jeg elsker deg

Du har vært der for meg siden dag 1. Livet mitt har vært en berg- og dalbane de siste årene, men du har alltid stått ved min side. Mennesker kommer og mennesker går, men du er der. Da vi møttes for første gang for et par år siden forstod jeg fort at jeg likte deg. Helt ærlig trodde jeg ikke at båndet våres kunne bli sterkere. Men faen, her er vi. Jeg elsker deg. Der sa jeg det. Jeg er avhengig, på ekte. Jeg hater å være avhengig, for helst vil jeg være selvstendig. Men du gir meg en følelse ingen andre kan gi meg, og den følelsen vil jeg aldri bytte bort mot noe. Helt ærlig har jeg prøvd mye forskjellig der ute, men ingen kan sammenligne seg med deg. Du gir meg noe å se frem til, hver dag. Dagene er fylt av glede og tilfredsstillelse når jeg er med deg. Vi har jo til og med begynt å spise alle måltidene våres sammen. Hah. Det er ikke alle som vet det, men vi to, vi vet det. Da vi møttes for første gang for et par år siden hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at vi skulle ende opp som dette. Vi pleide jo bare å være sammen maks en gang i uka i starten. Nå orker jeg ikke en eneste dag uten deg. Går jeg en dag uten deg, må jeg anstrenge hver eneste celle i kroppen for å ikke tape i kampen mot savnet. Jeg har reist mye det siste året, og det har vært tøft. Selv om vi ikke er helt adskilt fra hverandre når jeg er på reis så er det liksom ikke det samme som når jeg er hjemme med deg. Så det er sånn her det er å elske? Jeg får liksom ikke nok. Desto mer jeg får av deg, desto mer vil jeg ha av deg. Når vi er sammen får jeg en slags brusende lykkerus i magen. Og du? Du er den første jeg tenker på når jeg sperrer opp øynene om morgenen, og den siste jeg tenker på før jeg lukker øynene igjen om kvelden. Det som suger er at det koster penger, mye penger, for at vi skal få være sammen, men helt ærlig har pengene aldri spilt noen rolle for meg. Så lenge jeg får være med deg, er alt fint. Penger betyr lite i en slik sammenheng. Hah, det var rart å prate om dette. Jeg har ikke vært så åpen om dette tidligere. Kanskje fordi jeg har vært… redd? Ja, jeg tror det. Jeg er redd for hva folk vil si. For folk har alltid en mening om noe. Jeg hater at andre skal si hva som er bra for meg og hva som ikke er bra for meg. Er det noen som vet hva som gjør meg lykkelig, så er det meg, og ingen andre. Og det er du, kjære Pepsi Max, som gjør meg lykkelig. Jeg elsker deg.

32 kommentarer

Siste innlegg