skog og smykker

Fjelluft, endelig, Grefsenkollen er fint. Jeg elsker å gå på sti, alt du trenger å tenke på er hvor du skal sette neste fot i terrenget, det eneste livet handler om akkurat nå når du går på stien er å putte den ene foten fremfor den andre. Sola smyger seg mellom trærne, jeg tenker på sangene til færøyske Eivør og ønsker meg musikken hennes høyt akkurat her jeg står, hvis du ikke har hørt henne må du gjøre det nå, for du vet, noen sanger får deg til å forsvinne til en annen verden på en måte, en sånn verden man er i når man står midt i skogen på en sti og glemmer at biler og skuffelser og plastikk finnes. Dette er en tanke jeg ikke har turt å si høyt selv om jeg har tenkt på den lenge: det er trist at det er vanskelig å finne mennesker som jeg heller vil være med enn meg selv. Den er mørk, veldig mørk, og i går da jeg gikk på denne stien på vei til Grefsenkollen tenkte på denne tanken: og om jeg skulle skrive den i dette innlegget eller ikke, men nå gjorde jeg det. Jeg har heldigvis funnet noen, etter mye leting i dette livet, og de skal jeg aldri gi slipp på.

Svart kaffe på toppen, påfyll fordi den er så god, turister på langbordet ved siden av oss som spiser lunsj, jeg hører aldri hva de sier så jeg skjønner ikke hvor de er fra, irriterer meg litt, jeg titter ut vinduet og alt jeg ser er en verden som står i brann. Et sekund, tusen følelser går gjennom kroppen min, jeg tenker på å løpe mot den du elsker på gata for verdens største klem, når man nesten kolliderer i det kroppene treffer hverandre, jeg tenker på et kyss i vinterkulden midt i Oslo, jeg tenker på hvor vondt Desember var i fjor, jeg tenker på hvor godt Desember skal bli i år, jeg tenker på alt dette i løpet av et lite sekund mens jeg titter ut av dette vinduet som nå er gult, gult av sol og små snøkrystaller som ser ut som snø, men som egentlig bare er frost. Og så tenker jeg på hvordan jeg kunne hate vinteren så mye før når vinteren ser sånn her ut, jeg kan ikke skjønne at jeg hatet den.

Jeg fant dette skjørtet i skapet og innså at jeg glemte å bruke det i sommer, jeg var for opptatt av å bruke lange bukser i juli, og nå angrer jeg litt på akkurat det, men sommeren kommer jo igjen, og heldigvis finnes det tykke strømpebukser, kanskje jeg skal bruke denne i julen. Jeg kjøpte den i København i januar, på en bortgjemt liten vintage-butikk, og jeg elsker den, det er et av mine beste vintage-kjøp. Fra skog til skjørt. Da jeg kom hjem i går varmet jeg meg fremfor peisen og tenkte at “dette var en usedvanlig bra start på uken”, og nå kommer jeg til å forbinde Grefsenkollen med denne dagen for alltid, man husker alltid første gangen man har vært et sted. Da klokka var 18:00 i går var jeg så trøtt at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, men så gjorde jeg et genialt valg: jeg gikk til kontoret, våknet til igjen av den bitende kulden, varmet hendene mine i varmt vann da jeg kom frem, spilte piano i tre timer før jeg tok bussen hjem igjen. Skikkelig hyggelig kveld, håper det blir like koselig om jeg gjør det samme i dag. 

Maanesten, Tom Wood, Thune, jallasjappe i Milano, det er her jeg har kjøpt smykkene mine. Jeg elsker dem, og føler meg helt tom uten, de helt enkle øreringene er fra H&M forresten. Gull i øret, alltid. Sølv på fingrene, alltid. 

    1. Jeg håper virkelig du ser denne kommentaren.
      Først og fremst vil jeg si at jeg elsker bloggen din, den gjør dagene mine bedre! Jeg er 21 år, og har lest bloggen din siden jeg var 15 og kjent meg igjen i alle innlegg du skriver. Om hvordan det er å ha mye følelser i seg, både gode og vonde. Og da du skrev om det tidligere forholdet ditt, så kjente jeg meg igjen i ALT, det som virker destruktivt og ødeleggende. Jeg har selv vært i et slikt forhold, bare at det har vart i 4 år og jeg kommer meg fortsatt ikke ut av det. Nå har det kommet til det punktet hvor jeg faktisk ikke har selvbilde eller selvtillit lenger. For eksempel så var det slik at jeg var med denne personen her om dagen, vi var sammen i hele dag og jeg trodde at det som var mellom oss var magisk og jeg fikk enda mer intense følelser. Helt til du neste dag ser at den personen følger flere pene, talentfulle jenter på insta. Jeg har aldri følt meg så liten. Det har skjedd enda verre ting i dette forholdet tidligere, men nå er alt helt ødeleggende fordi jeg som sagt ikke har selvtilliten lenger. Jeg føler meg faktisk verdiløs, og det verste er at jeg ikke klarer å gjøre det slutt. Men jeg vet at dette bare tar livet av meg dag for dag. Jeg er 21 år, og jeg ser ingen fremtid lenger. Det er så mye denne såkalte “kjæresten” har tråkket ned på meg om, alt fra utseendet, utdanning, jobb til venner. Ingenting med meg har vært bra nok, og nå har jeg kommet til det punktet hvor jeg faktisk tror på det. Jeg hater meg selv for at jeg ikke bruker tiden på å være glad og fri som andre 21 år gamle mennesker, istedenfor å ta meg nær av alt en person som faktisk har som hensikt å ødelegge meg sier.

    2. KRISTINE! Du må seriøst skrive bok.
      Når jeg leser bloggen din glemmer jeg at jeg faktisk er inne på en blogg og leser. Du har så gode skriveferdigheter at det er som om ordene og setningene bare kommer til live. Det er nesten sånn at jeg føler at jeg er der med deg i øyeblikket, og kjenner på de samme følelsene som du gjør. Blir så utrolig inspirert av tankegangen din, hvordan du ser på ulike situasjoner og egentlig bare hele livsstilen din. GLEDER meg til jeg en dag skal holde boken din fysisk i hånden. Jeg er faktisk veldig sikker på at det kommer til å skje en gang. Stooor klem!!!

    3. Du skriver bedre og bedre. Formidler tilfeldige ting og tang, tanker og hendelser med en god flyt. En av de få bloggere jeg orker lese innleggene til. Bildene har også fine stemninger. Fint å se en variasjon i motiv, og ikke bare rekker og rad med bilder av bloggeren selv fra ulike vinkler (selvom du er en veldig flott og fotogen jente).

    4. Hei!!! Jeg elsker bloggen din. Energien din. For en inspirasjon du er.
      OK, så, jeg sliter fryktelig med noe for tiden. Huden min har de siste månedene bestemt seg for å produsere enormt mye talg. Leste litt rundt på nettet og så at du har slitt med det samme. Jeg har små “prikker” med talg, litt i pannen, men særlig på kinnene og haka. Det er ikke noe særlig rødt eller noe, men jeg ser det så godt selv. Særlig når jeg prøver å sminke meg men fortsatt ser nuppene som stikker ut over alt i ansiktet 😩 Det er sykt hvor mye det påvirker selvfølelsen.
      Så, til spørsmålet, hvordan fikk du overtalt legen til å gi deg isotretinoin? Jeg skal til hudlege om 3 uker, men tør ikke helt å spør om å få denne medisinen, da det på nettet står at denne medisinen er for de som sliter med skikkelig akne, med byller osv. Det har jo ikke jeg i det hele tatt… Men jeg har prøvd forskjellige hormoner i form av p piller, mange forskjellige renser, skrubber, serum, masker.. Uten resultat.
      Hilsen stressa og usikker

    5. Mari: Hei kjære deg!

      Åh, jeg vet akkurat hvordan du har det, det er ikke noe godt :/ Jeg hadde nupper i ansiktet i tre lange år, og selv om det ikke var betent akne (som må være helt grusomt vondt for de som sliter med det), men små prikker som dekket hele ansiktet, så var det helt vanvittig ødeleggende for selvbildet mitt. Jeg forstår deg kjempegodt!!!

      Har du slitt med dette lenge? Isotretinoin skal være siste utvei, og det er ikke uten grunn, for det er en utrolig tung kur å stå på. Man blir tung og sliten i kroppen, leddene stive, leveren påvirkes, man kan bli tung til sinns og huden veldig tørr. Om du har prøvd absolutt alt som kan prøves vil nok legen kunne se på muligheten for en kur. Iso er jo ment for alvorlig akne, jeg hadde ikke akne men ekstremt stygg hud og en vanvittig overproduksjon av talg, selv etter flere år, så hudlegen ga meg resept da ingenting annet funket. På lavere dose, så klart. Siden det var talgproduksjonen som var i ubalanse, og ikke bakterier i huden / akne … 🙂

      Bare fortell alt som det er til hudlege. Han er nok dyktig! <3 Lykke til!!

    6. Anonym: Kjære deg <3

      Du må løpe. Jeg vet hvor vanskelig det er, men du må bare komme deg ut av det og stole på at det kommer til å gå helt fint. For det er ingenting som er vondere enn å være der du er nå, og det at han ødelegger deg på den måten er ikke kjærlighet, det er manipulasjon :/ Når du er ute av det kommer du til å forstå at han ikke er så bra som du trodde, og alt, absolutt alt rundt deg, kommer til å lysne. Heia deg! Jeg tenker på deg og sender deg en stor klem <3

    7. Elsker hvordan du ser verden på og hvordan helt små hverdagslige ting blir til ett lite magisk eventyr. Takk for at du skriver så fint, du inspirerer meg så sinnsykt mye. Hvis jeg leser bloggen din om morgenen får jeg en skikkelig boost til å bare gå ut døra og kicke ass den dagen. Den gløden og engasjementet ditt smitter sånn, skulle ønske at bloggnorge ga deg mer anerkjennelse. Skulle ønske det var en slags garanti for at de som får mest oppmerksomhet og som har mest på hjerte også hadde mest fornuftige ting å si. ❤✨

    8. Jeg har skrivi Min bok bøkene, og mange mener de er bedre enn Min kamp bøkene.

      Knausgård skriver om sex, vel.

      Og jeg skriver om promping.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg