jeg så titanic for første gang i går

Får du noen gang, helt ut av det blå, den følelsen av lykke som strømmer gjennom absolutt hele deg? Du vet, noen ganger kjenner man det bare i hele seg, plutselig er alt så enkelt, man svever og det er som om ingenting står i veien for deg lenger. Lykken sprer seg ut til hvert eneste lille mikroskopiske fiber i kroppen, som om du drikker et glass iskaldt vann som strømmer gjennom kroppen din, bare at det var ren, pur, lykke du drakk. Jeg blir enklere lykkelig nå enn hva jeg ble før. Det skal lite til, merker jeg. Virkelig, det skal så utrolig lite til. Å gå hjem i mørket etter trening mens snøen daler ned rundt meg. Stjerner på himmelen, det er helt stille. Jeg trenger ikke engang å ha noen der ved meg, jeg står alene på busstoppet på Bislet mens jeg venter på bussen hjem og denne deilige følelsen av lykke danser i meg. Å se et lite barn med en stor kanelbolle fremfor seg på kafé, husker du da du var liten jente og alt rundt deg var fint og vakkert? De rosa hårspennene mamma kjøpte til meg som fikk meg til å føle meg som en prinsesse, jeg husker dem fortsatt, jeg husker akkurat hvordan de så ut. Å legge hodet på puten etter en bra dag. Ofte tenker jeg på fine ting folk har sagt til meg før jeg legger meg, som om at jeg betyr mye for venninna mi, eller at en jente kom bort til meg på Zara for å fortelle hvor mye hun satt pris på bloggen min. Å lage en deilig middag, den første biten du tar når du skrubbsulten og det seriøst eksploderer i munnen. Jeg vet jeg har mye i vente, at jeg skal lære, erfare, ha det vondt, men i det siste har jeg slått meg mer til ro med det, for jeg vet at like sikkert som jeg skal ha det vondt, er det like sikkert at jeg skal sveve av gode følelser også. Forelskelse, takknemlighet, suksess, drømmene mine som skal gå i oppfyllelse. Klarer du å tenke det alle de gangene livet ikke er så enkelt? Det føles som om jeg har jobbet hele livet for å finne ut hvordan man blir lykkelig, men så gikk det opp for meg at det ikke er noe man trenger å finne ut, man må bare la det skje. Litt her og der. En tidlig morgen mens du går til jobb, et kyss fra den du elsker, det første sippet av rødvinen etter en lang dag, å føle at du får til noe, en bra film du ser. Så ja, jeg så Titanic for første gang i hele mitt liv i går og det er egentlig det som fikk meg til å skrive denne teksten. Tro det eller ei, jeg har ikke sett den før nå. Det tok meg nesten 21 år. Tårene rant, de rant, de rant og de rant, faen for en nydelig historie. Scenen der Rose hopper av båten og løper mot Jack fikk meg til å holde pusten. Ingen film har gitt meg mer lyst til å gripe fatt i livet mitt enn Titanic. Elske, elske, elske, le, leke, elske enda mer. 

14 kommentarer

Siste innlegg