Tidlig i dag morges dro jeg til butikken i et voldsomt uvær, det eneste jeg visste var at jeg ønsket meg en god frokost, helst noe salt, helst noe varmt. Med mathyllene fremfor meg stod valget mellom å ta med et ferskt brød under armen eller lage noe av det som allerede finnes hjemme, mulighetene er som vanlig mange, faktisk uendelige, brått slo det meg at idéen om å lage noe selv kanskje var den beste.

Jeg burde, skulle, kunne lage noen rundstykker av plantebasert sort, men jeg må bare si det som det er: lengselen etter cottage cheese og egg har vært stor den siste tiden. Cottage Cheese minner meg om 2013, et fantastisk år jeg trolig aldri vil få igjen fordi sånn er livet, de gode øyeblikkene kommer ikke i reprise, men man kan jo prøve: jeg kjøper med meg en boks av denne osten som egentlig bare er pasteurisert skummetmelk med tilsatt fløte, et eggbrett med 6 økologiske egg og en potte med fersk oregano som vannes av regn fra himmelen hele veien hjem.

Her er bare noen raske snapshots jeg tok med mobilen, jeg hadde for all del ikke trodd at rundstykkene skulle bli så gode at de kunne kvalifisere til umiddelbar spalteplass på bloggen. Der tok jeg grundig feil, så her er vi. Hele lørdagen min har danset i ånden av denne aldeles nydelige frokosten. Her kommer en kort adjektiv-beskrivelse av rundstykkene: saftige, sprø (på utsiden), mettende, smakfulle.

For 3 store rundstykker trenger du:
2 egg
300 g Cottage Cheese
4 dl havregryn
1 stor ts bakepulver
1 ts kardemomme
Et dryss salt

Visp eggene i en bolle, ha i cottage cheese og bland om. Tilsett bakepulver, kardemomme og salt, ha i havregryn og rør sammen. Form rundstykkene med hendene, fordel utover på et stekebrett og stek i ovnen i 18-20 minutter på 195 grader varmluft. Husk å sette dem inn i for-varmet ovn. Fordi denne oppskriften er så ukomplisert lager jeg bare 3 rundstykker i slengen. Til lunsj er de spist opp, og skulle jeg ønske meg mer til kveldsmat er det bare å slenge sammen en ny oppskrift. Det krever 0.

PS. Bildet til høyre representerer saftigheten til rundstykket ganske godt. The photo ain’t lyin’! Jeg danderte med majones, et ufrivillig hardkokt egg (jeg foretrekker en mellomting, smilende, er det det man kaller det?), paprika, fersk oregano, en dæsj ferskpresset sitron og pepper.

Fersk oregano er noe av det jeg blir mest glad for å ha stående på kjøkkenet. Tips: oregano i potte trenger mye lys og vann. Jeg bruker gjerne en hel plante i middagen, det er en urt som er vanskelig å bruke for mye av.

Nå er det nøyaktig en uke siden jeg gikk inn dørene på Vika Kino i anledning Joker uten å ane omfanget av hva jeg var i ferd med å se. Jeg har tenkt på filmen minst to-tre ganger om dagen siden, den har bare dukket opp som plutselige tanker underveis i hverdagens gjøremål, som i kasse-køen på butikken, under glohett vann i dusjen tidlig på morgenen, underveis i middagslaging.

Jeg skal ikke skrive noen anmeldelse, det har May Synnøve allerede gjort i Aftenposten med gullpenn. «Joker» er hjerteskjærende rå og nådeløs. Les den!

Egentlig vil jeg bare dele noen ord som sitter fast i hodet mitt fordi filmen rett og slett har flyttet inn hos meg, slik enkelte filmer gjør noen ganger, de bosetter seg i kroppen og blir værende der helt til kroppen ikke lenger er beboelig (døden), og frem til det går man rundt med dette ustanselige behovet for å prate om den, referere til den, forstå den.

Joker handler om den godt voksne Arthur Fleck (spilt av Joaquin Phoenix) som jobber som selskaps-klovn på dagtid mens han fortsatt bor hjemme hos sin egen mor. Med en rekke psykiske lidelser som han prøver å sjonglere etter beste evne, schizofreni for å nevne én, hjelper det ikke stort da han en dag får sparken fra klovne-jobben og blir arbeidsledig.

Det som gir deg grøsninger er ikke klovnen, ikke kniven, ikke pistolen, heller ikke blodet, men de øyeblikkene hvor hovedpersonen helt usynlig faller gjennom de små sprikene i et polarisert samfunn, og ingen i systemet ser ut til å ville hjelpe han opp igjen. Dét er det som gir deg ordentlige grøsninger.

Hva får du når du plusser sammen en traumatiserende oppvekst og et system som svikter fullstendig? Her: en voldsmann av en Joker.

Joker er en urovekkende, forstyrrende og ytterst ubehagelig film og jeg har lyst å beskrive hovedkarakteren med de samme adjektivene. Det er godt gjort at et menneske kan være så skrekkelig og frastøtende, men likevel håpefull, vakker og god på samme tid. I slutt-akten er linjen mellom virkelighet og fantasi så svak at du som tilskuer sitter igjen med flere spørsmål enn svar.

En uke etter kinovisningen er jeg fortsatt frustrert over at Arthur, hovedpersonen i Joker, ikke blir sett eller hørt før det er for sent.

«You don’t listen, do you?» er en sterk setning. Når ikke engang terapeuten din hører på hva du egentlig sier, hvem skal gjøre det da? Å bli ignorert kan nesten kategoriseres som en form for tortur, det portretterer denne filmen godt.

Hadde jeg vært deg hadde jeg slengt meg rundt og sett Joker allerede i kveld.

Oslo-regionen hviler under en stor, mørk sky om dagen, og den ser ikke ut til å forsvinne med det første. Da gjelder det å fylle dagene med ting som kan substituere solen som ikke er her. Hva enn det er.

En varm dusj, en varm frokost, varme klær. Det hjelper. Ekstra masse lys i leiligheten. Jeg plugger i alle lamper, tenner alle stearin, lar de ved nattbordet få skinne helt til jeg er så trøtt at de må blåses ut.

Og så kan man tenke på at det ikke er lenge siden vi gikk med bare legger på gata og at det bare må bety at det heller ikke er lenge til neste gang.

Å kaste solskinn over denne fredagen var ingen vanskelig sak, for jeg hadde innspilling til en episode av podkasten og en bemerkelse jeg har gjort meg det siste halve året er at hver gang jeg har innspilling viser det seg, uten unntak, å bli en bra dag. Mandag: vi spilte inn episoden med Kevin Vågenes, strålende dag. Fredag, ny innspilling, enda en strålende dag.

I dag hadde jeg besøk av en (medievant) lege. Samtalen skred frem i regi av et manus som jeg ofte ender opp med å løsrive meg fra, tatt opp på tape. Etterpå tok vi følge ut fra bygget og avslutningsvis lovet han meg å sende meg boken han har skrevet i posten til meg så fremt jeg mailer han adressen min, han anbefalte meg dessuten å åpne en flaske rødvin mens jeg leser den. Så brutal er den. (Det er ingen roman, men en fagbok som dokumenterer akuttmedisinsk legehjelp i krig og nå vet dere sikkert hvilken lege jeg prater om) Vi står i heisen på vei ned fra 6. etasje og i hodet mitt begynner jeg allerede å lese boken, i hodet mitt har denne kvelden allerede startet, jeg ser det for meg: når boken er kommet i hus skal jeg sørge for at jeg har en Barbera d’Alba som også befinner seg i huset. (Hus = leilighet, altså. Jeg har hele 54 kvadrat, det både føles og er mye) Jeg står i heisen i nedover-fart og er allerede i fremtiden i mitt eget liv, det er lenge siden jeg har drukket rødt, enda lengre siden jeg har drukket italiensk rødt, nå skal jeg kombinere det med en vanskelig bok. Vel.. Å si at jeg ser frem til å lese en bok om krig og alt det blodet som fører med føles feil.

Etterpå gikk jeg hjem til fots i duskregn, skiftet til tørre klær da jeg kom inn døra, ringte mamma, gratulerte henne med dagen for andre gang. Hun fortalte meg at hun nettopp hadde bakt Pavlova, at sola skinner og at hun satt ute på verandaen i ettermiddagssola mens vi pratet, jeg så alt for meg. Bærene på marengsen, sola på plenen, naturen, sånn den alltid er, ingenting der hjemme har forandret seg, bare mamma som er blitt et år eldre. Og herlighet, så takknemlig jeg er for det. Mamma-kjærligheten <3

Nå er det helg! Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å sitte lenge oppe i kveld. Det er en sånn fredag, jeg bare vet det.

God tirsdag,

Jeg begynte på dette innlegget i går etter en lang dag, så jeg fikk ikke skrevet meg ferdig.

Først vil jeg bare dele spillelisten min (som blir spurt om ganske ofte). Jeg foretrekker å ha én liste for alle sangene jeg elsker, og det er altså denne.

Halvveis inn i oktober blir det klart for meg at det er høst helt på ekte. Hele september er jo en slags uklar, skurrete måned i kalenderen, sommeren henger i lufta, den ligger enda i garderoben og den har heller ikke forlatt restaurantene, der befinner den seg i form av stoler på fortauskanten som enda ikke er satt inn for sesongen. September er måneden hvor sommerens muligheter, påfunn, gjøremål og idéer renner ut mellom fingrene på deg i så høy hastighet at du knapt rekker å tenke, etterfulgt av denne skrekkelige påminnelsen som oppstår når bladene først begynner å endre seg til en annen farge enn grønn; det kommer en sommer neste år, og da kan du prøve igjen.

Hver sommer føles sommeren helt naturlig, hver vinter lurer jeg på hvordan jeg kunne tenke sånn. Midt i juli-måneden prøver jeg alltid å huske på hva mørke morgener, mørke kvelder, en fraværende sol og minusgrader mot kroppen kjennes ut som, men det er vanskelig når alt man ser er sterke solstråler og sterke farger.

Mitt siste bad var i tidlig august, jeg og Sari tok grønn buss til Bærum med 2 Halmstad-ciderere og 2 håndklær i vesken, bikini under klærne, først gikk vi inn dørene på Henie Onstad Kunstsenteret og tittet på alle fotografiene til Richard Avedon som befant seg der, måpte, sa «wow», «oi», var begeistret og fascinert, inspirert, gikk ut derfra med en ny fylde, nye tanker, nye spørsmål, vi tok dem med oss i hodene våre og satt oss på berget som hører til stranden like bak museumet. Lite visste jeg før denne dagen at det fantes en strand der, det forandrer jo alt.

Nå kan jeg aldri dra til Henie Onstad på sommeren igjen uten å bade.

Jeg har fortsatt arr på hendene etter at jeg kuttet meg på blåskjell den dagen. Apropos, så har jeg endelig mannet meg opp til å bestille time til hudlege for å se på pirat-arret som befinner seg på venstre kinn i ansiktet mitt. Ringte inn i dag, av en grunn synes jeg sånt er helt vanvittig ork. Mest fordi jeg tror det er vanskelig å gjøre noe som helst med arret og da synes jeg det er lettere å være uvitende om at det ikke finnes noen løsning (prokrastinering av følelser). Jeg fikk faktisk time allerede i dag. Så ja! Jeg skal holde dere oppdatert, skjønte det sånn at jeg har lesere med samme type arr. Og så klart: gjerne si ifra til meg om noen av dere har funnet en mirakel-løsning. Arr er tricky greier.

Nå vel, spørs om jeg kommer meg ut i dette været. Det høljregner ute! Og jeg ELSKER det? Det er ingenting jeg går glipp av og jeg kan bruke hele dagen på å få unna kjedelig jobb hjemmefra. I morgen eller torsdag (nærmere avklaring kommer) er det forresten duket og dekket for ny podkast-episode, og dere kommer til å elske denne ukens gjest. Jeg gikk hjemover fra innspilling i går og var så glad at jeg ikke visste hvor jeg skulle putte humøret mitt.

Annonse

Her er håret mitt etter en dusj og lufttørking. Det er jeg ganske fornøyd med, selv om jeg i tenårene mine hatet det.. Jeg hadde hår helt til rumpa og rettet alt sammen hver eneste dag. Det var jo en egen epoke i hår-verdenen, var det ikke? Nå har jeg kortere lokker, som enda ikke har fått sett dagens lys i sin stritte form. Så, hallo, dette var jeg jo helt nødt til å teste!

Jeg bruker Elkjøp sin Remington Curl & Straight som du får du kjøpt HER. (Pst! Se lenger ned i innlegget for rabattkode + konkurranse hvor jeg deler ut en ekstra tang jeg har her hjemme!)

Remington sin Curl & Straight er en 2-i-1-tang med buede plater som gir deg mulighet til å både krølle og rette håret. Dere har jo sett meg med mitt naturlige hår og dets bølger, fall og krøller mange nok ganger nå, så jeg vil benytte anledningen til å vise dere hvordan Kristine, 22 år, ser ut med en stilren, rett frisyre. Herregud, dette fargela hele uken min fullstendig? At jeg så enkelt, raskt og problemfritt kan se så annerledes ut?

Denne rette, stritte hårfrisyren har svinnet meg helt hen. Hva! Da jeg gikk ut døra etter å ha tatt disse bildene følte jeg meg nesten brydd av meg selv og den nye forandringen som nettopp hadde oppstått, som om alle på gata utenfor her jeg bor kunne se at det ikke var den samme jenta som gikk her tidligere. Elsker følelsen av å kunne endre seg på denne måten, om så det bare er hvordan man ser ut. Noen ganger skal det ikke mer enn en tang til. LOVE. It. Takk for denne geniale tangen!

<3

Liker dere det!!!??

Hallloo!!

Dette håret fortjener en bildespam.

PSSSST! «REMINGTON200» GIR 200 KRONER AVSLAG (GYLDIG TIL 31. OKTOBER, GJELDER KUN PÅ NETT OG IKKE I FYSISK BUTIKK)

KJØPES HER

VIL DU FÅ TILSENDT EN REMINGTON CURL & STRAIGHT HJEM TIL DEG?

Jeg har en ekstra tang liggende her hjemme, og siden jeg åpenbart bare trenger én selv så vil jeg gi den til en av dere. Har allerede pakket den inn og lagt ved en liten hilsen fra meg, nå gjenstår det bare å skrive navn og adresse som mottaker på pakken. Så! Hvem av dere vil ha denne smarte krøll- og rettetangen tilsendt hjem? Legg igjen en kommentar i dette blogginnlegget for å delta i trekningen, og husk å skrive inn mailen din enten i selve kommentaren eller i e-post-feltet, så velger jeg ut én av dere. Trekker vinneren allerede i morgen så ikke vent med å melde deg på! Klem Kristine <3

(Konkurransen er avsluttet og vinneren er Vilde, [email protected])