kantine-mat og sommeridyll

Meg og Vilde! Hun minner meg om den intelligente og kreative jenta i klassen som var den som alltid fikk ting til å gå fremover. Mennesker er så innmari inspirerende. Jeg er litt ferdig med den der “jeg er så lei av mennesker/folk gjør meg slitne”-greia, for JA, det er lett å tenke sånn, noen mennesker er bare så pyton at man vil gi opp livet, men så må man ikke glemme de ordentlige menneskene her i livet. Gud, så varmt det var å gå i svarte klær denne dagen. Sommer i Oslo er nydelig. Hele byen blomstrer. Jeg må klype meg litt i armen, for det er jo denne tiden på året som er så magisk. Kanskje jeg er blitt så bortskjemt på de magiske øyeblikkene at jeg glemmer litt hvor fint det er? Jeg vet i alle fall at jeg går i samme fella hvert år, innser ikke hvor SJUKT bra livet faktisk er, og så kommer høsten og jeg tenker på alle de fine solskinnsdagene og dør litt inni meg fordi jeg så gjerne skulle gjenopplevd enkelte av dem.

KANTINEMAT!! Jaaa!! Herregud, jeg elsker kantinen på Egmont. Det ser skikkelig high school ut med de brettene og det er litt av sjarmen, synes jeg. Haha. Det er ingenting jeg elsker mer enn buffét hvor man kan velge og vrake i hva man vil. Og så har de glutenfrie rundstykker!!

♥ ♥

Siste innlegg