stillhet

Jeg tok meg selv i å velge selvbetjening på Meny på vei hjem, selv om køa var lengre der enn i den vanlige kassen. Tanken på å måtte møte enda et nytt fjes gjorde meg sliten. Fra trafikk, hundrevis av mennesker, bråkete kaféer, lange køer og samtaler med mennesker jeg møtte på, til stillhet.

Komplett stillhet.

Jeg føler meg plutselig litt ensom for første gang på en god stund, for det er sånn det er når du har vært omringet av mennesker i lang tid. Alene, ensom, kanskje en ting midt i mellom. Den bittersøte ensomheten som jeg vet så altfor godt hvordan det er å være fortapt i, føles ikke lenger like ekte, ikke like vond. Faen, så deilig. Fordi når du har vært helt der nede så vet du at det bare er en tilstand, det er ikke standarden for resten av ditt liv. Jeg trengte å føle meg litt ensom igjen. Det er lørdag og jeg har ingen andre planer enn å tilbringe den med meg selv. Nå sitter jeg med skiklærne på og er klar for å komme meg ut døra, jeg skal gå meg en tur i Marka før jeg drar til byen alene med musikk på ørene for å fikse siste greier før Stockholm Fashion Week i morgen. Yey!

Vi snakkes senere i dag! Xx

Siste innlegg