på balkongen 07:45

Ah, det var faktisk helt herlig å våkne i dag tidlig. Jeg har med min egen Hario-maskin til tross for at jeg er i Italia som sånn cirka verdens flinkeste på kaffe, haha. Smålo litt for meg selv der jeg stod på verandaen med Skånerøst-kaffe fra Rema 1000 i koppen min, jeg er så enkel av meg når det kommer til glede og det er kanskje noe av det jeg verdsetter mest med meg selv som person. Prøv å tenk over det, hva du virkelig liker med deg selv. Som om du skulle vært en venninne som stod utenfor deg selv og betraktet personligheten din. Gi blaffen i utseendet, nå snakker jeg om innsiden. Den som mennesker faktisk forelsker seg i. Zoega Skånerøst får dere forresten kjøpt til 75 kroner, den er kruttsterk og smaker fantastisk godt. Jeg er en sucker for morgenkaffe, ord kan faktisk ikke beskrive det. Å stå på den lille balkongen med nyvasket hår og i kjærestens genser var litt for godt til å være sant føltes det, men så var det liksom bare en mandag i 21 år gamle Kristine sitt liv. I det siste har jeg tenkt veldig mye på at jeg heller vil angre på å ha gjort noe enn å angre på å ikke ha gjort noe. Jeg hater å leve “trygt”, for det tar meg ingen steder. Jeg må bevege meg ut i den skumle verdenen, det er der de morsomme historiene blir til. Helt ærlig er det ikke noe glam å bli sendt til Milano som modell, dere vet det kanskje til og med selv, denne bransjen er så lite glamorøs som du får det. I alle fall til å begynne med, når du ikke er noen. Hadde jeg vært Gisele Bündchen kunne jeg gitt fingeren, valget og vraket i jobber fra øverste hylle (ikke at jeg hadde gitt fingeren), men jeg er bare Kristine Ullebo (med o, ikke ø fordi det forstår ingen) fra Norge som ingen her i utlandet vet hvem er. Det hjelper ikke at jeg har ligget på topplista til blogg.no i fem år og blir stoppet opp på gata på Grünerløkka. Fra scratch, helt fra scratch, det er der jeg begynner. I dag stod jeg og Sari i en bakgate og skiftet til svarte jeans og nye heels vi hadde kjøpt på Zara før vi skulle inn på en casting. Så ja. Det er sånn dagene går. Nå er vi back in Chinatown, hvor vi bor. Elsker strøket. Har ikke fått jobbet ordentlig på Mac’en på et par dager, så det skal jeg gjøre resten av kvelden. Med varmt sitronvann ved siden av meg. Mm! Jeg er i skikkelig skrivehumør merker jeg, så vi snakkes dere. Det er forresten skikkelig godt å ha dere med meg, jeg føler meg mye mindre “alene” om jeg kan si det uten å høres helt gal ut, haha. Dere var med meg til New York da jeg satt alene i en modell-leilighet i Harlem for 3 år siden, og dere er her med meg nå. Det kaller jeg ekte vennskap, ass! X

25 kommentarer

Siste innlegg