tyske bunkere

På fredag dro jeg og Kong Halvor (som er det jeg føler er mest naturlig å kalle han) til Østmarka. Vi er i samme management under samme agent, og da jeg overhørte i pausen under et foredrag på Egmont for en ukes tid siden at han utforsker mystiske steder både i og utenfor Oslo ble jeg skikkelig fascinert. Så, det endte med at vi dro til Østmarkseteren hvor det ligger tre ulike bunkere, en av dem under selve restauranten på seteren der, hvor fantastisk er ikke ordet seter forresten. Seter, seter, seter . . . Jeg elsker alt som tar oss tilbake noen tiår i tid, det er så deilig å forsvinne litt fra 2018 noen ganger. Da vi kom frem lå det allerede en bunker som er adressert på Google Maps fra før av, men vi fant tre til og kom oss inn i to av dem. Hvor gøy er ikke det! Tenk å stå inni et bygg som Terboven har bygget. Her var tyskerne og oppholdt seg under krigen, nå er det helt tomt og jeg og Halvor står her en solskinnsdag i slutten av september. World War II In Colour på Netflix anbefales for deg om du liker historie, det er 13 episoder på en times tid hver og helt fantastisk bra laget. Jeg har sett serien to ganger, ble ferdig med siste episode i går.

Sånne her ting gjorde vi da vi var små, husker dere det? Konstant nysgjerrige på noe nytt, løp rundt i skogen og fant rare ting, gamle deler av skjeletter for eksempel, en gang ble det funnet Vikingsverd langt ned i sandkassen på barneskolen min. Jeg gikk på en gammel barneskole, over 100 år gammel. Noen ganger er det bare en helt vanvittig rar tanke når man står på samme mark som det har vært krig og elendighet.

Og så begynte vi å prate om… hva om det blir krig i Norge? Hva OM det faktisk blir krig i Norge? Jeg har vokst opp i så vanvittig trygge omgivelser at det nesten er helt surrealistisk for meg, men det er jo interessant å tenke på, hvordan vi hadde taklet det. Overlevelsesinstinkt er vel det eneste som kommer opp i hodet mitt.

Siste innlegg