Kristine Ullebø

Jeg fortsetter på kristineullebo.com! Følg meg videre der <3

WWW.KRISTINEULLEBO.COM

Ting jeg liker å gjøre en morgen i desember: stå opp klokka 06 slik at jeg på en måte har morgenen litt for meg selv, i alle fall en liten time, lage Royal Malabar-kaffe fra Kaffebrenneriet, mange spør forresten hvor Hario-kannen min er fra og den kjøpte jeg på Espresso House for en ganske rimelig penge en kjølig vårdag i 2017, de har også noen helt nydelige hjemmebrygg-kanner på Java som er enda finere spør du meg. Å gå en tur etter kaffe, før frokost, et mer passende tidspunkt finner du ikke, det hender at jeg må ta meg en liten matbit før jeg løper ut døra bare fordi jeg alltid er så sulten etter en hel natts søvn, så klokka er altså halv syv og jeg småløper ut i isbelagte Ullevålsveien med en brødbit i hånden og tre lag ull, jeg tenker på hvor glad jeg er i å gå og at jeg skal gå hjemme i Førde. Det har jeg jo aldri gjort, forstår jeg nå. Ja, jeg jogget jo opp på fjellet og løp intervaller i den grusomme bakken litt borti nabolaget, men jeg gikk aldri i hjembyen min, mot formodning kun når jeg absolutt måtte. Fra busstoppet til skolen gikk jeg, fra skolen til busstoppet igjen, fra skolen til Rema’en på Hafstad i matfri noen ganger, jeg husker jeg synes det var langt og litt trøttende, nå er det ingenting som heter langt lenger, kjedelig er det heller å sitte på en buss og trille på noen hjul i stedet for å gjøre det beina dine kan best: å gå. Jeg er enkelt og greit verdens beste versjon av meg selv når jeg går, jeg lager planer for dagen mens jeg går, noen ganger også for fremtiden, og for hvert skritt jeg tar tenker jeg på en utelukkende positiv ting, som for eksempel at jeg er glad for at mamma og pappa skapte meg. Det tenkte jeg på i dag, jeg tror det var da jeg gikk forbi Tranen ved Kiellands, at jeg tenkte akkurat den tanken. De lange beina mine som har bært meg helt hit, akkurat her jeg sitter på kjøkkenet mitt nå og skriver til dere, de lange armene mine som nesten er litt for lange for min egen kropp, de lange fingrene mine som egentlig har vært en litt klønete del av meg, men som jeg har fått litt kontroll på etter alle disse årene, nå kan jeg spille litt piano med dem, og det er jo ikke helt verst. Kroppen min, hodet mitt, hjertet mitt, mamma og pappa har skapt det, takk. Har du noen gang takket dine foreldre for deg? Nå skal jeg altså gå meg inn i Førde by på nytt, jeg skal fylle de ulike stedene rundt i byen med skrittene mine og tankene mine. I går pratet jeg i telefon med en journalist fra Bergens Tidende og jeg ble spurt om hvor i Førde jeg er fra, og da innså jeg hvor umåtelig gøy det egentlig er med alle stedsnavnene på Vestlandet. Hafstad, Slåtten, Hågane, Angedalen, Naustdal, Bygstad, Bruland, Sunde, for å ikke glemme det beste stedet av de alle: Farsund. Farsundfeltet, det er der jeg er vokst opp, 10 minutter unna selve Førde by, takk mamma og pappa, for at dere valgte å bygge hus akkurat der, for at vi rev skog og trær og bygget et stort, grått hus midt på en perfekt tomt med utsikt rett til fjellet. Jeg gleder meg til å gå. Nå ble det mye takk her,

men eg er takksam, om eg får lov å sei det.

Annonse

Som dere vet har jeg en egen side på LOUDS med alle mine favoritter samlet, dere finner dem HER. Nå har jeg oppdatert dem!

Det er nesten så jeg får lyst å si at “vi går jo mot nytt år og lysere tider” og at farger er på vei inn i bildet, kanskje jeg er LITT tidlig ute med den vår-talen nå, først må vi jo feire jul. Men det er lov å sprite opp desember med noen freshe farger i garderoben! Da vi var på shoot med LOUDS tidligere i høst tok jeg bilder med denne blå overdelen som ogå har en tilhørende tights, jeg hadde ALDRI trodd jeg skulle se så fet ut i blå: så jeg måtte jo så klart legge den til i mine favoritter.

Tights HER

Bralette fra Calvin Klein HER

Tightsen sitter skikkelig “godt” på, jeg har hatt litt skrekken for stoff-tightser som sitter løst på rumpa, denne gjør IKKE det. Derfor jeg digger den!!! (Altså, tightser som ikke lar seg gå med rumpa “bar” må utryddes. Enig? Du vet de tightsene som sitter så dårlig på rumpa / er gjennomsiktige, slik at du må gå med lang genser eller jakke over.)

Genser HER

Eeeeelsker blåfargen!! <3 Jeg må begynne å bruke mer blå!

Undikk fra Calvin Klein HER

Jeg har lært meg å si undikk for underdel eller truse, kun på grunn av Sari som er fra Paradis i Bergen, jeg elsker pene ord og skulle noen ganger ønske at jeg hadde et skikkelig fint ordforråd. NRK pleier å legge ut gamle NRK-klipp på Facebook-siden deres, helt tilbake til 1960 i sort-hvitt, og jeg elsker å se hvor vakkert de pratet i Norge på den tiden. Man skal ikke undervurdere høflig, pent språk. Denne undikken har jeg i alle varianter fra LOUDS nå, jeg elsker dette settet. BH med spiler eier jeg nesten ikke lenger, kanskje en eller to, resten av samlingen er Calvin Klein sine sett. Dette i rosa var skikkelig søtt! Jeg har blitt litt rosa-glad igjen, før innbilte jeg meg at det ikke passet den oransje hårfargen min men nå elsker jeg kombinasjonen.

(Denne genseren kjøpte jeg vintage i Milano! Elsker den)  

Jeg tror jeg glemte i en periode hvor viktig det er å smile. Nå hører du latteren min rundt hjørnet, nøyaktig samme latter som mamma, og jeg smiler så mye som jeg kan smile, til og med til fremmede på gata, i tilfelle det er en jente som leser bloggen tenker jeg ofte. (Sånt synes jeg er så koselig!!!) Det er jo ingenting i hele verden som er bedre enn å være glad!!!! Om du leser dette og har det kjipt for tiden, så må du først og fremst vite at det er helt normalt å ha kjipe perioder, og så må du også vite at dersom det vedvarer: er du nødt å gjøre noen endringer i livet ditt.

Dette har jeg lyst å lage en PODCAST-EPISODE OM! Men alle lager podcast nå og jeg tør ikke slenge meg på bølgen, i frykt for å overeksponere meg selv. Jeg har blitt skikkelig redd for å “være for mange steder”? Nå er det liksom om å gjøre å være overalt på sosiale medier, og jeg klarer ikke helt å følge med på den strømmen, så jeg prøver bare å ta ekstra godt vare på det stedet jeg liker aller best: bloggen min <3

LOL.

Jeg og Helene skal finne på noe kos på nyttårsaften, og da skal vi seriøst liste opp alt vi legger igjen i året 2018. Selv om dette har vært et utviklende år, mer enn noe annet, er det likevel en del ting jeg ønsker å forbedre meg på og legge bak meg når vi går mot et nytt (og viktig!) år. Vil dere at jeg lager et eget innlegg på dette? Noen av punktene er ganske personlige for meg egentlig, men det skader ikke å dele dem med dere. 🙂

Folk spør meg hele tiden hvor ringene mine er fra, de er fra Tom Wood og jeg har kjøpt en og en hver for seg, med hver sin lille historie bak, en av dem har jeg gravert sammen med Nora, NK står det på den. Tenk at det er et og et halvt år siden vi gjorde det, at vi dro ned i kjelleren på Steen & Strøm og prøvde ut den sjappa som egentlig så litt shady ut, men som likevel graverte forbokstavene våre pent, midt på hver vår ring. Jeg blir mer og mer opptatt av å bære klær og smykker med en historie, så om du skal kjøpe en ring: ta med venninna di og få henne til å hjelpe deg å velge hvilken, så husker du akkurat den dagen for alltid. Mest sannsynlig, da. Jeg husker helt basale ting og kan aldri se for meg å glemme hva jeg gjorde for et år siden, ca. alle plaggene jeg eier kan jeg fortelle detaljert om dagen jeg kjøpte hvert og en av dem.

Jeg hadde helt glemt hvor bra man ser ut i hvite klær. Elsker basics, faller alltid tilbake til det, genserne kjøper jeg på H&M og det samme med glitter-strømpebuksene jeg pratet så fryktelig mye om i går. Jeg håper alle løper og kjøper seg en glitter-tights til jul, det er et ekte must.

Slik ser toppen av St. Hanshaugen ut klokka 15:00 i midten av desember. Tok det nå nettopp. Bak denne kirken løp jeg trappe-intervall før frokost i sommerferien, nå er alt islagt, snølagt, gruslagt, jeg står på toppen her og tenker på hvor stolt jeg er over at dette er nabolaget mitt og ikke bare et sted jeg befinner meg, jeg befinner meg her fordi det er nabolaget mitt og fordi det tar to minutter fra ytterdøra mi til denne toppen. Det er en fin tanke, det å føle at et sted som egentlig er alle sitt er litt ditt. Jeg har vært her før, men det føltes aldri sånn som det føles nå som leiligheten min ligger rett nedi skråningen. Vet dere hva jeg gleder meg til? De dagene folk begynner å dra hjem til jul, de dagene folk drar på fjellet og til slektninger, når jeg også snart skal dra hjem og byen sakte men sikkert tømmes for folk: gatene blir tommere for hvert fly som tar av og for hvert tog som forlater Jernbanetorget, for hver buss som kjører avgårde, ut av byen. Jeg drar hjem den 22. og de dagene før skal jeg sørge for å gå meg en runde rundt byen og nyte den høye stillheten. I kveld skal jeg på kino, igjen. En av mine favoritt-hobbyer dette året. Jeg drar med Bahare og Nora fra De Nye. Jeg har søkt veldig mye trygghet i tilhørigheten på jobben dette halvåret, og det har gjort meg utrolig godt, merker jeg. Å være ensom ulv er utrolig mye enklere når man har et jobb-fellesskap å relatere seg til. Det er så fascinerende lenge siden jeg har vært ensom, og det er nesten helt latterlig tullete med tanke på hvor mye alene jeg er. Det er sant som de sier: du har jo alltid deg selv. Vi skal på Colosseum og der er det lenge siden jeg har vært, så jeg gleder meg. Skikkelig!

Jeg har fått kutt under føttene mine, huden min er tørr av vinterkulden og jeg har trasket milevis i boots, om de ikke går i sønder snart så vet ikke jeg. I går kom forkjølelsen, du kjenner det når du står opp av senga: nå er jeg sliten. Jeg sovnet i en liten time da jeg kom hjem fra jobb i går, magen min er så sår etter søndagens treningsøkt at enhver bevegelse er vond, det er alltid dag to stølheten svir verst. Det går helt fint. Det er snart juleferie og det er ingenting deiligere enn en litt sår kropp etter et langt år, det er jo sånn det skal være. Jeg har løpt og tøyet og danset og skreket og grått og ledd, hylt av glede og grått av smerte, jeg har lent hodet bakover og hvilt øynene på fuglene over meg kanskje annenhver dag, hvis du ser lenge nok på dem glemmer du faktisk alle problemene dine, de slutter å være problemer, men blir til ting bare, greier. Jeg løp opp til Egmont i dag for å synge i kor, vi sang fremfor hele Egmont-huset, nå er jeg hjemme og det er ikke en eneste lyd i leiligheten, kun meg som sitter og trykker på tastene til dette blogginnlegget, jeg hørte på Maria Mena i sted etter gammelt men jeg skrudde henne nettopp av. Snart jul. Farter rundt, fra møte til møte, fra yoga til trening, fra det ene til det andre, i går måtte jeg innom H&M og kjøpe meg en glitter-tights bare for å glamme opp siste del av dagen, jeg lå i sengen etter powernappen og kunne for så vidt bare tatt kvelden: men jeg skulle på H&M for å kjøpe glitter-tights og det hadde jeg bestemt meg for. Rundet med andre ord av dagen på best mulig vis, sånne små-ting betyr veldig mye for meg. Jeg følte meg så pen i dag!  Beina mine glitret hele veien til jobb, med ulljakken min fra Busnel over, jeg er så glad for at jeg kjøpte den som årets vinterjakke. Halleluja, dere. Snart jul altså, tenk at vi er her igjen, at vi kom oss gjennom dette året også, med glans. Jeg håper jeg klarer å gjøre alle årene fremover like vakre som jeg gjorde 2018.

Jeg ble sittende og redigere en video i går og da jeg var ferdig rundt 23-tiden ville jeg ikke bare “legge meg”, du vet når ALT plutselig blir gøy, bare fordi det er sent og det føles ut som du har verden litt for deg selv. Jeg: ville se dagens episode av Lykkeland, finne alle hovedkarakterene fra Lykkeland på Instagram og stalke dem, drikke enda mer brus, se Folkeopplysningen om genmodifisert mat, nerde YouTube og se corny videoer, lese kommentarfelt på nettaviser (min guilty pleasure), nappe brynene, lage hummus, av alle ting. Så der satt jeg, med Mac’en i senga og dyppet agurk-biter i hummus og hadde tidenes søndag for meg selv. En litt trøtt mandag får gå, jeg har faktisk hatt tidenes helg. Jeg klarer ikke å slutte å snakke om hvor mye jeg gleder meg til at jeg skal HJEM TIL JUL! Si meg, dere som bor hjemmefra, har dere også samme nå-skal-jeg-snart-hjem-følelsen? Det eneste jeg skal gjøre er å sette meg på bussen og høre på musikk i syv timer, hoppe av på det busstoppet jeg har stått og ventet på skolebussen hver morgen i 13 år, ja, bussen går faktisk rett fra Oslo til det busstoppet, det synes jeg er litt moro. Mine største problem er hvor mange jakker jeg skal ha med meg hjem og hvem som skal vanne plantene mine mens jeg er borte, dere skjønner at livet mitt ikke er så problematisk om dagen. Skal så klart ta masse fine bilder til dere hjemme i Førde, det gleder jeg meg faktisk skikkelig til. Hver jul får jeg alltid tid og rom og kreativitet til å blogge slik jeg vil, jeg er glad vi har en såpass rolig julefeiring i familien min. Det er bare oss fem, med kjæresten til Håkon, ikke noe stress, bare god mat og kos. På julaften skal jeg og mamma og lillesøster så klart i kirken! Det er fast tradisjon 🙂

I dag har jeg et møte midt i byen klokka 14, fra meg og ned til selve “sentrum” i Oslo er det bare en lang nedoverbakke fra St. Hanshaugen: i disse dager må jeg ta is og snø på asfalten med i tidsberegningen når jeg skal rekke ting. Ellers: havner jeg på rumpa. Det skjedde med meg i går! Heldigvis var klokka 07:30, det var søndag og mørkt, og ingen ute. LOL

Annonse

Årets første julegave kom i posten i går. En pen liten boks med fem produkter oppi: GlossyBox er et helt genialt treat-yourself-konsept. Temaet denne måneden er The Glossy Party, åpenbart, vi er midt i den o-store partysesongen hvor man kan glosse seg opp så mye man bare vil og jeg elsker det. Ingen regler! (Ikke at jeg noensinne har NOEN regler)

Du betaler 179 kr i måneden og får fem nye overraskelser tilsendt i posten hver gang, jeg falt for denne leppestiften i dyp lilla… Før turte jeg aldri å bruke leppestifter som gjorde noe ut av seg, la oss bare si: jeg er glad jeg vokste meg ut av den usikkerheten. Vil seriøst aldri være 14 igjen. 21? Et nytt univers. Det er jeg som bestemmer, ikke usikkerheten. Jeg bruker jo nesten ikke sminke lenger som dere vet, det er helt fantastisk befriende, men lepper har altså blitt en greie for meg: jeg må ha noe på dem. Aldri en dag uten. (Nå for tiden bruker jeg faktisk bare sminke på nettopp lepper og bryn, føler egentlig at det er alt man «trenger»)

Jeg elsker luksus, luksus elsker meg.

Hver måned får du altså en luksuriøs eske med unikt tema tilsendt i posten, og det er egentlig en veldig fin måte å få testet ut nye produkter, til en alright sum. Og midt oppi en travel hverdag med skole eller jobb er det sinnsykt koselig å få en overraskelse med skjønnhetsprodukter tilsendt rett hjem i posten <3

Kjøp i gavekort til venninnen din eller belønn deg selv for et bra 2018! Koden «kristine20» gir dere 20% rabatt, både som gavekort og ved vanlig kjøp.

Esken for desember inneholder tannkrem fra Colgate, et øyenskygge-palette med jordtoner fra STYLondon, matte lipliner fra Doucce, Acai Berry ansiktsmaske og en hudrens fra Context som også eksfolierer. Jeg har ikke eksfoliert huden på år og dag, egentlig en liten skam, jepp, så GJETT hva jeg skal gjøre i kveld!!! Noen ganger tenker jeg sånn her: herregud så glad jeg er for at jeg er jente. Eller, det ble feil, gutter ordner jo også utseendet sitt, men det er gøy å sette av en hel kveld til egenpleie og bare digge det.

Bestill HER <3

Bilder av fugler gjør meg glad og fri og får meg til å tenke på en annen verden enn den vi lever i. Jeg hadde helt bestemt at jeg skulle få til å fotografere mitt eget fugle-bilde, fuglene som bor på St. Hanshaugen er nemlig ganske så nydelige, de er mange og de flyr fra bygning til bygning, alltid sammen. Hver gang jeg tar opp kameraet for å filme dem flyr de så fort at jeg ikke rekker det, plutselig sitter de på den store strømlinja over Ullevålsveien alle mann, før jeg engang har rukket å åpne kamera-appen. God morgen! Jeg spiser knekkebrød med vegansk postei og syltede rødbeter, rødbeter er samme konsept som Smash: du kan ikke spise bare en. Ikke sant? Hele glasskrukka er tom samme dag jeg kjøper den, nå forstår jeg jo at jeg må sylte mine egne, så klart. Det er en koselig ting å gjøre nå i julen, dessuten. Desember har vært usosialt så langt, så den kommende uken har jeg fylt med flere sosiale aktiviteter, det blir gøy og kanskje veldig bra for meg. I helgen vil jeg bli småbrisen på rødvin igjen, det er lenge siden, desember var vondt og kaotisk i fjor, jeg tror jeg trengte litt tid til å bare kjenne på hele denne roen i år, for meg selv. Jeg håper jeg en dag klarer å skrive med ord hvilken reise jeg er på nå, sånn: til dere, fra meg. Når jeg kommer hjem til Førde skal jeg ta meg en joggetur med en gang jeg våkner den 23. desember, jeg ser det hele for meg: jeg skjønner kanskje ikke helt hvor jeg er akkurat i det jeg våkner, spiser frokost i et helt stille hus, resten sover, tar på meg joggesko og forbauser meg nok en gang over den urørte, klare vestlandslufta, treffer kanskje på en nabo og vinker med et stort smil mens jeg jogger forbi, middagen for dagen er allerede bestemt, jeg trenger ikke bekymre meg for noe: hjemme er jeg alltid trygg.

Jeg tjuvstarter den sosiale uken min allerede nå: jeg skal møte Bahare og Madde på Radisson for å ta bussen til The Well. Massasje og boblebad! Ja!

Ok, hot tip om du føler deg dårlig en dag eller bare trenger å få en liten selvtillitsboost: følg celebface @ Instagram. Jeg og et par venner fant denne brukeren i sommer, og helt ærlig er det litt befriende å se sannheten bak mange av bildene som florerer rundt på internett. Det er SÅ mange kjendiser som redigerer bildene sine! Visste dere det? Naiv som jeg er fikk jo jeg helt sjokk da jeg så at flere av Victoria’s Secret-englene redigerer midje og ansiktsform. Vi er alle usikre på oss selv til tider, selv de vi ser opp til og tror er “perfekte”. Jeg har aldri redigert kroppsfasong på bildene mine, men jeg ser jo at det blir mer og mer normalt. Kanskje fordi det er blitt så enkelt? Det finnes jo appen for å lage ansiktene smalere nå, jeg mener… :’) Hva er deres mening om kroppsretusjering? Jeg bryr meg egentlig ikke om hva andre gjør, men jeg kommer aldri til å gjøre det selv, rett og slett fordi jeg tror ikke jeg hadde turt å leve med den “risken”. Er helt sikker på at jeg hadde bommet en eller annen gang og så hadde alle gjennomskuet meg, jeg mener, blogglesere er smarte folk. Og folk på Jodel.

Serietips: Lykkeland. Har dere sett den? Det kommer ny episode hver søndag, jeg begynte å se på den med Sari da hun var hos meg forrige gang. I går så jeg to episoder alene og jeg ser aldri på serie alene: det betyr at den er dritbra. Hun jenta som spiller en av hovedkarakterene, Anna, er helt utrolig nydelig. Klærne hun har på seg er alltid så pene og hun ser så sunn og vakker ut?! Jeg forelsket meg litt i ansiktet og hele utseendet hennes, det er bare noe så gjennomgående ekte med henne. Holdning, karisma og utstråling er alt. Helt ærlig har jeg aldri følt meg som “den pene jenta”, men jeg føler meg skikkelig vakker nå som 21-åring, om det er lov å si, fordi jeg tror jeg har en utstråling folk blir glad i. Shit, det var litt rart å si om meg selv, er det lov? Men jeg har aldri vært typisk “pretty girl”. Uansett: dere må se Lykkeland, så kan jeg skrive om den her og så kan dere kommentere slik at vi har en dialog på det som skjer, sånt elsker jeg.

Filmtips: The Great Showman. Dere har kanskje sett den, om ikke: se den i kveld og hør på hele soundtracket når du går til jobb eller skole til uken som kommer. This Is Me av Keala Settle får deg til å føle deg helt uslåelig på gata, samme hvor dårlig humør du skulle være i. Og gjett hva! Akkurat den skal vi fremføre på juleavslutningen på Egmont på tirsdag, det er helt vilt. Jeg gleder meg skikkelig! Bahare skal synge solo på et av versene faktisk, jeg derimot: holder meg i koret… ha ha.

I morgen skal jeg få massasje og kroppen min gleder seg skikkelig. Jeg har trent og stresset og kavet så mye rundt denne uken at en massasje er som en gave sendt fra himmelen akkurat nå. Jeg håndterer stress så utrolig dårlig at det nesten er litt bekymringsverdig! Har dere noen tips til meg? Vanligvis er jeg ekstremt god til å håndtere ting som skjer i livet mitt, men stress er en av de få tingene som setter meg helt ut av spill. Skulle jo tro at jeg som er så glad i yoga kanskje tok meg noen minutter på matta når stresset står på sitt verste, men i de situasjonene jeg er så følelsesmessig påvirket at jeg ikke greier å tenke TANKEN på å skulle gjøre yoga engang. Jeg er jo et følelsesladet menneske… Noen ganger elsker jeg det, noen ganger føles det ut som jeg skal falle i bakken av overtenning. Haha! Ja ja, livet blir i alle fall aldri kjedelig i Krisssy-world.

I dag innså jeg: jeg har ikke kjedet meg et sekund i 2018.

Sorry for langt blogginnlegg. Jeg tør nesten ikke publisere korte innlegg lenger, da føles det ut som at jeg ikke bryr meg om dere?! Jeg vil at dere skal tenke: ja se der, Kristine satt av kvelden sin til å skrive dette. Love you!