kan jeg være 21 for alltid?

Ung sjel med unge drømmer. Jeg vil være 21, nyforelska og rusa på livet med alle drømmene boblende i meg resten av livet. Jeg hatet å være 16, elsker å være 21. 16 år var helt jævlig, er jeg den eneste? Jeg husker jeg trodde livet mitt var dømt til å bli mislykka fordi jeg ikke var like lykkelig som de andre tilsynelatende var. Der forsvinner gullårene mine, tenkte jeg. Og rart med det, for jeg slo meg liksom til ro med det. Ville aldri bli så bra som de andre, men ja ja, sånn var det. Hadde jeg bare visst. At jeg skulle møte mennesker som elsker meg, at drømmene mine en etter en skulle bli realisert, at jeg skulle våkne opp med helt andre følelser i kroppen. At livet er litt magisk, så lenge man bare lar det være det. Sari spurte meg på bussen hva jeg er redd for. Og jeg kom kun på tre ting, det er slanger, at noen jeg er glad i ikke vil ha meg i livet sitt lengre og å bli kidnappet. Jeg kom ikke på noe mer, for det er helt ærlig ikke så mye som skremmer meg. Så har jeg kanskje litt telefonskrekk av og til (det er forresten veldig lett å jobbe av seg), og ja, de slangene… slanger er det eneste i dyreriket jeg er redd for, haha. På den ene castingen vi var på forrige uke var det en slange i et glassbur på TOALETTET, og jeg kan ikke huske sist hjertet mitt banket så fort og det var egentlig litt rart å tenke på. Som en liten rus, bare sjukt skummelt. Ah, nei, jeg bare er veldig glad i livet mitt, det er kaotisk men jeg tror at hvis jeg kunne ha valgt så hadde jeg valgt mitt eget. 21 er fantastisk. Det er godt å kjenne at ting falt litt på plass for meg også. Alt som skulle til var troa på meg selv og riktige mennesker. Det var virkelig alt som skulle til.

Siste innlegg