de spør meg aldri to ganger om det går bra

Det mørke kjøkkenet er lyst opp av gatelysene utenfor, jeg sover alltid med soveromsdøren åpen så jeg kan se på det før jeg sovner. Det er bare noe vakkert ved det. Kun når jeg er alene klarer jeg å sette ordentlig pris på de her øyeblikkene. Jeg begynte på dette innlegget før jeg la meg i går, fortsetter nå. Livet har forandret seg så mye som at alt likså godt kunne vært en drøm. Hvorfor lyver mennesker? Løvetennene har allerede visnet, nå kan man blåse dem slik man gjorde da var man var 12. Jeg gjør det fortsatt. Da løvetennene var gule og nettopp hadde vokst opp fra grusen i veikanten var hjertet mitt knust, nå vet jeg ikke hva hjertet mitt er lenger. “La meg gråte!” skrek jeg i telefonen til mamma, jeg hørtes ut som jeg skulle dø men jeg trengte bare å være de vonde følelsene mine, ellers hadde de jo aldri forsvunnet. Ingen vil høre at man må ta seg sammen når hjertet er knust, men å ta seg sammen er det eneste svaret jeg har på å komme seg videre. Hvorfor lyver mennesker? Jeg har fått ordentlig gode vennskap, jeg som synes det med vennskap var en vanskelig greie. For få timer i døgnet til å være alene og være sosial på samme tid, men så ble plutselig dagene litt lenger når kalenderen bikket juni. Juni, for faen. Det er juni. Jeg har begynt å planlegge innflytningsfest. Den lille parken utenfor leiligheten min har fått badebasseng, jeg la ikke merke til det før for et par dager siden så jeg la meg ned i det halvskitne vannet man egentlig bare skal vasse i, med ørene akkurat under vann, plutselig ble verdenen helt stille. Hvorfor lyver mennesker? Dyp glede, jeg har følt mye dyp glede den siste tiden. Ingen forstod det, hvordan en jente som var så fortapt i sin egen forelskelse, plutselig klarte å leve livet sitt på egenhånd. De spør meg aldri to ganger om det går bra, de ser det. Ofte bare ser jeg på dem og smiler.

Siste innlegg