denne øya skal jeg gifte meg på

Skopelos.

Denne øya er helt spesiell. Den tar meg med storm hver eneste gang. Da vi var her i 2012 lovte jeg meg selv å dra tilbake, og nå er jeg her. 4 år, to skoler og noe som føles som et helt livsløp senere. Dette er ikke min siste gang på Skopelos. Virkelig ikke. Jeg tror nemlig dette er stedet jeg vil gifte meg.

Ja. Sånn på ekte. Jeg sier ikke ting uten at jeg mener det. Den dagen jeg finner drømmemannen min skal jeg gjøre alt jeg kan for å overtale han til å arrangere bryllupet vårt her. På kirketoppen på Skopelos, omringet av asurblått, glitrende vann og gresk sommersol som varmer like mye i hjertet som den varmer på kroppen. Vel, om drømmemannen min finnes da. Først må jeg vite hvordan det er å være forelsket, hah! Faen, den kjærlighetsgreia? Det er virkelig ikke min greie. Jeg crusher på gutter i hytt og pine, og jeg får faktisk ofte meldinger fra gutter og invitasjoner til såkalte “dates” (ja, tro det eller ei folkens, haha!) men jeg vrir meg liksom alltid unna. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg er pyse. Om jeg slutter å være sånn pyse, kanskje jeg snart støter på mannen i mitt liv? Og kanskje jeg da kan se litt nærmere på et bryllup på Skopelos.

For er det en plass som virkelig rører ved hjertet mitt, så er det denne øya. I går dro vi på båttur til Skopelos, og jeg sitter her nå og bare drømmer tilbake ved å se på bildene. “Er det ikke utrolig hvordan et sted kan være så hensides vakkert?” spurte jeg mamma i går. Hvordan ble det til at stranden vi var på kun består av fine, glatte og til og med glitrende rullesteiner? Så glatte at du slipper å ha et håndkle? Ja, du kan bare legge deg rett ned. Det minner meg om da jeg var liten og jeg alltid samlet på steiner på stranden. Jeg ble alltid så glad når jeg fant de hvite, litt gjennomsiktige. De var spesielle. Men på denne stranden er de ikke spesielle. Det er tusenvis av dem.

Og hvordan ble det til at havet som skvulper så fint opp til strandkanten er både blått, gjennomsiktig og krystallklart på samme tid? Og så… innmari rent? Det er både godt og vondt å se at verden fortsatt har slike perler, til tross for hvor grusomt vi behandler kloden vår. Vi forurenser som pokker, heller avfall i fjordene våre og nekter å tenke bærekraftig. Jeg håper de kommende generasjonene også får muligheten til å oppleve disse stedene – at vannet er like krystallklart som det var i går.









“Noen øyblikk er bare ment for øyet der og da og forblir et minne i hodet ditt som ikke kan dokumenteres eller forklares til andre godt nok med ord?”

Vel, jeg har prøvd å dokumentere dagen min gjennom kameraet så godt som mulig. Her er noen av bildene fra gårsdagen – gjør dere klar for flere!

12 kommentarer

Siste innlegg