hvordan overleve vinterhalvåret

Jeg sitter på kontoret og hele Nydalen utenfor vinduene er mørk, november kryper seg inn under huden din sammen med den bitre kulden, i år føler jeg meg litt mer forberedt og jeg skal fortelle dere hvorfor. Vanligvis går jeg inn i en sykt kjip periode på denne tiden av året, når jeg tenker tilbake på da jeg var 16 år tror jeg nesten at jeg bare skrudde av hele kroppen min disse månedene, jeg gikk på autopilot og inn i et slags overlevesesmodus. Gå rett frem, ikke tenke, snart er det over. Stå opp, gjøre det som gjøres må, legge seg. Repetere.

Jeg satt på Baker Hansen en søndag denne sensommeren med Louise, en god venninne av meg, det striregnet og vi skjønte at sommeren for alvor stod på hell. Det var da vi begynte å prate om vinteren: hvordan overleve. Hvordan ikke bli deppa, hvordan ikke miste motivasjonen til absolutt alt.

Det vi kom frem til var at man må lage seg hyggelige rutiner. Så enkelt, egentlig, men jeg ender jo alltid opp med å la vinteren bestemme over meg, ikke motsatt. Kan ikke dra på trening fordi det regner sånn, fuck it, jeg venter til i morgen. I år har jeg en helt annen innstilling. Jeg og Helene skal på Yin Yoga i kveld, vi møtes ved krysset mellom oss og tusler til Frogner sammen. Dagens høydepunkt, når vi kommer hjem er vi så fornøyd at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av oss, jeg gleder meg allerede til å kjenne på den følelsen. Jeg lager meg varm kaffe på morgenkvisten, drikker den helst med en gang den er ferdig-brygget og tenker at kaffe aldri har smakt bedre enn akkurat nå, ein kald november-morgen. I september kjøpte jeg meg tykke ullsokker, skikkelig tykke, du vet sånne vi brukte da vi var yngre. Hver gang jeg kommer inn døra hopper jeg inn i dem, og da tenker jeg kan det egentlig bli koseligere. Faen, elsker deg november, tenker jeg. Gjør disse små tingene for deg selv, så skal du se at vintermånedene plutselig får en helt egen sjarm ved seg. Kanskje du har noen tips å dele i kommentarfeltet også? Jeg vurderer å kjøpe meg min første lysterapi-lampe og ha på pulten mens jeg jobber etter å ha fått det anbefalt av flere, husker familien til bestevenninna mi på barneskolen hadde det ved spisebordet på kjøkkenet, så når jeg overnattet i en hverdag og vi skulle på skolen satt vi der med en svær lampe mitt i fleisen og hatet den like mye begge to siden det var så tidlig, men den funket jo. Den gjorde det.

26 kommentarer
    1. Åhh synes det er så fint hvordan du finner noe positivt med absolutt alt – det blir en inspirasjon for meg når ting er litt tøft. Du er virkelig et nydelig menneske ❤️Skulle virkelig ønske at jeg også fikk til å gjøre sånne ting i hverdagen, men kjenner at det er så vanskelig når eksamen snart står for tur og det eneste jeg gjør er å sitte inne på en kald lesesal døgnet rundt. Wow, savner tiden da vinter betydde pledd, kakao, filmer og kos. Gleeeder meg til å begynne å jobbe og faktisk være ferdig kl. 16 hver dag, tror det får være inspirasjonen min hihi

    2. Jeg prøver og har alltid prøvd å tenke positivt slik som du gjør og å føle på de små gledene i hverdagen, for da blir livet så mye bedre <3 Jeg elsker at det blir skikkelig mørkt ute om vinteren, for da kan man tenne stearinlys og gjøre det skikkelig koselig inne med mange puter og tepper i sofaen mens man drikker te og ser en film eller leser en bok. Jeg elsker at det nærmer seg jul, juleferie, familiehygge. Elsker å gå i varme klær, lag på lag. Elsker å komme inn i leiligheten igjen etter å ha gått ute i kulda. Se den første snøen som faller. Det er noen av de tingene jeg elsker med vinteren og som gjør at jeg kommer meg gjennom den <3

    3. personelig synes jeg det blir ekstra koselig å bedrive håndarbeid om vinteren! både strikking og hekling, så koselig. dessuten får man også brukt det man lager! sokker, vanter, lue, sjerf, genser..

    4. Hva har du på leppene dine på storyen du la ut rundt 12 i dag fredag) ? Du sitter og synger foran speilet eller noe 🙂

    5. Ingrid Olava sin versjon av Her kommer vinteren får meg gjennom nettop vinteren. Den gjør meg varm på innsiden❤

    6. Sådan en god idé med at lave hyggelige rutiner om vinteren <3 Det er jeg også selv i gang med, og sørger for at hænge flotte lyskæder op i min lejlighed, gå lange ture i dagslys udenfor, drikke varm kakao, lave god mad, og hygge mig under dynen til en god serie eller noget godt i tv 😀 <3

    7. Kjære Kristine. Har flere ganger tenkt jeg skulle legge igjen en kommentar, men har alltid endt med å lese den opp og ned , fram og tilbake og til slutt, erase kommentaren for godt. Er det ikke rart hvor alene man føler seg om noe – også viser det seg at du slettes ikke er alene. Jeg har gått igjennom mye vondt. Noe hadde du kjent deg igjen i – slik som jeg kjenner meg igjen i dine opplevelser. Jeg var ikke like sterk som deg. Først. Nå er jeg alene og skal stå på egne ben- etter 8 år som to. Uansett, dette var ikke en kommentar for å få sympati. Snarere var det en kommentar for å si takk. Takk for inspirerende ord, handlinger og godhet. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og jeg føler meg alltid litt lettere etter å ha vært innom bloggen din. Så igjen. Tusen takk for at du deler. Du gjør hvertfall min hverdag lysere på mørke dager.

    8. Takk for nok et motiverende og oppløftene innlegg! Du vet virkelig kunsten å lyse opp dagen til folk❤

    9. Kjære Kristine!
      Du skriver så bra. Du skriver så ekte, og jeg leser ingen andre blogger som er akkurat som din.
      Jeg husker du skrev et innlegg om at du var i domkirka (?) og at du kjente på en ro der. Jeg får den samme roen i kirker jeg også, og det hjelper meg faktisk å komme gjennom vinteren! Hver søndag
      https://filadelfia.no/filadelfia-grunerlokka/

    10. Ing: Kjære deg! Tusen hjertelig takk <3 Så deilig å høre 🙂 Det er en stund siden jeg har vært i domkirken nå, men takk for at du minnet meg på at jeg må ta en tur <3 Det er en helt spesiell ro der 🙂

      X

    11. Sara: Kjære Sara,

      Så utrolig sterk og flink du er. Du har tatt det vondeste steget og jeg sender deg all min kjærlighet tiden fremover, du har så mye vakkert i vente at de dagene det gjør vondt er det fortsatt like verdt det, det lover jeg deg <3

      Varm klem til deg, Sara <3

    12. Hei Kristine
      Vet ikke om du kommer til å lese dette, men jeg følte bare for å sende deg en takk! Jeg har fulgt deg fast i mange år nå, og bloggen og Instagramen din gir meg alltid en skikkelig god følelse – jeg blir ordentlig inspirert til å finne de små lyspunktene i livet og sette pris på dem. Samtidig som jeg beundrer gløden, stilen og karismaen din.
      På mange måter kjenner jeg meg igjen i din historie fra ungdomstiden, særlig perioden på videregående. Selv fant jeg aldri min plass og ble satt i klasse med mennesker jeg måtte være en annen versjon av meg selv med. Dette har naturligvis ført til at jeg ikke har allverdens med venner fra disse årene, ettersom jeg aldri fant noen som så den ekte meg, på en måte.
      Mye er sikkert min egen feil også, men jeg følte aldri jeg fant venner som unnet meg gode ting og ble glade på mine vegne. Derfor har jeg funnet så utrolig mye “trøst” i skrivingen din og jeg har blitt så inspirert av hvordan du har blomstret siden du flyttet til Oslo, og særlig det siste halvåret.
      Jeg kommer selv fra en liten by, men flytter til hovedstaden, nærmere bestemt St.hanshaugen (i likhet med deg) i januar. Endelig kan også jeg starte med blanke ark.
      Vet ikke hvorfor jeg skrev alt dette til deg, og du kommer nok heller ikke til å se det men jeg håper jeg får sett deg i nabolaget en gang og takket deg personlig. Du har betydd mer enn du aner for meg og jeg håper jeg kan blomstre på samme måte som deg

    13. Hei!!
      Digger at du kommer med tips til hvordan overleve mørketiden, føler ALLE sliter med det….
      En liten greie jeg gjør, som jeg pleier å dele med venner om de syntes livet er litt kjipt, er å skrive ned minst 3 ting som har skjedd ila dagen som har gjort meg lykkelig, i en liten bok. På den måten får jeg sett tilbake på dagen, og smilt igjen av små ting som ellers bare hadde gått tapt. Også fint å se tilbake på hvis man har en tung dag, litt som en dagbok, bare litt mer konkret og eksklusivt med positive innslag. (passer også godt for de av oss som ikke er like “poetiske” av oss, haha).
      Klemz

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg