fra dagboken min forrige desember

6. desember 2016 kl. 22:14

Kvelertak uten at du tar kvelertak. Et slag i ansiktet uten at du slår meg. Hundre tusen kniver i hjertet uten at du i det hele tatt rører meg. Burgunderrøde roser, måneskinn, blodflekker i snøen og glitter på himmelen, det er så mange stjerner at jeg blir svimmel og jeg sverger på at hjertet mitt aldri har banket så hardt for noe før. Går det an å knuse sitt eget hjerte?

8 kommentarer
    1. Kjære Kristine, jeg elsker skrivingen din. Tusen takk for at du deler det med oss ❤️ Håper du får noen herlige dager i Førde sammen med familien! Du fortjener å ha det bra, og jeg håper du klarer å senke skuldrene og kjenne på ro og samhold de kommende dagene. Jeg vet at du har mye som skjer nå, men det som skjer i Oslo er i Oslo, og du er hjemme nå. Nyt det ❤️ Stor juleklem!!

    2. Takk gud for at jeg ikke er den eneste som har gjort det. Var nedafor i så mange månder i ettertid. Er så glad jeg har greid å gå videre nå! Å ikke ha energi til å gjøre noen ting i flere mnd var så tungt!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg