what I’ve been up to

annonse for Noisy

HEY, dere! En liten bloggpause fra min kant, jeg har vært sosial skjønner dere. De beste innleggene dere leser her på bloggen er skrevet i total isolasjon, så å leve et normalt liv hvor jeg faktisk er med venner og bader en hel dag passer ikke helt sammen med den standarden jeg har satt. Jeg får begynne å gjøre slik jeg gjorde på videregående: sitte oppe på kveldene og forhåndsskrive innlegg til dagen etterpå. Uansett. I’m back! Nå skal jeg bruke de neste dagene på å skrive og “være med dere” som jeg liker på kalle det, min favoritt-ting å gjøre. Jeg har hatt to helt nydelige sommerdager med Henriette! Herreguuuud, så vakkert Oslo er!! Spesielt fra en bil med åpent tak:

Jeg tåler ikke å cruise rundt i bil her i Oslo. Det får meg bare ENDA mer lyst å skaffe meg bil. Problemet er: jeg trenger det ikke, det er dyrt, det er en dårlig investering. Jeg bruker bilen hjemme fordi mamma og pappa har, naturligvis, men det skal liksom litt til for å kjøpe sin egen bil. But!! I DIE!! Fordi det er få ting som får meg til å føle meg friere enn å sitte i en bil med favoritt-låta mi på. Jeg og Henriette koste oss ihjel

Vi badet!! Jeg elsker å bade! Fra barndommen min husker jeg alltid at det var så “sykt revolusjonerende” å bade i Norge, fordi vannet var så kaldt, men nå er det jo… nesten ikke avkjølende? Global oppvarming. Skremmer livet av meg.

Jeg har alltid med Noisy i veska til vennene mine. De bli like glade HVER gang. Små gleder, dere! Neste gang skal vi ta med kjøleelement så vi kan ha isbiter i!!! Elsker iskald drikke. Forresten så klarer jeg ikke bestemme meg for hvem jeg liker best. Eple & Drue og Pære & Sitron ligger på delt førsteplass, dessverre er jeg tom for sistenevnte her hjemme. Takk Noisy for at dere gjør sommeren til meg og vennene mine MYE diggere ♥

Nå skal jeg se film og legge meg tidlig. Har masse følelser i kroppen som jeg vil dele med dere. Det er skikkelig rart, for når jeg ikke blogger så blogger jeg likevel. I hodet mitt. I går da jeg la meg tror jeg at jeg skrev en hel tekst i tankene mine, jeg hørte nemlig på et pianostykke som fikk meg til å føle SÅ MYE FRA BARNDOMMEN. Jeg begynte nesten å gråte. Jeg kunne høre latteren min som 6 år og se meg selv løpe oppover jordet en tidlig høstmorgen, du vet sånn i slutten av september når det er svak frost på gresset om morgenen. Alt det var ekte

Og selv  nå, 14 år senere, kan jeg fortsatt kjenne på hvor ekte det var

Siste innlegg