KRIS

The Arrival of Spring in Woldgate, 2011

A Bigger Splash, 1967

Going Up Garrowby Hill, 2000

Hollywood Hills House, 1981/2

The Arrival of Spring in Woldgate, 2011

Jeg elsker verkene til David Hockney. Hockney bor i London, men har to hjem i California og kontrasten mellom de to stedene er veldig tydelig i maleriene hans. Jeg liker spesielt utstillingen av The Arrival of Spring in Woldgate. Hva minner den meg om? Stillhet og idyll, enger og gress, nabolaget til foreldrene mine; naturen slik jeg så den da jeg var liten. Alt det betydningsfulle, alt det som var ladet med en helt spesiell mening bare fordi man var barn, man var ny i verden og så ting for første gang. Hvis jeg er i ferd med å bli i dårlig humør trenger jeg bare å se på disse maleriene. (Jeg har dem lagret lett tilgjengelig i en digital mappe på skrivebordet mitt) Hvordan har dere det? Tusen takk for de fine kommentarene dere legger igjen her. I dag våknet jeg uthvilt, lett til sinns og frisk, med følelsen av at jeg har hele verden fremfor meg. Det har jeg jo. Også du! Det blir en god lørdag.

Annonse for Estrid

Velkommen til mitt favoritt-sted.

Dusjen min, stedet jeg har tatt de aller viktigste avgjørelsene i livet mitt de siste årene. Her har jeg tenkt lange tanker, følt på store følelser. Slått opp med dårlige venner, kurert kjærlighetssorg, hva mer? Jeg har forhandlet lønn i dusjen. Jeg har mentalt skrevet blogginnlegg i dusjen. Jeg har funnet ut hvem jeg er i dusjen. Lol! I’m not even joking…

Ofte går jeg en hel dag og fantaserer om en lang dusj, jeg sier til meg selv: når kvelden kommer skal jeg skylle kroppen, hodet og håret i varmt vann, jeg skal skrubbe meg i såpe, og jeg skal stelle meg selv, pleie meg selv. Jeg vet det allerede før jeg starter, jeg kommer til å føle meg som et nytt menneske. Det er slik det er, bestandig. Jeg trer ut av dusjen, føler meg ny, føler meg bedre. Den gode selvpleien: først, barberingen, så, fuktighetskremen over hele kroppen. (En ting jeg har begynt å gjøre i det siste er å smøre bein og armer i arganolje, etter tips fra min venninne Sari!)

Å barbere seg har i alle år bært noe sermonielt over seg for min del.

Jeg elsker å barbere meg, og planlegger ofte en fullkropps flere dager i forveien. Tipper jeg ikke er den eneste som har brukt mannlig barberhøvel i lang tid? De fleste høvler på markedet er ikke bare målrettet mest mot menn, men de er også skarpere og rimeligere. Nettopp dette ble utgangspunktet for Estrid: de ville lage en like god og rimelig barberhøvel for kvinner. Kvasse blader, medgjørlig pris. Iiiih, jeg er så glad for å kunne gjøre dette samarbeidet!! Da jeg fikk vite at høvelen fra Estrid var på vei sjekket jeg postkassen to ganger om dagen fordi jeg var så gira på å prøve denne høvelen jeg har hørt om over alt på internettet… JA, jeg blir også påvirket. Så klart!

Ok, først og aller fremst. Høvelen lander i postkassen, du åpner den og holder den i hånden din for første gang: det absolutt beste med denne høvelen er at den er ergonomisk formet med stålhåndtak og en underside av gummi, tilpasset menneskehånden for et godt grep, med en helt perfekt vekt. Dette er egentlig hovedgrunnen til at jeg har foretrukket å bruke mannlige høvler frem til nå.. på grunn av den lille tyngden. Estrid er ikke en lett plastikk-duppedings, den veier akkurat nok til at den sitter godt i håndflaten. Det er så digg og kjennes eksklusivt ut. (Fordi det er mer eksklusivt)

De fem bladene er skarpe. Slik de skal være. De er formet optimalt for å kunne følge kroppens kurver, selv de stedene vi kvir oss på å barbere (fordi vi så klart har klart å kutte oss en gang i tiden…).

Mange høvler bruker stoffer fra dyr i fuktighets-stripsene på hodet til barberhøvelen. Det gjør ikke Estrid, de er veganske. Stripsene er laget av de naturlige ingrediensene aloe vera, sheasmør og kakaosmør. Godt huden vår, godt for planeten vår.

Med Estrid kan du bestille abonnement på barberblader hver annenhver eller tredje måned, avhengig av din egne rutine. Det er heller ingen binding, så dersom du ikke skulle trenge flere blader kan du helt fint stoppe uten at det koster deg noe. Sånt er digg å vite! Et startkit inneholder en høvel, en veggholder og to barberblader og koster lille 95 kr. Abonnoment på 4 stykk barberblader koster 129 kr, avhengig av hvor ofte du trenger det så klart.

Du kan lese mer og bestille Estrid sin barberhøvel HER!

Du får også kjøpt shaving cream, body lotion og body oil hos Estrid til en superfin sum! 100% veganske, alt sammen. ♥

Jeg må forresten legge til at jeg blir glad innerst inn i hjertet de gangene jeg åpner en pakke sendt per post og det viser seg at emballasjen er miljøvennlig hele veien inn til produktet. Det er så godt å åpne en pakke som ikke er tildekket lagvis med forferdelig plast. De ulike barberhøvel-delene til Estrid kommer i søte, rosa papp-poser. Jeg vet det koster mer for bedriftene å pakke det slik, og derfor setter jeg ekstra stor pris på det. Det viser at verden er på vei i riktig retning.

Psssst.. Om du oppgir koden «EstridxKvinna» ved kjøp donerer Estrid 10 kr til organisasjonen Kvinna till Kvinna, som jobber for kvinners menneskeretter i 20 ulike land, og som støtter over 100 kvinnerettsorganisasjoner rundt om i verden.

Rop ut om dere har noen spørsmål, forresten! Som Estrid så fint sier, å shave eller ikke shave er et individuelt valg, men om man først bestemmer seg for å gjøre det så skal det være en enkel jobb ;) Høvelen deres finner du HER.

I går la jeg merke til at gresset i parken var blitt grønt, grønt nok til at menneskene nå har begynt å sitte på det, med pledd og bøker, mat og små piknik-kurver, jeg tenkte: hvorfor ikke. På denne tiden av året ville jeg vanligvis tenkt, det er for tidlig og det er for kaldt, men nå var det atten plussgrader og vindstille. Jeg hentet et lite pledd, tok på meg solbriller, fant meg en plass i solen.

Å hvile på gresset. Å se opp, kun himmel, drømme, glemme tiden, den elendige tiden vi lever i. Slik holder jeg på. Jeg prøver å glemme alt som går galt, i stedet prøver jeg å huske alt som går riktig. Denne taktikken fungerer, jeg har det fint selv om jeg ikke har klemt et eneste menneske på ukesvis, og jeg har dessuten funnet roen til å starte på diverse gjøremål jeg har tenkt på i årevis, lol.

Når solen blir svakere og den ikke lenger varmer drar jeg hjem. Gleden av å komme hjem, hvor godt det er å komme i hus. Dusje, lenge. Vaske og barbere seg, ta på seg rent tøy. Lage middag, skru av lysene, krype under dynen. Se Call Me by Your Name for fjerde gang og bli ødelagt for fjerde gang. CMBYN både endret livet mitt for det bedre og fullstendig ødela det på samme tid, jeg vil aldri føle det samme igjen. Hallo? Jeg mener det. Når Oliver sier til Elio: «I like the way you say things» tenker jeg at det kanskje er det fineste du kan si til en du elsker.

Musikken til Sufjan er bare helt genial, jeg hører på Mystery of Love hele tiden. (Den får meg også til å glemme alt som går galt for tiden)

Natt, av med lysene, av med film og musikk, inn på soverommet, opp med vinduet. Den skarpe, kalde nattluften, april, inn på rommet. Lukke øynene, ingen tanker, ingen bilder, bare søvn.

Hva er angst? Morgendagen. Det sier Kierkegaard. La oss ikke tenke på morgendagen, så godt det lar seg gjøre. Hvordan har dere det? Har dere gått på veggen eller ikke?

Hører på favoritt-musikken min, googler teksten og leser den nøye. Ser ut vinduet, ut til parken på St. Hanshaugen og lurer på hvorfor folk henger i store gjenger. Spørsmålstegn? Hallo? Vasker klær, setter sammen klær, tenker på hva jeg vil gå med i vår. Jeg leser bok, i boken leser jeg om Olav Nygard, Hildegunn Dale, Hölderlin, Rimbaud, norske, tyske og franske lyrikere, jeg sjekker dem ut og prøver å forstå diktene, jeg forstår lite. Lyrikk er vanskelig, mye vanskeligere enn litteratur, men det er slike ting man har tid til i karantene. Jeg smører ansiktet i arganolje på morgenen, spiser opp maten i kjøleskapet og i skapene, håret mitt blir oransje igjen, slik håret mitt alltid blir mot sommeren. Jeg går små turer for å ikke bli gal, noterer det jeg ser. Slik holder jeg på. Sitter i den oransje solveggen på balkongen, lurer på hvordan sommeren blir. Lurer på hvordan livet blir. Det er slike tanker man gjør seg man er i karantene og verden har stoppet opp utenfor vinduet. Koker opp vann, putter kaffefilter i håndbryggeren, skrur på DAB-radioen jeg fikk av far til jul, vender den ut mot bakgården. Heller det boblende vannet over de malte kaffebønnene og følger med på hvordan Hario-kannen sakte fylles med gyllenbrun kaffe. Å stå alene på kjøkkenet opplyst av solskinn, å se på kaffe som blir til. Lykken er ikke vanskelig. Jeg må si, jeg har levd et godt liv i karantene til nå. Kjenner meg takknemlig for å være frisk og bo i et trygt hjem. Jeg er takknemlig for bestevenninnene mine, min bror. Vi prater i telefon hver dag, tuller og ler som om verden ikke stod på hodet. Har alltid visst at jeg er heldig, men nå skinner det sterkere gjennom enn før.. :)

Slik er det ikke for alle.

Nå vil jeg skrive til dere som har det vanskelig i denne tiden..

Jeg tenker på dere som er ensomme og som føler dere utenfor, kanskje mer enn noen gang. Jeg tenker på dere som kjemper dere gjennom dagene med psyskiske problemer som blir sittende fast i eget hode i isolasjon. Travelhetene har bare blitt revet bort fra oss, det kan være vanskelig å holde seg opptatt og borte fra vonde tanker og følelser. Jeg tenker på dere som er i et destruktivt samboerskap og ikke har klart å komme dere ut av det enda, og som dag inn og dag ut må stå i det, jeg tenker også på dere som bor med en far eller mor som ikke er snille, eller som sliter økonomisk. Jeg vet det ikke hjelper at jeg sier det, men jeg vil bare at dere skal vite at jeg tenker på dere hver dag jeg våkner.

♥ ♥ ♥

Annonse for Bilder Nordic og SoFI

Her er noen bilder jeg hadde lyst å dele, tatt med 4 megapixler på digitalkameraet mitt. Det er pappa sitt fra 2005. Verden er på en slags pause-knapp akkurat nå, det er merkelig. Hvem andre er hjemme? Jeg er i karantene etter Paris-turen min i forrige uke, men jeg er godt vant til å være inne, så jeg er ganske avslappet og prøver å være positiv. Har funnet ny musikk som jeg har hørt på om og om igjen uten å bli lei, lest Espedal også om og om igjen, ringt venninner jeg er glad i og laget rare middager av ingrediensene hjemme for å slippe å handle nytt. Håper dere har det fint.. at dere har folk å prate med, og at dere vet at ting blir bedre igjen. Våren blomstrer snart, sommeren kommer i år den også, og til høsten får vi alle en ny start. ♥

Det skal bli så fint!

Er det forresten noen av dere som er i gang med søknad til studie? Jeg vet at mange er i tenkeboksen og lurer på hvor de skal ta veien hen til høsten, og jeg ville bare nevne at to veldig spennende fagskoler, Bilder Nordic School of Photography og SoFi – School of Fashion Industry, har søkefrist 29. april. Ikke lenge til! De er lokalisert midt i Oslo sentrum, den nest-beste, kanskje beste byen jeg vet om. (Elsker Førde og Paris også, åpenbart)

Bilder Nordic og SoFi er nisjeskoler, spesialisert i foto og mote. De tilbyr korte utdanninger som er enkle å hive seg rundt på, og i undervisningen jobber de med praktisk arbeid fremfor teori og tungt stoff. Jeg vet jeg har mange likesinnede som leser denne bloggen som er opptatt av nettopp disse to feltene! Flere av vennene mine har for øvrig utdanning innen foto- og videoproduksjon, og det åpner opp for vanvittig mange spennende, kule jobber i den tiden vi er i nå. :)

Jeg fikk en ny venninne da jeg bodde i Paris nå tidligere denne måneden, og hun har studert mote i Belgia. Hun syr sine egne klær. Lager egne kjoler, egne gensere, og har studert hvordan mote påvirker oss, hvorfor vi trenger det og hvordan man kan være med på å påvirke fremtidens motebilde. Det er altfor fett, og en egen kunst, defintitivt. Dette kan du lære på SoFi i Oslo. Jeg elsker all form for håndtverk og er så glad for at mange retninger i arbeidslivet fortsatt krever at vi bruker vår egne hender, og at maskiner ikke alltid kan erstattes. Fordelen med å være fagskolestudent er for øvrig at man har praktisk erfaring fra studie og dermed kan settes rett i gang i jobb!! Det er så mye jeg har lyst til å gjøre.. føler det å bli eldre bare består av å se hvor mange muligheter man har til å gjøre akkurat det man vil. Det er en stor frihetsfølelse!!