dette er første gangen jeg gråter mens jeg skriver et blogginnlegg

MY TEARS ARE BECOMING SEA – M83

Dere er pålagt å høre denne sangen mens dere leser dette innlegget, hihi… Jeg skrev disse følelsene mens jeg hadde denne sangen på full guffe med de store vinduene mine åpne, ut til gata.

Det er søndag morgen og strålende sol. Frost på bakken, du vet jeg elsker frost på bakken, og du vet jeg kommer til å ta et stort åndedrag i det vi går ut døren for å trekke inn så mye frisk luft som overhodet mulig. Og jeg kommer til å smile mens jeg kniper øynene igjen av ren lykke, for å så gripe hånden din ekstra hardt og kysse deg. Krystallklart og slående vakkert. Rart hvordan bladene fortsatt henger så fint på trærne. Er det ikke fascinerende hvordan fuglene flyr uten noe mening? De må ikke, de skal ikke noe, de bare flyr. “Det er rart noen ikke har skrevet en sang om det enda” sa Julie til meg. Opp, ned, bort, frem. Lett i sinnet, lett i kroppen. Ting føles bra. Jeg hadde verdens fineste dag med familien i går, etterfulgt av Sondre Lerche-konsert på kvelden. Jeg endte i senga tidlig, takk Gud. Fylla er det siste jeg vil om dagen, jeg vil bare være her med alle de gode følelsene i kroppen min. Kjenne på dem, bruke dem til å spre kjærlighet. Kysse ekstra lidenskapelig, klemme ekstra mye, svare ekstra fint på kommentarene deres, fortelle mamma ekstra mye hvor glad jeg er i henne. For fy faen, det har aldri vært så vondt å si farvel til mamma som det var i dag. Midt på Løkka i november-sola, på hjørnet der jeg sitter og skriver blogginnlegg hver eneste dag på min faste kafé. Foran meg står verdens vakreste dame. Hun glidde så godt inn, det var vakkert, ja, vakkert, å se henne i disse omgivelsene. Fine, gode mamma. Jeg tror ikke noen kommer til å elske deg mer enn din egen mamma, kanskje du allerede vet det, kanskje du trenger at jeg forteller det til deg nå. Og det gjør vondt, fordi denne helgen har vært fylt av så mye ekte og trygg kjærlighet, at jeg var helt knust etterpå. Jeg tuslet hjem til leiligheten min, tok ikke av meg skoene, heller ikke jakken. Falt ned i sofaen, akkurat der jeg satt i går kveld med nesten hele familien samlet rundt meg. Håkon med sin kjæreste, jeg med min. Og jeg var helt knust, oppløst i tårer. Plutselig var ikke mamma der lenger. Jeg tente hele leiligheten med lysene du kjøpte til meg i går, og nå er det kun et som brenner. Jeg elsker deg så høyt at det gjør vondt. Og dette er første gangen jeg har skrevet et blogginnlegg i tårer. 

JEG VET AT DU ER HJEMME I FØRDE NÅ, MED PAPPA. GRATULERER MED FARSDAGEN VERDENS BESTE PAPPA, JEG ELSKER DEG SÅ HØYT OG SKULLE SÅNN ØNSKE AT DU VAR HER I DAG, AT DERE VAR HER NÅ MED MEG… ♥ JEG KOMMER HJEM SNART

    1. Så fint om kjærligheten mellom mor og datter, eg skjønner godt at ho er eit stort forbilde for deg Kristine. Med herlig humør og ein fantastisk positivitet må det ha vore godt å vekse opp med henne som mamma. Og så fint det må vere for ho å få sånne tilbakemeldinger og, det å ikkje bli tatt for gitt ❤️

    2. Vet så sykt godt hvordan det føles!!! Jeg bor i Tromsø og ser familien min veldig sjeldent.. Når jeg først gjør det, er det et h*lvete å dra fra dem :'( godt vi har FaceTime si! Utrolig fint innlegg <3

    3. What a beautiful post Kristine, so personal and yet so relatable for so many people♥ Your way of wirting is so good!! You always make me feel something Xx

    4. Første gangen jeg har grått av et av dine innlegg, kjenner igjen følelsen. Mamma er helten i livet ass❤️

    5. Akkurat da jeg hadde lest ferdig innlegget var sangen ferdig. For en perfekt timing <3
      Jeg kjenner igjen følelsen.

    6. For et nydelig innlegg <3
      Anbefaler deg å høre på sangen "Føkk lunsj" av No. 4 <3 den får deg kanskje på bedre humør <3

    7. Har også akkurat sagt hade til mine foreldre som jeg ikke har sett siden sommeren, de har vært på besøk i studiebyen min for første gang. Var først når de dro at jeg innså hvor mye jeg faktisk har savnet dem, og hvor gode mennesker de er. Begynte å gråte når jeg leste dette innlegget, det var virkelig akkurat den samme følelsen jeg satt med. Heldigvis er det ikke lenge til jul! <3

    8. Begynte å gråte når jeg leste dette. Jeg bor også borte fra min mamma, og det stikker i hjertet hver gang jeg får en god natt-melding fra henne. Skjønner så altfor godt hvordan du føler det etter man må si hadet etter ett kort besøk…

    9. Åh, for et fint blogginnlegg. Tårene trillet. Føler for øvrig med deg, etter et halvt år borte fra mamma (pga. ny by og studier) gleder jeg meg ubeskrivelig mye til å komme hjem om et par uker.
      <3

    10. Vet så utrolig godt hvordan følte det! Jeg studerer i en annen by, og hver gang jeg drar fra mamma og pappa så knuses hjertet mitt, selv om jeg har det kjempe fint i den nye byen min. Føler meg så tom etterpå. Spesielt verst etter julen. Du beskrev det veldig godt <3

    11. åååh, så fint å lese. ser ut som at dere er en helt fantastisk familie, og så sykt snill og god moren din virker ❤️

    12. Åh, DEN SANGEN<3 Jeg elsker den sangen. Jeg hadde den på repeat da jeg skrev min aller første hjemmeeksamen og lå nede for telling med influensa. Hadde det helt forjævlig, men den sangen ga meg et pågangsmot uuuut av denne verden. Jeg hadde et fullstendig blankt ark og måtte skrive hele oppgaven (som vi hadde fått 7 dager på å skrive....) på under 24 timer.
      Det var et sant helvete.
      Jeg hadde jo så vidt valgt oppgave siden jeg var syk, og jeg vurderte å stryke meg selv med vilje siden jeg ikke hadde nok tid. Men jeg valgte å ta det som en utfordring... og wtf, jeg fikk A! Jeg sverger på at denne sangen var redningen. Den fikk meg til å føle aaaaalt for mye, men den var samtidig motiverende i måten den fikk meg til å føle alt så sykt sterkt. Så jeg følte at jeg MÅTTE. 
      Altså, den sangen skrev oppgaven for meg. Men fyyy fffaen som jeg trenger å oppleve den følelsen på nytt. Dessverre får jeg ikke det samme ut av den lenger foedi jeg allerede har assosiasjoner til den. Jeg trenger en helt ny sang som gir meg det samme. Såå tror jeg er fucked på ekte denne gangen heh...
      Uansett: du er fenomenal og familien din er helt nydelig! Skulle nesten ønske jeg var en del av den 🙂

    13. Ååå Kristine! Mamma har bodd i en annen by enn meg i fem år, og det går stort sett greit å være borte fra henne. Jeg ringer hver dag å vi har kontakt på meldinger og facetime. Men når jeg ser henne igjen, og hun eller jeg må dra etter kort tid? Jeg føler meg helt knust etterpå. Å du beskriver det så godt her, det å kjenne på en så ekte å grenseløs kjærlighet igjen, til å måtte gå bort fra det igjen, å vite det er lenge til neste gang.

    14. Nå fikk jeg en tåre i øyekroken. Kommenterer aldri blogger men måtte bare si at dette var vakkert skrevet! 🙂

    15. Jeg mistet mamma i høst.
      Lev livet, men husk å dra hjem på besøk. Selv om nye bekjentskaper og spennende eventer kan være berusende, så er det ingenting som er viktigere enn flokken.
      Jeg savner så inderlig å si «Hei mamma!».

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg