kan vi ta et øyeblikk for lillesøsteren min

I går så jeg Ingeborg igjen for første gang på lenge. Vi traff jo hverandre en kveld her i Oslo i sommer, men jeg har ikke “hengt” med henne ordentlig siden… jul?! Nå har hun blitt ungdomsskole-elev, hvor sjukt er ikke det?! Det minner meg om da jeg gikk på ungdomsskolen, og plutselig føles ikke det så veldig lenge siden det heller. Jeg husker så innmari godt hvor spennende det var å begynne med karakterer og møte nye mennesker, selv om det også var en tøff tid på mange måter, naturligvis. Ungdomstiden ER for mange vanskelig i perioder, for mange er det en veldig forvirrende fase hvor man ikke helt vet hvem man er og hva man vil. Sånn var det i alle fall for meg. Bitene var liksom ikke helt på plass, de lå spredd litt utover. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg fortsatt bodde hjemme disse tre årene, dere skjønner hva jeg mener, bare være der for henne, nær henne. Hun trives skikkelig og det gjør meg kjempeglad og trygg… Men åh, jeg kjenner bare at storesøster-instinktet kicker inn, jeg har lyst å være den som backer henne opp og forteller hun hvor bra hun er dersom hun skulle føle seg nedfor. Jeg skal begynne å ringe henne jevnlig ♥

Okei, men dere… Kan vi ta et øyeblikk her?! Se hvor voksen og vakker hun er blitt. Hun stråler virkelig, herregud.

♥ ♥ ♥

Siste innlegg