som om jeg har vunnet i lotto

can i be him (acoustic live version) – james arthur

FRISK LUFT INN I LUNGENE

OMRINGET AV HØYE GRANTRÆR DEKKET AV TYNNE SNØKRYSTALLER

DE TRÆRNE DER MINNER MEG OM FJELLTURENE I 2004

OG UANSETT HVOR STOR OG HØY JEG BLIR FØLER JEG MEG FORTSATT LITEN DER JEG STÅR

HJERTET MITT FOR DETTE STEDET VOKSER SEG STØRRE OG STØRRE FOR HVERT ÅNDREDRAG JEG TAR

SI MEG, HAR DU NOEN GANG GRÅTT MIDT I NATUREN? KUN FORDI DET ER SÅ VAKKERT?

OG KANSKJE FORDI DET ER DET ENESTE I HELE MITT LIV SOM IKKE HAR FORANDRET SEG NOENSINNE

ER DET EGENTLIG ET STED MAN KAN TENKE KLARERE?

Jeg kjente det da jeg gikk av bussen 22. desember. Mamma stod på busstoppet og ventet på meg, regnet kilte i ansiktet mitt og det føltes så riktig å gråte. Pjuuuuh. Slippe alt. Det første som slo meg var den rene luften, hvordan pusten min plutselig føltes enklere. For det er sånn det er. Jeg savner det allerede, dette er hjemmet mitt og det kommer det alltid til å være. Uansett hvor i verden jeg befinner meg vil hjertet mitt alltid tilhøre Vestlandet, og vet dere, noen ganger føler jeg at jeg har vunnet i lotto fordi jeg fikk vokse opp akkurat her. Blant store fjell, midt i naturen, litt borte fra alt. Det kunne vært hvor som helst, men jeg fikk vokse opp her, akkurat her. Tenk det. Jeg gleder meg allerede til å dra hjem igjen. Sogn og Fjordane er unikt, helt unikt. Xx

16 kommentarer

Siste innlegg