lenge igjen til jeg kan fortelle hva det er altså! Denne gangen fylte vi hele langbordet under møtet og det var kjempespennende som alltid. Dødsgøy å være en del av dette og bli hørt blant en så stor og dyktig gjeng. Og så er det gøy at jeg gjør alt dette sammen med Madeleine!! Så glad og sprudlende jente <3 x

Jeg mener forresten ikke at blogging er viss-vass altså, jeg ELSKER denne lille websiden min, men det irriterer meg når folk sier at "blogging er faktisk en ekstremt slitsom jobb". Nei, det er ikke slitsomt. Du kan svare på mailene fra senga di og du kan ta møter med kundene på telefonen mens du ligger i solsenga om du vil. Du får alt gratis og du er din egen sjef. Ikke kall det slitsomt. Men om det er krevende? Definitivt. Men på helt andre måter. Det hender at jeg blir utslitt fordi jeg føler jeg må levere til enhver tid, men det går ikke utover meg i noen spesielt stor grad utenom at jeg kanskje må prioritere litt annerledes enn vennene mine som har fri når de er ferdig på skole og jobb for dagen. Jeg kan ikke bare "slippe alt" en fin sommerdag, men... jeg KAN også slippe alt en fin sommerdag. Jeg kan. Selv om jeg ikke burde og ikke vil, så klart. Og det er den friheten, den fristen som er så fin. Derfor kan du ikke sammenligne deg med folk som har oppmøte-plikt 08:00 hver eneste dag og jobber turnus. Jeg har vokst opp med en mamma som kommer inn døra halv åtte om morgenen når jeg står og lager meg nistepakke til skolen. Det må være slitsomt det. Men mamma er flink og har en fantastisk givende jobb på samme tid <3

Ai ai ai, merker jeg er i skrivehjørnet i dag, ja. Jeg løp nettopp på butikken for å kjøpe toalettpapir og ananas-juice, to ting jeg ikke kan leve uten. Fornøyd med dagen som har gått, det har vært en fin tirsdag. 

lite søvn, tv-innspilling og forelska følelser

Jeg har ikke sovet noe godt de to siste nettene. Skikkelig ulikt meg. Våkner klokka to gjennomsvett i den beige genseren min som jeg sovnet i, drømmer i halvsøvne og våkner med ringer under øynene. Vanligvis synes jeg at jeg ser ganske fresh ut når jeg våkner, haha, honest thing. Men i dag SÅ jeg i speilet at jeg så sliten ut. Jeg mistet en makrell i tomat-boks på gulvet under frokosten og da tårene presset seg på kjente jeg meg selv godt nok til å vite at "i dag Kristine, i dag skal du legge deg tidlig". Det er godt jeg ikke skal sitte på en skolebenk 08:20 i alle fall, tenker jeg. Såpass positiv er jeg til det hele. Fabian er syk, så det er mulig jeg begynner å brygge på noe og det takler jeg svært dårlig. Ellers har jeg det veldig fint. Jeg laget meg en matpakke, pakket den inn i papir og tøy og surret meg inn i skjerf og tok på meg de nye Dolce Gabbana-buksene mine. (Som jeg for øvrig nesten har brukt opp. Jeg vasker dem, altså. Jeg eier bare ikke balanse, det er alt. Når jeg har fått meg nye bukser blir de andre buksene i skapet mitt totalt uinteressante) Det begynner å bli vår ute, jeg kjenner det på hele meg. Å ta steg for steg på den sakte men sikkert mer tørre bakken gjør meg godt, da jeg stod og ventet på bussen på Alexander Kiellands i dag gikk jeg ut av skuret og det blåste svakt. Akkurat nok til at buksene mine flagret litt, akkurat nok til at håret mitt danset fremfor øynene mine. Jeg har begynt å høre på Continuum-albumet til John Mayer igjen og de sangene der får meg til å føle så mye at det nesten er litt vanskelig å sette seg inn i et møterom med 10 andre mennesker etterpå og prate om noe helt annet enn det jeg føler inni meg. Som om jeg må omstille hjernen fullstendig, og legge bort tankene om rødvinskvelder, lange kyss og kroppskontakt. Ja, der har dere meg. Om dere noen gang ser meg på busstoppet på Alexander Kiellands så vet dere hva jeg står og tenker på. Min første forelskelse ligger i det albumet der, og jeg vet ikke om det er fint eller bare forbanna skummelt.

Oh, og ja. Jeg har vært på TV-innspilling i dag. Det var deilig å kle seg opp i kjole igjen og putte på litt leppestift. Med Milano-heelsene mine. Ah, dere aner ikke hvor mye de skoene der har vært gjennom. Jeg skal ta vare på dem for alltid. :)

et par tanker


Bare noen tanker i dag.

Milano var jævlig bra når jeg ser tilbake på det. Faderullan, det må ha vært årets tur (jeg har reist fire ganger i år allerede) selv om det var utrolig slitsomt psykisk. Morgenen på verandaen med sola i ansiktet. Ah, Italia har noe helt spesielt ved seg, jeg føler meg utrolig heldig som fikk dra når jeg ser tilbake på det hele.

Å ikke kalle seg selv feminist. Jeg kan gjerne si at jeg er feminist. Spørsmålet mitt er, spiller det noen rolle hva vi kaller oss selv? Er det ikke det vi kjemper for som betyr noe, og ikke minst, hvordan vi kjemper? Feminist er ikke noe du bare kan kalle deg selv, det er noe du må bli gjennom handlingene dine. Og når ble det forresten ikke lov å ha sin egen identitet? Jeg hadde helt ærlig aldri trodd jeg skulle få så mange direkte stygge kommentarer om meg selv fordi jeg ikke vil stemple meg selv som feminist (selv om veldig mange har vært enige med meg!)??? Liksom, som om det er den kampen vi kjemper? Det er da ikke selve ordet som er kampen?

Jeg har tatt hull i ørene og jeg hater å ta nye hull i ørene. Av en grunn: fordi jeg må sove på samme side om natten i ukesvis!! Det plager meg sånn. Selv om det er verdt det, for jeg elsker å ha mye bling i ørene. Nå sover jeg med ansiktet mot Fabian og det gjør meg litt stressa, for jeg liker å ligge vendt mot han så jeg slipper å puste han i ansiktet. Han må så klart også ligge vendt mot meg fordi han hat tatt hull på andre siden. Ha-ha, håpløst er det.

Dere MÅ se på Peaky Blinders. Feteste serien jeg har sett på lenge! Manuset, karakterene, klærne, konseptet, ALT. Når jeg får lyst å drikke whiskey bare av å se på en serie vet dere at det er en inspirerende serie. Jeg er ikke spesielt glad i whiskey engang. Ligger på Netflix, gjør dere selv en tjeneste og se. Har et ørlite crush på Thomas Shelby.

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre med håret mitt??? Nå skal jeg la luggen gro, men føler håret begynner å bli for langt selv om jeg egentlig ikke er keen på å klippe meg. Forstår dere hvor slitsomt det er å være ubesluttsom?

Jeg jobber veldig med å bli mindre sensitiv om dagen. Det er min største svakhet her i livet (også min styrke på mange måter, jeg skal bevare det gode). Overnanalyserer litt mindre, føler litt mindre de gangene jeg nødvendigvis ikke trenger å føle så mye. Jeg har blitt såpass "gammel" nå at jeg VET hvilke situasjoner jeg ofte har en tendens til å bli ekstra sensitiv, så jeg klarer på en eller annen måte å fortelle meg selv at nå må jeg skru av. Ikke gå så dypt i det. Det funker av og til, og så funker det ikke alltid like bra. Det er jo tross alt slik jeg er. Men jeg tror på at jeg kan forandre noe av det, så slipper jeg at det blir indre konflikter av absolutt alt. Jeg vil være litt mer rett frem og drite i hva/hvis. Faen heller, livet er ikke så farlig. Er jo veldig flink på det når det gjelder businessen min og meg som "offentlig" person, men på det private er jeg helt håpløs. Så ja, det jobber jeg en del med. Gjør livet mitt hakket enklere :)

hjemmelaget vegetar-sandwich

JEG ELSKER HJEMMESNEKRA LUNSJ

Jeg er den typen som alltid drar hjem for å spise lunsj om jeg har anledning. Om jeg ikke kan dra hjem lager jeg aller helst matpakke og tar med. Tror ikke jeg kjøpte lunsj i kantina en eneste gang på videregående...? Hadde med meg egen matpakke HVER dag. Hver dag! Bare fordi jeg liker min egen mat best, og fordi jeg setter ekstremt stor på mat så det å slenge i seg et tørt ferdigsmurt rundstykke for meg er å gå litt imot mine egne verdier.

I dag kjøpte jeg et stort surdeigsbrød fra Tranen på vei hjem, og jeg anbefaler alle dere som bor i Oslo eller i nærheten å dra innom enten der eller på Åpent Bakeri (de har samme brødvarer) for å kjøpe det dersom du vil kose deg litt ekstra. Knalldigg!

Jeg spiser ikke helt kjøttfritt, men jeg spiser mer og mer plantebasert som tiden går. Nå vil jeg vise dere en typisk lunsj jeg lager de dagene jeg spiser kjøttfritt :-) Å herregud, forresten!! Jeg så ut vinduet akkurat nå i skrivende øyeblikk og det er fortsatt lyst ute. Klokka 18!!! YES! Bare sånne små ting som gjør meg veldig glad, hi hi. La oss fortsette innlegget.

OPPSKRIFT PÅ VEGETAR-SANDWICH

DU TRENGER: surdeigsbrød, Manchego, avokado, hele rødbeter, agurk, spinat, fersk basilikum, fersk koriander, sitron, Tabasco, olivenolje, salt og pepper.

SLIK GJØR DU: Skjær opp to skiver surdeigsbrød, ha olivenolje og skiver av Manchego på den ene. Ha begge i stekeovnen på grillfunksjon til osten er smeltet, ta dem ut og dander med resten av ingrediensene før du topper med den andre skiven. Kan fort bli litt grisete (om du er like glad i olivenolje som det jeg er), så det kan være greit å bruke bestikk eller ha papir rundt sandwichen.

Mmmmhhm! Gjerne gi meg tilbakemelding på hva dere synes om dere lager selv. Det er alltid så hyggelig <3 X

til deg på en søndag

DANCING ALL NIGHT LOOKING FOR A TASTE OF REAL LIFE

Jeg tenker mye på drømmene mine om dagen. Hvor ofte gjør du det? Nok til at håpet fortsatt er der, eller sjeldent nok til at du glemmer hva du egentlig har lyst å få til? I går kveld tok jeg frem pianoet mitt igjen, jeg vil spille en sang for dere. Skrive tekster dere, kanskje sammen med pianoet mitt. I et sekund begynte jeg å leke med tanken på å ta sangtimer, men jeg stoppet meg selv midt i tanken, haha. Greit nok, alle kan kanskje lære seg å synge, men jeg tror helt ærlig jeg skal fokusere på et instrument i stedet. Å kjenne sine begrensninger? Noen ganger gjør det deg mer lykkelig. Akkurat nå sitter jeg på stor kafé rett ved meg, det er alltid så mange mennesker her og vanligvis pleier jeg å bli sliten av det, men i dag var det bare utrolig deilig å sitte midt i folkemengden. Studievenninner, småbarnsfamilier, kjærestepar, det er alt mulig her. Jeg vil føle for mye enn for lite, alltid. Heller kaos og femten ulike følelser i hodet, enn å være stum og ikke føle på en eneste ting. Jeg gjorde det her om dagen, og det er så bittert og vondt at man tror man aldri skal komme ut av det. Føles som å skrike inn i en pute. Ingen hører deg. Altoppslukende. Heller tårer langs kinnene, kyss som gnistrer, sanger som gir deg gåsehud. Problemet er bare at jeg ofte blir litt tom etter det har skjedd mye. Debatt, reising, nye mennesker, nye inntrykk, hit og dit. Så kommer man hjem, og det er kun deg. Deg og ingen andre. Noen ganger har jeg pratet så mye at jeg ikke har noe mer å si, jeg vil ikke ta telefonen og jeg vil slette alle samtaler på telefonen. Jeg vet ikke, jeg sliter virkelig med å godta at livet ikke alltid er latter og løping i medvind med sjelevennen din. At håret ikke alltid blafrer etter deg, at hjertet ikke alltid pumper like hardt for noe eller noen. Vi lærer fra vi er små at livet ikke er en dans på roser, men man glemmer liksom akkurat det. Så jeg minner meg selv på det akkurat nå. Og deg, hvis du har en litt emosjonell søndag. Det er helt lov, det er meningen at du skal kjenne på disse dagene. Våren er på vei, sola kommer til å komme frem igjen. Løvetennene er på vei opp fra jorden på samme måte som du er på vei dit du skal. Du skal gå gatelangs med favoritt-antrekket ditt og favoritt-låta di på ørene på vei til parken med vennene dine, du skal kjenne lykkerusen i blodet en sen sommerkveld mens du lurer på hvordan i all verden du var så heldig å end opp akkurat her med disse menneskene. Du skal dukket hodet under saltvann og sveve under vannoverflaten, mens alt er så stille at du kun hører din egen puls. Og så skal du komme opp fra vannet, dra saltvannet bort fra ansiktet og kjenne at du gjorde noe riktig. At da du var redd for at du valgte feil valgte du egentlig helt riktig. For nå er du her.

alene

Jeg har på meg samme buksen som jeg har hatt på meg i fire dager, faktisk samme genser også. Ullsokkene burde jeg kanskje vaske, men jeg har ikke fått tid. Tusen tanker, tusen idéer. Tusen ting jeg vil gjøre, tusen ting jeg vil si. Vil være alene, vil ut og danse, vil ha vår litt fortere, vil forsvinne i min egen lille drømmeverden for et par dager uten at noen merker det. Litt sånn er jeg akkurat nå. Pause på toalettet bare for å puste uten at noen ser at jeg puster. Jeg hater når andre ser meg mens jeg ser i speilet. Elsker mennesker, men elsker å være alene. Kanskje mitt største dilemma, jeg vet ikke. Jeg har det fint, tusen hjertelig takk for alle meldingene dere sendte meg. Det er sinnsykt rart men fint å kunne være med på å forandre. Nå vil jeg bare stuke i min egen leiligheten i dagesvis, helt ærlig. Spise deilig mat, blogge fra sofaen, gå i akkurat hva jeg vil uten at noen tenker over at jeg brukte det samme antrekket dagen før. Ingenting er diggere enn girlsnight med seg selv, er du ikke enig? Alene. Smak på det. Å være helt alene.

dette er kanskje de viktigste tipsene du vil få i livet

Jeg satt på Liebling sent i går kveld med Mac'en på fanget i en hyggelig krok og så denne videoen, helt fantastisk klok fyr som gir deg kanskje de beste tipsene du vil ha bruk for i livet. Lov meg å se hele. Legg bort mobilen, gi all oppmerksomhet til Dandipani. X

oppskrift: pasta carbonara

OBS! Jeg vil informere om en ting før du leser dette innlegget og alle fremtidige innlegg som inneholder mat; mengde mat på tallerken er ikke representativt for hvor mye mat hverken jeg eller du skal spise. Jeg forsyner meg naturligvis flere ganger til middag, tallerkenen med mat er for å vise hvordan maten ser ut. Spis når du er sulten og spis deg mett ♥

DETTE TRENGER DU

- KREMFLØTE

- TRE EGGEPLOMMER

- PASTA

- PARMESAN

- CHERRYTOMATER

- BASILIKUM

- SALT OG PEPPER

- VALGFRITT: BACON

Visp sammen 3 eggeplommer og en boks kremfløte i en bolle. Rasp parmesan over. Stek bacon (evt. facon/vegansk bacon) og klipp dem i biter, ha oppi bollen. Kok opp ønsket mengde pasta (jeg er veldig glad i tagliatelle!). Mens dette koker kutter du opp cherrytomater, og når pastaen er ferdigkokt blander du det du har i bollen sammen med pastaen i en stor kjele. La dette putre på lav varme i et par minutter, før du rasper parmesan over. Voila! Dander på en tallerken med cherrytomater og fersk basilikum. Så deilig ♥

Dette er sååå koselig å lage sammen med kjæresten, mamma eller bare en god venninne på en lørdagskveld. Vi pleier faktisk å lage en helt enkel spinatsalat til med VERDENS diggeste (og enkleste) dressing til, som er superspicy. Vil dere ha oppskriften på den også? <3 X

grunnen til at jeg ikke er "feminist"

I går på debatten fikk jeg spørsmålet om jeg er feminist, og flere reagerte på at jeg svarte nei. Tenkte det kunne være greit å forklare her hvorfor jeg svarte som jeg gjorde. Først og fremst, som jeg sa, så er jeg et menneske, og jeg er en kvinne, men akkurat det spiller for meg ingen rolle. Nettopp derfor kan jeg vel egentlig kalle meg selv en feminist, for jeg ER jo for likestilling mellom begge kjønn. 100%. Jeg følte bare ikke behovet for å stemple meg selv som feminist, spesielt ikke i går i den settingen jeg var i, og det er kanskje utrolig synd at jeg sier det, men jeg vet at ordet "feminist" har fått en så bred betydning nå at jeg ikke helt tør å kalle meg "bare feminist" uten noe utdyping når jeg vet at det finnes så UTROLIG mange ulike bevegelser innenfor dette begrepet. Jeg kan godt si at jeg er feminist og at jeg står for likestilling mellom kjønnene, helt kort og greit, for det er jo korrekt, men for meg har ordet feminisme nesten blitt mer negativt enn positivt ladet. Dessverre. Jeg synes det er utrolig synd selv, for jeg vet jo veldig godt at MANGE (kanskje til og med de fleste) feminister der ute gjør en sinnsjukt bra jobb. Jeg prøver å ikke dra alle over en kam, for det ville vært urettferdig, men uten at jeg kan noe for det gir det ordet meg en bismak i munnen. Jeg liker ikke at vi roper ut "verden er ingenting uten oss kvinner!", "kvinner er den nye fremtiden!", for DET for meg er ikke likestilling. Likestilling er at det ikke spiller noen rolle om du er kvinne eller mann. Og jeg vet at det er mye urettferdighet ute og rår i verden, at kvinner blir undertrykt, at kvinner ikke blir respektert i lik grad som menn, at kvinner har færre rettigheter. Den kampen vil jeg gjerne ta, men jeg kan gjerne ta kampen uten å kalle meg selv feminist. Jeg er bare et menneske som vil bli hørt og ha akkurat de samme rettighetene som alle andre. Og det fortjener vi. Alle sammen.

hva med likestilling mellom kvinne og kvinne?

Hei dere,

Woah! Hvor skal jeg begynne? Tusen hjertelig takk for alle tilbakemeldingene på gårsdagens debatt. Jeg har ikke fått tid til å svare alle enda, men jeg har sett alt. Alle meldingene på Instagram, alle mailene. Dere er ufattelig gode, SÅ mye kvinnepower jeg fikk kjenne på i går. Dette er noe av det mest interessante og lærerike jeg har gjort på lenge, det var SÅ gøy å prøve seg noe helt nytt. Jeg er ingen politiker og heller ikke en person som har stått frem noe særlig i samfunnsdebattene (utenom på min egen blogg), men jeg gikk inn i studio i går som Kristine og kun Kristine. Det er viktig å kjenne på det å engasjere seg for noe, å føle på noe. For en fin miks av mennesker det var på panelet i går, det var så herlig stemning backstage at jeg var redd for at jeg ikke ville tørre i argumentere mot noen av dem. (Haha, sjukt typisk meg å bli altfor myk) Heldigvis ble debatten veldig fort interessant, så det var ingen problem. 

Helt ærlig? Jeg sa til NRK at jeg var usikker på om jeg ville være med fordi jeg VET at min mening er upopulær. Jeg vet at de fleste holder ved Ulrikke Falch, jeg vet at jeg blir den "store stygge ulven". Det viste seg jo at vi er enig i mye, og det var det som var så fint med debatten. Dette er min første debatt noensinne, og selv om jeg er kjempefornøyd så er det så klart tusen ting jeg ikke fikk sagt. Det er jo typisk da, men alt gikk så fort og plutselig var vi ferdig å snakke om temaet hvor jeg kanskje hadde mest å si. Som hvorfor det er lov å legge ut bilde av maten sin dersom det er usunt og man "skeier ut", og hvorfor det er lov å være lettkledd dersom man gjør seg selv flatterende på en humoristisk måte. Når ble det kun plass til humor? Jeg er HELT åpen for humor og følger selv mange av disse Instagram-brukerne (nettopp fordi det er et friskt pust i 2018), men jeg synes ikke det henger på greip at det skal eliminere alt annet. Jeg synes det blir for tynt å vise pekefinger til enkelte kroppstyper som eksponerer seg, for her er den veldig enkle sannheten: ingen kropper er like og de vil aldri kunne bli like. Aldri. Mangfoldet er her allerede, vi ER et mangfold.

Likestilling mellom mann og kvinne? Hva med likestilling mellom kvinne og kvinne? Hva med at hver eneste kvinne kan få retten til å være stolt over seg selv?

Når det kommer til markedsføring er jeg helt enig i at vi trenger innstramminger. Jeg er helt enig i at man ikke trenger å nevne klesstørrelser på bloggen sin, at man ikke skal vise hvor mye mat man spiser i løpet av en dag. Det er mye å snakke om debatten fra i går, jeg får ikke plass til alt i et innlegg. Men ja. Vær stolt over deg selv for faen og ikke la noen ta det fra deg. Som kvinne kunne jeg aldri funnet på å ta ifra den stoltheten til en annen kvinne. Kroppen din er DIN og ingen andre sin. Du kan være stolt av den i stillhet, du kan bruke den humoristisk til å få frem budskapet ditt, du kan være så sexy og hot du bare vil. Fordi det er din kropp og du har alle rett til å være stolt over din natur.

Klems Kristine

NRK DEBATTEN 21:25 I KVELD

Hei kjære dere! Åh, jeg har ikke rukket å sette meg ned på Mac'en og skrive ordentlig i dag, det skjærer alltid litt i hjertet mitt. På ekte, ja. Litt på grunn av dere, mest fordi jeg er så glad i den roen og energien jeg får når jeg setter meg ned fremfor tastaturet. I dag er ting litt hektisk, men jeg er sterkere tilbake i morgen! Så, hvem skal følge med på debatten i kveld? Kult at så mange av dere er engasjerte! Det føles veldig fjernt at jeg sa ja til å være med for å være ærlig, i dag har jeg vært på yoga hvor jeg fikk privat time med en fantastisk yoga-instruktør og etterpå skal jeg møte Håkon for en kaffe. Høres litt rart ut når jeg sier det på den måten, for vi to er altfor uformelle til å ta en kaffe egentlig, haha. Det er mer "skal vi munche mat på kjøkkenet og prate dritt om folk?", men vi bor jo ikke hjemme lenger.

Ja. Vel. Uhhh... jeg tror jeg er litt nervøs. Det merker dere kanskje. Nå spiser jeg en sen lunsj og skal straks levere noen bukser nedi gata her for å få sydd dem inn. Følg med i kveld, så prates vi i morgen! Dette blir utrolig spennende! X

NRK DEBATTEN KLOKKA 21:25

jeg skal gjøre noe helt nytt

Motion Still 2018 03 07

Hei dere,

I går ble dagen så bra som den kunne blitt. Ah, jeg var så tilfreds da jeg la meg. Jeg og Fabian kjøpte en helt ny rødvin vi aldri har prøvd før (som vist seg å være fantastisk god!), og på vei hjem svippet vi innom Velouria Vintage 30 minutter før stengetid, hvor det viste seg at det lå et helt skattekammer. Nå begynner jeg å forstå hvorfor jeg så og si aldri handler noe annet enn Second Hand, det er jo der alle skattene ligger. Er av tingene som holder meg igjen på Løkka er faktisk nettopp den butikken, Åsa som er eier er verdens skjønneste og jeg går alltid ut derfra i latter. Alltid. I går var det kun oss, så vi fikk tid til å prøve alt i ro og fred. Og gjett hva! Jeg fant den fineste buksen noensinne, fra Dolce & Gabbana. Brun pinstripe, jeg klarer ikke å forklare hvor pen den er engang. Har den på meg nå og føler meg som verdens feteste. Skal vise den på, dere! Nå sitter jeg på Liebling etter å ha gjort ferdig regnskapet for 2017, straks skal jeg på familiemiddag på Rodeløkka. Der er det alltid så koselig så jeg gleder meg skikkelig ♥

OG JA, FORRESTEN...

Tror dere forresten ikke jeg har sagt ja til å være med på debatt i morgen? Live? På NRK? Jeg orker nesten ikke å tenke på det engang.... haha. Nei da. Har fått sånne henvendelser flere ganger, men jeg har aldri hatt guts til å si ja. Vel, hva skal man si... denne gangen følte jeg at det var på tide. Debatten handler om blogg og forbilde, og det er meg og Ulrikke Falch på panelet. Jeg har virkelig null erfaring på dette området, sist jeg gjorde noe sånt her var da vi lekte politisk debatt i samfunnsfag første klasse videregående. Et sted må man jo starte, og jeg elsker egentlig å kjenne på følelsen av at jeg gruer meg til noe. Det er så bra for meg. Jeg håper dere vil se på :)

slik kan du oppbevare olivenolje!

Inneholder sponset produkt fra Culina

LA OSS SNAKKE OM NOE AV DET VIKTIGSTE I KOSTHOLDET MITT

Hvis du spør hva jeg er avhengig av så er olivenolje en av punktene på lista mi. Det går vel kanskje litt for mye ned på høykant her i huset, spiser du frokost med meg får du muligens sjokk over mye olivenolje jeg presterer å helle over knekkebrødet mitt før jeg tar på pålegg, he-he. Kan nok lære å begrense meg LITT, men til mitt forsvar er det kjempesunt for kroppen på alle mulige måter. Og vanvittig godt, ikke minst. Jeg bruker olivenolje i all matlaging i tillegg til erstatning for smør. Det beriker maten, gir flyt i fordøyelsen, stabiliserer blodsukkeret og apetitt-hormonene, og kan til og med øke antioksidantverdien i f.eks grønnsaker når man steker dem i oljen. Det beskytter også mot en rekke sykdommer som diabetes, blodpropp og hjerneblødning. OG! Sist men ikke minst, gjør huden SILKEMYK. Det siste året har jeg fått utrolig myk hud både på kroppen og i ansiktet, og det har olivenoljen mye av takken for. Faktisk, kun det og vann. Før drakk jeg bare Pepsi Max og brukte ikke olivenolje noe særlig i kostholdet mitt, nå har jeg byttet ut brus med vann og får i meg olivenolje hver dag. Små endringer, store forandringer. Sorry om dette ble et litt nerdete avsnitt, men jeg er utrolig fascinert over sånne her ting :-)

Det jeg egentlig ville vise dere i dag er denne fancy måten å oppbevare olivenoljen på. Hang on guys, nå blir det mer kjøkken og matlaging på bloggen fremover! Jeg henger kanskje mer på kjøkkenet enn noe annet rom i leiligheten for tiden, nettopp fordi det er en greie som har blomstret i meg nå nylig. Dette var faktisk Fabian sin idé, så han skal få credit, hi hi.

DU TAR BARE EN TOM WHISKEYFLASKE, SKYLLER DEN OG PUTTER PÅ EN SKJENKETUT. FYLL HELE GREIA MED OLIVENOLJE. VOILA, EN MYE PENERE FLASKE!

Skjenketuten får du kjøpt til en kjempebillig penge på CULINA SOM LIGGER I TORGGATA 33 I OSLO. (Sponset) Den gir en mye tynnere strålene som forresten gjør det enklere å helle oljen over maten :-)

Og så var det utrolig mange som lurte på hvor fruktskålen min på Snapchat er fra. Den er også fra Culina! Den koster seriøst nesten ingenting og ser så sjukt fin ut, jeg har nesten hele denne keramikk-samlingen av skåler nå. SÅ delikat farge, den passer perfekt inn på kjøkkenet :-) Dessuten elsker jeg å ha frukt og grønnsaker stående lett tilgjengelig på kjøkkenbenken, da spiser jeg det faktisk i stedet for at jeg glemmer at jeg har det, haha.

tirsdag 14:34

Processed with VSCO with b1 preset

SISTER - LENNY KRAVITZ

Jeg startet dagen med en varm dusj og ville egentlig ikke gå ut derfra. Ut i de glatte gatene, ut til de nye ansiktene, ut i den skumle verdenen. Det gjorde så godt da vanndråpene traff ansiktet mitt, jeg lukket øynene og tenkte på deg. Tenkte på hvordan du en gang ikke var min, hvordan leppene dine en gang var på noen andre enn mine. Jeg spør deg, gjør det vondt å tenke på? Jeg gjorde yoga i går og klarte å komme inn i full meditasjon etterpå. Den beste delen er når læreren på slutten av timen skrur av lyset i hele shalaen og alle ligger flatt ut på ryggen. Med hvert vårt pledd over oss. Snakk om å ikke være, men likevel å være. Vanligvis tenker jeg alltid på noe når alt er stille rundt meg, som for eksempel at jeg ikke burde droppet den ene avtalen, at jeg har en melding som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal svare på eller at det mest sannsynlig ligger en regning i posten. Nå var jeg bare, på et gulv med et pledd nesten svevende over meg. Etterpå dusjet jeg i den nydelige dusjen i garderoben, vanndråpene en etter en på ansiktet mitt, det føltes så godt. Enda bedre hadde det vært om du stod inntil meg og klemmer meg hardt slik du pleier. Når du klemmer meg på en måte hvor det føles ut som du trenger meg, hvor deilig er ikke det? På vei hjemover fikk jeg følelsen jeg fikk da jeg var ferdig på dansetrening en mandag i 2009, den følelsen av alt plutselig er litt bekymringsløst, ting er ikke så vanskelig som jeg trodde. Jeg pleier alltid å ta bussen fra Riddervolds plass når jeg er ferdig på yoga, og hver gang jeg står på det busstoppet drømmer jeg om å ha min egen leilighet akkurat her. Kanskje jeg har det en dag. Det hadde vært så fint... X

noen deilige ord jeg ble fortalt

DU SKAL BLI FRIEST, KRISTINE

I går tok jeg meg et glass... brus? Det var utrolig rart å drikke brus igjen, sånn virkelig. Utrolig rart. Søndag, kjære søndag, du gjør meg alltid litt rar. I går dro jeg på treningssenteret og kroppen sa bare nei. Nei, ingenting annet. Jeg klarte å gjøre to repetisjoner med rumpeøvelser før jeg hang matta opp igjen og tok turen mot tredemølla hvor jeg heller gikk rolig i en liten halvtime og planla resten av søndagen oppi hodet mitt. En deilig dusj, musikk på full guffe, sushi til middag og en tidlig kveld i sengs. Noen ganger må man bare lytte til kroppen. Etterpå kjøpte vi hver vår sjokolade, du og jeg, og gikk nedover gata sammen med vårsola varmende i ansiktet. Jeg med Snickers, han med Smash. Snickers er noe av det beste jeg vet, haha.

Når ble det mars, egentlig? Denne tiden på året er så deilig, den minner meg om alt som er bra. Fregnete fjes, varme kropper, fuglene som synger så fint for meg og deg. Har du noen gang fortalt alle hemmelighetene dine til et annet menneske før? Jeg anbefaler å gjøre det. DU SKAL BLI FRIEST, KRISTINE. Friest, mest fri, jeg vet ikke, men de ordene klinget så fint i ørene mine da hun sa det. Du skal bli friest, Kristine. En jente sa det til meg og det er kanskje det fineste jeg har blitt fortalt på lenge.

en bloggfri helg

HEI HEI!

Det har vært en lang uke. Samtidig veldig kort, for det har skjedd så mye og jeg har ikke rukket å sitte ned på rumpa og tenke. Jeg kom hjem fra Milano for akkurat en uke siden, den reisen der satte i gang så mange følelser for meg at det tok litt lenger tid enn vanlig for meg å komme tilbake i gamle rutiner. Og bare til meg selv, ikke minst. Det er så skummelt, for plutselig står jeg der i speilet og ser på kroppsdeler jeg aldri har tenkt over før. Kun fordi jeg fikk fortalt at jeg har litt brede skuldre på en casting, ikke at det er noe negativt nødvendigvis, det er bare det at jeg aldri i hele mitt 20 år gamle liv har tenkt over skuldrene mine. Jeg er så glad for at jeg har beina planta på jorda, ellers vet jeg ikke helt hvor jeg hadde vært nå. Gud, vær så snill, kjære dere. Det er en tøff verden vi lever i, og den kommer alltid til å være det, så lov meg én ting og det er at dere aldri slutter å tro på dere selv. At dere står stødig i vinden, selv om en dårlig venninne prøver å kødde med deg eller du får en kommentar på utseendet. Jeg fikk bare veldig lyst å fortelle dere det. Det går helt fint med meg altså, jeg bare, jeg trengte en bloggfri helg for å puste ut, tenke over alt. Gjøre yoga, gå på kafé uten å ta bilder, lage deilig mat, være kjæresten til kjæresten min. I går inviterte jeg til og med en jente over, som jeg ikke har møtt før men som jeg bare ville bli kjent med fordi hun virker kul. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker. Dro på Ashtanga II på lørdag og fy fader for en heftig time. Jeg ble så klart plassert i midten også, nybegynner som jeg er. Så der stod jeg og prøvde alt jeg kunne å henge med mens svetten rant. Haha, jeg elsker yoga, jeg merker allerede at jeg er blitt mykere og mer "lean" i kroppen. Dessuten tror jeg aldri at jeg har blitt så sulten av å trene før, jeg blir mer sulten etter 1,5 time yoga enn hva jeg blir av en 4 timers lang fjelltur. Så ingenting var mer fantastisk enn å dra hjem, spise en stor og digg lunsj før jeg tok fatt på lørdagen.

Jeg har forresten fått en uvane, og det er at jeg har sluttet å fjerne sminken (de få gangene jeg sminker meg) før jeg legger meg. Altså, på øynene mener eg. Jeg bruker sjelden hudsminke nå lenger, jeg hater følelsen av foundation i ansiktet mitt. Men ja, jeg har aldri vært den typen som legger meg med sminke, i ALLE fall ikke den som faktisk bruker den gamle sminken dagen etterpå, men her er jeg da.

I helgen bestemte jeg og Fabian oss for å lage en helt ny matrett. Pasta carbonara! Jeg ELSKER pasta, men lager det sjeldent selv. Etter Milano har jeg jo blitt litt frelst av det italienske kjøkkenet, haha. Vi brukte parmesan rett fra Milano, jeg tok jo med meg i kofferten hjem og da smakte det ekstra godt. Kan godt gi dere oppskriften om dere ønsker? Utrolig enkelt, og helt nydelig på en lørdagskveld. Vi satte på en jazz-liste og ble sittende i timesvis å prate og nyte maten. Dødsdeilig. Akkurat det jeg trengte! X

6 ting du kan gjøre denne fredagen

Hey dere! Jeg fikk plutselig veldig lyst å dele et par tips til hva dere kan bruke fredagskvelden deres på. Bare sånn... hvis dere trenger det, haha. Her er i alle fall noen greier jeg ville likt å bruke en fredag på.

NUMMER 1: Kjøp deg noen skåler i keramikk eller tre og dander frukt og grønnsaker i dem. Jeg gjorde det i går og herregud så koselig det ble på kjøkkenet. Bare én sånn liten ting skulle til for å gjøre det hundre ganger hyggeligere på kjøkkenbenken.

NUMMER 2: Om du er med en venninne eller kjæreste: finn frem notatblokka og tegne hverandre på tid. Sett deg i en corny posisjon og la han eller hun tegne deg med to ulike farger mens du teller to minutter inni deg, og så motsatt. Ikke bruk mobilen til å telle, legg den heller bort. Sjukt mye koseligere å gjøre det på den gamle måten.

NUMMER 3: Se Amadeus. Biografisk film om Wolfgang Amadeus Mozart. Dødsdyktige karakterer, nydelige pianostykker, gosh, for en film. Se den.

NUMMER 4: Rydd hele rommet ditt (eller leiligheten/hybelen eventuelt), skift sengetrekk og vask klær for å så kunne våkne opp lørdags morgen med et liv på stell. Haha, det er det diggeste i hele verden.

NUMMER 5: Online-shopping, kjøp deg et klesplagg du aldri ville kjøpt men som du innerst inne digger. Go for it babe.

NUMMER 6: Legg deg ned på sofaen med blikket i taket og hør på episode etter episode av "Hva er greia med?"-podcasten. Favoritt-podcasten min i hele verden, haha. Så lærerikt og underholdende, de to gutta får meg til å glemme tid og sted rundt meg.

fortsatt i italia-boblen

YOGA. ALENETID. JEG SAVNER ITALIA

Har trent yoga to dager på rad nå og jeg kjenner det allerede i kroppen at jeg er mer rolig. Jeg tar timer på et senter jeg er medlem på til dere som har spurt. I tillegg gjør jeg litt hjemme når jeg får tid, men jeg er ganske ny så jeg er veldig glad i å komme på en time og bli fortalt hva jeg skal gjøre. Det er så godt å endelig puste ordentlig, jeg har vært ekstremt dårlig til det hele mitt liv. Yoga burde vært innført i skolen, egentlig. Fredag! Hvordan har dere det? Jeg merker jeg er inne i en periode hvor jeg har veldig behov for å få utløp for inspirasjonen jeg har inni meg, jeg har gjort så mye annet de siste ukene (månedene...?) at jeg ikke har fått helt roen til å dyrke de sidene ved meg selv. I dag slo det meg at det irriterer meg litt at jeg ikke tåler å være sosial så lenge. Om jeg ikke får tid til å enten sminke meg alene, spise et måltid alene, høre på en sang alene, skrive et fint blogginnlegg alene eller bare tenke alene så rabler det litt for meg, jeg høres kansje litt kokos ut... eller så kjenner du deg kanskje igjen. For sånn her har jeg vært så lenge jeg kan huske. På barneskolen var jeg alltid så motvillig på å ha overnatting, kun fordi jeg synes det var stress å våkne dagen etter og ikke ha min egen space. Diva much, ass. Nei da, jo da. Det er bare sånn jeg er laget. Selv om det så klart var hyggelig av og til, det synes jeg jo nå også. Jeg bare.. jeg å ha mitt lille rede å kunne løpe til og være for meg selv, sånn som nå. Sitter i stua alene og har det helt fint. Jeg skal kjøpe meg en ny veske i lær som jeg har sett på i en liten evighet i dag, tenkte jeg. Og så vil jeg lage pasta til middag i kveld, jeg tok tross alt med et halv kilo tungt stykke parmesan hjem fra Italia. Pakket også inn to appelsiner i et håndkle som jeg knøt med et tøystykke jeg kjøpte vintage og ga det til Fabian som en liten overraskelse. Kan ikke huske sist han ble så glad for en gave, hi hi. Jeg lever litt i Italia-boblen fortsatt, jeg. Bruker ikke sminke, lar heller fregnene synes. Kler meg litt italiensk, laidback. Og hører på spillelisten jeg laget mens jeg var der. Herregud, så rart at jeg var der og at jeg er her nå.

en dag i showroom!

Annonse / I kommersielt samarbeid med Egmont Publishing

Det var deilig å komme tilbake til hverdagen igjen her i Oslo! Spesielt når første jobbdag er en dag i showroom sammen med GHOST PROJECT. Det første som møter meg i det jeg kommer er verdens søteste hund, en chow chow. Altsåååå!! Har dere sett de hundene? Det er som en blanding av en søt løve og en kosebamse, pelsen er nesten litt for myk til å være sann. Dette er Jenni, maskotthunden til Vans. Hvor søt?! ♥

Jeg har sett på dette bildet i flere minutter i strekk nå!!! ÅÅÅH! Jeg orker ikke, haha. Hun eeeeeer så søt. Helt uvirkelig x

 

Vi var innom to ulike showroom, og det var SÅ mye fett. Jeg fant så klart et par favoritter som jeg forelsket meg så mye i at jeg ikke ville ta det av meg...

Blant annet denne!! HVOR fin!

Det er supergøy å jobbe så tett med en samarbeidspartner, føler med en gang at jobben jeg gjør er mer "ekte" om jeg kan si det på den måten. Om du er blogger så forstår du hva jeg mener. Altså, jeg har jo bare sittet og mailet med samarbeidspartnerne mine fra jenterommet mitt i alle disse årene, så det er veldig gøy å kunne jobbe på denne måten. Og så får man jo så mye energi av å være rundt mennesker som er så passionate ♥