alt passer seg ikke på en blogg

… IKKE ALT KAN BLOGGES OM

“I fjor sommar levde du jo eit bekymringslaust liv, elska deg sjølv og livet og skreiv også mykje om verdiar og gode ekte vennar….. Og no… så skriv du det heilt motsatte om fjor-året…?!? Var heile 2017 berre løgn og ei maske du tok på deg? Og kva med no… No skriv du også at du har det bra..? Har du eigentleg det… eller er det berre noko du vil få oss til å tru? Det er viktig å vere ekte og ikkje lure lesarane dine, trur eg.”

Jeg tror ikke man kan forstå det før man selv har vært i et destruktivt forhold. Så klart ble mye en løgn til slutt, hva skulle det ellers ha vært mens jeg enda var for svak for å gå fra det? Hva skulle jeg skrive? “I dag fikk jeg tilsendt et screenshot fra en bloggleser som fikk meg til å kaste opp i timesvis fordi det knuste hjertet mitt sånn”? “Jeg gråt til øynene mine ble hovne og måtte kaste kaldt vann i ansiktet for å skjule det”? “Jeg prøvde å slå opp i dag men jeg klarte det ikke så vi er fortsatt sammen”? Så klart var mye av livet mitt på den tiden en fasade. Hva ellers, når du er på ditt aller svakeste? 2017 var fantastisk og helt forjævlig på samme tid, mye av det jeg opplevde var ekte og nydelig og dødsvakkert, jeg ble kjent med nye mennesker og etter hvert meg selv, men noe av det var smerte, ren smerte, tvers gjennom. Hjertet mitt falt i bakken så mange ganger at jeg ikke engang kan skjønne at jeg fortsatt står oppreist på mine egne bein, men så klarte jeg å stå oppreist likevel. Enda bedre alene. Ingen andre enn meg trenger å vite hva hjertet mitt har måtte bære, for alt som betyr noe er at jeg klarte å sy det sammen igjen. Det er alt som betyr noe.

Jeg er ekte, det vet dere, men alt passer seg ikke på en blogg.

Vil bare at dere skal vite det.

elsker dere alle sammen x

    1. Jeg tror det at du har kommer deg så fint etter bruddet viser at du håndterte det på helt riktig måte. Hvis det betyr at du måtte sette opp en fasade for å finne ut av livet, så var det akkurat det du trengte å gjøre. Hvem vet hvordan du hadde hatt det i dag om du gjorde som enkelte lesere ønsket: skrevet alt akkurat som det var hele tiden. Jeg tror du hadde angret på det. Likevel er det fint for oss at du skriver om det nå, selv om det kanskje ikke blir like “ekte” (siden det er skrevet når du har fått alt på avstand)
      Klem <3

    2. Jeg var en av de som kommenterte at jeg var enig i den kommentaren, og jeg håper du ikke tok det som kritikk på noen som helst måte. Det var ikke ment som det og håper jeg fikk frem det ved å si at jeg både digger og heier på deg! Et slikt innlegg som dette var det jeg personlig håpet på i hvertfall, kun fordi det kan være fint med en liten ‘forklaring’ (ikke at du skylder noen en forklaring, men håper du skjønner hva jeg mener). Tusen takk for ærligheten, jeg som fast leser setter hvertfall skikkelig stor pris på det. <3

    3. Jeg må bare kommentere – og det gjør jeg aldri, men jeg har følt meg så alene, men jeg er jo ikke dum, ei heller er jeg naiv, for jeg vet jo at jeg ikke er alene i det å være i et destruktivt forhold. Jeg kom meg ut, tre ganger, men den tredje gangen var det heldigvis nok, jeg fikk nok, jeg var lei. Lei av å bli behandlet som dritt, løyet til, truet og elsket på en måte som ikke kan kvalifiseres som å elske, men likevel trodde jeg at det var det, og kanskje det var det? Jeg tror det var det, jeg vet det var det, fordi nettopp på grunn av denne fucka følelsen av at man vet man blir elsket så høyt, men at man uansett og likevel blir behandlet som dritt var det som gjorde at jeg ikke klarte å reise, før jeg til slutt gjorde det. Aldri har jeg hatt det så utrolig bra og så vanvittig jævlig, og det er fortsatt så vondt, men likevel så godt. For selv, etter omtrent et halvt år etter at jeg dro, klarer fortsatt denne personen å ødelegge kveldene mine, selv om han ikke er der. Jeg syntes det er så fint å se at vi i hvert fall er to, og jeg blir så glad på en fucka måte, fordi jeg føler at du forstår, fordi ingen av mine venninner gjorde det, jeg var bare naiv og dum, men jeg var jo ikke det? Jeg ble jo ikke manipulert slik som alle sa,- fordi jeg visste hva som foregikk, jeg var jo ikke blind i omtrent tre år, og jeg blir så irritert, fordi folk påstår at kjærlighet gjorde meg blind, men jeg var jo ikke blind? Jeg var dum, fordi jeg godtok det. Plutselig ble denne kommentaren veldig dyp, og veldig lang, men det var godt, og jeg ønsker deg alt godt, og kudos til deg for å takle ting så bra, unner deg alt!

    4. Jeg forstår deg hundre prosent. Alle som lever i et samfunn setter opp en ytre fasade hele tiden fordi de er redde for å vise svakheter som fører meg fram til det neste; det er for mye fordommer i mennesket i dag, og for mange som ikke vil hverandre det beste, og igjen mange som så stygt unner andre ille. Realiteten er så ille blitt at noen mennesker til og med leter etter feil eller dikter opp løgner som resulterer i rykter kun for å svekke. Hvis folk ikke har innsett det enda med en så åpen verden med Internett og sosiale medier og enkeltes adferd så er det fordi de ikke vil se det. Folk ser det de har lyst til å se. Jeg hadde gjort det samme som deg som har flere tusen lesere hvor vi alle vet at mange av de ikke vil/ville deg vel. Det beste med dette innlegget er ikke at du forklarer deg, men kommer med sannheten. En sannhet vi alle bærer på hver eneste dag som vi selv ikke har avslørt.

    5. N: Jeg tok det absolutt ikke som kritikk, takk for fin kommentar N <3 Forstår at folk lurer. Jeg tror bare ikke folk helt forstod hvor "vanskelig" situasjonen var (noe jeg ikke blamer noen for), som blogger og en jente full av kjærlighet i et destruktivt forhold, det var ingen måte for meg å være helt ekte på for noen. Før nå. <3

    6. Anonym: Ja, jeg tror alt skjedde og skjer for en grunn. Jeg måtte gjøre det på min måte, akkurat sånn som du sikkert må finne ut av livet på din måte. Sånn er vi alle <3 Stor klem til deg! X

    7. Om man er i en usunn og vanskelig situasjon, sånn som et destruktivt forhold, beskytter man seg selv selvfølgelig med å holde opp en fasade – fasaden er for andre like mye som den er for oss selv, så vi ikke må innse hvor grusomt det er og knekke helt sammen! Jeg var i et par forhold som var helt forferdelige, og fasaden jeg holdt opp for meg selv lot meg “ignorere” litt av hvor ille det var så jeg kunne fokusere på hvordan å komme meg videre. Jeg var ikke en offentlig person engang, og jeg kan ikke tenke meg hvor mye stress det fører til på toppen av en allerede grusom situasjon. Jeg har måttet bearbeide misbruket i forholdene senere i tid, og gjør det fortsatt flere år etter forholdene har tatt slutt, men jeg lærer fortsatt av det og gir meg selv credit for å ha kommet gjennom det. Jeg synes du har håndtert dette på en skikkelig moden og respektfull måte, både ovenfor deg selv og andre. I tillegg synes jeg det er utrolig bra at du setter lys litt på dette med usunne forhold, og ikke bare har feiet det under teppet. Det er ingen skam i å ha vært i et destruktivt forhold, og det er beundringsverdig å greie å komme seg ut av det og stå på egne ben! Jeg vet alt for godt hvordan dette er, hvordan det er å unnskylde kjærestens oppførsel for meg selv og venner, og falle sammen selv fordi jeg har prøvd å holde et forhold på beina. Nok trist snakk nå – jeg håper du får en utrolig fin sommer og fortsetter å være den du er og lære av erfaringene dine, gode og dårlige! Har vært fast leser en stund og føler mer og mer at du er typen jeg ville digget å være venn med <3 Jeg innbiller meg i hvert fall at du er vennen som kan sitte i timesvis og dele erfaringer og reflektere over ting, og det finnes ikke så mange av dem.

    8. Det er både riktig og lurt å ikke vise alt hele tiden. For å kunne dele noe bør man kunne sette det litt på avstand, noe du ikke kunne klart den gang i følelsenes hete. Det er vakkert at du både deler, er sårbar OG holder verdigheten i behold ved å ha litt filter. Jeg var litt enig i kommentaren du svarte til, så takker for forklaring! Vi lesere ser hvor hardt du prøver og kjemper, håper du får en fin sommer💗

    9. Der og da følte du deg som verdens lykkeligste på grunn av den intense forelskelsesrusen, men når du ser tilbake så innser du hvor jævlig du hadde det – fordi du visste at det aldri ble dere. Men man tviholder på håpet, lurer seg selv. Så det du har skrevet på bloggen har du skrevet i blinde.

    10. Du er så superwoman krissy💙💙 tok meg 8 år å komme meg ut av mitt destruktive forhold. Uansett hvor mye feil han gjorde ble det alltid på ett eller annet vis min feil og jeg gikk med konstant skyldfølelse og prøvde hele tiden å strebe etter å fortjene hans kjærlighet

    11. Altså..makan til inspirerende,sterk, svak og rent mennneskelig menneske skal man lete lenge etter!! <3 Du Kristine er så vanvittig bra menneske!

    12. Denne kommentaren passer nok ikke helt til dette innlegget, men. Kunne du tenke deg å skrive innlegg om bøker du liker en gang i blant? Elsker når bloggere anbefaler bøker og deler sine tanker om dem, men synes alt for få gjør det, og de som gjør det gjør det litt sjelden. Liker bloggen din, og liker å se deg blomstre litt mer selvstendig enn du har gjort det siste året. Ønsker deg alt godt. <3

    13. <3<3 Selv vært flere år i et destruktivt forhold, kjenner meg sånn igjen på det du skriver. Du er sterk!! Stå på!

    14. For en utrolig sterk og nydelig kvinne du er! Vil bare si at du inspirerer meg hver eneste dag med alt du skriver å den du er<3
      At ting kan legges som en fasade til tider synes jeg sier seg selv, om man er menneskelig.. Men synes du er modig som legger ut alt ærlig å forteller om hvor tøft du har hatt det! Henda i været for nydelige deg, du fortjener alt godt!

    15. Jeg var også i et destruktivt forhold som endte med at jeg fikk så lavt selvbilde at jeg måtte behandles for anoreksi. Jeg forstod ikke før jeg kom meg ut av det (og da jeg ble frisk) hvor ulykkelig jeg faktisk var i det forholdet. Da det pågikk kan det utad ha virket som jeg hadde det fint, og antagelig trodde jeg det selv også, at sånn som dette er det å være sammen med noen man elsker. Gikk det dårlig, var det selvsagt min feil. Jeg trodde jeg var heldig som hadde denne mannen, og at det var jeg som måtte skjerpe meg. Dette er mange år siden nå, og i blant går jeg tilbake på min egen Instagram og blogg og ser på ting jeg la ut den gangen. Da blir jeg så trist, fordi jeg vet så godt hvor trist livet var den gangen, men utad ser det jo ut som jeg levde et bekymringsløst og lett liv, men det er jo helt feil. Så jeg synes ikke det er noe rart i det hele tatt at det du skrev før «ikke henger sammen» med det du skriver nå. Forøvrig kjenner jeg meg igjen i noen av tingene du skriver, og det er fint å lese at du kom deg ut av dette forholdet. Jeg kjenner deg ikke, men verden blir generelt bedre av at folk er snille mot hverandre (tror jeg). Alt godt og god sommer!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg