å være sårbar

Processed with VSCO with f2 preset

Har du noen gang vært så glad i noen at det gjør vondt? Jeg har kjent mye på det i det siste…  Og det er så skummelt, fordi det gjør deg helt sinnsykt sårbar. Tro meg når jeg sier at jeg har vært en selvstendig pike de siste årene. Aldri vært forelsket på ordentlig, aldri “trengt” noen, alltid klart meg fint på egenhånd. Plutselig er en annen person like viktig i livet mitt som meg selv. Jeg har aldri kjent hjertet mitt banke så mye før, aldri følt meg så hjemme i en annen sin armkrok, aldri følt meg så verdsatt og forstått. Det er det fineste i hele verden. Men prisen? Den er at man blir sårbar som pokker. Skal man leve på ordentlig, så må man bare risikere det. Jeg har vært for trygg for lenge nå.

Håper fredagen deres er nydelig! Jeg kom nettopp hjem fra en fantastisk skitur i marka med puddersnø og sol i ansiktet. Nå er jeg på vei ut døra for å spise middag og drikke rødvin med en fin gjeng!

hvorfor er det tabubelagt å gå til psykolog?

Processed with VSCO with b5 preset

Jeg føler meg naken når jeg er så åpen om psyken min… men jeg har hatt lyst å skrive dette lenge.

Jeg tror jeg skal få meg en psykolog. Hvorfor er det så tabu å snakke om? Jeg har aldri skjønt hvorfor det er noe som skal “hysjes”, for meg er det like normalt å skulle ta vare på psyken sin og gå til psykolog, som det er å ta vare på håret sitt og gå til frisør. Hele livet mitt har jeg følt at det er… noe med psyken min. Et eller annet. HVER eneste dag møter jeg en situasjon som får meg til å føle meg annerledes i forhold til andre mennesker. Jeg synes stillhet er ubehagelig, noe som gjør at jeg føler et konstant ansvar for å holde samtalen i gang. Da er det ikke rart at jeg blir sliten av å sosialisere. Jeg klarer ikke å slappe helt av i selskap med venner, uansett hvor godt forhold jeg har med vedkommende. Av og til føler jeg ikke at jeg får noe ut av å være med andre mennesker om vi ikke gjør noe som… gir mening? For eksempel, så er det sjelden at jeg inviterer over venner for å se en film eller bare henge. På samme tid som jeg elsker å være sosial og blir helt gal i hodet mitt om jeg er alene for lenge. Jeg vil jo som alle mennesker også kunne dele inntrykk, tanker og bare ha samtaler med. Jeg husker da jeg gikk på barneskolen og bestevenninna mi på den tiden ofte spurte om jeg ville være med henne hjem etter skolen. 9 år gammel var jeg, 9 år. Og gang på gang kom jeg med unnskyldninger for å slippe unna. Ikke fordi jeg ikke likte vedkommende, fordi vi var jo bestevenner, men jeg bare… jeg satt mye mer pris på å komme hjem til mitt eget hus etter skolen. Gjøre mine greier. 

I tillegg sliter jeg med at jeg tar innover meg altfor mye energi. Det som plager meg mest er kanskje at jeg tar innover meg energi som ikke engang er der. Som jeg har skrevet litt om tidligere, så konstruerer jeg ofte konflikter oppi hodet mitt. Ting folk flest ALDRI ville tenkt på, analyserer jeg til den minste detalj i hodet mitt. Jeg tror at hvis jeg krangler med noen, så er vennskapet eller forholdet over. Helt absurd. Jeg klarer ikke å ta sak for sak og ting for det det er, jeg spinner det rundt og lager en svær ball med konflikter i hodet mitt.

Det kunne vært verre. Jeg kunne vært deprimert, jeg kunne hatt kreft, jeg kunne hatt spiseforstyrrelser, jeg kunne vært utsatt for mye verre ting. Men det plager meg skikkelig i hverdagen, bare. Kanskje jeg er introvert, kanskje jeg er høysensitiv, kanskje jeg er nevrotisk. Heldigvis har jeg mennesker rundt meg som forstår meg. Jeg bare tror det ville vært til hjelp å prate med en psykolog.

Og det skal være helt OK å snakke om.

angående gårsdagens episode

Hei og strålende (bokstavelig talt) torsdag til dere! For et vær… Jeg har gått rundt i lykkerus i hele dag. Bilder kommer etterpå!

Det kom en del tilbakemeldinger på noen av uttalelsene mine i gårsdagens episode av Bloggerne, hvor jeg sier at jeg synes gutter med store muskler er stygt – og at jeg da går imot meg selv fordi jeg klager på folk som kaller meg for tynn. Først av alt, det var kanskje litt “hardt” av meg å si, det er jeg enig i. MEN det er ikke sammenlignbart. Å være naturlig tynn er ikke noe man kan noe for, men de som har masse muskler har selv jobbet for det og det er noe man selv bestemmer. På samme måte som man bestemmer hvilke klær man tar på seg om morgenen. Det er kun min personlige smak – helt objektivt synes jeg ikke det er pent å se ut som en såkalt “boler”. På samme måte som noen gutter kanskje ikke synes det er vakkert med jenter som sminker seg kjempemye. Helt OK! Det er da lov å ha en egen smak og ytre den? Jeg går ikke imot en kroppsfasong man er født med. Selv er jeg født slank med høy forbrenning, og det er noe jeg har slitt med. Jeg har ikke valgt å se sånn ut. De fleste gutter med masse muskler er ikke født med det – de har selv valgt det. Jeg hadde aldri sagt at “Jeg hater gutter med stor nese”, fordi det er noe man ikke kan noe for.

Håper dere som kommenterte dette skjønner forskjellen og poenget mitt. Det er veldig stor forskjell på å ytre personlig smak på en generell basis, og trakassere kroppen til et enkeltindivid.

det er kjedelig å lage middag alene

Hey dere! I dag har jeg hatt en ren kontordag. Jeg har baaare sittet med firkantete øyner i skjermen og betalt regninger, ført rekneskap og gjort kjedelige ting. Ikke at jeg er alene – men jeg seriøst haaaater å betale regninger. Hvert eneste fiber i kroppen min hater å logge inn på nettbanken, fordi jeg alltid er redd for at jeg har brukt for mye penger (noe jeg sjelden har, fordi jeg er flink å spare og stort sett aldri kjøper dyre ting). Så det ender med at jeg lar regningene ligge til den går over forfall og jeg ender ofte med å måtte betale purregebyr. LITE logisk for en person som meg som egentlig er ganske økonomisk av seg…

Men nå er alt krysset av listen, i alle fall. Tjohei!

I det siste har jeg begynt å spise middag sammen med andre, så da blir det fort så utrolig stusselig når jeg først står alene i leiligheten og skal lage meg middag. Ikke at jeg ikke liker å spise alene, for det gjør jeg, men det faller seg liksom ikke helt naturlig for meg å lage en sværa taco-fiesta for 1 person. Dere som bor hjemmefra – dere kjenner dere kanskje igjen?

Resultatet blir en ganske enkel middag i ny og ne…

Pitabrød med majones, mozzarella-ost, Jarlsberg og oregano. Haha, LITE gjerrig måltid. 1 time etterpå står jeg med snuten i kjøleskapet igjen, fordi man blir jo ikke det minste mett av det. Well, what can I say? Balanse??? 3-retters hver dag hadde vært kjedelig…

en bok som har forandret livet mitt

Mange av dere spør hvilke bøker det er jeg legger ut bilde av på Snapchat. Jeg har nemlig blitt en lesehest igjen! Hele livet mitt har jeg ELSKET å lese romaner, på barneskolen leste jeg sikkert alle Nancy Drew-bøkene som fantes. Haha. Krim var favoritt-sjangeren min, uten tvil. Jeg var faktisk på bokhandelen på lørdag og kjøpte meg en ny krimbok som tydeligvis skal være skikkelig bra! Gleder meg til å starte på den. Om du er en av de som ikke leser bøker så anbefaler jeg deg virkelig (viiiiirkelig!) å begynne, for det gir deg seriøst så utrolig mye. Ikke bare er blir du opplyst, men du vil etterhvert får et mye bredere ordforråd. Hvem vil vel ikke være flink til å artikulere seg og kunne skrive bra? På engelsk- og norskeksamen pleide jeg faktisk å lese både engelske og norske bøker i forkant, for å finne gode ord som jeg kunne skrive ned på en handlelapp. Den handlelappen tok jeg med meg på eksamensdagen og whooop, plutselig har man noen kule ord man kan flette inn i teksten.

Uansett! En av de første gangene jeg var på besøk hos Fabian så vi foredragene til Anthony Robbins, husker jeg. (Wow, det er rart å se tilbake på!! Tiden FLYR!) Robbins er en sykt fet fyr med seriøst de beste tipsene for å ta kontroll over sitt eget liv, sin egen psyke, drømmer, business, ja… alt her i livet. Jeg ble helt blown away. Da jeg fant en bok han har skrevet i bokhylla til Fabian måtte jeg bare starte å lese med en gang!!

…. og det burde dere også gjøre. Det er en sånn type bok du kan lese litt sporadisk, jeg hopper frem og tilbake i kapitler slik jeg selv føler for det. Man trenger ikke å lese hele på rappen. Det er som en bruksanvisning for livet, egentlig. Jeg leste et kapittel til morgenkaffen i dag og jeg merker at ordene hans henger igjen i meg resten av dagen. Det han skriver er egentlig ganske “åpenbart”, men han setter så sykt godt ord på det og man glemmer jo det helt essensielle i livet HELE tiden. Derfor er denne boken helt perfekt som en liten reminder…

<3

jeg er drit lei av sminke!

Sminke for meg er egentlig bare et unødvendig stress i hverdagen. Og det som er så irriterende er at INGEN tvinger oss jenter til å klæsje alle disse produktene i ansiktet, men likevel klarer vi å pålegge oss dette presset selv?!

For det første er jeg elendig til å sminke meg, for det andre bruker jeg altfor lang tid (et resultat av at jeg er så elendig) og for det tredje plager det ikke vettet av bare meg at det tar så lang tid, men også de rundt meg. Det var det første jeg sa til Julie (roomien min) da hun flyttet inn. “Jeg troooor jeg er ganske OK å bo med… men jeg bruker motbydelig lang tid på badet”. Og kjæresten min… vel, la oss bare si at han også får kjenne på det. Ikke bare går dette utover min tid, men også de rundt meg. Jeg virkelig hater at jeg er slik, men eyeliner, mascara og hele den pakka tar bare så sinnsykt lang tid, uansett hvor mye jeg prøver å forte meg. 1 time foran speilet hver morgen, 7 timer i uka. Det er 7 digge timer jeg kunne brukt på å lære meg å spille gitar, lese en bok, blogge mer… ja, utrettet noe, da.

Den siste tiden har jeg fått skikkelig sansen for en naturlig look. Jeg synes hele den Kardashian-trenden med full contour, bryn som er faded til himmelen og tilbake og alt det KLISSET i ansiktet ikke er noe fint i det hele tatt. Så alternativene er jo å lære meg å sminke meg mindre, eller bare droppe det. Jeg tror jeg må ta et par kvelder foran speilet for å øve meg på førstenevnte. For dere vet kanskje hvordan det er… Når du er vant til eyeliner og masse mascara, føles det KJEMPErart med bare litt mascara??? Hvorfor måtte jeg bli introdusert for eyeliner i det hele tatt? 15 år gamle Kristine var jo såååå søt med bare litt sminke.

I dag går jeg uten noe sminke. Og herregud, så deilig det er. Jeg er litt bleik og ser kanskje litt trøtt ut (det er jeg også), men jeg synes jeg ser mye mer naturlig og “ren” ut, i det minste.

Litt øving er sikkert alt som skal til. Jeg får rett og slett prøve å gå tilbake til da jeg oppdaget sminke for første gang i skapet til mamma, og jeg kun brukte mascara og litt foundation. Ikke bare ser det mye finere ut, men jeg vil spare meg for SÅ mye tid i hverdagen. Spesielt nå som våren melder sin ankomst – da vil jeg neppe stå med ansiktet dekket av 10 ulike sminkeprodukter.

Så syyyyyykt vår det er i Oslo i dag forresten?! Jeg satt i Uber på vei til Idol Looks i dag og bare “YAASSSSS, livet er så jævlig bra, ikke la noe ødelegge for meg nå”. Haha. Unnskyld banningen, jeg skal unngå det. I dag måtte jeg bare. 

18 år gamle Kristine i NYC

Husker dere disse bildene fra NYC? Jeg shootet med 3 ulike fotografer i Brooklyn. Jeg var vel nettopp fylt 18 år, og hadde egentlig null peiling på det å være modell. Fikk en melding fra modellagenten min som lurte på om jeg hadde mulighet å komme til NYC og jeg hoppet på flyet et par dager senere i stedet for å dra på fyllatur med “venner” til Rhodos (haha….). Det var min store fuckfinger til hele den situasjonen. Takk Gud, Kristine. I NYC ble jeg signert med Fusion Models NYC og jeg løp rundt på castings og fotoshooter i 10 dager med mamma ved min side. Vi satt på Subway’en og spiste takeaway sushi fordi vi ikke rakk å sette oss ned mellom slagene. Shit, jeg er så glad for at mamma tok meg med på den turen. Jeg hadde aldri vært på casting før, så jeg ante ikke hvordan det foregikk. Alt jeg fikk beskjed om var å kjøpe svart jeans, svart singlet, heels og en bikini uten push up. Og så møtte jeg opp, uten sminke. Kom inn i et rom med 20 andre jenter som kjempet om å bli signert, jenter helt ned i 13-årsalderen. Fy søren, for en bransje, haha. Men så er det likevel noe jeg innerst inne elsker. Jeg har sjelden dårlig selvtillit, men akkurat da skal jeg love dere at jeg ikke følte meg spesielt sikker på meg selv. I alle fall ikke da jeg måtte gå catwalk foran byrået OG hele den jenteflokken som sikkert hadde gjort akkurat dette 100 ganger før. Men noe i meg bare…. fuck it. Kjør på, Kristine. And they loved me! Plutselig står man og blir hyllet for kjevebein, hoftebredde og ting man aldri har tenkt på selv før. Det er det som er litt skummelt med akkurat denne bransjen. Du blir så altfor observant på deg selv. Selv de ørsmå kroppsdelene.

Men så velger man likevel å gå den veien, fordi det er sykt spennende, lærerikt og ikke minst moro. Jeg elsker jo å stå fremfor kamera. Så nå! Nå skal jeg ta trikken til Frogner og ta polaroid-bilder hos Idol Looks! Det blir spennende 🙂

surrehuet

Snuppa godt plassert i God Morgen Norge-sofaen

Her kommer på: at jeg har mensen og at jeg SELVfølgelig hadde så dårlig tid på vei ut døra at jeg glemte det viktigste (tampong), at jeg flashet boobs i fotoboksen på premierefesten kvelden før og at leiligheten står ulåst.

Og deeeeer må jeg må jeg tisse også.

Jeg er og kommer alltid til å forbli et surrehue. Heldigvis har jeg mennesker rundt meg som holder meg i sjakk så godt det lar seg gjøre, haha. Det var utrolig koselig å gjeste hos God Morgen Norge, i alle fall! Mamma har sett på det programmet om morgenen så lenge jeg kan huske, så hun synes det var litt stas at datteren hennes plutselig satt i sofaen. Hihi! Nå skal jeg hoppe på bussen til Bislett for å trene. Det ligger en Elixia rett ved meg, men jeg var på en prøvetime med Kristina for noen uker siden og jeg har seriøst aldri hatt en dårligere treningssenter-opplevelse. Sorry, Elixia-fans… Det var bare altfor mange mennesker, altfor kaotisk stemning, altfor få ledige apparat. Ufffff. Er dere keen på mer blogging om trening? Videoer av mine favoritt-øvelser? Jeg har nemlig utforsket og utvidet horisonten en del på treningsfronten, det er kjempemoro 😃

jeg? kjærestejente?

08:00 hos TV2, lar for God Morgen Norge. Hva er greia med at man ofte ser bedre ut dagen derpå? Jeg føler i alle fall det, haha. Kanskje det er godt for kroppen å slå seg løs av og til, man frigjører seg selv og slipper mye ut mye inni seg. Det er sjelden jeg føler meg stygg dagen etter en heavy fest liksom – utenpå vel og merke. Haha!

Det er sjelden jeg lar andre ta kontroll over ansiktet mitt og sminke meg, men etterhvert har jeg fått mer tillit til makeupartister. Ikke misforstå meg, de fleste er veldig dyktige og sitter inne med MYE mer kunnskap og ferdighet enn meg innen sminke, men grunnen til at jeg ofte er skeptisk er fordi jeg har vært borti et par grusomme tilfeller hvor jeg rett og slett ikke har sett UT i ansiktet. Som oftest ved en spesiell anledning, som for eksempel før en shoot. Det er lite gøy, ass. TV2 sine makeupartister synes jeg alltid er kjempeflinke! De får huden min til å gløde, og ikke minst; legge fin øyeskygge. Sistenevnte klarer jeg ikke selv, ikke i det heeeeele tatt, haha.

Hei og hopp! God mandag! Har dere sett Frikjent? Jeg henger sikkert langt etter, men fytti rakkern for en spennende serie. Jeg lå og småsov i 22-tiden i går og så for meg en tidlig kveld, men plutselig var klokka 02:00 fordi jeg bare MÅTTE fortsette å se hva som skjedde. Det kjente jeg da alarmen ringte 07:30 i dag tidlig, ass! Men det var mandag (som er blitt en av mine favorittdager i løpet av uka), og så våknet jeg i armkroken til Fabian, så det gikk fint. Veldig fint, faktisk. Jeg som trodde jeg ikke var kjærestejente i det heeeeele tatt. Ser man det. Akkurat det får dere se meg prate om helt i starten av denne sesongen av Bloggerne, haha. So tune in 21:30 på TV2 Livsstil tonight! 😉 SYKT gøy å se at dere gleder dere sånn, forresten. Det gjør meg utrolig glad, dere aner ikke. Dere kommer til å få se en del bak sceneteppet for å si det slik. Enkelte ting har jeg vanskelig for å blogge om, og mange ting passer seg heller ikke skriftlig på en blogg, så da er det fint å kunne fortelle enkelte historier på kamera i stedet.