høsten banket på døren

Høsten lå utenfor vinduet da jeg åpnet verandadøren i dag morges. September forsvinner alltid like fort som den kommer, jeg ser raskt på mobilen, pjuh, det har heldigvis bare gått 12 dager. Tenk at jeg satt her hver dag i sommer. Med middag på gulvet og en drink i hånden, sammen med vennene mine. Nå er den tom og det eneste som ligger der er noen blader som har falt ned fra lønnetreet utenfor og tomatplanten min som liker seg best ute, selv nå på høsten. 

45 minutter før Velouria Stenger hiver jeg på meg støvler og skinnjakke for å nå første bussen til Løkka. De har fått inn nye ullgensere og da jeg får øye på denne strikkegenseren fra Valentino legger jeg den i kassen uten å nøle. Begge favoritt-fargene mine, i en og samme strikkegenser. Hyler av glede til butikksjefen fordi jeg ikke klarer å skjule funnet mitt. Jeg elsker jordfarger, det kler meg synes jeg. Blir stående å prate om å gjøre sin egen greie med sjefen, Åsa, det er alltid så deilig å møte henne. I samtalen vi har innser jeg hvor tåpelig det var at jeg brukte ungdomsskolen på å ønske at jeg så sånn og sånn ut, og at jeg ville være på den og den festen. Å føle seg utenfor er bare en følelse, og ikke noe som eksisterer i virkeligheten, sånn egentlig. Som 21-åring kan jeg si at jeg aldri føler meg utenfor, for jeg innså på et punkt at virkeligheten skjer jo rett fremfor meg. Da er det ikke noe annet sted jeg trenger å være.

Og det er veldig deilig 🙂 Jeg håper noen av dere er 15 år og finner en trøst i det jeg skriver nå. Da gjør jeg noe riktig. For du er ikke utenfor, absolutt ikke. Hele livet har du inni deg, du må bare lete litt kanskje. For å finne de tingene som gjør deg glad og som gir mening for deg. Jeg hadde absolutt ikke trengt å føle meg utenfor på ungdomsskolen. Bortkastet tid.

Oh, jeg har blitt skikkelig flink å ta vare på huden min nå. Når jeg først får en veldig fin flow i livet så implementerer jeg det i alt jeg gjør. Hudpleie-rutinen min også, så klart. Jeg har begynt å bruke arganolje på huden hver kveld. Gnir det lenge inn mellom hendene mine så oljen blir varm, og tapper det lett over ansiktet. De fleste argan-oljer man kjøper er blandet ut, men denne er helt ren. Så ren at man kan bruke den i matlaging. Det gjør de faktisk i Marokko. Jeg prøvde den for første gang av Sari da vi var i Milano tidligere i år, og da hun så at jeg ble helt frelst var hun så søt at hun tok med en til meg forrige gang hun var på besøk hos meg her i Oslo. Det er altså mammaen hennes som står bak. Huden min har satt veldig pris på denne hver kveld den siste tiden, nå er kinnene mine helt fløyelsmyke.

Fløyel er forresten et veldig pent ord. Fløyel. Det flyter på en måte på tunga.

Onsdag, ja, jeg håper dere får en fin onsdag. Nå skal jeg gjøre yoga og så hjelpe Helene med å sette ut langbordet til bursdagsfeiringen hennes i morgen. Jeg elsker at vi lager en skikkelig feiring ut av det. Føles ut som jeg er 12 og gleder meg til den store bursdagsfesten i gymsalen på skolen, liksom. Ja, seriøst. JEG ELSKER FØLELSEN AV Å GLEDE MEG TIL NOE. Det er så undervurdert.

33 kommentarer

Siste innlegg