ekte

BREATHE – INA

For hver dag

For hvert kyss

Med deg

Døde en liten del av meg

Nå er jeg fri

Fri på ekte

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Denne helgen har… vært noe nytt. Noe helt annet. Kanskje litt regn var alt det jeg trengte. Jeg satt meg i bilen og kjørte gjennom i Oslos gater for første gang. For første gang utforsker jeg denne byen alene, på egne bein. Tråkker litt feil her og der, får en ny favorittkafé, plukker nye blomster. Lappen? Den har jeg hatt i tre og et halvt år, men jeg har stort sett kun kjørt på landeveier, med flere kuer enn biler på veien. Det var gøy og komisk og befriende å sitte i en bil igjen. Vinduet rullet ned, musikken på full guffe. Endelig. Endelig er jeg her. Et brudd er alltid vondt, men det er enda vondere å ikke ha respekt for seg selv. Ingenting har risset større sår i hjertet mitt enn de gangene jeg ikke klarte å forstå at jeg fortjente bedre. Aldri mer, aldri mer skal jeg straffes av en jeg elsker fordi jeg er en jente med følelser fra naturen. Aldri mer skal jeg legge min egen sannhet i en mann som ikke klarer å være ekte med meg. Aldri mer skal jeg lure på hvorfor du ikke klarte å se meg i øynene da jeg kom hjem. 

Ikke vær redd for å gå ut av et giftig forhold, vær så snill. Ikke vær redd for å løpe. For den smerten du vil kjenne på er en helt annen. Den er vond, men den gjør deg hel igjen. Jeg lover. I stedet for den rivende, vrakende smerten som nesten kveler deg når du elsker noen som ikke klarer å se deg i øynene, og når alt du klarer å tenke på når du legger deg om kvelden er at det er din egen feil. Fordi han forteller deg det. Din feil. Når et menneske du er glad i forteller deg hver dag i et år at du er gal så velger du å tro på det til slutt. Jeg kjørte feil på vei hjem fra Nordmarka i går kveld. Alene på motorveien, jeg skulle ta av men man må tenke så kjapt at jeg ikke rakk å legge meg i høyre felt som tok meg av motorveien. Det er fint å kjøre bil i denne byen. Alle de gatene jeg ikke har gått i enda, alle de gatene ikke bussen har tatt meg gjennom. Det er gater jeg ikke har vært i enda, og det er flere følelser igjen i livet som jeg ikke har kjent på enda. Til slutt innser du at det egentlig ikke er han du er så hekta på, det er spillet som gjør at du blir. Og si meg, elsker du han egentlig da?

Jeg vet ikke

Jeg synes bare plutselig at de ordene ble så sterke

Jeg… elsker… deg…

Jeg vet ikke

Siste innlegg