kjenn på friheten kristine

PÅSKESTEMNING

Jeg dro tidlig hjem fra byen i går og våknet uthvilt til sol og blå himmel, så jeg tok banen til Østmarka for å stå på ski med Vemund og kjæresten hans Julian. Lover, det er lenge siden jeg har vært så sosial som jeg har vært de siste månedene. Helt siden året startet har jeg egentlig vært med noen hele tiden, og tro meg, det er sjukt uvanlig til å være meg. Jeg er vant til å loke hjemme på rommet mitt med Mac’en hele påskeferien og omgås kun familien min. Men, jeg tror jeg har godt av det på mange måter. Gårsdagen var så hyggelig at jeg får litt gåsehud av å tenke på det, bare det å sitte på en bar i nabolaget sitt og møte masse kjentfolk for å spontant dra ut minner meg sånn om sommer at det kribler i hele meg. Like mye som det kriblet i meg da vi suste nedover skiløypa tidligere i dag. Jeg lukket øynene, knep hendene mine hardt sammen og fikk en følelse av at alt ordner seg for sånne som meg. Angående det foregående innlegg om bipolaritet så var det ikke meningen å “normalisere” en alvorlig sykdom, virkelig ikke. Jeg beklager om det fremsto slik, jeg er nok bare uviten. Tilgi meg. Selv om tanken om en såpass alvorlig diagnose aldri hadde slått meg (for hey, jeg er jo bare 21 og livet SKAL være litt kaos til tider), så fikk jeg høre det så mye at jeg til slutt trodde på det. Jeg lå alene på rommet mitt med blikket i taket og tenkte at de kommentarene om at jeg virker bipolar kanskje var sant. Men, som dere sier, jeg hadde nok aldri hatt kapasitet til å gjøre alt det jeg gjør med en sånn diagnose, jeg må nok bare finne roen i mitt eget liv og det skal jeg ta hånd om selv. Skulle du ikke noen ganger ønske at alle bare forstod deg? At alle forstod hvor vanskelig det er å være deg av og til? På samme tid er det viktig å zoome ut, jeg er utrolig privilegert. Jeg har gode mennesker rundt meg, en trygg økonomi og jeg er for fader meg bare 21 år med hele livet fremfor meg. Jeg fikk et nydelig brev i mailboksen i natt fra et menneske som har betydd mye for meg helt siden jeg flyttet til Oslo for snart to år siden. Å gud, kan dere tenke dere, jeg våknet av at jeg måtte tisse og drikke vann, med sminken og hælene på, fortsatt litt brisen etter siste drinken på Jaeger. Tårene trillet da jeg leste disse ordene. Jeg skal printe ut den mailen og ta vare på alle de fine ordene for alltid. Håper det er OK for vedkommende at jeg deler et par av ordene uten at noen får vite hvem de er fra. X

“Du er en kvinne som har levd visjonen din og fått den til, følgelig har du nådd ganske høyt opp litt fort og da kommer frihetens svimlende høyde! “Kierkegaard sa ?Anxiety is the dizziness of freedom?. Kjenn på friheten Kristine, på godt og ondt og spre vingene.”

Alt jeg ville var å bli forstått, og det ble jeg. En tekst så delikat at det minner meg om fugler som flyr sammen på en blå himmel, kjærlighet som blomstrer eller bare en vakker sommerdag som flyter sin gang. Nå skal jeg spille piano resten av kvelden. Takk for at dere er her med meg, fine mennesker. X

23 kommentarer

Siste innlegg