hvilepuls på sørlandet

DAGER JEG KOMMER TIL Å HUSKE FOR ALLTID

På onsdag satt jeg og Nora oss i bilen og kjørte mot Sørlandet. Skyfri himmel og radioen på, det var som å bli tatt tilbake til de utallige bilturene i mine yngre dager med familien. Da vi skulle feriere pleide vi enten å kjøre bil til Bergen eller Oslo for å fly videre derfra, så bilturen var alltid en stor del av feriene våre – og merkelig nok likte jeg det. Jeg elsket å sitte i bilen med mammas ferdigsmurte rundstykker og en pute jeg kunne lene hodet på dersom jeg skulle bli trøtt. Jeg og Nora ble enige om at vi toppet vennskapet våres denne turen. Vi har aldri vært tett på hverandre på denne måten før, og det var bare så innmari koselig. Du vet når man er på samme bølgelengde på alt, det er sånn, skal vi bade nå? Ja. Sashimi til middag? Ja. Sove på hvert sitt rom? Ja. En treningsøkt i morgen tidlig? Ja. Vi pakket med oss deilige klær og stoppet på matbutikken i Tvedestrand for å kjøpe middag, da vi kom frem la vi oss på et stort berg som så ut som en øy og pratet til solen gikk ned. Jeg elsker å bade og legge meg rett på stein etterpå. Det ER så deilig. Enig? Så hviler man det ene kinnet også på steinen og er så nærme naturen som man kan. Det er noe med det. Vi spiste sashimi og så James Bond på DVD, senere på kvelden begynte vi å prate om gjenferd (som egentlig ingen av oss tror på, begge er veldig vitenskapelige av seg), det å gå alene i byen sent på kveld osv. og stemningen ble brått til å ta og føle på. Du vet når begge sitter og ser på hverandre og bare…. shit. Hvorfor prater vi om dette!!! Det er da jeg føler jeg er på hytta. Når jeg sitter med tøfler og mammas ullgenser og egentlig er ganske trygg i verdens koseligste hytte, men så prater vi om de skumleste tingene. Nora og jeg har et vennskap hvor vi aldri drikker alkohol sammen, det bare faller seg ikke naturlig. Vi drikker vann og brus og spiser avokadoer og tømmer hyllene for frukt på Grønland. Så dette? En av de fineste dagene jeg har hatt i sommer. Løpeturen i skogen dagen etterfulgt av et tre fire fem bad satte bare prikken over i’en. Takk, Nora! For at du får frem det beste i meg.

Og forresten, jeg sov i kreppet sengetøy og det minner meg bare enda mer om barndommen min.

Siste innlegg