kjærestefellen?

Føler du at du har gått litt i “kjærestefellen”? Hater egentlig det ordet, men aner jo ikke hvilket annet ord jeg skal bruke. Ser du har vært endel sammen med F i det siste, er det noe du har tenkt over?

Dette var en av kommentarene som tikket inn i går, og jeg synes egentlig det er et litt interessant spørsmål. Vet du? Jeg har alltid vært den i jentegjengen som har snakket høyest når dette har vært et tema rundt lunsjbordet i kantina. Var det én ting jeg var klar på, så var det at jeg ikke skulle bli den jenta som bare var med kjæresten sin. Jeg hadde kanskje litt rett, men jeg var dessverre veldig uvitende. Akkurat dette om hvor mye tid man tilbringer med kjæresten sin handler om timing i livet, mener jeg. Hadde jeg hatt kjæreste 3. klasse i videregående hadde jeg ikke droppet å være med ut i helgene. Jeg hadde sikkert hengt omtrent like mye vennene mine som jeg gjorde da jeg gikk siste året, og jeg hadde garantert ikke vært noe mindre ute i russetiden. Vel, nå? Jeg er ferdig på videregående, og jeg lever et helt annet liv. Det aller viktigste i livet mitt akkurat nå er jobben min, den tar jeg seriøst mer enn noen gang. Tid for meg er veldig kostbart og derfor må det brukes med omhu. Jeg henger veldig mye med F ja, det er noe jeg selv er bevisst på. Men vet du? Akkurat nå føles det rett. Jeg tilbringer mest tid med de menneskene som gjør meg kreativ, som utfordrer meg og som jeg kan gjøre mye gøy med. Jeg og F er kreative sammen, tar bilder sammen, trener sammen, oppsøker kunnskap sammen, er sosiale med andre mennesker sammen, ja… Det gir meg bare veldig mye å tilbringe tid med han. Hadde vi bare sittet og sett på Netflix sammen dagen lang hadde jeg ikke kunne tilbragt i nærheten så mye tid med han. Han er like morgenfugl som meg og elsker å få mye ut av dagene, og det er noe av det jeg digger mest med han.

Bruk tiden din med omhu, det er mitt beste tips til deg, uansett om du er i et forhold eller ikke. Jeg bruker mye tid på de menneskene som fyller meg med god energi, kreativitet og utfordringer, uavhengig om det er en kjæreste eller en bestevenninne. Og så er det så klart viktig å ikke basere livet sitt på én person, for plutselig står man alene og har ingenting igjen.

Gjør det som føles riktig, og tenk langsiktig. Sistenevnte er jeg blitt veldig var på. Jeg sørger for å gjøre ting som har betydning for fremtiden, ting jeg vil takke meg selv for om 5 år. Og akkurat nå føles det som om jeg er i riktig retning.

Se så søt hestehalen min blir etter at jeg klipte meg, forresten!! Iiiih!!

mitt beste kjøp så langt i 2017!

Er det én ting jeg er skikkelig glad for at jeg dro og kjøpte på sportsbutikken i januar, så er det skiutstyr. Jeg tenkte at det kanskje var litt for sent i sesongen og at jeg ikke kom til å få bruk for det, men jeg har faktisk kommet meg ut i løypa i marka ganske mange ganger nå og det er så DIGG!! Er det noe jeg er skikkelig glad for, så er det at foreldrene mine har introdusert meg og søskene mine for et aktivt liv fylt av mange forskjellige idretter helt fra barndommen av. Jeg har vært innom både alpint, håndball, friidrett, dans og fotball. Fotballen varte bare i 2 uker, vel og merke, haha. Da jeg var liten var hele familien min aktive på alpint, jeg og broren min deltok faktisk i mange renn og pappa tok oss med ut i bakken hver eneste uke i vintersesongen. En dag knakk Håkon lårbeinet i skiheisen og var skadet en god stund, så det dabbet liksom bare av etter det. Uff, jeg husker den dagen skikkelig godt faktisk, til tross for at jeg sikkert ikke var mer enn 5 år. Håkon lå på en båre og ventet på ambulansen, helt stille og rolig, mens JEG var den mest hysteriske: “Kommer det til å gå bra med han???“. Haha, eeeeen stykk bekymret Kristine si. Det var kanskje hakket verre for mamma som satt på jobb i akuttmottaket og måtte sende avgårde ambulanse til sønnen sin, uff. Vel, det ordnet seg. Vi begynte heller med langrenn!

Langrenn forbinder jeg med sol, puddersnø, blå himmel, Kvikk Lunch, appelsin og påske. Selv om jeg kanskje var litt (veldig) sutrete de gangene familien ville ha meg med på tur, ser jeg i etterkant hvor mye det ga meg. Nå drar jeg jo ut i løypa på eget initiativ! Jeg husker påska i 2013 da jeg og broren min var alene hjemme og hadde spist en svær middag PLUSS downet en hel oreokake (seriøst), og vi var så mette at vi ikke ante hvor vi skulle gjøre av oss. Det var vel lørdag og klokka var akkurat bikket midnatt – så vi heiv og i bilen med skiene i baksetet. Akkurat den skituren er en av de fineste minnene jeg har. Jeg husker månen og stjernene krystallklart, og måten de skinte på snøen i løypa. Du vet de øyeblikkene som er så fine at du nesten får litt vondt i deg, fordi du vet hvor dyrebart det er det du har fremfor deg akkurat nå? Slik følte jeg det. Man kan ikke gjøre annet enn å ta innover seg. Inhalere den friske vinterluften, la øynene hvile snøkrystallene rundt deg. Det var seriøst SÅ vakkert… Jeg skal definitivt gjøre det en kveld her i Nordmarka også!

Her er noen bilder fra skituren til meg og Fabian på fredag!

Mamma sin genser som hun brukte da hun gikk på folkehøyskole! Hihi, det synes jeg er skikkelig koselig å tenke på. Jeg kommer nok aldri til å gå på folkehøyskole, men jeg kan i det minste gå i genseren hennes ute i Nordmarka 🙂

Da vi kom frem til Skjennungstua fikk vi med oss den fiiineste solnedgangen. Så utrolig vakkert. Her selger de forresten helt nydelige kanelboller – anbefaler alle Oslo-beboere å ta turen hit, kun for å smake dem, haha. 

<3

panikk

I går sa jeg i frisørstolen: “Jeg synes det er rart at jeg ikke har freaket ut enda”.

Vel…. Jeg freaket ut i dag tidlig. Det gikk helt fint da jeg våknet, men så skulle jeg prøve å style håret – og det er jo ganske annerledes å jobbe med nå i forhold til tidligere. Plutselig følte jeg meg ikke noe pen i det HELE tatt og at jeg ikke kledde frisyren.

Jeg har jo fortsatt ganske langt og ikke minst fyldig hår, men det er bare så uvant. Ikke at det er noe rart, da.. Jeg har tross alt vært langhåret i mange år nå.

Men så fikk jeg på meg noen klær og ordnet meg litt, og da så jeg hvor SYKT mye bedre det ser ut med kort hår som ikke dekker hele brystpartiet mitt. Før kunne jeg ikke gå med håret frem uten at det dekket hele overdelen eller jakken min.

Det skal nok bare litt tilvenning til! Men uuuh, forandringer er ikke bare-bare, haha.

Nå skal jeg ta nye polaroid-bilder, og så skal jeg innom NRK for å prate med NRK Sogn og Fjordane angående Bloggerne-premieren. Her er det full rulle for tiden!

jeg må ta vare på meg selv

Jeg har startet et nytt prosjekt, og det er å drikke mer vann. Akkurat det prosjektet tror jeg at jeg har proklamert om her på bloggen flere ganger tidligere, men denne gangen mener jeg faktisk alvor. 2 liter vann om dagen! Gjerne mer om jeg trener og svetter. Jeg spiser sunt og har et bra kosthold, men jeg mangler det helt elementære – og det er å holde kroppen hydrert. HVORDAN kan jeg glemme det? Jeg innså nemlig her om dagen at kroppen min lider på grunn av dette. Herregud, jeg må seriøst ta vare på meg selv.

Vann er bra for mye. Viktigst av alt for at kroppsmaskineriet skal funke bra, men det er også superbra for hud, konsentrasjon, tørsten og MYE mer.

So, here we go! 2 liter om dagen, det klarer jeg. Jeg har holdt på i en uke nå, og jeg merker allerede at kroppen er mer fornøyd.

Diiiiigger forresten disse buksene. Jeg må skaffe meg flere!

Nå skal jeg hoppe på bussen til Bislett og trene! Ah, jeg er SÅ motivert på treningsfronten for tiden, det er dødsdigg. Jeg har mange planer denne uka, og da kommer det alltid godt med å få svettet av seg litt på gymmet. I morgen skal jeg ta nye polaroid-bilder, og neste uke skal jeg faktisk på en shoot i Stockholm, så det er en ekstra motivasjon til å trene. Juhuuuu! Hiv dere med, a!

NYTT HÅR!

TIME FOR SOME CHANGES

Jeg har forandret meg ekstremt mye mentalt det siste halvåret. Nå er jeg kommet til det punktet hvor jeg føler at det er på tide å gi slipp på enkelte ting. Blant annet håret mitt. Det lange håret er ikke meg lenger, det er den gamle Kristine jeg la fra meg i Førde og på videregående. Nå er eg 20 år og på vei til å bli en voksen kvinne. Forandringer MÅ til. Og med håret var det endelig på tide, for jeg har hatt det langt så lenge jeg kan huske. Nå har det seg også slik at jeg har lyst å satse mer på modell-yrket, og skal jeg kunne bli booket til jobber kan jeg ikke gå å tviholde på Rapunzel-håret mitt.

Så! I dag klokken 11:00 satt jeg i frisørstolen og hadde min første ordentlige hårklipp siden… BARNESKOLEN! Believe me or not, det er faktisk helt sant. Sjuuuuuukt. 

Det beste av alt var at jeg faktisk ikke var spesielt nervøs. Jeg var så utrolig lei av det lange, slitte og uhåndterlige håret mitt som gikk helt ned til rumpa, at jeg bare: fuck it, fyr løs. Nå skal det sies at de ville ha det enda litt kortere, men det må jeg isåfall ta gradvis… Ellers hadde jeg fått helt sjokk, haha.

Såååå… her er resultatet!!

Her har jeg krøllet det hos frisøren, så det er ikke mitt naturlige fall

ÆÆÆÆ!! Jeg trodde jeg skulle komme gråtende ut av frisørsalongen og få mentalt sammenbrudd, men jeg danset langs Karl Johan og hele veien til trikkestoppet. SÅ mye mer selvtillit jeg fikk nå!! Har allerede prøvd å style det med forskjellige frisyrer, og det er så sykt mye enklere å ha med å gjøre nå. Jeg har klippet det litt opp også, så det er mye mer spill i håret enn det var før. Gleder meg til å vise dere! Måtte rett hjem og sette det rett i en rufsete hestehale, har alltid drømt om å kunne lage det, haha 😃

Nå er jeg spent på hva dere synes?!

hvordan fungerer egentlig SKINREPAIR?

annonse

Mange av dere har spurt meg om jeg ikke kan komme med et utfyllende innlegg om tablettene jeg går på, SKINREPAIR, og siden det er såpass etterspurt kjører jeg på med det i dag!

Okey… Er det én ting som gjør meg litt oppgitt, er når jeg ser bloggere med plettfri hud (som også er født med hun som en baby og maks har hatt 1 kvise i hele sitt liv) skrive om hud og hudpleie-produkter uten noe kunnskap rundt hud sånn egentlig. Jeg har slitt MYE, og etterhvert fått en del kunnskap på området. De 2 første årene på videregående var de verste, jeg hadde ansiktet fullt av små nupper og jeg taklet så vidt å se mennesker i øynene. I 2 år…. Dæven, det er mye. Jeg husker jeg synes det var så grusomt å møte blogglesere på gata, for alt jeg tenkte på var at de sikkert synes jeg så helt forferdelig ut på ekte i forhold til bildene på bloggen. I etterkant angrer jeg litt på at jeg var så hard mot meg selv, men likevel så vet jeg hvor grusomt det var å stå i det, og jeg tror heller ikke at jeg hadde taklet det noe bedre den dag i dag for å være ærlig. Er huden min bra, har jeg det bra med meg selv, så enkelt er det. Kviser og urenheter er helt normalt, men akkurat det hjalp meg veldig lite, for jeg følte meg helt forferdelig og utilpass. Jeg raidet hyllene på apoteket, smurte ansiktet inn i blekende kvisemiddel hver eneste kveld, drakk mer vann, endret kostholdet, prøvde alle kjerringråd som fantes på nett, dro til hudlege og tok laser for flere tusen kroner, jeg tror jeg prøvde så og si alt. Som dere vet fikk jeg resept på en veldig sterk kur som heter Isotretinoin i 2015 som endelig tok knekken på urenhetene, men etter at kuren var ferdig begynte jeg sakte men sikkert å få tilbakefall, og det var da jeg ble introdusert for…. SKINREPAIR!

(Uten hudsminke)

Nå er huden min akkurat slik jeg vil den skal være, og det gjør seriøst livet mitt enklere å leve, haha. Jeg slipper å våkne med med en haug av nye urenheter i hele ansiktet, slik jeg gjorde før. Takket være SKINREPAIR!

Så, hva er det SKINREPAIR inneholder som gjør huden fin? I’ll tell you!

  • Kollagen: Tablettene er basert på kollagen, et protein som utgjør den primære støttestrukturen i huden. (Cirka 75%) Kollagen sørger for hudens fuktighetsbalanse, elastisitet og smidighet. (Jeg merker spesielt nå om vinteren at huden ikke er like tørr som den bruker å være om vinteren, sykt deilig)
  • Sink og Vitamin A: Bidrar til å opprettholde normal hud
  • Vitamin C: Bidrar til normal kollagendannelse

Alle ingrediensene her følger de strenge kravene som er satt av EU. Man skal være forsiktig med hvilke tabletter man putter i munnen, men dette produktet er produsert etter strenge rutiner i Norge – det er kanskje fint for dere å vite dersom dere skal begynne på SKINREPAIR dere også! 🙂 Jeg slet hovedsakelig med nupper og ikke betente kviser (akne), men jeg merker ikke bare at nuppene er borte – jeg slipper også unna de betente kvisene som jeg ofte fikk rundt mensen. Nå er det LENGE siden jeg har hatt en eneste kvise. Jeg kan faktisk ikke huske sist… Og det er så sykt deilig.

Om dere har noen spørsmål i forhold til disse tablettene er det bare å legge igjen en kommentar, så svarer jeg i kommentarfeltet 🙂

jeg skal klippe håret!

Håret mitt. Aaaaah. Det høres kanskje helt sprøtt ut for enkelte av dere, men det lange håret mitt er blitt en så stor del av meg at jeg nesten ikke vet hva jeg er uten. Sånn overfladisk sett, så klart. Jeg har alltid vært kjent for “jenta med det lange håret”, og da har det bare blitt slik. Jeg er jenta med den lange håret. Å dra til frisøren for å klippe meg kort har aldri vært aktuelt.

Nå har jeg hatt langt hår i sikkert 4-5 år, og jeg er kommet til det punktet hvor jeg kjenner at jeg er lei av rapunzel-håret som går helt ned til rumpa og dekker alle klærne jeg har på meg. Nå er det i tillegg blitt sinnsykt slitt, så jeg har brukt å bare sette det opp i en dott eller hestehale fordi jeg ikke orker å måtte ta stilling til det. Problemet er bare: jeg har ikke hatt guts nok til å dra til frisøren. Jeg er så redd for å gå gråtende ut av frisørstolen og ikke trives med meg selv.

Vel! Jeg har som dere vet begynt å jobbe med et nytt modellbyrå her i Oslo, og de har bestilt time til meg hos frisøren i morgen klokka 11:00. Jeg gruer meg SÅNN. På samme tid som jeg gleder meg.

Mest så gruer jeg meg. Haha. Jeg føler jeg skal gjøre en kjempestor livsendring…

Wish me luck, anybody?!

art nights

Heeeeeey og happy Sunday folkens! Oi, i går ble litt av en kveld. Haha, hver lørdag er unik her i Oslo… Virkelig. Alle festene jeg er på er vidt forskjellige, og jeg møter nye mennesker hver eneste gang. I går var jeg invitert på Art Night i et svæææært lokale med mange mennesker. Jeg inviterte Fabian og bestekompisen hans Nikolai over til meg for å drikke litt vin, før vi dro avgårde til den store festen. SÅ mange forskjellige mennesker stappet i et stort lagerhus har jeg ikke vært vitne til før, ass. Det var kjempekult, for i et rom kunne du se på kunstutstillinger, i et annet rom kunne du stå ved baren og mingle, og i et annet rom var det en stor musikk-gig hvor folk danset som aldri før. Vi ble etterhvert en av dem – supermoro!

Da vi ankom lokalet tok det vel 5 minutter før vi klarte å rive ned det ene maleriet ved et uhell, fordi vi skulle ta bilde ved det. Hahaha, ER det mulig. (Hvis dere følger meg på Snapchat så fikk dere det kanskje med dere) Bildet ble ikke ødelagt og det gikk helt fint, heldigvis. Jeg så for meg at bildet kostet sånn 40 000 kr minst, men så kommer det så klart en bedrevitende hipster-dude bort med pekefingeren og bare “hey, det der bildet koster 4000 kr bare sånn at du vet det”. Ikke for å disse verken maleriet eller verdien av det i det hele tatt, men måten han sa det på var bare så sleezy og jeg døde helt inni meg av hele situasjonen. Hadde det blitt ødelagt hadde vi å klart erstattet det da – uavhengig om det kostet 4000 eller 50 000 kr.

Dette er live-art!! Hoover SYKT er det ikke at han har malt dette på bare et par timer, fremfor mange mennesker? Kunsteren bak gjorde faktisk akkurat det samme på den festen hvor jeg møtte Fabian for første gang, det er litt kult å se tilbake på, hihi. Jeg ser at mange av dere etterspør video av oss forresten, og det skal vi fikse!

Fabian og Nikolai er trolig to av de menneskene jeg har møtt som jeg har ledd mest med. Haha, seriøst, jeg ler til jeg får vondt i magen. Intelligent-humoren er den beste spør du meg, og det er liksom ikke så mange som har den heller.

I dag skinner sola og jeg kan ikke vente med å bli ferdig med dagens jobb, slik at jeg kan komme meg ut i finværet. Jeg trenger å lade opp til ny uke, det skjer nemlig MYE den kommende uka. Wohooo!

jeg får dårlig samvittighet

Frokost på senga! Aaww!! Jeg føler meg altfor prinsesse når noen serverer frokost på senga til meg, helt ærlig… Jeg er den som liker å stå på kjøkkenet i undertøy og spise stående fra kjøkkenbenken mens vi står og prater og radioen lager lyd i bakgrunnen. That’s my kind of morning. Men altså… Når man våkner en anelse redusert på en lørdags morgen er det ikke annet enn megadigg at noen lager mat til deg. Jeg skal forresten til legen på onsdag neste uke for å vurdere en eventuell utredelse av cøliaki – jeg tror jeg må bare hive meg på å spise glutenholdig kost fremover slik at jeg kan ta gastroskopi for å få et ENDELIG svar på det hele. Om jeg ikke har det så er det sikkert irritabel tarm jeg har – men samme hva det er, jeg vil bare ha et svar å forholde meg til 🙂

Nok om det.

I det siste har jeg begynt å stå opp 07:30 uansett hva, og det er skikkelig deilig. Hele kroppen min er liksom innstilt på å våkne på akkurat det klokkeslettet. Selv om jeg ikke kommer meg i seng før 02:00 noen ganger. I går eksempelsvis. Jeg lider nok av mangel på søvn konstant (det har jeg gjort siden jeg var 16 år), men ah, jeg bare klarer ikke å våkne klokka tolv. Da løper seriøst dagen fra meg, og jeg får så innmari dårlig samvittighet.

10hiiiii <3

Nå snør det fææææælt ute ser jeg. Wow! Jeg skal straks ut i gatene her på Løkka for å sjekke ut litt vintage-butikker, og så skal jeg på et svært kunst-event senere i kveld. Hører rykter om live art – og det er så syyykt fett. Helt utrolig at folk kan improvisere kunstverk foran så mange mennesker, som om det ikke var en større sak enn å spise en brødskive liksom. Haha. Jeg tar med kamera!

derfor kjøper ikke jeg dyre klær

Forrige helg skulle jeg i to bursdager, og i den anledning dro jeg til byen for å kjøpe meg et fint antrekk. Jeg er den typen som handler basisklærne mine fra butikker med klær til normal pris, som for eksempel Zara og H&M, og så kjøper jeg heller kvalitetsplagg inni mellom. Denne dagen gikk jeg innom Høyer, en butikk jeg vanligvis ALDRI er innom fordi om jeg finner en kul t-shirt der, skal de ha 3000 kr av meg for den. Jeg har penger til det, men det føles bare så sinnsykt forkastelig? En ordentlig fet skinnjakke bruker investerer jeg gjerne et par tusen i, for den vet jeg at jeg kommer til å få bruk for i lang tid fremover. Men en t-shirt med et fargerikt Kenzo-print på bruker man liksom ikke hver dag???

Denne gangen tenkte jeg derimot at hey, det kan vel være en fin investering å bruke penger på en ordentlig elegant bukse. Så jeg går i kassen og betaler de 5000 kronene og tenker at dette er en bukse jeg vil få bruk for i mange anledninger fremover. Jeg er jo glad i kvalitetsplagg! “Kanskje jeg faktisk bare skal begynne å shoppe litt mindre klær, og heller satse på få, men ordentlige plagg?” tenker jeg.

Jeg trer de hvite buksene på de lange beinene mine, drar på denne festen og føler meg… tja, hakket bedre enn vanlig.

Helt til jeg greier å blø gjennom. Sånn SKIKKELIG. Hele underlivet av buksen er rødt. Klassisk.

Så da lurer jeg på… Burde jeg holde meg til basisplaggene på Zara og H&M? Eller burde jeg bare lære meg at man ikke bruker hvite bukser den dagen man blør mest i løpet av mensen-uka?

Bukse Høyer, solbriller Ray-Ban, belte NLY, genser Weekday, kåpe Zara