00:49

♬ CHASING STARS – MOUX

meraki
(n.) the soul, creativity, or love put into something; the essence of yourself that is put into your work

“Hvordan kan noe så vakkert og vidunderlig gjøre så vondt, da? Hvordan kan det det?” spør hun og rynker pannen. Hun kan virkelig ikke forstå det, jeg ser det på henne. Tusen spørsmål virvler rundt oppi hodet hennes, ikke et eneste svar er å finne. Et dypt og døende åndedrag. Jobber vi mot oss selv nå? Pust inn, pust ut. Går ikke. Går ikke, får ikke puste. Hjelp. Det var ikke et døende åndedrag likevel, vi står her fortsatt. Hun som vanligvis har svaret på alt, hun som hele sitt liv har livnært seg på sannheten om at 1+1 er lik 2. For det er jo så enkelt livet er, er det ikke?

Hun fikler med ringene på hendene. Som om svaret står der. Denne gangen uten rynkene i pannen, men med begeistrede, varme øyne. Glitter, magi, stjerner… deg. Et liv uten smerte.

“Dette er det mest perfekte verket jeg noensinne har sett, det vakreste jeg noensinne har vært med på å skape. Vakrere enn Mozart sitt beste stykke. Mer komplett enn meg selv, mer korrekt enn fysikken, mer gjennomført enn saltvannsbølger som skvulper inn mot land.. og solen ikke minst, som forsvinner ned bak horisonten hver eneste dag, men som likevel kommer tilbake hver bidige morgen. Fordi solen tilhører oss. På samme måte som du tilhører meg. Den forlater meg aldri.

Det gjør ikke du heller.”

 

Siste innlegg