kan jeg være 21 for alltid?

Ung sjel med unge drømmer. Jeg vil være 21, nyforelska og rusa på livet med alle drømmene boblende i meg resten av livet. Jeg hatet å være 16, elsker å være 21. 16 år var helt jævlig, er jeg den eneste? Jeg husker jeg trodde livet mitt var dømt til å bli mislykka fordi jeg ikke var like lykkelig som de andre tilsynelatende var. Der forsvinner gullårene mine, tenkte jeg. Og rart med det, for jeg slo meg liksom til ro med det. Ville aldri bli så bra som de andre, men ja ja, sånn var det. Hadde jeg bare visst. At jeg skulle møte mennesker som elsker meg, at drømmene mine en etter en skulle bli realisert, at jeg skulle våkne opp med helt andre følelser i kroppen. At livet er litt magisk, så lenge man bare lar det være det. Sari spurte meg på bussen hva jeg er redd for. Og jeg kom kun på tre ting, det er slanger, at noen jeg er glad i ikke vil ha meg i livet sitt lengre og å bli kidnappet. Jeg kom ikke på noe mer, for det er helt ærlig ikke så mye som skremmer meg. Så har jeg kanskje litt telefonskrekk av og til (det er forresten veldig lett å jobbe av seg), og ja, de slangene… slanger er det eneste i dyreriket jeg er redd for, haha. På den ene castingen vi var på forrige uke var det en slange i et glassbur på TOALETTET, og jeg kan ikke huske sist hjertet mitt banket så fort og det var egentlig litt rart å tenke på. Som en liten rus, bare sjukt skummelt. Ah, nei, jeg bare er veldig glad i livet mitt, det er kaotisk men jeg tror at hvis jeg kunne ha valgt så hadde jeg valgt mitt eget. 21 er fantastisk. Det er godt å kjenne at ting falt litt på plass for meg også. Alt som skulle til var troa på meg selv og riktige mennesker. Det var virkelig alt som skulle til.

28 kommentarer
    1. Hei, du gjør meg veldig forvirret. Du sier du ikke røyker fast og kun har gjort det et par ganger på fest og at du ikke skulle det. Hvorfor røyker du da på instastory? Løgner eller?

    2. Hadde ikke satt pris på å møte en slange der. Det er min skrekk i dyreriket også. Men å være 21 for alltid er jeg mer usikker på. Hehe. Men jeg kan godt gå tilbake noe 🙂 Håper kvelden din er god :-))

    3. Jeg er langt fra feilfri i min grammatikk, men for all del, bruk , før men!! Jeg får noia og du gjør det ganske ofte. Er bare konstruktiv kritikk, tenker det er ok å kommentere når du lever av å skrive.

    4. Er det ikke litt kjipt å være så lenge i milano og se at nordmennene du reiser med blir booket til store jobber når du ikke får noen selv? stå på videre da 🙂

    5. Den telefonskrekken er lett å bli kvitt! Det er bare å nærme seg telefonen forsiktig, ett steg av gangen, og til slutt står man helt nærme og skjønner at den ikke er så farlig! Helt sant! Den ringer ikke!

    6. hvordan redigerer du bildene dine her? Har spurt om det før, hadde satt så pris på om du hadde svart! <3

    7. Så herlig innlegg! Tenkte det samme med “gullårene” i tenårene jeg også.. Og selv om ting faller mer på plass slik du sier, så må jeg innrømme at det skremmer meg litt at jeg fyller 21 neste mandag. Ikke fordi den alderen er ille i seg selv, men fordi årene går så fort. Plutselig vokser det grå hår og så starter det å folde seg rynker i kinnene, før en vet ordet av det sitter en med et barnebarn på fanget og skal fortelle om livet. Da vil jeg liksom sørge for at jeg har levd det til det fulleste, og den muligheten føler jeg at jeg må utnytte best mulig nå som jeg enda er ung.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg