God tirsdag,

Jeg begynte på dette innlegget i går etter en lang dag, så jeg fikk ikke skrevet meg ferdig.

Først vil jeg bare dele spillelisten min (som blir spurt om ganske ofte). Jeg foretrekker å ha én liste for alle sangene jeg elsker, og det er altså denne.

Hver sommer føles sommeren helt naturlig, hver vinter lurer jeg på hvordan jeg kunne tenke sånn. Midt i juli-måneden prøver jeg alltid å huske på hva mørke morgener, mørke kvelder, en fraværende sol og minusgrader mot kroppen kjennes ut som, men det er vanskelig når alt man ser er solstråler, sommerfugler, grønne enger med fargerike blomster på, fjorder fylt med båter, strender fylt med mennesker, barn som leker, barn i sommerklær, barn som endelig har fått to måneder fri fra skolen. Sommer-bråket: trafikken, ropene, skrikene, latterne, samtalene, alle menneskene har sommer og plutselig må man dele på byens areal på en helt annen måte.

Mitt siste bad var i tidlig august, jeg og Sari tok grønn buss til Bærum med 2 Halmstad-ciderere og 2 håndklær i vesken, bikini under klærne, først gikk vi inn dørene på Henie Onstad Kunstsenteret og tittet på alle fotografiene til Richard Avedon som befant seg der, måpte, sa “wow”, “oi”, var begeistret og fascinert, inspirert, gikk ut derfra med en ny fylde, nye tanker, nye spørsmål, vi tok dem med oss i hodene våre og satt oss på berget som hører til stranden like bak museumet. Lite visste jeg før denne dagen at det fantes en strand der, det forandrer jo alt.

Nå kan jeg aldri dra til Henie Onstad på sommeren igjen uten å bade.

Jeg har fortsatt arr på hendene etter at jeg kuttet meg på blåskjell den dagen. Apropos, så har jeg endelig mannet meg opp til å bestille time til hudlege for å se på pirat-arret som befinner seg på venstre kinn i ansiktet mitt. Ringte inn i dag, av en grunn synes jeg sånt er helt vanvittig ork. Mest fordi jeg tror det er vanskelig å gjøre noe som helst med arret og da synes jeg det er lettere å være uvitende om at det ikke finnes noen løsning (prokrastinering av følelser). Jeg fikk faktisk time allerede i dag. Så ja! Jeg skal holde dere oppdatert, skjønte det sånn at jeg har lesere med samme type arr. Og så klart: gjerne si ifra til meg om noen av dere har funnet en mirakel-løsning. Arr er tricky greier.

Nå vel, spørs om jeg kommer meg ut i dette været. Det høljregner ute! Og jeg ELSKER det? Det er ingenting jeg går glipp av og jeg kan bruke hele dagen på å få unna kjedelig jobb hjemmefra. I morgen eller torsdag (nærmere avklaring kommer) er det forresten duket og dekket for ny podkast-episode, og dere kommer til å elske denne ukens gjest. Jeg gikk hjemover fra innspilling i går og var så glad at jeg ikke visste hvor jeg skulle putte humøret mitt.

Annonse

Her er håret mitt etter en dusj og lufttørking. Det er jeg ganske fornøyd med, selv om jeg i tenårene mine hatet det.. Jeg hadde hår helt til rumpa og rettet alt sammen hver eneste dag. Det var jo en egen epoke i hår-verdenen, var det ikke? Nå har jeg kortere lokker, som enda ikke har fått sett dagens lys i sin stritte form. Så, hallo, dette var jeg jo helt nødt til å teste!

Jeg bruker Elkjøp sin Remington Curl & Straight som du får du kjøpt HER. (Pst! Se lenger ned i innlegget for rabattkode + konkurranse hvor jeg deler ut en ekstra tang jeg har her hjemme!)

Remington sin Curl & Straight er en 2-i-1-tang med buede plater som gir deg mulighet til å både krølle og rette håret. Dere har jo sett meg med mitt naturlige hår og dets bølger, fall og krøller mange nok ganger nå, så jeg vil benytte anledningen til å vise dere hvordan Kristine, 22 år, ser ut med en stilren, rett frisyre. Herregud, dette fargela hele uken min fullstendig? At jeg så enkelt, raskt og problemfritt kan se så annerledes ut?

Denne rette, stritte hårfrisyren har svinnet meg helt hen. Hva! Da jeg gikk ut døra etter å ha tatt disse bildene følte jeg meg nesten brydd av meg selv og den nye forandringen som nettopp hadde oppstått, som om alle på gata utenfor her jeg bor kunne se at det ikke var den samme jenta som gikk her tidligere. Elsker følelsen av å kunne endre seg på denne måten, om så det bare er hvordan man ser ut. Noen ganger skal det ikke mer enn en tang til. LOVE. It. Takk for denne geniale tangen!

<3

Liker dere det!!!??

Hallloo!!

Dette håret fortjener en bildespam.

PSSSST! “REMINGTON200” GIR 200 KRONER AVSLAG (GYLDIG TIL 31. OKTOBER, GJELDER KUN PÅ NETT OG IKKE I FYSISK BUTIKK)

KJØPES HER

VIL DU FÅ TILSENDT EN REMINGTON CURL & STRAIGHT HJEM TIL DEG?

Jeg har en ekstra tang liggende her hjemme, og siden jeg åpenbart bare trenger én selv så vil jeg gi den til en av dere. Har allerede pakket den inn og lagt ved en liten hilsen fra meg, nå gjenstår det bare å skrive navn og adresse som mottaker på pakken. Så! Hvem av dere vil ha denne smarte krøll- og rettetangen tilsendt hjem? Legg igjen en kommentar i dette blogginnlegget for å delta i trekningen, og husk å skrive inn mailen din enten i selve kommentaren eller i e-post-feltet, så velger jeg ut én av dere. Trekker vinneren allerede i morgen så ikke vent med å melde deg på! Klem Kristine <3

Oktober.

Tenk at det en gang var juli og sommerkjoler og gressplener og aldri mørke.

Noe av det beste med høsten er den økende inne-tiden og nå har jeg omsider tatt fingrene fatt i klassismen. Für Elise er kanskje overspilt, men det er likevel et stykke som burde verdsettes høyt. Jeg begynte hovedsakelig å spille på det fordi første del er enkel å lære seg. Midt-partiet kommer jeg aldri til å klare, eller, jeg har ikke dristet meg så langt at jeg har planlagt det enda, om så skulle jeg vært nødt til å legge av hver kveld til øving i flere måneder, minst. Sogaen sier at Beethoven komponerte denne da han forelsket seg i en av studentene hans, Therese, som ikke var blant de beste av elevene, hun var i beste fall middelmådig. Han gjorde stykket så enkelt at hun kunne spille det og også imponere folk, det er derfor det virker så enkelt det første minuttet. Beethoven fridde, Therese avviste. Hun giftet seg heller med en velstående adelsmann, og Beethoven, vel, han ble rasende regner jeg med. Jeg var ikke der og så på, men jeg antar det. Den vanskelige delen i Für Elise er laget for at hun aldri skulle kunne spille den, og navnebyttet fra Therese til Elise i stykket er trolig for å glemme henne. Dette er et helt eget nivå av bitterhet, og jeg tror jeg elsker det.

Det er når man har disse ukentlige, faste holdepunktene at man innser hvor raskt livet går. Hver onsdag slippes en ny episode av Karrierepodden og nå har vi allerede kommet godt ut i sesong 2. Dette er så gøy atte hjelp! Akkurat nå ligger episoden med hodejeger Trine-Lise Jagge ute, jeg ble så forferdelig imponert over denne dama da hun kom gående inn på VG-huset med sin råsterke attitude. I studio hjalp hun meg å besvare følgende spørsmål: hvordan ser en god CV ut? Hvordan skriver man en jobbsøknad som skiller seg ut? Jeg regner med at dette er en episode veldig mange vil få bruk for, jeg anbefaler å høre den eller tipse en venn som er i søket etter ny jobb.

Hvis du har lyst på spaghetti til lunsj og ikke har et hav av god tid er avokado + spaghetti + olivenolje + salt + pepper en brilliant idé. Jeg tilsetter grønnsaker avhengig av hva jeg har hjemme, tomater, brokkoli, erter, det som skulle befinne seg i kjøleskap eller fryser. Har forresten lagt ut oppskrift på pasta med avokado-krem her.

Hello,

Oi! Så dramatisk naturen ser ut på dette bildet? Sommer, men mørk sommer, mørke farger, mørke trær, mørkt vann. Elsker det.

I helgen blogget jeg ikke, jeg hadde tid men ikke lyst, og før fredagenskvelden engang rakk å melde sin ankomst hadde jeg gått sikkert syv, åtte runder i hodet mitt på om jeg kanskje burde skrevet noe likevel. Foregående uke tok en dramatisk vending på midten, på torsdag, da John Mayer holdt konsert i byen jeg bor i og det føltes som hjertet mitt ble dratt ned i bakken uten forvarsel. En sånn reaksjon var jeg ikke forberedt på, overhodet ikke, for da jeg for noen uker siden leste om denne ankomsten scrollet jeg bare videre. Jeg ville ikke være der, det visste jeg fra før av, faktisk hadde jeg aldri tenkt tanken om å bestille billett, det hadde jeg ikke orket, å stå i folkestrømmen og dele på denne denne mannen som bærer absolutt alle følelsene mine. Ikke bare bærer han dem, han synger dem også.

Og Continuum er jo helt opplagt den beste plata han har gitt ut. Det gjør det ikke akkurat noe bedre at han fortsatt spiller denne skivas tilhørende låter på turné.

Men… ja. Livet går videre. Nokså forståelig..

(Jeg var bare helt forbauset over hvor tungt jeg tok det, jeg som vanligvis er så logisk og realistisk innstilt. Synes det var litt uvant å finne meg selv sittende å små-sippe fordi jeg ikke får møte en superstjerne. LOL.)

Da fredagen kom og jeg gikk fortauslangt hjemover fra jobb i sola fikk jeg dette plutselige glimtet, eller kall det gjerne et innfall, av helgens frihet. Jeg kan gjøre hva jeg vil, alt eller ingenting, jeg kan gi meg fullstendig hen meg til litteraturen for eksempel, lese en hel dag, ingen trenger å forstyrre meg, så enkelt kan man faktisk forsvinne inn i en annen verden. Jeg kan velge ut en forfatter, en fortelling, jeg kan håndplukke den fra hele verdens sortiment. Denne tanken streifer meg noen minutter før jeg er hjemme og akkurat i tide rekker jeg å snu kroppen 180 grader og skifte til gaten som tar meg til den lokale bok-forhandleren. Jeg kommer nærmest rasende inn døra, tydelig preget av denne entusiasmen som nettopp slo lyn ned i meg, bjellen over meg synger, de har en sånn gammeldags bjelle i dørkarmen som forteller at en ny kunde har ankommet, og her står jeg altså, midt i mellom disse fire veggene fylt fra gulv til tak med bøker. Fantastisk.

Lesegleden min blomstrer igjen, og den blomstrer rasker enn aldri før, er det ikke forresten litt det her livet handler om? Idéene, påfunnene, alle disse besettelsene av ting og tang? En besettelse gir meg alltid dette voldsomme overskuddet i hverdagen, og jeg elsker det; nå er det bøkene, jeg får ikke nok, leser nesten ikke raskt nok, tusen flere forfattere skal oppdages, forfatter-navnene svimler rundt i hodet på meg, alle disse bøkene som etter tur og orden skal få flytte inn hos meg og etter hvert lande i en bokhylle som også skal flytte inn hos meg. (Ting tar tid, jeg skal gipse veggene mine først, mer om det snart) Nå ligger de stablet oppå hverandre på peisen og på gulvet, det går ikke lenger: de må få et hjem. En bokhylle.

I Underkastelse (2015) utspiller handlingen seg i Frankrike i 2022, rett før, under og etter presidentvalget. Hovedkarakteren François er en kåt, kulturkritisk kvinneforbruker, 44 år gammel og litteraturprofessor med et livslangt akademisk arbeid tilbakelagt, for øvrig ekspert i attenhundretallsforfatteren Joris-Karl Huysmans. Frankrike er på randen av en borgerkrig satt i gang av to motpoler: ekstreme høyre og ekstreme muslimer, men François på sin side er mest opptatt av å finne ut hva hans neste steg i livet skal være når han ikke lenger klarer å finne en dypere mening med tilværelsen. Litteraturprofessoren ligger med unge studiner og hvis han ikke ligger med dem ligger han med prostituerte. Doktorarbeidet hans er ferdig og livet hans bærer preg av en lammende, apatisk og hul ensomhet som han forsøker å lindre med sex.

I presidenvalget taper sosialisten Hollande første runde, dermed står kampen igjen mellom høyreekstreme Marine Le Pen og Det muslimske brorskap og deres kandidat Mohammed Ben Abbes. Det muslimske brorskap vinner og blir satt i regjering, Frankrike får med andre ord sin første muslimske president og hele landet endres rekordraskt. Kvinnene i korte skjørt på gata forsvinner, de utestenges fra arbeidslivet, polygome ekteskap innføres, jobbene endres, strukturene også. Arbeidsledigheten faller dramatisk. “De som kommer så langt som til å undervise på universitetet, kan ikke engang forestille seg at en politisk utvikling kan ha noe å si for karrieren deres, de føler seg absolutt urørbare.”

Bruker et gammelt bilde av Michel Houellebecq, jeg. (LOUIS MONIER/GETTY IMAGES)

I Underkastelse opplever akademikere likevel at det politiske har betydning for deres eget yrke, og François skjønner at han ikke lenger kan leve som om politikk ikke angår han. Han får sparken fra jobben sin da de store universitetene islamiseres og den eneste muligheten til å returnere er å konvertere. Skal han slutte seg til religionen, slik forbildet hans Huysmans gjorde? Selv om boken foregår noen år frem i tid har Houellebecq tatt i bruk et par levende politikere i fortellingen, blant annet Le Pen, tidligere president François Hollande og statsminister Manuel Valls (de to siste satt i makten i Frankrike da boken ble skrevet i 2015).

Underkastelse er en lettlest og morsom bok som henter inn islam-debatten uten å ta stilling til den. Jeg har lyst å si: her er det mange gode tanker i en ellers egentlig litt kjedelig historie. En bok du burde få med deg, men det har du kanskje allerede – jeg leser forfatterskapet i feil rekkefølge.

Her er mitt absolutt favoritt-avsnitt.

“…nostalgien er ingen estetisk følelse, den er heller ikke bundet til minner om lykke, man er nostalgisk overfor et sted rett og slett fordi man har levd der, godt eller dårlig spiller ingen rolle, fortiden er alltid vakker, og fremtiden også, forresten, det er bare nåtiden som gjør vondt, som man bærer med seg som en verkebyll som er med deg hele tiden mellom to uendeligheter av fredelig lykke.”

Fortiden er alltid vakker, hvorfor har jeg ikke lest det noen steder før?