det tristeste i hele verden

Jeg hadde det skikkelig, skikkelig koselig i går kveld. Drakk ananas-juice og malte på gulvet. Til langt på natt. Alle har en kunstner i seg, før tenkte jeg ikke noe over den setningen men nå forstår jeg hva de mener. Finn din form for kreativitet, det kan være så mangt.. 🙂 Det var i alle fall utrolig deilig, jeg kjenner disse rolige helgene får kunsteren i meg til å blomstre litt. Å være hyper-sosial bare fordi man “må” er slitsomt, synes jeg. Fuck det, da. Slutt å dra på fest kun fordi det ser bra ut på MyStory og Instagram. Fuck det. Ta valg for deg selv.

Jeg pratet med telefon med Martine i går, vi går til samme coach og deler mange tanker sammen. Herregud, hun sier så mange ting som er spot on. Jeg har SJUKT lyst å lage en podcast med henne eller noe. Podcast?! Hvorfor har jeg aldri tenkt på det før? Det tror jeg er en formidlingsmåte jeg tror både jeg og dere hadde diiiigget. Kanskje jeg hadde turt å si ting jeg ikke tør å skrive svart på hvitt. Vi skravlet i alle fall en del mens jeg satt og malte på lerretet fremfor meg. Jeg skriver mye for tiden også, jeg har lyst å formidle det jeg skribler ned et sted men jeg har ikke helt funnet ut hvor enda.

Jeg merker for eksempel at jeg ikke tør å skrive så mye om kjærlighet lenger, kanskje fordi jeg er blitt mer privat av meg, eller kanskje bare fordi jeg ser hvor ufattelig sårbar man blir for omverdenen. For første gang i hele mitt liv forstår jeg hvorfor folk ikke ønsker å ha et offentlig forhold. Det er DITT for faen, kjærlighet er det råeste og reneste og vakreste og skjøreste i absolutt hele verden, det er det aller aller sterkeste og det aller aller svakeste i deg. Det finnes ikke en mer dyrebar vase enn kjærligheten du føler på for et annet menneske. For hva er vel mer fullkomment enn å ligge i armene til den du elsker mens dere prater om fine ting og glemmer alt i hele verden som noensinne kan gjøre dere vondt? Og så lurer jeg på… om det finnes noe mer trist enn to mennesker som slutter å elske hverandre. Jeg kommer ikke over det, jeg synes det er helt ubegripelig trist. Faen meg så grusomt og trist og ekkelt. To mennesker som gikk fra å skape noe sammen, elske sammen, dele noe sammen, være NOE sammen, til å være… to fremmede? Som føler avsky for hverandre og vil den andre vondt? Jeg tror det må være det tristeste i hele verden.

Bare noen rare tanker fra meg.

Uansett hva… Hold kjærligheten tett inn til brystet deres, folkens. Ingen skal få ta det fra dere. Ingen.

Det var ikke meningen å være negativ, forresten. Haha. Jeg bare må få ned tankene mine et sted. Det er søndag, sola skinner og jeg skal i Nordmarka nå!! JIPPI! Jeg gleder meg ihjel!

    1. Det du skrev der fikk akkurat tårene mine til å renne, for de treffer meg så hardt de ordene dine. Og det er ganske deilig å ganske vondt, men jeg liker det. Fortsett sånn Kristine, fortsett å dele tankene dine på denne måten. De treffer meg, hver gang, og jeg elsker det.

    2. “Det finnes ikke en mer dyrebar vase enn kjærligheten”
      What the actual fuck? Ser du er påvirket av Fabians banale måte å skrive på

    3. Slutt å beklag deg eller unnskyld deg. “Var ikke meningen å virke for negativ nå”. Det er dømming av deg selv. Tanker er tanker, vi velger og styrer tankene våre selv, og ved ekstremt mange tilfeller er tankene våre så utrolig fine og nødvendige for oss, og andre som leser/lytter. Syns du skal skrive akkurat hva du tenker og føler nøyaktig når du har lyst. Det er råskap, det er ekte, og det er variert og gir en balanse i bloggen. Orker ikke sånn ensformig “HEI HÅ POSITIV POSITIV POSITIV” skit i hvert eneste blogginnlegg året rundt, år etter år. Det er ikke ekte. Misforstå rett, mange oppløftende og “hei og hå positiv” innlegg etter hverandre er flott det også, så lenge det er genuint skrevet. Men så kommer det tanker som du viser her, som overhodet ikke er negativt engang, men som er dine tanker! Det var fint å lese Kristine

    4. I mitt forrige forhold pleide jeg å være stolt når jeg delte med verden hvem jeg var så heldig å få elske. Og lite forsto jeg hvorfor folk ville være så private – før sånn nå i det siste. Jeg så på et av innleggene dine at folk skulle blande seg i ditt forhold uten å vite noe på forhånd. Det var i et kommentarfelt her hvor folk skrev at du liksom fortjente noe bedre enn Fabian. Den gangen ble jeg satt ut. “Hadde det vært mitt forhold de snakket om, hadde jeg begynt å gråte” tenkte jeg da. Ikke fordi jeg hadde begynt å tvile på kjæresten min, men fordi folk skulle ha en mening om MITT forhold. Da gikk det opp for meg hvorfor forhold er private. Det handler om to mennesker, og ingen fler. Jeg er allikevel stolt når jeg forteller mine venner om den fantastiske gutten jeg nå er forelsket i. Men ikke tør jeg å dele det offentlig. Dette er liksom min dyrebare skatt, det kjæreste jeg eier, og ingen skal få ta den gleden ifra meg.

    5. noe jeg har tenkt på lenge: HERREGUD så utrolig SLITSOMT det er at DU skriver SÅNN HER, hele TIDEN. Ofte tror man at det å skrive ord med store bokstaver for å fremheve trykket på det så vil budskapet styrkes, mens i aller største grad vil budskapet svekkes og det blir slitsomt og lese.

    6. “Forstå at det å være lykkelig er vissvass. Ordet lykkelig er en rus, som mye annet. Få sekunder av ren og skjær lykke. Det handler om å ha det bra og skal du ha det bra? Må du virkelig ha det bra med deg selv først. Vær litt egoistisk, men gi kjærlighet så ofte du kan. Lag middager for venninner, se en film og ikke tenk at du hele tiden er så kjedelig.
      Det er ikke de venninnene du vil ha uansett!” – Annijor
      Noe å tenke på? siden Annijor er forbildet ditt.

    7. that hit me so hard. “det tristeste i verden” er det jeg går gjennom nå. begynte å gråte av å lese dette innlegget, på en god måte, du klarte å formulere deg godt og sette ord på nøyaktig hvordan det er.
      veldig bra skrevet, Kristine.

    8. jeg er helt enig
      går igjennom kjærlighetssorg nå og det skygger for alle fargene i livet mitt som tidligere var der
      du klarer å sette så bra ord på ting
      ha en fin dag

    9. Mange interessante tanker!! jeg hadde virkelig likt en podcast, med deg! elsker å høre på deg snakke!

    10. Jeg blogger om promping og mine adelige forfedre. Og da er jeg en prompeblogger, vil jeg si,
      Og negeren på Kiwi, kalte meg også prompekunstner.
      Fordi jeg promper offentlig, i matbutikker og parfymerier, vel.
      Noe sånt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg